Nytt fra Fihaonana jordbruksskole

Jordbruksskolene i kirken har som alle andre skoler, vært nedstengte som følge av koronasmitten siden mars måned. Vi tar med noe fra situasjonen på skolen i dag.

Undervisningen

Det har ikke vært ordinær undervisning for elevene i 10 måneders kurset siden mars, da de fleste reiste hjem til sine landsbyer. 9 elever i dette kullet kom fra helt nord på Madagaskar, så de hadde ikke muligheter for å reise hjem siden både hovedstaden og andre byer var stengt ned og det ikke gikk busser. Disse elevene har arbeidet i gårdsbruket, og fått lønn for arbeidet. Etter at mulighetene for å reise hjem igjen åpnet seg nå i september, reiste også disse hjem. Siden elevene i denne klassen ikke hadde mer enn 2 måneders undervisning, har skolen bestemt at de som ønsker det kan begynne på nytt kurs i januar 2021. Det fleste av elevene ønsker det. Så skal det være ny opptaksprøve i slutten av dette året, for et nytt kull elever. Skolen regner med å ta imot rundt 100 elever til nytt skoleår i januar 2021, inklusivt de som får tilbudet igjen av de elevene som ble sendt hjem.

Kurs i husdyrhold og jordbruk på 3 måneder som skolen har hatt i mange år, i tillegg til det ordinære agronomkurset, har også vært innstilt dette året.  

Kurset for entreprenører er en stor suksess for studentene i denne klassen. De som gikk ut i det første kurset, fikk etablert sine bedrifter på en god måte, med støtte fra staten med et stipend for oppstart av en produksjon eller en bedrift. Også de som gikk i denne klassen i 2020, ble sendt hjem i mars. Men også her var det 10 studenter som ikke reiste hjem. Disse har fått opplæring og oppfølging på skolen, slik at de nå kan starte opp for seg selv. Skolen planlegger nå rekrutteringa for et nytt kurs i entreprenørskap. 

Gårdsbruket

Driften i den enkelte produksjoner har gått som normalt, men det har vært problematisk med salget. Både fordi folk ikke har hatt penger til å kjøpe varer for, og fordi det har vært umulig å kjøre med varer til byene på øst, og til hovedstaden. Skolen har solgt melk og egg veldig billig når det gikk an å selge produktene. Og de har delt ut gratis melk til barnehjem i Vohipeno, og til andre som har hatt bruk for hjelp. Slaktegrisene som de normalt skulle kjøre til Antananarivo for salg der, har vokst seg for store for å fraktes dit med lastebilen. Så de er slaktet lokalt og solgt billig. Siden veiene ble åpnet igjen nå i september, har de kjørt 2 lass med 50 griser til hovedstaden for slakting og salg der. Fisken vokser i dammene, og de planlegger salg av tilapiafisken i november måned. Rektor mener skolen har tapt rundt 150.000 kr. på grunn av lave priser og mangel på salg dette året på grunn av koronasituasjonen, men han håper de skal rette opp en del av dette når samfunnet begynner å fungere normalt igjen.

Grønn diakoniprosjektet

Fihaonana har ansvar for 6 sykelandsbyer i grønn diakoniarbeidet, med grønnsakdyrking og frukttreplanting og dyrking med nye teknikker. Hyrdene tar med seg de syke ut i praksis på åkeren, og i tillegg til god terapi, dyrker de grønnsaker og andre vekster til seg selv på denne måten. I denne koronatiden har ikke skolen besøkt sykelandsbyene, men arbeidet der har gått fint de fleste steder.

Skolen har unngått koronatilfeller

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa forteller at de har vært nøye med smitteverntiltak for de rundt 130 personene som bor på skolen, med utplassering av kanner med sprit og god avstand mellom folk der det var mulig, samt bruk av munnbind. Han ber meg overbringe en takk til alle som støtter skolen, og takker for forbønn i en vanskelig tid.

 

Nytt kjøkken for kurset i entreprenørskap

 

En hyrde i sykelandsbyen Ankaramalaza framfor grønnsakåkeren

 

Foring av melkekuene

 

Tilapia er en god matfisk

 

Samlinger for hyrder i Den gassisk lutherske kirke

I de såkalte tobyene (omsorgssentra) i FLM tar hyrdene seg av psykisk syke mennesker. Noen blir der et par måneder, men noen også lenger før de kan reise hjem friske. En hyrde er en kvinne eller mann som har fått opplæring i 2 år før han eller hun blir innviet til hyrde for tjeneste i kirken.

Grønn Diakoniprogrammet

Kirken president, Rakotonirina David, og leder for organisasjonen Plant et Tre i Norge, Jørgen Lollike, har skrevet under på en kontrakt om at Plant et Tre skal finansiere opplæring og oppfølging av hyrdene fra tobyene i grønnsakdyrking, frukttreplanting og skogplanting. Opplæringa foregår på Tombontsoa og Fihaonana. De får med seg tilbake til tobyen utstyr, såfrø og småplanter som en den del av programmet. Skolene skal også følge opp arbeidet i tobyene senere. Hyrdene tar med seg de syke ut i åkrene og lærer dem enkle teknikker i grønnsakdyrking, bruk av gjødsel og kompost mv. Det viktigste er at de får arbeidstrening mens de er syke.

Kunnskaper med seg tilbake til landsbyen

Når de syke er blitt friske igjen, får de med seg noen poser med grønnsakfrø hjem til landsbyen, og kan der fortsette med dyrkinga av grønnsaker. Oppholdet i tobyen er altså både arbeidsterapi og opplæring i grønnsakdyrking, frukttreplanting og skogplanting. Kunnskapene vil de kunne gi videre til andre når de kommer tilbake til sine landsbyer.

Samling i toby Ambohimahazo på Antsirabe og på Fihaonana jordbruksskole

16. juli og 19. juli var det samling for rundt 85 hyrder og prester som deltar i dette programmet. Hyrdene kommer fra 7 tobyer eller omsorgssentra i innlandet og på østkysten. Her fikk de enkelte tobyene fortelle om erfaringer i arbeidet så langt, og det ble gode samtaler om hvordan arbeidet skal drives framover. Rektorene Rasoloson Lala og Randrianarijao Hobiharisoa fra Tombontsoa og Fihaonana ledet samlingene. Fra Plant et Tre i Norge var Zewenghiel Ketem og Arne Dragsund.

Noen av hyrdene samlet på Fihaonana

Foto Arne Dragsund

Hyrdene og rektor Rasoloson Lala ute i grønnsakåkeren under samlingen i Ambohimahazo

Foto Arne Dragsund

Zewenghiel Ketem og tolken under samlingen i Ambohimahazo

Foto Arne Dragsund

Dyrkinga av grønnsaker i tørketida er så vidt begynt i Ambohimahazo
Foto Arne Dragsund
Hyrden Randria, Mme Lalao i Diakonia FLM og leder for hyrdebevegelsen i kirken, pastor Gaston
Foto Arne Dragsund

Medarbeidarar på Tombontsoa er gått bort.

To av våre nære medarbeidarar på Tombontsoa jordbruksskule er ikkje lenger iblant oss. Rakotonirina Jean Rene døydde 29.11.2018 og Rakotonoely Desire døydde 11.01. 2019.

Rakotonirina Jean Rene arbeidde lenge på Tombontsoa. Etter at han vart utdanna på Tombontsoa, vart han sendt til Norge for praksis i landbruket, mellom anna hos Olaf Gjedrem i Bjerkreim. Han vart agroteknikar på Gjermundnes landbruksskule i rekneskap og økonomi. Tilbake på Tombontsoa var han i ei årrekke administrasjonsleiar på skulen, og han underviste i økonomi. Han hadde og ansvaret for forskjellege avdelingar i gardsbruket og mølla gjennom mange år. Som den allsidige fagmann han var, hadde han og ei tid ansvar for dei som skulle til med jordbruk og husdyrbruk i foreininga Afri Mada, som gav etableringsstipend til unge som ville gå i gang med ein produksjon.

Rakotonoely Desire var elev på det første kullet på Tombontsoa som begynte i 1965. Han vart sendt til Norge for å gå på Tomb jordbruksskule i Råde og deretter praksis. Tilbake på Tombontsoa arbeidde han som lærar i rekneskap og økonomi, og han var leiar for mølla og maling av kveite samt kraftforproduksjonen i mange år. Han var og driftsleiar for gardsbruket ein periode. Som pensjonist var han inntil nyleg, timelærar på Tombontsoa. Etter at han blei pensjonist på Tombontsoa, var Desire leiar for foreininga Afri Mada nokre år. Han var og ein nær medarbeidar heilt til det siste i Okseprosjektet som JV er engasjert i, der han koordinerte arbeidet saman med bønder rundt Tombontsoa.

Styret i Jordbruksskolenes Venner er takksame for det gode samarbeidet vi har hatt med desse våre venner og medarbeidarar gjennom mange år. Dei stilte alltid opp og var med som tolkar frå norsk til gassisk om det var nødvendig. Mange er dei norske misjonærar som arbeidde på Tombontsoa saman med Desire og Rene. Dei har på ein måte alltid vore der som trauste og kunnskapsrike medarbeidarar. Dei hadde evnen til å kombinere sine kunnskapar frå Norge med gassisk tankegang og veremåte, og derfor var dei to viktige søyler i arbeidet på Tombontsoa alle desse åra. Våre tankar går også til deira familiar som sit igjen i sorg og sakn.

Vi lyser fred over Rene og Desire sine gode minne!

 

Rakotonirina Jean Rene

Rakotonoely Desire

Økonomisk rådgivning på jordbruksskolene

Eirik Sandstø, NMS misjonær og nestleder på kultur- og kompetansesenteret Lovasoa på Antsirabe, er siviløkonom av utdanning. Han har også kontakt med de to jordbruksskolene med rådgivning i økonomiske spørsmål.

Besøk på Fihaonana

Eirik Sandstø var noen dager i slutten av april på Fihaonana jordbruksskole, der han var med rektor rundt på skolen og gårdsbruket, med samtaler om tiltak som kan bedre lønnsomheten, samt at han hadde undervisning for elevene i å tenke langsiktig når det gjelder driften av en gård, eller som privatpersoner. Det er viktig med gode sparetiltak i det en holder på med. Som kjent for Jordbruksskolenes Venner, støtter NMS og JV driften av det ettårige kurset på Tombontsoa og Fihaonana nå i 2018. Og en viktig målsetting for skolene er å øke deres egenandel til driften av selve skolen.

 

Rektor Hoby og Eirik Sandstø

Ny satsing på Tombontsoa

Tombontsoa jordbruksskule har i 10 år leigd ut hønsehusa på skulen til Avitec, eit firma som driv med oppdrett av kyllingar. Nå har dei avslutta denne avtalen, og har sett dei to hønsehusa i stand for å drive oppdrettet sjølv.

Kjøp av daggamle kyllingar

Skulen kjøper daggamle kyllingar frå Mauritsius eller frå ein som driv med ruging i Antananarivo- området. Dette er hybridkyllingar av «Chaver», så hønene blir berre til produksjon av egg. Det er stor etterspørsel etter egg i Antsirabe og Antananarivo, så det er ikkje problem med avsetning for dei bøndene som driv med eggproduksjon i desse områda, ja, faktisk på heile Madagaskar.

Nøye med reinhald og stell av dyra

Det er tilsett to ansvarlege for dei 6.500 kyllingane dei tek inn kvar gong. Kvar fredag vert nokre av kyllingane vegne for å kontrollere veksthastigheten og utvikling av dyra fram til 16 vekers alder. Og dei er nøye med vaksinering mot sjukdomar. Nye kyllingar kom inn i byrjinga av januar som det første innsettet, og nå har dei selt dei første 3.000 og skal selje dei andre 3.500 i byrjinga av mai. Dødeligheten på dyra har vore liten. Dei reknar med to innsett i året, altså ein produksjon på 13.000 kyllingar i året.

Stor etterspørsel etter kyllingar

Det er stor etterspørsel etter 16 vekers kyllingar på Madagaskar, som vert selde for 60 kr. Skulen sit igjen med ei god forteneste i denne nye produksjonen, som rektor Rasoloson Lala har sett i gang som «sitt prosjekt» med dagleg kontakt med dei tilsette. Vi ønskjer lukke til med denne nysatsinga på skulen!

 

Rektor Lala i kyllinghuset

 

Godt stell er nødvendig for et godt resultat

Ein hedersmann er gått bort

Leiar i styret for Jordbruksskolenes Venner, Ole Moi, døydde på sjukehuset i Stavanger natt til 8.oktober 2017. Han har vore sjuk ei tid, men var alltid ved godt mot og var aktiv med i diskusjonane i dei mange saker som JV er oppe i inntil den siste tida.

Stor innsats

Ole Moi var med og starta JV for rundt 10 år sidan. Interessen for Madagaskar kom etter eit besøk på Tombontsoa jordbruksskule i Antsirabe. Seinare har det vore mange besøk og dugnadsinnsats med reparasjon av traktorar og maskinar, støyping av ny landkumme og legging av 2,6 km med nye vassrøyr og koblingar på heile skuleområdet på Tombontsoa. Restaurering av fjøset og grisehuset på Tomtontsoa var og med i planane. Iveren etter å hjelpe Fihaonana jordbruksskule var også til stades. Her vart det bygt nytt fjøs, grisehus og hønehus og rundt 80 mål av jorda på skulen er dyrka opp, i tillegg til ei ny kraftformølle for produksjon av kraftfor for eige bruk og salg til husdyrbrukarar i området.

Takksemd frå skulane

Skulane har mange gonger gitt uttrykk for takksemd for den store innsatsen Ole har gjort på skulane på Madagaskar. Med sitt gode humør og store pågangsvilje, har samarbeidet med Madagaskar og utvikling av jordbruksskulane, sett store og varige spor hos dei gassiske medarbeidarane. Innsatsen til Jordbruksskolenes Venner viser igjen på skulane.

Stor kontaktflate på Jæren

Ole Moi var aktiv i nærmiljøet og elles med å samle inn pengar til JV. Ikkje få er dei som har vorte gjevarar etter eit besøk av Ole, eller ei samtale på tomanshand. Det er sendt mange kontainarar til Madagaskar gjennom desse åra, med jordbruksutstyr og anna som er samla inn, både nytt og brukt utstyr. Vi andre i styret er takksame for den tida vi har hatt saman med Ole i eit viktig arbeid for jordbruksskulane på Madagaskar. Og vi lyser fred over Ole sitt gode minne!

Ole Moi t.v. er med og pakkar ned deler til mjølkeanlegget på Tombontsoa saman med gode medhjelparar på Varhaug.

Den Gassiske Stat satser på landbruket

I løpet av de to siste årene har det skjedd en fin utvikling innen landbruket på Madagaskar. Det er kjent at rundt halvparten av barna opptil 5 år har mangelfull ernæring. Mangel på mat har sin årsak i stor befolkningsøkning og at landbruksproduksjonen ikke holder tritt med befolkningsøkningen. Bøndene mangler også godt såfrø, gjødsel og andre innsatsfaktorer. Og ikke minst kunnskap og hjelp til å komme i gang med nye måter å drive jord – og husdyrbruk på.

Jordbruksskolene på Madagaskar viktige

De to jordbruksskolene Tombontsoa (start i 1965) og Fihaonana (start i 1983) spiller en viktig rolle i utviklingen av landbruket. Det er utdannet mange tusen agronomer siden skolene kom i gang. Noen av disse er blitt rådgivere eller vaksinatører i staten eller i private organisasjoner, eller de studerer videre. Men storparten er dratt tilbake til sine landsbyer og er blitt bønder. De fremstår som foregangsbønder som har tatt i bruk den kunnskapen de har tilegnet seg på skolen. Noen av elevene møter også motstand hjemme for å sette i gang med de nye teknikker de har lært på jordbruksskolen.

NRF (Norsk Rødt Fe) er melkerasen på Madagaskar

De første 10 kvigene og en okse ble importert til Tombontsoa jordbruksskole i 1966. Det var starten på et NRF eventyr på Madagaskar. I 1973 kom det statlige Fifamanor prosjektet i gang, med import av 120 kvigekalver og 40 oksekalver. Oksene ble plasserte ute i landsbyene og ble bedekket med det stedegne feet Zebu. I dag er det mange tusen NRF kyr over hele Innlandet og på Østkysten, og en finner også mange krysningsdyr mellom NRF og Zebu. De gamle melkerasene Fransk Frieser og Normande er forsvunnet, men det er foretatt en import av Holstein Frieser fra New Zealand for noen år siden. Men det er NRF som er den dominerende melkerasen på Madagaskar i dag, og krysningsdyr.

Nytt veiledningsprosjekt i staten

Den gassiske stat har startet opp et veiledningsprosjekt, Fond Regional de Developpement Agricole (FRDA) med støtte til bøndene for oppstart av produksjoner, blant annet tidligere elever fra Tombontsoa og Fihaonana. Hver bonde får 3.500 kr i etableringsstøtte for å starte opp med gris, fjørfe, melkeproduksjon eller produksjoner innen jordbruk eller hagebruk og fruktdyrking. Tombontsoa får også penger fra staten til å følge opp disse tidligere elevene, og på den måten vil de få god oppfølging ute i landsbyene. At staten slik satser på å hjelpe bøndene, er et nytt, men veldig verdifullt prosjekt. Og det fine er også at de to jordbruksskolene i Den gassisk lutherske kirke er viktige samarbeidspartnere med staten i å veilede bøndene til større produksjon. Det er håp om at produksjonen av matvarer vil øke på Madagaskar framover, selv om det er langt igjen før de er selvforsynt med for eksempel ris som fremdeles må importeres for å dekke behovet til den stadig økende befolkningen. Men FRDA er et veldig godt tiltak fra staten sin side.

 

IMG_2210

NRF kvige hos en bonde i Manakara

IMG_1158

NRF kuer i fjøset på Tombontsoa

IMG_0492

Fine grønnsaker produsert i Filadelfia sykelandsby i Manakara

Studentar med bachelor på Tombontsoa

42 studentar i IPSATTA på Tombontsoa fekk 2. mars 2017 sine diplomar som bachelor i jordbruk, husdyrbruk og miljøkunnskap.

Dei første frå Tombontsoa

Dette er dei første som får denne graden sidan skulen tok til med høgskuletilbodet for nokre år sidan. Tombontsoa har satsa på å dekke både ei grunnutdanning i landbruk gjennom det eittårige kurset og Lycee Agricole (grønt gymnas).

Stor elev- og studentflokk

I alt er det nå godt over 400 elevar og studentar på Tombontsoa, det største talet i skulen si historie. Jordbruksskolenes Venner har sidan 2007 støtta Tombontsoa og fornying av gardsbruket og andre ting på skulen. Gardsbruket vert nytta som praksisstad for både elevar i grunnutdanninga og for studentane i høgskuletilbodet. Derfor er eit godt utvikla gardsbruk med gode husdyravdelingar viktige i undervisningssamanheng på skulen.

Ungdomslag med praktisk U-hjelp

Av Arne Dragsund, Jordbruksskolenes Venner

Det vert snakka mykje om det, og det vert forska mykje på temaet: Kva er effektiv utviklingshjelp i 2016? Det kan vere mange svar, og ulike svar. Eitt svar kjem frå Varhaug Kristelege Ungdomslag på Varhaug i Rogaland. Slik er dei aktive medarbeidarar på ein jordbruksskule på Madagaskar.

 

Reint drikkevatn til jordbruksskulen Tombontsoa på Madagaskar

Tombontsoa vart bygt opp i åra 1962-65, og det første elevkullet starta opp i 1965. Det vart då grave brønn og lagt nye vassleidningar inn til skulebygninar, internatet, bolighusa og alle driftsbygningane i det store gardsbruket med mjølkykyr, griser og andre husdyr. Etter 51 års drift av skulen, var vassleidningane lekke med lekkasjer over alt, og pumpa i brønnen greidde ikkje å tilføre nok vatn i tørketida då det vart rasjonering på vatnet. Det kom søknad frå Tombontsoa om Jordbruksskolens Venner (JV) kunne støtte eit prosjekt med å fornye heile anlegget.

 

Ungdomslaget på Varhaug tok utfordringen

Ungdomslaget samla inn pengar til å kjøpe nye vassleidningar av forskjellige storleikar der ute, og koblingar gav fleire bedrifter på Jæren. Desse vart tekne med til Madagaskar. Ungdomslaget har om lag 100 medlemmer med samling fredag kveld og møte i ungdomslaget laurdag kveld.

 

Dugnad 5.-27.november 2015

3 ungdomar frå Ungdomslaget reiste saman med 4 frå Jordbruksskolenes Venner til Tombontsoa for ein stor dugnad for å legge eit heilt nytt vassledningsnett. Dei hadde gassiske medhjelparar med som grov opp nye grøfter. Dugnadsgjengen la ned røyr på heile skuleområdet, til driftsbygningar, skulebygningar og bolighusa på heile skulen. I alt vart det lagt ned 2,5 km med nye røyr. Eit perfekt vassleidningsnett i dag med godt trykk i heile anlegget. Det er slutt på rasjonering av vatnet, nå er det godt trykk overalt. Nå står bygginga av nye toaletter for studentane på skulen for tur. Også det har Ungdomsslaget på Varhaug samla inn pengar til. Dugnadsgjengen reiste ut for eiga regning, og nokre måtte ta fri frå arbeidet for å vere med.

 

Overrekking av ei stor gåve frå Ungdomslaget

Styret i Jordbruksskolenes Venner fekk 30.august vere med på ei overrekking utanom det vanlege. Dei som var med på dugnaden i fjor, overrekte ein sjekk på 150.000 kr. frå Ungdomslaget til Ole Moi, leiaren i Jordbruksskolenes Venner. Desse tre som vi ser på biletet frå venstre: Svend Auestad, Bjarne Skrettingland og Sondre Varhaug, tykkjer det er gildt å få vere med på ei slik stor oppgåve på jordbruksskulen Tombontsoa på Madagaskar. Her er det ikkje berre å samle inn pengar i Norge, men dei reiser også ut for å gjere ein viktig jobb som viser igjen. Vennskap vert knytta, to kulturar møtest, folk med ulik bakgrunn og forutsetningar kan arbeide saman om ei oppgåve. Opplæringa skjer i ei praktisk samhandling, i dette tilfelle korleis ein kan legge ned 2, 5 km med nye vassleidningar, koble røyra saman og konkret løyse dei programa som dukkar opp under veis.

 

Stor respekt av ein slik innsats

Frå Jordbruksskolenes Venner: Ei varm takk for pengane og den store innsatsen frå ungdomane på Varhaug. Dette står det stor respekt av! Arbeidet vil medvirke til godt drikkevatn på Tombontsoa i endå nye 50 år. Og skuleleiinga er begeistra for denne innsatsen frå Norge, og ungdomane på Varhaug.

20160830_213514

Overlevering sv gavesjekken.

Fv.Sven Auestad, Bjarne Skrettingland, Ole Moi og Sondre Varhaug