Økonomisk rådgivning på jordbruksskolene

0

Eirik Sandstø, NMS misjonær og nestleder på kultur- og kompetansesenteret Lovasoa på Antsirabe, er siviløkonom av utdanning. Han har også kontakt med de to jordbruksskolene med rådgivning i økonomiske spørsmål.

Besøk på Fihaonana

Eirik Sandstø var noen dager i slutten av april på Fihaonana jordbruksskole, der han var med rektor rundt på skolen og gårdsbruket, med samtaler om tiltak som kan bedre lønnsomheten, samt at han hadde undervisning for elevene i å tenke langsiktig når det gjelder driften av en gård, eller som privatpersoner. Det er viktig med gode sparetiltak i det en holder på med. Som kjent for Jordbruksskolenes Venner, støtter NMS og JV driften av det ettårige kurset på Tombontsoa og Fihaonana nå i 2018. Og en viktig målsetting for skolene er å øke deres egenandel til driften av selve skolen.

 

Rektor Hoby og Eirik Sandstø

Ny satsing på Tombontsoa

0

Tombontsoa jordbruksskule har i 10 år leigd ut hønsehusa på skulen til Avitec, eit firma som driv med oppdrett av kyllingar. Nå har dei avslutta denne avtalen, og har sett dei to hønsehusa i stand for å drive oppdrettet sjølv.

Kjøp av daggamle kyllingar

Skulen kjøper daggamle kyllingar frå Mauritsius eller frå ein som driv med ruging i Antananarivo- området. Dette er hybridkyllingar av «Chaver», så hønene blir berre til produksjon av egg. Det er stor etterspørsel etter egg i Antsirabe og Antananarivo, så det er ikkje problem med avsetning for dei bøndene som driv med eggproduksjon i desse områda, ja, faktisk på heile Madagaskar.

Nøye med reinhald og stell av dyra

Det er tilsett to ansvarlege for dei 6.500 kyllingane dei tek inn kvar gong. Kvar fredag vert nokre av kyllingane vegne for å kontrollere veksthastigheten og utvikling av dyra fram til 16 vekers alder. Og dei er nøye med vaksinering mot sjukdomar. Nye kyllingar kom inn i byrjinga av januar som det første innsettet, og nå har dei selt dei første 3.000 og skal selje dei andre 3.500 i byrjinga av mai. Dødeligheten på dyra har vore liten. Dei reknar med to innsett i året, altså ein produksjon på 13.000 kyllingar i året.

Stor etterspørsel etter kyllingar

Det er stor etterspørsel etter 16 vekers kyllingar på Madagaskar, som vert selde for 60 kr. Skulen sit igjen med ei god forteneste i denne nye produksjonen, som rektor Rasoloson Lala har sett i gang som «sitt prosjekt» med dagleg kontakt med dei tilsette. Vi ønskjer lukke til med denne nysatsinga på skulen!

 

Rektor Lala i kyllinghuset

 

Godt stell er nødvendig for et godt resultat

Opplæring i mjølkeproduksjon

0

Fihaonana har fått to nyutdanna lærarar i husdyrbruk som begynte arbeidet midt i april i år. Den eine har utdanning frå universitetet i hovedstaden, og den andre har ein bachelorgrad frå høgskulen IPSATA på Tombontsoa. Sistnemde har praksis frå garden på Tombontsoa.

JV med opplæringsoppdrag

Når folk i styret i JV er på dei to jordbruksskulane på Madagaskar, er det ikkje berre som dugnadsfolk for å gjere eitt eller anna. Det er og viktig med kunnskapsoverføring på mange plan, både i det å drive skulen, økonomistyring, bruk av oksar som trekkraft og ikkje minst vedlikehald av utstyret på skulegardane. Eller andre oppdag. Dette er og med og utvikle kontakten mellom oss som reiser ut slik og dei tilsette på skulane.

Auke i mjølkeproduksjonen

Eg var ein dag på Fihaonana nå i april, etter at dei frå Øya vgs var reiste tilbake til Noreg. Då hadde eg opplæring for dei to nye husdyrlærarane i planlegging av foringa for mjølkekyr, ungdyr og kalvar, samt litt om foring av gris og utrangering av dårlege verpehøns. Mjølkekyrne er av NRF rasen, og ofte vert ikkje dyra fora slik dei burde for å utnytte kapasiteten hos kyrne. Det er viktig å fore dyra etter kor mykje dei mjølkar til ei kvar tid. Godt grovfor er og avgjerande for eit godt resultat. Skulen lagar sjølv kraftforet til storfe, gris og høner. Kunnskapar om god foring og stell er viktig for elevane på skulen, og heilt nødvendig for og gje god lønsemd i produksjonen.

Gras heile året

På Fihaonana er klimaet slik at dei kan dyrke gras heile året. Tidlegare brukte dei noko maissurfor i den tida det er lite regn. Spesielt i fjor var det eit turt år. Då hadde dei for lite for, så i år skal dei igjen legge knust mais i silo. Dyrking av godt gras som vert teke i rett tid har stor betydning for produksjonen. Dei har nå kjøpt 7 nye drektige kviger og kyr i Antsirabe, for å auke mjølkeproduksjonen på skulen. I alt har dei nå 11 mjølkekyr. Desse vert handmjølka som ein del av opplæringa for elevane. Dei har faste kundar for mjølka, men det er ikkje problem med å finne fleire kundar. Skular har og laga ost i tider med overskot av mjølk.

Viktig med god vekst på kvigene

 

Husdyrlærerne Dirinesy og Antenaina i samtale med Arne Dragsund

 

Godt gras er nødvendig for høgtytande kyr

Godt vedlikehold av utstyret på Fihaonana

0

I 2010 fikk skolen en brukt MF 135 traktor fra en bonde på Varhaug. Den ble sendt ut i en kontainer sammen med annet utstyr. Tidligere måtte elevene spa opp all jord til for eksempel dyrking av mais. Da rakk de en avling i året. Etter at traktoren kom dit, kan de bruke den til å pløye opp jorda, og så tar elevene gjødsling og såing av maisen. Fordi det er noe nedbør gjennom hele året på østkysten, kan de ta 3 avlinger av mais når de får pløyd opp jorda på denne måten.

Traktoren er pusset opp

I april i år ble traktoren pusset ned og malt på nytt i de originale fargene. Rektor Hoby og lærer Yony sto for dette arbeidet. Startmotoren og dynamoen fungerte dårlig det siste året, så disse er kommet nye fra Norge i år. En gave fra han på Varhaug som ga traktoren i sin tid.

Traktor eller oksetrekkraft

På Fihaonana har JV finansiert et oksesenter for temming og trening av ungokser som trekkdyr. Skolen kjøper inn ungokser av Zeburasen som elevene lærer å temme og bruke. Det er så lite bruk av oksetrekkraft i landbruket på østkysten, at skolen vil selge de ferdig temte oksene med plog og en vogn til interesserte bønder. På Fihaonana er det ikke et spørsmål om mekanisering eller bruk av okser, men heller et både og. Med bruk av traktoren til pløying og transport, har opplæringa på skolen blitt bedre. Nå får elevene mer tid til andre oppgaver. De bruker også okser til jordarbeiding og noe transport.

Traktoren er pusset ned og nymalt

 

Traktoren ferdig montert igjen

Vellykket tur til Fihaonana jordbruksskole

0

Som nevnt tidligere på JV sin hjemmeside, skulle to av lærerne på Øya vgs., Hjalmar Hugdal og Håvard Lien, på besøk til Fihaonana i april-18. Besøket fant sted 17. og 18. april med omvisning på skolen og gårdsbruket, og samvær med elevene på skolen. Arne Dragsund var med som reiseleder og tolk.

Godt drevet gårdsbruk

Rektor Hoby viste rundt på deler av det 300 dekar store gårdsbruket, og husdyrbruket med kyr, griser og høner, biogassanlegg og andre ting. Det er alltid ryddig og velstelt på Fihaonana, noe skolens rektor og personale legger stor vekt på. Gården er en modell for elevene, og noe å strekke seg etter. All praksis for elevene foregår i husdyravdelingene og ute i de enkelte kulturer.

Møte med styret for skolen

Hjalmar Hugdal og Håvard Lien hadde en flott presentasjon av Øya vgs. med orientering, bilder av bygninger, elever og noe undervisning. Bildene viste også en skole i vinterdrakt med snødekte jorder og skolen sommers dag. Styrets medlemmer var veldig interesserte i det som foregår på Øya, og hvordan en eventuelt kan samarbeide framover. Det var gode samtaler med rektor og lærerne, og en kveld var det elevkveld med sang og gassisk folkedans, der også de fra Øya bidro med en lek som var ny for elevene.

Innom regnskogen i Ranomafana

På turen til kysten var vi innom Valbio, en amerikansk finansiert forskningsstasjon som ble opprettet for godt 20 år siden. Her kan studenter fra hele verden komme og studere regnskogen og det store mangfoldet av planter og dyr, ikke minst alle lemurartene. Planen er at elever og lærere fra Øya skal gå til fots inn til den primære regnskogen, som de sier, der de skal overnatte i telt en natt og se flere lemurarter, slanger og andre dyr, samt de viktige treslagene som rosentre, palisander og andre sjeldne treslag.

Samvær med elevene og deltaking i undervisninga

Dersom det blir noe av vennskapsforbindelsen, er det meningen at elevene fra Øya skal ha en uke sammen med elevene på Fihaonana, i deres opplæringssituasjon ute i praksis. Og det blir mye god kontakt og kulturutveksling mellom elevene. For Øya-elevene må det være flott å se naturen og det rike mangfoldet av planter og dyr som en ellers bare kan lese om eksisterer i regnskogene rundt om i verden. Og kontakten med det virkelige livet for bøndene på Madagaskar, samt hvordan landbruksundervisninga blir lagt opp på Fihaonana.

Samarbeidsavtale

Øya vgs. er i gang med en prosess om de skal inngå en samarbeidsavtale med Fihaonana jordbruksskole. Vi håper det blir en vennskapsforbindelse mellom en videregående skole i Norge med studieretning for Naturbruk og en jordbruksskole på Øst- Madagaskar. Som den eneste jordbruksskolen på hele østkysten av Madagaskar.

Håvard Lien, Hjalmar Hugdal, Solveig Hugdal og Felicite (tidl. rektor)

Rektor Hoby og de fra Øya vgs. på omvisning i gårdsbruket