4Skulen hadde feiring i tida 1.- 4. desember 2023. Sjølve jubileumsfeiringa var måndag 4. desember. Dagen før var det gudsteneste i Voatsoa kyrkje like ved, ei kyrkje som Fihaonana har bygt opp litt etter litt saman med kyrkjelyden. 

Laurdag 2. desember var det samling for tidlegare elevar, der rektor Hoby og lærar Noely hadde ein gjennomang av måtar å starte samvirkelag i landbruket på. Rektor tok med forhold i Israel etter turen han hadde dit tidlegare i år. Arne Dragsund avslutta samlinga med å fortelje om korleis samvirket kom i gang i Norge, og den betydning dette har hatt for veksten i norsk landbruk gjennom tidene. 

Mange gjester på jubileet

Rundt 400 gjester var til stades på jubileumfeiringa måndag, som var leia av visepresident i Manakarasynoden, Randrianiaina James, og rektor Randrianarijao Hobiharisoa. Historia til skulen går tilbake til arbeidet i FaFaFi i Manakara, som Arne Dragsund bygde opp og leia i tida 1979-1982. Rettleiingstenesta trong eit kurssenter, så austsynoden ga Fihaonana, som då var eit lite brukt ungdomssenter, til FaFaFi. Arne Dragsund planla så ein ny jordbruksskule på Fihaonana, etter at synoden hadde vedteke at dei ville ha ein jordbruksskule på austkysten. Søknaden om støtte til utbygging og drift vart sendt til NORAD i 1981, underteikna av synodepresident Soamila Felix og Arne Dragsund. FaFaFi fekk eit positivt svar frå NORAD i 1982, at søknaden om oppbygging og drift av skulen, var innvilga. Ramiharimanana Felicite starta då opp som den første rektor med oppbygging av skulen. Det første kullet kom altså i gong i 1983 med berre 8 elevar, fordi det var nokså ukjent på aust på den tid at ungdom trong jordbruksutdanning. I dag er det stor søkning til skulen, ikkje mindre enn 160 søkarar til det 40. kullet som nå gjekk ut. Ramiharimanana Felicite og Mahadimby Gerard fortalte om starten på skulen og hadde ei bildeframvisning frå den første tida fram til i dag. 

Mange av gjestene kom med helsingar på jubileet, mellom andre fylkesmannen, synodeleiinga og Arne Dragsund, som helsa frå styret i JV og overrakte eit bilete med innskrift på gassisk om gåva til skulen som nemnt tidlegare. Han helsa og frå Det Norske Misjonsselskap og las opp gratulasjonsbrevet frå Arild Bakke i NMS som ikkje hadde høve til å vere med på jubileet. Det var eit vel gjennomført og fint jubileum på Fihaonana desse dagane. Som nemnt tidlegare, var Fihaonana den einaste jordbruksskulen på heile austkysten av Madagaskar, bortsett frå eit Lycee Agricole som staten hadde på den tida i kystbyen Toamasina. Denne skulen vart nedlagt midt på 80 talet på grunn av finansielle problem i staten. I dag er det nokre få kurssenter i jordbruk på austkysten, men Fihaonana er den største og viktigaste skulen, som får elevar ikkje berre frå austkysten, men og frå Fianarantsoa og andre område i Innlandet og sør- og vestkysten.

Pastor Randrianiaina James, rektor Randrianarijao Hobiharisoa, Arne Dragsund. Foto: Randriamahaleo Bary.

Rektor Hoby og hans medarbeidarar på skulen. Dei fleste av dei 48 elevane i det 40. kullet. Foto: Randriamahaleo Bary.

Så tek ein ny epoke i skulen si historie til, med det 41. kullet som tek til i januar 2024. Opptaket av nye elevar skjer fleire stader på Austkysten og i Innlandet, med ei praktisk oppgåve og intervju med kvar enkelt, i tillegg til ei teoretisk oppgåve. Som nemnt tidlegare, var det svært stor søkning til det 40.årskullet, og det er gledeleg at så mange unge ønskjer ei jordbruksutdanning, både på Fihaonana og på Tombontsoa. Begge desse skulane er mellom dei skulane som ligg lengst framme når det gjeld undervisning i landbruk på Madagaskar. Begge skulane er som det heiter, Ecole agree, dvs. dei er godkjende av myndighetene som fagskular i landbruket.

Skuleåret for elevane på Fihaonana byrjar kvart år i januar og avsluttar i november. Dei har lagt opp undervisninga etter den beste dyrkingstida på austkysten.

Avslutning av skuleåret

60 elevar er ferdige med skuleåret i byrjinga av november. Dei skal nå heim til sine landsbyar for å praktisere det dei har lært. Så er det ikkje alltid like lett å kome med ny kunnskap når dei ofte får beskjed om at slik har vi alltid gjort det.  Skulen har derfor ei samling med foreldra for å orientere dei om kva elevane lærer på skulen, samt at dei får sjå dette i praksis ute på garden og i husdyravdelingane.  Elevane får og med seg heim nokre frøposar med gode grønnsaker, eller stiklingar av t.d. maniok og gode sortar av søtpotet. Nokre av elevane får seg jobb som rettleiarar i staten eller private organisasjonar.

Nytt skuleår

Etter at skuleåret nå er slutt, er det opptak av nye elevar som skal begynne i januar 2023. Skulen har fleire stader på austkysten for opptaksprøve, både teoretisk og praksis, samt ei samtale med kvar søkar. Også i innlandet t.d. Fianarantsoa, har dei opptaksprøve for nye elevar. Fihaonana er ein populær stad for ungdom som ønskjer landbruksutdanning. Slik Tombontsoa er det for ungdom i innlandet.

Det spesielle med dei to jordbruksskulane

Begge jordbruksskulane har eit gardsbruk for praksis og øvingar. Dette vert rekna av myndigheitene som ein stor fordel. Private og offentlege høgskular og universitet sender sine studentar til skulane Tombontsoa og Fihaonana for at dei skal få praksis, dersom dei sjølve manglar det. I ein utlysingstekst som staten hadde for å skaffe rettleiar til eit prosejekt hadde dette med: « de preference sortant de Tombontsoa»= «fordel utgått frå Tombontsoa».

Maniok er ei mykje dyrka plante for mat på austkysten av Madagaskar, og andre stader. Det er ei rotfrukt med røter som på ei hand. Den inneheld mest rein stivelse. Proteinet fins i dei grøne blada, som vert malt til smått og brukt i ein rett saman med grisekjøt eller oksekjøt.

Ferdig på 6 månader

Rektor Randianarijao Hobiharisoa fekk tak i nokre stiklingar av ein ny sort på ein tur han var på til Ambovombe, sør på Madagaskar. Denne sorten vert ferdig på 6 månader, mot 1 år på kysten og 2 år i innlandet for dei vanlege sortane. 

Basketkompost-metoden

Som vi har skrive på heimesida tidlegare, er det utvikla ein dyrkingsmetode som kallast basketkompostmetoden. Den går ut på at ein grev ei grop på 1×1 meter og rundt 40 cm djup. Så har ein eit lag med kompost og visne blad i botnen, og øverst eit lag med jord og litt kompost/gjødsel. I denne jorda vert ein stikling sett litt på skrå i kvar plantegrop. Det kan bli opp til 60 kg med maniokrøter i ei slik grop, mot 4-5 kg ved vanleg dyrking på flatt land ute hos bøndene. Nå skal dei formere opp denne nye sorten på Fihaonana. Og slik dei brukar kvart år når elevane er ferdige med skulen, dei får med seg nokre stiklingar og frø av gode vekster for vidare dyrking heime i landsbyen. 

Jordbruksskolenes Venner og skulane på Madagaskar har lenge hatt eit ønskje om å knyte kontaktar til landbruksmiljøet i Israel. Tidlegare leiar for mjølkeproduksjonen i ein stor kibbutz i Israel, Arnon Shoham, var saman med Arne Dragsund på begge skulane i tida 26.09. – 30.09.22. Vi fekk omvisning og gode samtalar med rektorane og lærarane. 

Utveksling av elevar/studentar og lærarar

Arnon Shoham vil undersøkje om det er mogeleg med ei utveksling mellom elevar/studentar og lærarar frå Tombontsoa og Fihaonana og tilsvarande institusjonar i Israel. Det er ikkje heilt det same studieopplegget i Israel som på jordbruksskulane på Madagaskar. 

Studieopphald i Israel

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa på Fihaonana ønskjer seg ein tur til Israel for å studere kalkunoppdrett og andre husdyrproduksjonar. Samt sjå på vatningsanlegg i tørre strøk i Israel. I skrivande stund held han på med visumsøknad til ambassaden i Sør-Afrika. 

Det kan bli ei interessant og fin utvikling på dette samarbeidet med Israel.  Miljø i Israel er og interesserte i å besøke Madagaskar og dei to jordbruksskulane. Studentar derifrå kan få gode studieopplegg i tropisk landbruk og miljøproblematikk på Madagaskar.

Fihaonana jordbruksskule er i stadig utvikling. Gardsbruket med dei mange kulturar og husdyravdelingar, er ein viktig opplæringsarena for elevar og studentar. I fjøset er det nå 10 mjølkekyr og ein del drektige kviger som dei skal selje til ein god pris. I grisehuset aukar dei stadig besetningen, med 30 fleire purker. Dei tek sikte på å køyre 500 slaktegriser til hovudstaden Antananarivo med lastebil neste år. Det er god forretning, seier rektor Randrianarijao Hobiharisoa, sjølv om transporten er lang.

Hus og innhengning for ender

I utkanten av eigedomen har dei bygd eit hus for ender og innhengning inntil ein dam. Meininga er å selje ender til avlsdyr og slakt. 

Innkryssing med den gassiske rasen

Skulen har og bygd eit hus og innhengning for europeiske verpehøner og hanar av gassisk rase. Dei vil finne ut korleis krysningsdyra vil vere samanlikna med reine verpehøner. Statlege myndigheiter   ønskjer og at bønder skal satse meir på oppdrett av gassiske slaktedyr i motsetning til broilerproduksjonen, som er blitt populær dei seinare åra for salg til hotell og restaurantar.

Fihaonana jordbruksskule har dei siste åra starta agronomkurset i januar månad, slik også i år. 6. januar starta kurset opp med 85 elevar av begge kjønn. Dette er eitt av dei største kulla i skulens historie.

Teori og praksis hand i hand

Heilt sidan starten av skulen i 1983, har det vore rundt 50 % praksis på skulen. Elevane arbeider saman i partier på 6, både ute i dei ulike plantekulturane og i fjøset, grisehuset og hønehuset. Praksislærarane er saman med elevanae ute i praksis. Kvar elev har også sine eigne parsellar med grønsaker, som dei steller heile skuleåret. Mykje av det vert brukt til matlaginga. Dei lagar sin eigen mat som dei et saman i matsalen. Teoriundervisninga foregår for heile kullet i den store møtesalen, anten formiddag eller ettermiddag.

Landbruksdepartementet gjev eksamensoppgåver

Begge jordbruksskulane er såkalla ecoles agrees i staten. Dei er godkjende som fagskular i landbruket. Det innebær m.a. at staten sender eksamensoppgåver til skulane i produksjonsfaga, og departementet er med og rettar oppgåvene og set karakterar saman med skulane. For elevane er det verdifullt at landbruksdepartementet er med og signerer vitnemåla saman med rektor og styreleiar.

Fagplanane som ein modell for all landbruksutdanning

For eit par år sidan bestemte landbruksdepartementet at undervisninga ved alle skular for landbruksfag på Madagaskar skulle bruke den same fagplanen. I utarbeidinga av denne planen, tok dei utgangspunkt i læreplanane som Tombontsoa og Fihaonana brukte. Begge skulane har gjennom mange år koordinert sine fagplanar, med nokre små tilpasningar for kysten eller innlandet.

Dei nye elevane i agronomkurset.

Foto: Randrianarijao Hobiharisoa

Arbeid ute i fiskeoppdrettet

Høsting av gras til dyra.

Foto: Randrianarijao Hobiharisoa

Rektor Rasoloson Lala på Tombontsoa og rektor Randrinarijao Hobiharisoa på Fihaonana reiser til Israel i tiden 19.-28. mars- 20.

Landbrukets utvikling på Madagaskar

Utviklingen av landbruket på Madagaskar går altfor sent. De to skolene står i bresjen for arbeidet innen landbruksutdanning på mange områder, og alle studentene, elevene og praksiselevene får den beste opplæring. Elever og studenter fra Tombontsoa og Fihaonana er ettertraktet som veiledere eller prosjektledere i private organisasjoner eller i statlige stillinger. Storparten av elevene i det ettårige kursert starter opp som bønder. Sør og sørvest på Madagaskar er det så lite nedbør at her er det meget dårlige avlinger, og faktisk hungersnød mange steder. En gassisk avis sa nylig at dette var den glemte regionen, ifølge CARE International som har laget en oversikt over mulighetene for å drive jordbruk . Staten har satt inn positive tiltak de senere årene for å bidra til å få flere unge på skolebenken for å lære om landbruk og støtte oppstarten hos dem når de er ferdige på skolen.

Stort sitrusprosjekt i Morondava

På 1970 tallet var eksperter fra Israel på Madagaskar. De planla og drev et stort sitrusprosjekt, med blant annet eksport av Jaffa-appelsiner til andre land. Prosjektet var på flere tusen dekar, og det var som en bugnende hage med alle sorter av sitrusvekster. Så ble ekspertene bedt om å forlate Madagaskar, og plantasjen døde sakte hen. Det politiske landskapet i 1973 tilsa at en ikke lenger kunne samarbeide med Israel. I dag er det noe få appelsintrær igjen hos noen bønder i nærheten.

Programmet i Israel

Undertegnede har i lang tid ønsket at Israel måtte komme tilbake til Madagaskar og opprette et samarbeid igjen med Den gassiske stat og med Den gassisk lutherske kirke med jordbruksskolene i spissen. I første omgang med å få nærmere kontakt med israelsk jordbruk og husdyrbruk. Vi har fått god kontakt med en israelsk husdyrmann som har jobbet i en Kibbutz lenge, men er nå pensjonist og ønsker å ta et oppdrag som tilrettelegger av en slik studietur og være guide for dem den tiden de er i Israel. De skal innom flere Kibbutzer og andre institusjoner om planteproduksjon, husdyrdrift av ulike arter dyrearter, for eksempel melkeproduksjon og geiteproduksjon med tanke på det sørlige Madagaskar. Kunnskapar om vannproblematikk og dyrking i tørre oppråder er viktig å få med seg tilbake til Madagaskar. Så skal de ha kontakt med landbruksutdanning på lavere og høyere nivå, men tanke på undervisningsplaner og målrettet opplæring. Næringsmiddelindustri som det er spesielt og viktig å sette i gang med på ØstMadagaskar, er sentralt. Så er det også lagt inn i programmet samtaler med politikere og besøk i Jerusalem og andre bibelske steder i Israel. JV finansierer denne turen for rektorene til Madagaskar. Det er en del av vår målsetting med arbeidet med kompetanseoppbygging på skolene.

Ny giv for landbruksprosjektene i kirken og i staten

Rektorene på Tombontsoa og Fihaonana er sentrale aktører i utviklingen av landbruket på Madagaskar. Med sine nye kunnskaper om andre måter å drive landbruk på som de vil lære i det fremste landet på mange områder, vil deres kunnskaper komme inn i driften av skolene og undervisningen og til de andre prosjektene som FLM driver, ja, også inn i de statlige kanaler som de samarbeider med på mange plan.

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa på Fihaonana jordbruksskole
Foto: Arne Dragsund

Elevene og de ansatte på Fihaonana vil få tilført mye ny kunnskap.
Foto: Arne Dragsund 

Rektor Rasoloson Lala på Tombontsoa jordbruksskole
Foto: Arne Dragsund 

Framtidige elever og studenter på Tombontsoa vil få tilført mye ny kunnskap.
Foto: Arne Dragsund 

I november i fjor traff jeg på Fihaonana to unge jenter fra Norge. Hanna Nysæter fra Skien og Guro Kalstveit fra Skjold, begge 19 år, er studenter på Hald Internasjonale Senter i Mandal. Siden oktober i fjor har de vært på Fihaonana jordbruksskole i Vohipeno.

Seks måneders praksisopphold i utlandet

De går på det ettårige fagskoletilbudet Tverrkulturell forståelse og internasjonalt arbeid på Hald. Praksistiden på 5 måneder på Fihaonana etter en måned med språkstudium i Antsirabe først, har gitt dem mye allerede. Som de selv sier: – Her på Fihaonana deltar vi mye i det praktiske arbeidet på gården, i tillegg til å blant annet være med på sport og å arrangere aktiviteter for barn. Nå i januar skal vi også starte opp med engelskundervisning for både elever og ansatte, noe som har vært sterkt etterspurt og som vi ser veldig fram til! Sier disse ivrige jentene fra Norge, Guro som er oppvokst på gård, og Hanna uten landbrukserfaring fra før.

Stort utbytte for dem og skolen

De to jentene har hatt stort utbytte av oppholdet på Fihaonana, denne flotte skolen på Øst-Madagaskar, der rektor og de ansatte arbeider i et godt inkluderende team. Gjennom tidene har det vært både norske og amerikanske ettåringer i praksis på Fihaonana, men dette er første gangen noen fra Hald kommer til skolen.

– Fihaonana er en skole med mange dedikerte og hyggelige mennesker som vi trives veldig godt med og lærer masse av. Når har vi kun to måneder igjen av praksisoppholdet vårt, men de skal nytes til det fulle på den lille jordbruksskolen i det idylliske grønne landskapet sørøst på Madagaskar.

Og vi kan ønske Hanna og Guro fortsatt lykke til med de to siste månedene! Takk også til Fihaonana for måten de inkluderer de unge som kommer slik, i all deres virksomhet på skolen!

Hanna i grisebingen

Guro sorterer egg som skal selges

Guro og Hanna i graset som skal slås til kuene