Ny skolebygning på Tombontsoa

Tombontsoa jordbruksskole har tre utdanningsløp, det ettårige kurset for utdanning av bønder (FPQ), Lycee Agricole (3-årig Grønt gymnas) og 3-årig høyskoleutdanning (IPSATTA). I alt er det nå rundt 400 elever og studenter på Tombontsoa.

Ny skolebygning

For å få plass til alle elevene og studentene, har Tombontsoa bygget en ny skolebygning, ved siden av frukthagen. Nå er det plass til alle elevene og studentene som er på skolen hver dag. Det er bare de ettårige elevene som bor på skolen. Elevene i Lycee Agricole og studentene i IPASATTA bor utenfor skolen. Noen bor i Antsirabe og kommer med buss til skolen hver dag. Den nye skolebygningen ble innviet 18. august 2018, ledet av presidenten i Den gassisk lutherske kirke, pastor Rakotonirina David.

Et viktig skolesenter

Tombontsoa jordbruksskole har alltid vært en viktig skole for ungdom på Madagaskar siden starten i 1965. Det er utdannet flere tusen elever i det ettårige kurset, og de senere år også folk med 3 årig utdanning i jordbruk, husdyrbruk og miljøkunnskap. De kan ta en bachelorgrad i disse fag. Spørsmålet om å utvide dette til masternivå, har vært oppe i styret, men foreløpig stanser en med bachelorgraden. I tillegg til den katolske jordbruksskolen i hovedstaden, Bevalala, er Tombontsoa den skolen som har slike studier i tillegg til universitetsutdanninga i Antananarivo. Tombontsoa er blitt et viktig skolesenter på Madagaskar. Gårdsbruket med mulighet for praksis for elever og studenter som en del av opplæringa, gjør Tombontsoa til en unik skole i undervisningssammenheng innen landbruket på Madagaskar.


Skolebygningen ble innviet 18. august-18 av kirkepresident Rakotonirina David.

Elevavslutning på Tombontsoa

25. august 2018 avsluttet 83 elever sin skolegang på Tombontsoa, i det ettårige kurset FPQ. I november 2017 begynte det 85 elever fra omtrent hele Madagaskar, både fra innlandet og øst- og vestkysten. Det er populært å gå på Tombontsoa, en godt utbygd landbruksskole i innlandet på Madagaskar.

Teori og praksis

Det særpregede med skolen på Tombontsoa, er at elevene har omtrent samme timetall i teoretiske fag inne som praksis ute i de praktiske avdelingene i gårdsbruket. Fjøs, grisehus, hønsehus og jord- og hagebruk blir nyttet når elevgruppene er ute i praksis. Modellgården Fanantenana blir også mye brukt. På denne gården foregår melkinga med hånd i motsetning til det store fjøset med melkestall og maskiner.

En blind elev

Nomena heter en elev som gikk ut nå. Han er fra hovedstaden Antananarivo, og er blind. Det teoretiske gikk greit da han noterte på maskin det som ble forelest i timene. I praksis var han med på alle aktivitetene ute i avdelingene. Det gikk også bra sammen med de andre elevene i partiet. Planen hans er å begynne med husdyrbruk nå når utdanninga på Tombontsoa er ferdig.

 

Avgangselevene i FPQ på Tombontsoa.

Utdanning av vaksinatører

51 av de elevene som gitt ut fra Tombontsoa nå i august, gikk videre på et kurs for vaksinatører. Disse er nå ferdige med kurset og fikk sine sertifikater for avsluttet kurs.

Samarbeid med veterinærer

De nye vaksinatørene reiser tilbake til sine landsbyer for å begynne som bønder, eller de kombinerer dette med å reise rundt til andre bønder for å vaksinere dyra deres mot mange forskjellige sykdommer. De har kontakt med lokale veterinærer som har det medisinske ansvaret.

Sykdommer på storfe, gris og fjørfe

Det er mange sykdommer på Madagaskar som er ukjente her hos oss i Norge, blant annet kolera og pest på fjørfe, techen (lammelse) og pest på gris og leverikte på storfe. Leverikten lever i rismarker eller våte områder. Den har en snile som mellomvert. Dyra må behandles helst en gang i året. Leverikten er i dag utbredt over hele Madagaskar. I innlandet er det også mye flått som overfører blant annet piroplasmose på storfe. Når dyra gått fritt ute på beite, må en sørge for at flåtten fjernes. NRF dyr er svakere mot piroplasmose enn den lokale rasen Zebu, eller krysningsdyr av disse to rasene.

 

De nye vaksninatørene på Tombontsoa