Ny skolebygning på Tombontsoa

0

Tombontsoa jordbruksskole har tre utdanningsløp, det ettårige kurset for utdanning av bønder (FPQ), Lycee Agricole (3-årig Grønt gymnas) og 3-årig høyskoleutdanning (IPSATTA). I alt er det nå rundt 400 elever og studenter på Tombontsoa.

Ny skolebygning

For å få plass til alle elevene og studentene, har Tombontsoa bygget en ny skolebygning, ved siden av frukthagen. Nå er det plass til alle elevene og studentene som er på skolen hver dag. Det er bare de ettårige elevene som bor på skolen. Elevene i Lycee Agricole og studentene i IPASATTA bor utenfor skolen. Noen bor i Antsirabe og kommer med buss til skolen hver dag. Den nye skolebygningen ble innviet 18. august 2018, ledet av presidenten i Den gassisk lutherske kirke, pastor Rakotonirina David.

Et viktig skolesenter

Tombontsoa jordbruksskole har alltid vært en viktig skole for ungdom på Madagaskar siden starten i 1965. Det er utdannet flere tusen elever i det ettårige kurset, og de senere år også folk med 3 årig utdanning i jordbruk, husdyrbruk og miljøkunnskap. De kan ta en bachelorgrad i disse fag. Spørsmålet om å utvide dette til masternivå, har vært oppe i styret, men foreløpig stanser en med bachelorgraden. I tillegg til den katolske jordbruksskolen i hovedstaden, Bevalala, er Tombontsoa den skolen som har slike studier i tillegg til universitetsutdanninga i Antananarivo. Tombontsoa er blitt et viktig skolesenter på Madagaskar. Gårdsbruket med mulighet for praksis for elever og studenter som en del av opplæringa, gjør Tombontsoa til en unik skole i undervisningssammenheng innen landbruket på Madagaskar.

Skolebygningen ble innviet 18. august-18 av kirkepresident Rakotonirina David.

Elevavslutning på Tombontsoa

0

25. august 2018 avsluttet 83 elever sin skolegang på Tombontsoa, i det ettårige kurset FPQ. I november 2017 begynte det 85 elever fra omtrent hele Madagaskar, både fra innlandet og øst- og vestkysten. Det er populært å gå på Tombontsoa, en godt utbygd landbruksskole i innlandet på Madagaskar.

Teori og praksis

Det særpregede med skolen på Tombontsoa, er at elevene har omtrent samme timetall i teoretiske fag inne som praksis ute i de praktiske avdelingene i gårdsbruket. Fjøs, grisehus, hønsehus og jord- og hagebruk blir nyttet når elevgruppene er ute i praksis. Modellgården Fanantenana blir også mye brukt. På denne gården foregår melkinga med hånd i motsetning til det store fjøset med melkestall og maskiner.

En blind elev

Nomena heter en elev som gikk ut nå. Han er fra hovedstaden Antananarivo, og er blind. Det teoretiske gikk greit da han noterte på maskin det som ble forelest i timene. I praksis var han med på alle aktivitetene ute i avdelingene. Det gikk også bra sammen med de andre elevene i partiet. Planen hans er å begynne med husdyrbruk nå når utdanninga på Tombontsoa er ferdig.

 

Avgangselevene i FPQ på Tombontsoa.

Utdanning av vaksinatører

0

51 av de elevene som gitt ut fra Tombontsoa nå i august, gikk videre på et kurs for vaksinatører. Disse er nå ferdige med kurset og fikk sine sertifikater for avsluttet kurs.

Samarbeid med veterinærer

De nye vaksinatørene reiser tilbake til sine landsbyer for å begynne som bønder, eller de kombinerer dette med å reise rundt til andre bønder for å vaksinere dyra deres mot mange forskjellige sykdommer. De har kontakt med lokale veterinærer som har det medisinske ansvaret.

Sykdommer på storfe, gris og fjørfe

Det er mange sykdommer på Madagaskar som er ukjente her hos oss i Norge, blant annet kolera og pest på fjørfe, techen (lammelse) og pest på gris og leverikte på storfe. Leverikten lever i rismarker eller våte områder. Den har en snile som mellomvert. Dyra må behandles helst en gang i året. Leverikten er i dag utbredt over hele Madagaskar. I innlandet er det også mye flått som overfører blant annet piroplasmose på storfe. Når dyra gått fritt ute på beite, må en sørge for at flåtten fjernes. NRF dyr er svakere mot piroplasmose enn den lokale rasen Zebu, eller krysningsdyr av disse to rasene.

 

De nye vaksninatørene på Tombontsoa

35 års jubileum på Fihaonana

0

Fihaonana jordbruksskule i Vohipeno har vore i gang sidan 1983. Bortimot 2.000 elevar har gått ut frå skulen sidan den tid. Og det har vore mange deltakarar på kortare kurs gjennom desse åra.

Markering av jubileet

Tysdag 13. november -18 er det stor feiring for at skulen nå er 35 år gamal. Dagen før skal det vere samling med tidlegare elevar, til ein fagdag. Her vil nye ting bli tekne fram, og det blir omvisning i det veldrivne gardsbruket. Rektor er Randrianarijao Hobiharisoa.

Framtida for skulen

Fihaonana er den einaste jordbruksskulen på heile austkysten av Madagaskar, så behovet for jordbruksutdanning er veldig stort. Dei fleste elevane kjem frå austkysten, men det er og mange elevar frå Fianarantsoa-området i innlandet. Så er kulturar og husdyrslag om lag dei same kor du er på Madagaskar, bortsett frå ein del frukttre, kaffi og vanilje. Klimaet er også noko ulikt, frå innlandet med ei markert kalde – og turketid og på austkysten med noko regn heile året. Vestkysten har eit turrare klima med lite nedbør også i regntida.

Jordbruksskolenes Venner med

Rolf Moi, Kjell Dale, Kolbjørn Lerstøl og Arne Dragsund i styret for JV skal i haust til Madagaskar i forskjellige oppdrag på Tombontsoa og Fihaonana. Dei vil bli med på jubileumsfeiringa på Fihaonana.

 

Under flaggheising på 30 års-jubileet i 2013

Foto: Randriamahaleo Bary

 

Elevene heiser skoleflagget og det gassiske flagget

Foto: Randriamahaleo Bary

Økonomisk rådgivning på jordbruksskolene

0

Eirik Sandstø, NMS misjonær og nestleder på kultur- og kompetansesenteret Lovasoa på Antsirabe, er siviløkonom av utdanning. Han har også kontakt med de to jordbruksskolene med rådgivning i økonomiske spørsmål.

Besøk på Fihaonana

Eirik Sandstø var noen dager i slutten av april på Fihaonana jordbruksskole, der han var med rektor rundt på skolen og gårdsbruket, med samtaler om tiltak som kan bedre lønnsomheten, samt at han hadde undervisning for elevene i å tenke langsiktig når det gjelder driften av en gård, eller som privatpersoner. Det er viktig med gode sparetiltak i det en holder på med. Som kjent for Jordbruksskolenes Venner, støtter NMS og JV driften av det ettårige kurset på Tombontsoa og Fihaonana nå i 2018. Og en viktig målsetting for skolene er å øke deres egenandel til driften av selve skolen.

 

Rektor Hoby og Eirik Sandstø

Ny satsing på Tombontsoa

0

Tombontsoa jordbruksskule har i 10 år leigd ut hønsehusa på skulen til Avitec, eit firma som driv med oppdrett av kyllingar. Nå har dei avslutta denne avtalen, og har sett dei to hønsehusa i stand for å drive oppdrettet sjølv.

Kjøp av daggamle kyllingar

Skulen kjøper daggamle kyllingar frå Mauritsius eller frå ein som driv med ruging i Antananarivo- området. Dette er hybridkyllingar av «Chaver», så hønene blir berre til produksjon av egg. Det er stor etterspørsel etter egg i Antsirabe og Antananarivo, så det er ikkje problem med avsetning for dei bøndene som driv med eggproduksjon i desse områda, ja, faktisk på heile Madagaskar.

Nøye med reinhald og stell av dyra

Det er tilsett to ansvarlege for dei 6.500 kyllingane dei tek inn kvar gong. Kvar fredag vert nokre av kyllingane vegne for å kontrollere veksthastigheten og utvikling av dyra fram til 16 vekers alder. Og dei er nøye med vaksinering mot sjukdomar. Nye kyllingar kom inn i byrjinga av januar som det første innsettet, og nå har dei selt dei første 3.000 og skal selje dei andre 3.500 i byrjinga av mai. Dødeligheten på dyra har vore liten. Dei reknar med to innsett i året, altså ein produksjon på 13.000 kyllingar i året.

Stor etterspørsel etter kyllingar

Det er stor etterspørsel etter 16 vekers kyllingar på Madagaskar, som vert selde for 60 kr. Skulen sit igjen med ei god forteneste i denne nye produksjonen, som rektor Rasoloson Lala har sett i gang som «sitt prosjekt» med dagleg kontakt med dei tilsette. Vi ønskjer lukke til med denne nysatsinga på skulen!

 

Rektor Lala i kyllinghuset

 

Godt stell er nødvendig for et godt resultat

Opplæring i mjølkeproduksjon

0

Fihaonana har fått to nyutdanna lærarar i husdyrbruk som begynte arbeidet midt i april i år. Den eine har utdanning frå universitetet i hovedstaden, og den andre har ein bachelorgrad frå høgskulen IPSATA på Tombontsoa. Sistnemde har praksis frå garden på Tombontsoa.

JV med opplæringsoppdrag

Når folk i styret i JV er på dei to jordbruksskulane på Madagaskar, er det ikkje berre som dugnadsfolk for å gjere eitt eller anna. Det er og viktig med kunnskapsoverføring på mange plan, både i det å drive skulen, økonomistyring, bruk av oksar som trekkraft og ikkje minst vedlikehald av utstyret på skulegardane. Eller andre oppdag. Dette er og med og utvikle kontakten mellom oss som reiser ut slik og dei tilsette på skulane.

Auke i mjølkeproduksjonen

Eg var ein dag på Fihaonana nå i april, etter at dei frå Øya vgs var reiste tilbake til Noreg. Då hadde eg opplæring for dei to nye husdyrlærarane i planlegging av foringa for mjølkekyr, ungdyr og kalvar, samt litt om foring av gris og utrangering av dårlege verpehøns. Mjølkekyrne er av NRF rasen, og ofte vert ikkje dyra fora slik dei burde for å utnytte kapasiteten hos kyrne. Det er viktig å fore dyra etter kor mykje dei mjølkar til ei kvar tid. Godt grovfor er og avgjerande for eit godt resultat. Skulen lagar sjølv kraftforet til storfe, gris og høner. Kunnskapar om god foring og stell er viktig for elevane på skulen, og heilt nødvendig for og gje god lønsemd i produksjonen.

Gras heile året

På Fihaonana er klimaet slik at dei kan dyrke gras heile året. Tidlegare brukte dei noko maissurfor i den tida det er lite regn. Spesielt i fjor var det eit turt år. Då hadde dei for lite for, så i år skal dei igjen legge knust mais i silo. Dyrking av godt gras som vert teke i rett tid har stor betydning for produksjonen. Dei har nå kjøpt 7 nye drektige kviger og kyr i Antsirabe, for å auke mjølkeproduksjonen på skulen. I alt har dei nå 11 mjølkekyr. Desse vert handmjølka som ein del av opplæringa for elevane. Dei har faste kundar for mjølka, men det er ikkje problem med å finne fleire kundar. Skular har og laga ost i tider med overskot av mjølk.

Viktig med god vekst på kvigene

 

Husdyrlærerne Dirinesy og Antenaina i samtale med Arne Dragsund

 

Godt gras er nødvendig for høgtytande kyr

Godt vedlikehold av utstyret på Fihaonana

0

I 2010 fikk skolen en brukt MF 135 traktor fra en bonde på Varhaug. Den ble sendt ut i en kontainer sammen med annet utstyr. Tidligere måtte elevene spa opp all jord til for eksempel dyrking av mais. Da rakk de en avling i året. Etter at traktoren kom dit, kan de bruke den til å pløye opp jorda, og så tar elevene gjødsling og såing av maisen. Fordi det er noe nedbør gjennom hele året på østkysten, kan de ta 3 avlinger av mais når de får pløyd opp jorda på denne måten.

Traktoren er pusset opp

I april i år ble traktoren pusset ned og malt på nytt i de originale fargene. Rektor Hoby og lærer Yony sto for dette arbeidet. Startmotoren og dynamoen fungerte dårlig det siste året, så disse er kommet nye fra Norge i år. En gave fra han på Varhaug som ga traktoren i sin tid.

Traktor eller oksetrekkraft

På Fihaonana har JV finansiert et oksesenter for temming og trening av ungokser som trekkdyr. Skolen kjøper inn ungokser av Zeburasen som elevene lærer å temme og bruke. Det er så lite bruk av oksetrekkraft i landbruket på østkysten, at skolen vil selge de ferdig temte oksene med plog og en vogn til interesserte bønder. På Fihaonana er det ikke et spørsmål om mekanisering eller bruk av okser, men heller et både og. Med bruk av traktoren til pløying og transport, har opplæringa på skolen blitt bedre. Nå får elevene mer tid til andre oppgaver. De bruker også okser til jordarbeiding og noe transport.

Traktoren er pusset ned og nymalt

 

Traktoren ferdig montert igjen

Vellykket tur til Fihaonana jordbruksskole

0

Som nevnt tidligere på JV sin hjemmeside, skulle to av lærerne på Øya vgs., Hjalmar Hugdal og Håvard Lien, på besøk til Fihaonana i april-18. Besøket fant sted 17. og 18. april med omvisning på skolen og gårdsbruket, og samvær med elevene på skolen. Arne Dragsund var med som reiseleder og tolk.

Godt drevet gårdsbruk

Rektor Hoby viste rundt på deler av det 300 dekar store gårdsbruket, og husdyrbruket med kyr, griser og høner, biogassanlegg og andre ting. Det er alltid ryddig og velstelt på Fihaonana, noe skolens rektor og personale legger stor vekt på. Gården er en modell for elevene, og noe å strekke seg etter. All praksis for elevene foregår i husdyravdelingene og ute i de enkelte kulturer.

Møte med styret for skolen

Hjalmar Hugdal og Håvard Lien hadde en flott presentasjon av Øya vgs. med orientering, bilder av bygninger, elever og noe undervisning. Bildene viste også en skole i vinterdrakt med snødekte jorder og skolen sommers dag. Styrets medlemmer var veldig interesserte i det som foregår på Øya, og hvordan en eventuelt kan samarbeide framover. Det var gode samtaler med rektor og lærerne, og en kveld var det elevkveld med sang og gassisk folkedans, der også de fra Øya bidro med en lek som var ny for elevene.

Innom regnskogen i Ranomafana

På turen til kysten var vi innom Valbio, en amerikansk finansiert forskningsstasjon som ble opprettet for godt 20 år siden. Her kan studenter fra hele verden komme og studere regnskogen og det store mangfoldet av planter og dyr, ikke minst alle lemurartene. Planen er at elever og lærere fra Øya skal gå til fots inn til den primære regnskogen, som de sier, der de skal overnatte i telt en natt og se flere lemurarter, slanger og andre dyr, samt de viktige treslagene som rosentre, palisander og andre sjeldne treslag.

Samvær med elevene og deltaking i undervisninga

Dersom det blir noe av vennskapsforbindelsen, er det meningen at elevene fra Øya skal ha en uke sammen med elevene på Fihaonana, i deres opplæringssituasjon ute i praksis. Og det blir mye god kontakt og kulturutveksling mellom elevene. For Øya-elevene må det være flott å se naturen og det rike mangfoldet av planter og dyr som en ellers bare kan lese om eksisterer i regnskogene rundt om i verden. Og kontakten med det virkelige livet for bøndene på Madagaskar, samt hvordan landbruksundervisninga blir lagt opp på Fihaonana.

Samarbeidsavtale

Øya vgs. er i gang med en prosess om de skal inngå en samarbeidsavtale med Fihaonana jordbruksskole. Vi håper det blir en vennskapsforbindelse mellom en videregående skole i Norge med studieretning for Naturbruk og en jordbruksskole på Øst- Madagaskar. Som den eneste jordbruksskolen på hele østkysten av Madagaskar.

Håvard Lien, Hjalmar Hugdal, Solveig Hugdal og Felicite (tidl. rektor)

Rektor Hoby og de fra Øya vgs. på omvisning i gårdsbruket

Vennskapsforbindelse mellom Øya vgs. og Fihaonana jordbruksskole?

0

April blir en spennende måned for Fihaonana jordbruksskole i Vohipeno. De får besøk av Øya videregående skole i Kvål i Trøndelag 17. og 18. april-18.

Lærere fra Øya til Fihaonana

To av lærerne i agronomutdanninga på Øya, Hjalmar Hugdal og Håvard Lien, reiser til Madagaskar 14.-22.april. Fra hovedstaden Antananarivo går veien til Antsirabe for overnatting. Og videre til Manakara på østkysten dagen etter. Turen går via den kjente nasjonalparken Ranomafana til kystbyen Manakara hvor det blir overnatting i bungalower ved Det indiske hav. Fihaonana ligger 40 km sør for Manakara, nær byen Vohipeno. Arne Dragsund blir med som kjentmann og reiseleder på turen til Fihaonana.

Møte med rektor, lærere og styret for Fihaonana

I tillegg til samtaler med rektor og lærere, samt omvisning og orientering om det allsidige gårdsbruket på Fihaonana og den spennende østkysten, skal delegasjonen fra Norge møte styret for Fihaonana der også visepresidenten i Den gassisk lutherske kirke er bedt om å være med. Turen er lagt opp som en mulighetstur, om det er grunnlag for å opprette en vennskapsforbindelse mellom Øya og Fihaonana med tanke på lærer- og elevutveksling framover, og andre former for samarbeid til beste for begge skolene. Et besøk i sykelandsbyen Filadelfia i Manakara er også med i programmet, og de fra Øya skal innom Tombontsoa jordbruksskole i Antsirabe før de reiser hjem til Norge igjen.

Elever fra Øya vgs. Foto: Hentet fra hjemmesiden.