Samlinger for hyrder i Den gassisk lutherske kirke

0

I de såkalte tobyene (omsorgssentra) i FLM tar hyrdene seg av psykisk syke mennesker. Noen blir der et par måneder, men noen også lenger før de kan reise hjem friske. En hyrde er en kvinne eller mann som har fått opplæring i 2 år før han eller hun blir innviet til hyrde for tjeneste i kirken.

Grønn Diakoniprogrammet

Kirken president, Rakotonirina David, og leder for organisasjonen Plant et Tre i Norge, Jørgen Lollike, har skrevet under på en kontrakt om at Plant et Tre skal finansiere opplæring og oppfølging av hyrdene fra tobyene i grønnsakdyrking, frukttreplanting og skogplanting. Opplæringa foregår på Tombontsoa og Fihaonana. De får med seg tilbake til tobyen utstyr, såfrø og småplanter som en den del av programmet. Skolene skal også følge opp arbeidet i tobyene senere. Hyrdene tar med seg de syke ut i åkrene og lærer dem enkle teknikker i grønnsakdyrking, bruk av gjødsel og kompost mv. Det viktigste er at de får arbeidstrening mens de er syke.

Kunnskaper med seg tilbake til landsbyen

Når de syke er blitt friske igjen, får de med seg noen poser med grønnsakfrø hjem til landsbyen, og kan der fortsette med dyrkinga av grønnsaker. Oppholdet i tobyen er altså både arbeidsterapi og opplæring i grønnsakdyrking, frukttreplanting og skogplanting. Kunnskapene vil de kunne gi videre til andre når de kommer tilbake til sine landsbyer.

Samling i toby Ambohimahazo på Antsirabe og på Fihaonana jordbruksskole

16. juli og 19. juli var det samling for rundt 85 hyrder og prester som deltar i dette programmet. Hyrdene kommer fra 7 tobyer eller omsorgssentra i innlandet og på østkysten. Her fikk de enkelte tobyene fortelle om erfaringer i arbeidet så langt, og det ble gode samtaler om hvordan arbeidet skal drives framover. Rektorene Rasoloson Lala og Randrianarijao Hobiharisoa fra Tombontsoa og Fihaonana ledet samlingene. Fra Plant et Tre i Norge var Zewenghiel Ketem og Arne Dragsund.
Noen av hyrdene samlet på Fihaonana

Foto Arne Dragsund

Hyrdene og rektor Rasoloson Lala ute i grønnsakåkeren under samlingen i Ambohimahazo

Foto Arne Dragsund

Zewenghiel Ketem og tolken under samlingen i Ambohimahazo

Foto Arne Dragsund

Dyrkinga av grønnsaker i tørketida er så vidt begynt i Ambohimahazo
Foto Arne Dragsund
Hyrden Randria, Mme Lalao i Diakonia FLM og leder for hyrdebevegelsen i kirken, pastor Gaston
Foto Arne Dragsund

Stor søkning til høgskuletilbodet på Tombontsoa

0

Tombontsoa jordbruksskule har både eittårig kurs i jord- og husdyrbruk, treårig vidaregåande skule (lycee agricole) og eit høgskuletilbod i jordbruk, husdyrbruk og miljøkunnskap.

Stor søkning dette året

Det nye kurset som nyleg tok til med det første året har 95 studentar. Bakgrunnen deira er avslutta vidaregåande skule med studiekompetanse. Nokre av dei har starta høgare utdanning med andre fag, men valde dette kurset i staden. Andre har teke det eittårige kurset på Tombontsoa først.

God etterspurnad etter ferdige kandidatar

Etter at det 3 årige kurset er ferdig, og dei har fått sin bachelor-grad i jordbruk, husdyrbruk eller miljøkunnskap, har kandidatane frå Tombontsoa lettare for å få seg jobb enn kandidatar frå andre tilsvarande studiestader. Årsaka til dette, seiest det, ligg i at på Tombontsoa har dei eit stort gardsbruk, og studentane brukar dette aktivt i sin praksis. Dette ser arbeidsgjevarar på som ein stor fordel, fordi dei gjennom si studietid har arbeidt i fjøset og dei andre husdyravdelingane, eller ute i jordbruket. Så dei kjenner til korleis ei god drift skal vere. Oppgåver om økonomiske analysar, dekningsbidragskalkylar og økonomisk planlegging er enkelt å få til i dei gode produksjonane som fins på skulen. Dei ferdige kandidatane får gjerne arbeid i private organisasjonar, i sta.

Rektor Rasoloson Lala på Tombontsoa er glad for stor søkning til høgskuletilbodet
Foto Arne Dragsund

De 95 studentane i det første året har tre fine år framfor seg

Foto Arne Dragsund

 

Ein glad studentflokk

Foto Arne Dragsund

 

Stor utbygging på Fihaonana

0

Den gassiske stat spurte i 2018 Fihaonana jordbruksskole om de kunne begynne med et kurs for nyetablerere, folk med høyere utdanning uten jobb. Kurset kalles PEJAA (Promotion de l’Entreprenariat de Jeunes en Agriculture et Agro-Industrie). Styret for skolen gikk inn for dette i oktober 2018.

Fihaonana en av 3 steder

Staten har avtale med en institusjon i Toamasina og Fifamanor i nærheten av Antsirabe og Fihaonana jordbruksskole om dette kurset. Avtalen gjelder for 3 år, men kan forlenges om det går bra med dette første kullet på 37 studenter, derav 12 kvinner. ITA (Institut Tropical d’Agriculture), et afrikansk institutt, evaluerer kurset underveis, siden det er penger fra utlandet som finansierer kurset. Fihaonana har så langt fått meget god tilbakemelding. Studentene i dette kurset bruker gårdsbruket aktivt i sin opplæring. Her får de være med på dyrkinga av alle vekster på Fihaonana, og drifta av flere husdyrproduksjoner som er basis for de bedrifter de skal sette i gang med senere. Igjen et eksempel på hvor viktig gårdsbruket er på de to skolene som kirken driver.

Nye bygninger

Staten bygger nå nye bygninger på Fihaonana, med vanntårn, internat, klasserom og kantine, samt toaletter og dusjanlegg. De har og fått penger til å ordne fotballbanen og kjøpe en pumpe drevet av solceller til den nye brønnen som ble gravd ut i fjor høst. Det er også i 2019-20 bevilget penger fra staten til nytt kontorbygg, bibliotek og kjøkkenavdeling med fryserom og kjølerom, samt penger til kontorutstyr og bord og stoler til klasseromma.

Flere lærere og andre tilsatte

For å greie dette nye kurset i tillegg til elever i det ettårige kurset og kortkurselever, har Fihaonana nå tilsatt 11 nye medarbeidere, blant andre 2 i administrasjonsavdelingen og regnskapet, 1 dyrlege og 2 sivilagronomer i tillegg til 2 praksislærere for å ta seg av undervisninga. Det er også tilsatt flere vaktmenn og sjåfør til administrasjonsbilen og traktorene. I alt er det nå 30 ansatte på Fihaona

 


 En stolt rektor forteller om utbyggingen av skolen

Foto Arne Dragsund

 

Nytt vanntårn på skolen

Foto Arne Dragsund

 

Nye bygninger tar form

Foto Arne Dragsund