Ny skolebygning på Tombontsoa

Tombontsoa har i dag et stort elev- og studentkull, det største i skolens historie. Med så mange elever og studenter, så mangler skolen gode klasserom. De har en tid brukt stua i et bolighus til en klasse, men det har ikke vært tilfredsstillende.

Nybygg av teglstein

Rektor Rasoloson Lala forteller at de har bygget et skolebygg for alle de tre klassene i Lycee Agricole og det 10 mnd. kurset for bønder. Materialet har de tatt fra leira de har fått fra utgravinga av en stor fiskedam de holder på å grave ut. En spesialist i produksjon av murstein har stått for laginga av murstein til bygget som nå er omtrent ferdig utvendig. Innvendig arbeid gjenstår.

Nettoen fra oppdrett av kyllinger

Som kjent har Tombontsoa et par år holdt på med oppdrett av 16 ukers kyllinger av verpehøner. I år har de solgt 45.000 kyllinger til eggprodusenter i hovedstaden. Nettoen av denne produksjonen har de brukt til å bygge dette nye skolebygget. Det er slik skolen kan bygges ut på en god måte. Gratulerer med nybygget!

 

Rektor Rasoloson Lala foran det nye skolebygget
Foto Arne Dragsund 

 

Oppdrett av kyllinger har gitt god inntekt til skolen
Foto: Arne Dragsund 

Stor framgang i okseprosjektet

Som kjent for våre lesere, er Jordbruksskolene Venner i gang med et prosjekt vi har kalt Okseprosjektet. Det går ut på å lage gode åk og vogner for trekkokser, samt gode redskaper tilpasset oksene, siden oksetrekkraft fortsatt er en viktig del av gårdsdrifta for bøndene i Innlandet, og på kystene.

Dugnadsarbeid

Kjell Dale og Kolbjørn Lerstøl fra styret i JV var på Tombontsoa i oktober- november i år for å utvikle nye redskaper for oksetrekkraft. Vi har tidligere skrevet om dette arbeidet på heimesida.

Ny harv for bøndene i området

En smed like ved Tombontsoa har laget en ny fjørharv etter modell fra dette prosjektet. De 4 bønder som er med i dette prosjektet som utprøvere av utstyret og aktive bønder selv, har fått gode åk, firehjulsvogner og ploger med plastskjær. Nå har en av disse prøvd den nye harva nå som våronna er i gang. De har også fått en ny såmaskin for mais som fungerer godt.

Skjær av plast

Laterittjorda i innlandet har lett for å klebe seg til stålskjæret på plogene, enten det er plog for traktor eller for okser. Bøndene må ofte stanse arbeidet for å skrape rene veltefjølene. Kjell og Kolbjørn har hatt med seg nylonskjær fra Kvernelands fabrikker som de har montert på gamle hesteploger på Tombontsoa, og disse brukes nå til oksene. For noen år siden sendte JV ut en 4 skjærs vendeplog til Tombontsoa for traktordrift, og denne brukes til å pløye opp det store arealet for maisdyrking på skolen.

 

Nykonstruert harv for oksetrekkraft

Foto: Kolbjørn Lerstøl

 

God mekanisme på harva

Foto Kolbjørn Lerstøl

 

Nye ploger for bøndene, med skjær av plast

Foto: Kolbjørn Lerstøl

Det elektriske anlegget på Tombontsoa

Vi har tidlegare på heimesida skrive om utskifting og fornying av det elektriske anlegget på Tombontsoa. Vi har også oppmoda om å støtte at Tombontsoa får eit solcelleanlegg på skulen.

Arbeidet med straumanlegget nesten ferdig

Reinert Vassbø og Rolf Arild Nuland var på Tombontsoa i godt ei veke i november i år for å sjå over det arbeidet som eit gassisk firma hadde gjort med å legge nye kablar over heile Tombontsoa, og innstallere skap for sikringar ute på skuleområdet og i gardsbruket. Kjell Dale og Kolbjørn Lerstøl, samt mekanikar Lalaina var og med på dette arbeidet denne veka.

Nye straummålarar og sikringsskap

Dei som reiste på dugnad til Tombontsoa, hadde med seg ut eit stort antal straummålarar og anna utstyr som vart installerte på Tombontsoa. Mekanikar Lalaina som har vore med heile tida, held nå på med sluttføring av det elektriske arbeidet før alt er ferdig.

Solceller på fjøstaket

Det er nå installert solceller på fjøstaket. Dette bidrar med straum til heile skuleområdet som nå har fått gode kablar og ledningar rundt om. Rektor Rasoloson Lala seier dei merkar ein god nedgang i strumfakturaen frå E-verket etter at dette kom på plass.

Mekanikar Lalaina i gong med monteringsarbeidet.

Foto: Kolbjørn Lerstøl 

 

Lalaina i gang med montering av straummålarar.
Foto: Arne Dragsund.

Solceller montert på fjøstaket
Foto: Arne Dragsund 

Utviding på Fihaonana jordbruksskule

Fihaonana har vore i gong sidan 1983 med eit 10 månaders kurs for ungdom på austkysten og frå andre stader på Madagaskar. Dei har og i mange år i tillegg hatt 3 månaders kurs for dei som vil ha opplæring i for eksempel hønseavl, bieavl, svineavl eller planteproduksjonar som vaniljedyrking og grønsakdyrking.

Centre Incubateur Fihaonana

Den gassiske stat har spurt om skulen kunne ha kurs for arbeidslause akademikarar frå heile Madagaskar i entreprenørskap. Staten bygde opp skulebygningar og internat for desse 40 studentane dei har i året, og det er bygt vasstårn, toalett og dusjar. Kurset starta opp i fjor haust, og 37 gjekk ut nå i oktober. Rektor Randrianarijao Hobiharisoa fortel at alle saman nå har starta si eiga bedrift eller produksjon i landbruket. Staten har gitt dei eit startstipend for å kome i gong med produksjonen.

Nytenkning på skulen

Det som nå er i gong av opplæring på mange plan, viser at personalet på skulen, med rektor i spissen, tenker nytt om korleis skulen skal drivast framover. Dei er og opptekne av korleis dei kan auke inntekta frå gardsbruket og fiskeoppdrettet for å kunne bidra meir med pengar til drifta av det eitt årige kurset dei har hatt sidan starten.

 

Kurssenteret for entreprenører

Foto Arne Dragsund

 

  Staten har bygget nye bygninger

 

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa i det nye klasserommet for studentene i
kurset for entreprenører