Hva brukes pengene til?

0

Jordbruksskolenes Venner har mange givere over hele landet. Noen med faste beløp hver måned, eller med enkeltgaver gjennom året. Bedrifter gir også for eksempel rørdeler eller reservedeler eller annet som blir sendt ut til skolene. Et minnefond som Oddbjørg og Ola Foss opprettet i 2015 gir penger hvert år fram til 2020. Tomb videregående skole gir penger fra Vårløpet og Aksjon Dagsverk, og Helleland menighet og Borgestad menighet i Skien gir et visst beløp i året. Varhaug kristelige ungdomslag støtter også JV med penger gjennom året. Så mange er med på dette store oppdraget vi har fått med å hjelpe jordbrukskolene Tombontsoa og Fihaonana i et nært og godt samarbeid.

Maskiner og utstyr til gårdsbrukene

Det er sendt ut 5-6 store kontainere til skolene de siste ti årene. Disse var stappfulle av brukt og nytt utstyr, traktordekk, gjødselvogner, plog, såkaskin, jern for den store gjødselkummen på Tombontsoa i 2012, melkeanlegget fra Varahug til fjøset, melketanker. Traktor MF 135 som en gave fra en bonde på Varhaug til Fihaonana og mye mer til begge gårdsbrukene.2,6 km med nye vannledninger på hele skoleanlegget ble montert på Tombontsoa gjennom en dugnad i 2016. Det er også gravd brønner både på Tombontsoa og Fihaonana, og det er gitt penger til å grave ut fiskedammer for produksjon av tilapia-fisk på Fihaonana.

Restaurering av driftsbygninger og nye bygninger

Fjøset på Tombontsoa ble restaurert i forbindelse med 50 års jubileet i 2015 og det nye melkeanlegget var på plass. Senere ble det store grisehuset reparert og skiftet innredninger i. På Fihaonana her skolen fått nytt fjøs, to nye grisehus og nytt hønehus, gjødselkummer, utvendig silo og oppdyrking av 80 dekar med jord som lå brakk tidligere. Dessuten en ny kraftformølle og nytt bolighus for de som jobber med produksjonen i mølla. Det er installert solcellestrøm på skolen med støtte fra en enkeltperson som ga pengene gjennom JV til dette prosjektet. Et såkalt okseprosjekt er også etablert på Fihaonana for bruk av mer trekkokser i jordbruket og transport, samt produksjon av gode åk og vogner til oksetrekkraft på begge skolene.

Dugnader på skolene

Dugnadsfolk fra Rogaland reiser ofte til skolene i forskjelllige oppdrag. Det begynte i sin tid med å sette i stand maskinparken på Tombontsoa. Senere er det blitt bygging av en stor gjødseltank på Tombontsoa, arbeidet med en ny melkegrav og montering av det nye melkeanlegget. Nytt vannledningssystem på skolen og mange flere tiltak på begge skolene. Dugnadsfolket reiser ut for egne penger, og skolene holder mat og hus.

Støtte til selve skoledriften

JV har siden 2016 bidratt med penger til driften av skolene, i 2017 og nå i 2018. Støtten går til driften av det ettårige kurset som er det viktigste kurset for å utdanne ungdom til bønder ute i sine landsbyer.

Det nytter!

Pengene som blir gitt til JV kommer til stor nytte på skolene. Disse er, takket være mye støtte og hjelp fra JV de siste ti årene, blir opprustet med gode gårdsbruk og andre tiltak. Apparatet for å kunne produsere melk, kjøtt og egg og viktige jordbruksprodukter, er på plass. Vi tror skolene litt etter litt vil kunne bidra mye mer til selve skoledriften fra det de tjener i gårdsbrukene. Så er jo gårdene også viktige praksissteder for godt 450 elever og studenter på Tombontsoa, og på Fihaonana med 150 elever. Filadelfias Venner er med og investerer i ungdom som skal føre Madagaskar videre!

 

Gjødselvogn lesses inn.

 Foto: Arne Dragsund

 

 

Traktoren på plass i kontaineren.

Foto: Arne Dragsund

 

Brukt utstyr gjøres klar til kontaineren.

Foto: Arne Dragsund

 

Rektor Hoby i det nye fjøset på Fihaonana.

Foto: Arne Dragsund

 

Utvikling av gode matvekster

0

På Jordbruksskulen Fihaonana driv dei aktivt med foredling av gode planter for å auke avlinga, og betre innhald av næring i vekstene. Lærar Noely er drivkrafta bak dette. Han har fått tak i gode sortar av mellom anna søtpotet som dei dyrkar på Fihaonana, og som dei og har spreidd til store deler av Vohipeno- området der skulen ligg.

Meir karoten

Karoten er provitaminet til vitamin A og er veldig viktig for vekst hos menneske og husdyr. A vitaminet er og avgjerande for godt syn hos menneske. Nye sortar som i si tid vart importerte frå Mexico gjennom det startlege jordbruksprosjektet Fifamanor i Antsirabe, har og kome til Fihaonana for rundt tre år sidan. Nå dyrkar dei her fleire sortar av søtpotet med høgt karoten innhald. Når elevane er ferdige med skulen, får dei med seg nokre stiklingar av desse gode sortane heim til sine landsbyar, og kan slik fortsette dyrkinga heime hos seg sjølve.

Stor auke i maniokavlinga

Maniok er ei rotfrukt som vert nytta til mat på Madagaskar, spesielt på aust- og vestkysten. Den inneheld omtrent berre rein stivelse, slik at det er nødvendig med proteinrik mat ved sida av. Bladene på manioken vert nytta som mat, og den innheld mykje protein og mineraler og vitaminar.

Lærar Noely har eksperimentert med å dyrke maniok i såkalla basket-compost. Dei grev groper på ein meter i firkant og 20 cm djupe, der dei har kompost og litt husdyrgjødsel nedi før dei har litt jord over. Her stikk dei ein stengelbit av maniok nedi. Planten veks i dette og røtene spreier seg fint utover.

2 kg maniok på ei plante i tradisjonell dyrking. 30 kg med ny metode

På Fihaonana har dei testa kor mykje dei kan få av denne rotfrukta. Ved tradisjonell dyrking får bøndene opp til 2 kg på ei plante. Med den nye dyrkingsteknikken kan dei får opp mot 30 kg på ei plante. Kvaliteten på manioken er den same, men for ein skilnad på avlinga! Elevane på skulen lærer korleis dei kan dyrke maniok på denne måten. Og dei tek med seg kunnskapen tilbake til sine landsbyar når skulen er slutt.

Rektor Hoby viser ei plante etter tradisjonell dyrking.

Foto: Arne Dragsund

 

Rektor Hoby og lærar Yony viser ei plante etter ny dyrkingsmetode.

Foto: Arne Dragsund

 

Mange forskjellige sortar av søtpotet. Røde og gule har mest karoten.

Foto: Randriamahaleo Bary

Jordbruksskolene med i Grønn Diakoni-programmet

0

Et nytt program i Den gassisk lutherske kirke (FLM), Grønn Diakoni, begynte for rundt 2 år siden. Jordbruksskolene Tombontsoa og Fihaonana er sentrale i dette programmet. Organisasjonen Plant et Tre i Norge bevilger penger til arbeidet, og det er skrevet avtale mellom FLM og Plant et Tre om videre samarbeid i årene framover.

Utdanning av hyrder

De såkalte hyrdene i FLM er kvinner og menn som har fått opplæring i 2 år i blant annet bibelkunnskap og hvordan de kan ta seg av syke mennesker i kirkens sykelandsbyer eller omsorgssentra (toby). I alt er det godt 100 slike omsorgssentra utover hele Madagaskar, og ikke mindre enn 30.000 hyrder. I Grønn Diakoni programmet foregår det opplæring av 10 hyrder fra hver toby på Tombontsoa og Fihaonana. Skolene startet i 2016 med to toby hver, 20 hyrder, i Antsirabe området for Tombontsoa og på østkysten for Fihaonana. Hyrdene fikk undervisning i 14 dager x 2 i laging av kompost og bruk av husdyrgjødsel og kompost i grønnsaker og planting og stell av frukttrær og skog.

Redskaper og såfrø

Hver toby fikk håndredskaper og utstyr samt såfrø av forskjellige grønnsaker som et startgrunnlag, i tillegg småplanter av frukttrær og skogstrær. Mange av disse tobyene har mye jord som ligger brakk. I dette arbeidet blir nå jorda tatt i bruk for dyrking av grønnsaker og frukt, og det blir laget kompost av avfall fra sykelandsbyen og grønnsakåkeren.

De mentalt syke med ut i arbeid på åkeren

Hyrdene tar med seg de syke ut i praksis i grønnsakåkeren, eller ved planting og stell av frukttrær. Dette er god terapi for de syke, og som han sier presten Gaston i toby Ambohimahasoa i Antsirabe: -De syke blir fortere friske når de er med ut i åkeren to dager i uken. Lærerne fra Fihaonana og Tombontsoa følger opp arbeidet i tobyen, de gir råd og veiledning til hyrdene.

Terapi og opplæring

Når de syke er blitt friske igjen, får de med seg noen poser med grønnsakfrø hjem til landsbyene sine. Der kan de fortsette dyrkinga av grønnsaker. Tiden i tobyen, som kan vare fra noen måneder til flere år for noen, er nyttig for de syke som får opplæring når de er med på dyrkinga som en del av deres behandling. Meningen er at skolene skal gi opplæring til 20 hyrder fra 2 toby hver i året, i alt 40 hyrder hvert år. Denne måten å behandle mentalt syke mennesker på, med god arbeidstrening og kunnskap om grønnsakdyrking, er som nevnt ovenfor et nytt program i kirken sammen med jordbruksskolene Fihaonana og Tombontsoa. Skolene har på denne måten fått en ny målgruppe i sin allsidige virksomhet.

 

Fra Ambohimahazo i Antsirabe. En hyrde underviser en syk

 

Fra planteskolen på Tombontsoa som leverer småplanter


Fin potetåker til mat for de syke

 

Pastor Gaston viser nye drueplanter

Drivkrefter i utviklingsarbeidet

0

Jordbruksskolenes Venner har arbeidet sammen med Fihaonana Jordbruksskole siden 2008. Tidligere misjonærer i jordbruksarbeidet på Madagaskar har siden skolen kom i gang i 1983, vært i kontakt med skolen på mange områder. Og menigheter i Norge, som for eksempel Borgestad menighet i Skien og Sørumsand menighet, samt KG i Oslo, har støttet skolen økonomisk i mange år, i tillegg til NMS og NORAD. Det har også vært mange besøk på skolen fra disse samarbeidspartnerne i Norge.

To rektorer

Sivilagronom Ramiharimanana Felicite ble tilsatt som den første rektor på Fihaonana i 1983. Hun er utdannet ved universitetet i Antananarivo. Hun var etter studiet stipendiat fra Den gassiske stat i Nord-Korea for å studere dyrking av silkeormer, men fikk et spesielt kall til å arbeide i Den gassisk lutherske kirke, den første tiden som medarbeider i SaFaFi, kirkens jordbruksdepartement, før hun ble rektor på skolen i Vohipeno. Felicite var en banebryter i arbeidet på jordbruksskolen på mange måter. Ikke bare at hun er kvinne med en slik viktig jobb, men også at hun er fra Antananarivo og skulle ha et viktig arbeide i en annen kant av landet. Hun gikk også foran i å skape kontakt mellom skolen og ulike grupper i Norge som nevnt ovenfor. Hun satte tidlig av et fond på skolen som skulle brukes til å videreutdanne medarbeidere, og da spesielt på studieopphold i Norge. Flere av lærerne på Fihaonana har vært på studieopphold i Norge.

Randrianarijao Hobiharisoa er utdannet sivilagronom fra universitetet i Antananarivo, med husdyrfag som fagområde. Han arbeidet som lærer ved skolen i 7 år før han overtok som rektor i slutten av 2014. Han har ført videre det fine arbeidet som Felicite begynte på skolen, og har ikke minst arbeidet for at skolen og staten skulle ha et bedre samarbeid i utviklingen av skolen. Han hadde studieopphold på blant annet Tomb jordbruksskole noen år før han begynte som rektor.

Mivavaka miasa- be og arbeid

Det står et stort skilt på vanntårnet på skolen med ordene Be og arbeid. Mottoet på skolen kommer opprinnelig fra Tomb jordbruksskole i Råde. Tombontsoa jordbruksskole overtok dette da grunnsteinen på Tombontsoa ble lagt ned i 1962. Senere kom veiledningsprosjektet FaFaFi i Manakara i gang i 1979, og der var også dette mottoet med. Og da Fihaonana ble bygget i 1982. Så har disse ordene mivavaka miasa vært bærebjelkene i arbeidet på Fihaonana siden starten. De ansatte møtes hver morgen til bønn, og de arbeider sammen når viktige oppgaver skal gjøres. Som han sier rektor Hoby: – Jeg må gå foran med et godt eksempel. Han er ikke redd for å gå foran i det praktiske arbeidet på skolen, enten det er sløying av fisk fra oppdrettsanlegget for å vise hvordan det skal gjøres, eller i hektiske nattetimer for å gjøre ferdig søknader eller rapporter som skal sendes.

Gode medarbeidere

JV har ikke fått utrettet noe på Madagaskar dersom det ikke har vært et så godt samarbeid som det er mellom oss i Norge og de ansatte på skolene Tombontsoa og Fihaonana. Så er rektorene og medarbeiderne på disse skolene drivkrefter i utviklingen av skolene. Og vi som er med i JV arbeidet kan uttrykke: Takk for at vi kan få være med på dette fine arbeidet på Madagaskar!

 

Tv. Tidligere rektor Ramiharimanana Felicite og nåværende rektor Randrianarijao Hobiharisoa

 

 

Skiltet ved veien inntil Fihaonana

 

Høgtidsstund da nasjonalsangen ble sunget ved 30 års jubileet i 2013

 

Stort besøk på Tombontsoa

0

Den gassisk lutherske kirke er 150 år i år. Selve jubileet i kirken ble utsatt til midt i desember på grunn av utbrudd av pest i deler av innlandet, blant annet i hovedstaden Antananarivo. Men Det norske misjonsselskap hadde feiring av at det er 150 år siden de første misjonærer kom til Betafo og begynte arbeidet der.

Feiring på Antsirabe

Lørdag 28. og søndag 29.oktober var det flere samlinger på Antsirabe. Lørdag med festkveld og tale av visegeneralsekretær i FN, Erik Solheim og den norske ambassadøren for Madagaskar, som bor i Pretoria i Sør-Afrika, Trine Skymoen. Generalsekretær Jeffrey Huseby i NMS hadde også hilsen på festkvelden. Kvelden ble ledet av Siri Nyen, som arbeider på kultursenteret Lovasoa (tidligere den norske skolen). Søndag var det gudstjeneste på Lovasoa, der også den gassiske kirkeledelsen deltok.

Tur til Tombontsoa jordbruksskole

I forbindelse med jubileet var det kommet godt 100 norske deltakere og 30 danske som skulle være med på jubileet i kirken. Plussreiser hadde arrangert mange turer til Madagaskar i denne tiden. Gruppene skulle andre steder på Madagaskar, enten før jubileet eller etter. Alle møttes på Antsirabe. De utenlandske deltakerne fikk tilbud om en tur til Tombontsoa på formiddagen 27.oktober, med omvisning på skolen og gårdsbruket og piknic på den store plenen på skolen etter omvisningen. Rakotonoely Desire, som mangeårig lærer på Tombontsoa etter studier på Tomb jordbruksskole, viste rundt en gruppe. Undertegnede fikk spørsmål om å vise rundt en annen gruppe. De som kunne engelsk, tok rektor seg av. Rektor Rasoloson Lala ønsket den store forsamlingen velkommen til skolen, og fortalte litt om skolen slik den er i dag, 52 år etter starten i 1965. – Det er nå rundt 400 elever og studenter på skolen, og det er ny rekord, sa rektor i sin hilsningstale.

Stor interesse blant turdeltakerne

Det var stor interesse blant turdeltakerne for det som skjer på Tombontsoa. Det var spesielt å se NRF dyr i fjøset, som den ledende melkerasen på Madagaskar. I tillegg til fjøset var vi innom maskinverkstedet, Fanantenana (= Håpet), en gård tilpasset gassiske forhold, og vi besøkte fabrikken for PCCM, et firma som leier et rom i mølla for produksjon av bygningsblokker av brukt isopor og sement.

 

I fjøset på Tombontsoa

 

Demonstrasjon av pløying med okser

 

I maskinverkstedet

 

Nye toaletter på Tombontsoa

0

Med det store antallet elever og studenter som det er på Tombontsoa i dag, og en stor lærerstab og mange besøkende, var det nødvendig med nye toaletter på skolen.

Varhaug kristelige ungdomslag

Ungdomslaget på Varhaug tok på seg kostnaden med å bygge de nye toalettene. De hadde møter, samlinger, amerikansk auksjon og andre tiltak for å få inn disse pengene. Flere ungdommer fra ungdomslaget har i flere omganger vært med på dugnadsinnsats på Tombontsoa, sist i 2015 for å skifte ut hele vannledningssystemet på skolen og gårdsbruket. Også dette var de med og finansierte. Skolen hadde et meget dårlig vannledningssystem tidligere, med mye lekkasjer og til tider rasjonering av vannet fordi det ikke var trykk på vannet, ikke minst i tørketiden. Det ble lagt ned 2,6 km med nye vannledninger i fjor, en stor dugnadsinnsats, samt gravd en ny brønn. Mæland Rør på Vigrestad på Jæren ga alle koblingene til dette nye anlegget.

Innsatsen viser igjen på Tombontsoa og Fihaonana

Gjennom de siste 10 år har JV gjort en stor innsats på Tombontsoa. Venner av jordbruksskolene på Madagaskar over hele landet har gitt pengebidrag, utstyr og redskaper, brukt eller nytt, bedrifter har gitt utstyr og for eksempel jern til støyping av den store gjødselkummen i 2012 til sterkt redusert pris. Elever på Tomb, som har reist til Madagaskar en gang i året, har tatt med seg mange kofferter med utstyr og reservedeler til skolene. Og skolen har også bidratt med penger fra Vårløpet og Operasjon Dagsverk. Pengene er blant annet brukt til oppussing av det store grisehuset på Tombontsoa. Nå framstår Tombontsoa som en flott skole, med restaurert fjøs og nytt melkeanlegg, nyoppusset grisehus, vedlikehold av maskinene som har gitt en brukbar maskinpark med blant annet en ny traktor, 4 skjærs vendeplog med plastskjær og maissåmaskin, maishøster og gjødselvogner for å nevne noe. Også på Fihaonana er det tydelige spor etter samarbeidet med JV. Nytt fjøs, grisehus og hønehus, ny kraftformølle, oppdyrking av 80 dekar jord, brukt traktor og redskaper/tilhenger, fiskedam, senter for temming av trekkokser og okseredskaper for salg til bønder i området der oksetrekkraft ikke er i bruk.

Takk for at du er med!

Styret i JV vil takke deg som er giver til Jordbruksskolenes Venner. Pengene som er gitt gjennom mange år, har gitt store resultater på skolene. Begge skolene står i dag fram som foregangsskoler, som staten nå virkelig ønsker å samarbeide med. Takk også til deg som har vært med på dugnader i mange sammenhenger. Innsatsen har gitt store virkninger, ikke bare med å få gjort arbeidet, men også som del av en opplæring av gassiske medarbeidere som skal drive arbeidet videre. Selv om JV har fått utrettet mye disse årene, står det ennå mange ting igjen. Støtte til selve skoledriften er noe av det vi må regne med de nærmeste årene. Så gir samarbeidet så mye tilbake av glede og vennskap. Vi er med i et flott arbeid på Madagaskar. Utdanning av unge gassere til å bli dugende bønder er vel noe av det beste vi kan gjøre i ett av de fattigste landene i verden i dag.

 

De nye toalettene på Tombontsoa

 

Fra ett av rommene

 

Mekanikar Lalaina i arbeid med ei form til støyping av ny brønn på Tombontsoa

Fihaonana jordbruksskole- historisk tilbakeblikk

0

Fihaonana jordbruksskole i Vohipeno er den andre jordbruksskolen i Den gassisk lutherske kirke, startet opp i 1983. Tombontsoa jordbruksskole i Antsirabe kom i gang i 1965. Mange tusen agronomer er utdannet ved disse skolene siden den gang. Landbruksdepartementet og Departementet for teknisk utdanning har et nært samarbeid med skolene. De signerer blant annet diplomene for avgangselevene sammen med skolen.

Synodepresident Soamila Felix

I 1981 signerte synodepresident Soamila Felix søknaden til NORAD om ny jordbruksskole på Øst-Madagaskar, sammen med daværende leder for veiledningsprosjektet FaFaFi i Manakara, Arne Dragsund som hadde utarbeidet søknaden. Søknaden gikk videre til Det norske misjonsselskap og deretter NORAD. I dag er Soamila Felix 91 år, men fremdeles frisk og i fin form. Han er en av de som virkelig brenner for utbredelsen av evangeliet på Madagaskar, og utviklingsarbeidet generelt, og jordbruksskolen Fihaonana sin framtid spesielt. Han satt lenge som leder for styret for Fihaonana da skolen ble bygget opp fra 1982 og framover til skolestart i 1983. For sin store innsats for kirken og land og folk, er han en av landets fremst dekorerte personer, Grand chancelier.

Fihaonana sin utvikling

Sivilagronom Ramiharimanana Felicite ble tilsatt som rektor på Fihaonana i 1982. Hun var den første innfødte som noen gang ble tilsatt som leder av et så stort NORAD- prosjekt fra starten av. NMS støttet prosjektet med 20 % som egenandel, og NORAD finansierte 80 % av investeringer og drift en tid framover. Jordbruksutdanning var ukjent i denne delen av Madagaskar, og det var få elever i det første kullet, og bare gutter. Senere kom også jentene inn som elever på skolen. Styret for skolen i oppbyggingsfasen og den første tiden var styret for veiledningsprosjektet FaFaFi i Manakara, der sivilagronom Tormod Ådnøy var direktør. Han var en god støtte for Felicite den første tiden som rektor. Hun bodde i en misjonærbolig i Vohipeno før rektorboligen på Fihaonana ble klar noe senere.

Elevtallet har variert noe i det 10 måneders lange kurset, fra 40 til 80 ordinære elever i året. I tillegg kursdeltakere i kortkurser i samarbeid med staten de to siste årene. Nåværende rektor, Randrianarijao Hobiharisoa, sier at det blir 150 elever på skolen som begynner i januar 2018, både ordinære elever og kortkurselever. Skolen følger driftsåret på østkysten, derfor starter de opp undervisninga i januar, noe senere enn tidligere år da de begynte skolen i oktober.

Samarbeidspartnere i Norge

I tillegg til NMS og NORAD, har skolen hatt mange samarbeidspartnere gjennom årene. Blant andre Danmisjon i Danmark, Borgestad menighet i Skien, Sørumsand menighet, Kristelig Gymnasium i Oslo og siden 2008 Jordbruksskolenes Venner. Rektor og flere lærere har hatt studieopphold i Norge, på Tomb videregående skole, Gjennestad videregående skole og Lyngdal videregående skole. Og de har arbeidet på gårdsbruk i Rogaland, besøkt gårdsbruk i regi av landbruksavdelingen i Vestfold blant andre. En av lærerne hadde også praksis hos veterinær Freddy Helgesen og hos osteprodusent Hans Voll på Jæren og praksis i pressing av eplejus hos Knut Skårland på Tau. JV har gjennom årene hatt mange dugnadsgjenger på Fihaonana, i forskjellige omganger med reparering av utstyr, opplæring i bruk av okser som trekkdyr og nå sist med graving av en ny brønn for godt vann i tørketida. Den blir ferdig bygget i begynnelsen av desember i år.

 

Soamila Felix på 30 års jubileet på Fihaonana i 2013. Tv. Aild Bakke og Anne Karin Kristensen. Th. Ole Moi og Sverre Barland

 

Besøk i Farafangana. F.v. Ramiharimanana Felicite, Soamila Felix og Arne Dragsund

Brenning av murstein- et miljøproblem

0

Fra gammelt av har jordstein eller brent murstein vært det rådende byggematerialet i Innlandet på Madagaskar. Leira finnes underst i rismarkene, den blir gravd opp og det lages murstein av denne.

Rismarka leies bort

Noen steder i Vakinankaratra fylke er det vanlig at noen rismarker leies bort til folk som skal grave ut leira og lager brent murstein for bygging av hus. Dette er det vanligste byggematerialet i innlandet, og er på mange måter et godt materiale, og holdbart når steinen er godt brent. For å kunne brenne steinen, må det tilføres mye ved. Det er et stort problem i Innlandet i dag, det er vanskelig å skaffe skog til produksjon av materialer for bygginga, slik som dører og vinduer. Når produksjonen av murstein er slutt, kan ikke rismarka brukes lenger.

Andre byggematerialer

Mange brukes også vanlig betongstein. Men det er problemer med å skaffe nok rein sand. Den som brukes, er som oftest elvesand som graves ut av elvene. Den er noenlunde rein uten for mye humus innblandet. På kystene inneholder sanden gjerne salt. Som nevnt er det vanskelig å finne nok skog til produksjon av trematerialer. Det plantes altfor lite skog, og årlige branner tar knekken på furuplantingene mange stede.

Polybetong

Firmaet Polyconcrete Madagaskar (PCCM) produserer bygningsblokker av 80 % isopor og 20 % sement. Isoporen, som er et avfallsprodukt, samles inn i byene Antsirabe og Antananarivo. Den knuses og blandes i en blandemaskin sammen med sement. PCCM er i dag et norsk – gassisk aksjeselskap. Gassere har nylig kjøpt seg inn i firmaet med 24 % av aksjene. Produksjonen av bygningsblokker foregår i dag i et lokale i mølla på Tombontsoa. Det skal bygges en ny fabrikk vest for Antananarivo.

 

Blokker av polybetong brukt i nye lærerboliger i Filadelfia sykelandsby

 

 

Brenning av murstein. Husene i bakgrunnen er av brent murstein

 

Nye toaletter på Tombontsoa er bygget i polybetong