Stor framgang i okseprosjektet

0

Som kjent for våre lesere, er Jordbruksskolene Venner i gang med et prosjekt vi har kalt Okseprosjektet. Det går ut på å lage gode åk og vogner for trekkokser, samt gode redskaper tilpasset oksene, siden oksetrekkraft fortsatt er en viktig del av gårdsdrifta for bøndene i Innlandet, og på kystene.

Dugnadsarbeid

Kjell Dale og Kolbjørn Lerstøl fra styret i JV var på Tombontsoa i oktober- november i år for å utvikle nye redskaper for oksetrekkraft. Vi har tidligere skrevet om dette arbeidet på heimesida.

Ny harv for bøndene i området

En smed like ved Tombontsoa har laget en ny fjørharv etter modell fra dette prosjektet. De 4 bønder som er med i dette prosjektet som utprøvere av utstyret og aktive bønder selv, har fått gode åk, firehjulsvogner og ploger med plastskjær. Nå har en av disse prøvd den nye harva nå som våronna er i gang. De har også fått en ny såmaskin for mais som fungerer godt.

Skjær av plast

Laterittjorda i innlandet har lett for å klebe seg til stålskjæret på plogene, enten det er plog for traktor eller for okser. Bøndene må ofte stanse arbeidet for å skrape rene veltefjølene. Kjell og Kolbjørn har hatt med seg nylonskjær fra Kvernelands fabrikker som de har montert på gamle hesteploger på Tombontsoa, og disse brukes nå til oksene. For noen år siden sendte JV ut en 4 skjærs vendeplog til Tombontsoa for traktordrift, og denne brukes til å pløye opp det store arealet for maisdyrking på skolen.

 

Nykonstruert harv for oksetrekkraft

Foto: Kolbjørn Lerstøl

 

God mekanisme på harva

Foto Kolbjørn Lerstøl

 

Nye ploger for bøndene, med skjær av plast

Foto: Kolbjørn Lerstøl

Ny samarbeidsavtale med Det Norske Misjonsselskap

0

Jordbruksskolenes Venner og NMS har hatt ei samarbeidsavtale nokre år. Fredag 2. mars -18 vart ei ny avtale for 2018- 20 skrive under. Frå JV møtte leiar i styret, Rolf Moi, og frå NMS Anne Karin Kristensen som er seksjonsleiar for diakoni.

Viktig samarbeid

Hensikten med denne avtalen er og synleggjere korleis ein kan samarbeide når det gjeld innsamling av pengar, utsending av pengar til skulane, informasjon om det som skjer i kyrkja som eig dei to jordbruksskulane, og ikkje minst halde kvarandre orienterte om dei planar JV og NMS har om drifta av dei to skulane.

Kontakten med skulane

JV har den direkte kontakten med skulane til ei kvar tid. Når skulane søkjer om pengar til eit prosjekt, eller innkjøp av maskinar og utstyr, sender dei søknaden via dei kyrkjelege kanalane før den kjem til JV for behandling i styret. Det kan vere litt fram og tilbake mellom JV og skulane om tekniske ting i samband med søknaden. Men når søknaden er ferdig og sendt slik den skal, vil styret i JV behandle den fort. Og skulane får eit raskt svar tilbake. I samarbeidsavtalen står det såleis litt om korleis samarbeidet mellom JV og skulane skal foregå på mange område. Mellom anna at skulane skal sørge for hus og kost til dei som kjem på dugnadsoppdrag frå Norge, samt intern transport på Madagaskar.

 

Anne Karin Kristensen og Rolf Moi skriv under avtalen.

Foto: Eivind Hauglid

Hva brukes pengene til?

0

Jordbruksskolenes Venner har mange givere over hele landet. Noen med faste beløp hver måned, eller med enkeltgaver gjennom året. Bedrifter gir også for eksempel rørdeler eller reservedeler eller annet som blir sendt ut til skolene. Et minnefond som Oddbjørg og Ola Foss opprettet i 2015 gir penger hvert år fram til 2020. Tomb videregående skole gir penger fra Vårløpet og Aksjon Dagsverk, og Helleland menighet og Borgestad menighet i Skien gir et visst beløp i året. Varhaug kristelige ungdomslag støtter også JV med penger gjennom året. Så mange er med på dette store oppdraget vi har fått med å hjelpe jordbrukskolene Tombontsoa og Fihaonana i et nært og godt samarbeid.

Maskiner og utstyr til gårdsbrukene

Det er sendt ut 5-6 store kontainere til skolene de siste ti årene. Disse var stappfulle av brukt og nytt utstyr, traktordekk, gjødselvogner, plog, såkaskin, jern for den store gjødselkummen på Tombontsoa i 2012, melkeanlegget fra Varahug til fjøset, melketanker. Traktor MF 135 som en gave fra en bonde på Varhaug til Fihaonana og mye mer til begge gårdsbrukene.2,6 km med nye vannledninger på hele skoleanlegget ble montert på Tombontsoa gjennom en dugnad i 2016. Det er også gravd brønner både på Tombontsoa og Fihaonana, og det er gitt penger til å grave ut fiskedammer for produksjon av tilapia-fisk på Fihaonana.

Restaurering av driftsbygninger og nye bygninger

Fjøset på Tombontsoa ble restaurert i forbindelse med 50 års jubileet i 2015 og det nye melkeanlegget var på plass. Senere ble det store grisehuset reparert og skiftet innredninger i. På Fihaonana her skolen fått nytt fjøs, to nye grisehus og nytt hønehus, gjødselkummer, utvendig silo og oppdyrking av 80 dekar med jord som lå brakk tidligere. Dessuten en ny kraftformølle og nytt bolighus for de som jobber med produksjonen i mølla. Det er installert solcellestrøm på skolen med støtte fra en enkeltperson som ga pengene gjennom JV til dette prosjektet. Et såkalt okseprosjekt er også etablert på Fihaonana for bruk av mer trekkokser i jordbruket og transport, samt produksjon av gode åk og vogner til oksetrekkraft på begge skolene.

Dugnader på skolene

Dugnadsfolk fra Rogaland reiser ofte til skolene i forskjelllige oppdrag. Det begynte i sin tid med å sette i stand maskinparken på Tombontsoa. Senere er det blitt bygging av en stor gjødseltank på Tombontsoa, arbeidet med en ny melkegrav og montering av det nye melkeanlegget. Nytt vannledningssystem på skolen og mange flere tiltak på begge skolene. Dugnadsfolket reiser ut for egne penger, og skolene holder mat og hus.

Støtte til selve skoledriften

JV har siden 2016 bidratt med penger til driften av skolene, i 2017 og nå i 2018. Støtten går til driften av det ettårige kurset som er det viktigste kurset for å utdanne ungdom til bønder ute i sine landsbyer.

Det nytter!

Pengene som blir gitt til JV kommer til stor nytte på skolene. Disse er, takket være mye støtte og hjelp fra JV de siste ti årene, blir opprustet med gode gårdsbruk og andre tiltak. Apparatet for å kunne produsere melk, kjøtt og egg og viktige jordbruksprodukter, er på plass. Vi tror skolene litt etter litt vil kunne bidra mye mer til selve skoledriften fra det de tjener i gårdsbrukene. Så er jo gårdene også viktige praksissteder for godt 450 elever og studenter på Tombontsoa, og på Fihaonana med 150 elever. Filadelfias Venner er med og investerer i ungdom som skal føre Madagaskar videre!

 

Gjødselvogn lesses inn.

 Foto: Arne Dragsund

 

 

Traktoren på plass i kontaineren.

Foto: Arne Dragsund

 

Brukt utstyr gjøres klar til kontaineren.

Foto: Arne Dragsund

 

Rektor Hoby i det nye fjøset på Fihaonana.

Foto: Arne Dragsund

 

Utvikling av gode matvekster

0

På Jordbruksskulen Fihaonana driv dei aktivt med foredling av gode planter for å auke avlinga, og betre innhald av næring i vekstene. Lærar Noely er drivkrafta bak dette. Han har fått tak i gode sortar av mellom anna søtpotet som dei dyrkar på Fihaonana, og som dei og har spreidd til store deler av Vohipeno- området der skulen ligg.

Meir karoten

Karoten er provitaminet til vitamin A og er veldig viktig for vekst hos menneske og husdyr. A vitaminet er og avgjerande for godt syn hos menneske. Nye sortar som i si tid vart importerte frå Mexico gjennom det startlege jordbruksprosjektet Fifamanor i Antsirabe, har og kome til Fihaonana for rundt tre år sidan. Nå dyrkar dei her fleire sortar av søtpotet med høgt karoten innhald. Når elevane er ferdige med skulen, får dei med seg nokre stiklingar av desse gode sortane heim til sine landsbyar, og kan slik fortsette dyrkinga heime hos seg sjølve.

Stor auke i maniokavlinga

Maniok er ei rotfrukt som vert nytta til mat på Madagaskar, spesielt på aust- og vestkysten. Den inneheld omtrent berre rein stivelse, slik at det er nødvendig med proteinrik mat ved sida av. Bladene på manioken vert nytta som mat, og den innheld mykje protein og mineraler og vitaminar.

Lærar Noely har eksperimentert med å dyrke maniok i såkalla basket-compost. Dei grev groper på ein meter i firkant og 20 cm djupe, der dei har kompost og litt husdyrgjødsel nedi før dei har litt jord over. Her stikk dei ein stengelbit av maniok nedi. Planten veks i dette og røtene spreier seg fint utover.

2 kg maniok på ei plante i tradisjonell dyrking. 30 kg med ny metode

På Fihaonana har dei testa kor mykje dei kan få av denne rotfrukta. Ved tradisjonell dyrking får bøndene opp til 2 kg på ei plante. Med den nye dyrkingsteknikken kan dei får opp mot 30 kg på ei plante. Kvaliteten på manioken er den same, men for ein skilnad på avlinga! Elevane på skulen lærer korleis dei kan dyrke maniok på denne måten. Og dei tek med seg kunnskapen tilbake til sine landsbyar når skulen er slutt.

Rektor Hoby viser ei plante etter tradisjonell dyrking.

Foto: Arne Dragsund

 

Rektor Hoby og lærar Yony viser ei plante etter ny dyrkingsmetode.

Foto: Arne Dragsund

 

Mange forskjellige sortar av søtpotet. Røde og gule har mest karoten.

Foto: Randriamahaleo Bary

Okseprosjektet på Madagaskar

0

Jordbruksskolenes Venner har gått i gang med et nytt prosjekt på Madagaskar som kalles Okseprosjektet. Det går ut på mer bruk av okser som trekkdyr i jordbruket og transport. Bruk av traktorer og maskinelt utstyr er ikke kommet langt på Madagaskar. Men det er mye storfe og okser som kan brukes som trekkraft. Det er viktig å nytte de ressurser som finnes ute på landsbygda. Så vil mekaniseringen komme etter hvert.

Utvalgte bønder

4 bønder, i tillegg til jordbruksskolene Tombontsoa og Fihaonana skal være med i et opplegg med bruk av okser som trekkdyr. Disse fire bøndene er i nærheten av Tombontsoa jordbruksskole i Antsirabe. De har alle okser fra før, og driver i tillegg til sin egen gård, også med leiepløying eller transport for andre.

Nye redskaper

Den tradisjonelle vogna som brukes i transport, er kjent, spesielt i Innlandet og på Vestkysten. Det er også en plog produsert for oksetrekkraft og en enkel harv som brukes i rismarkene. Nå vil JV satse på også andre redskaper, og bøndene er spurt om hvilke redskaper de ønsker i sin produksjon på gården, og i leiekjøring. Ønsket deres er en god plog, en god harv, kunstgjødselspreder, såmaskin for ris og mais, hyppeutstyr og en slåmaskin for ris og gras.

Tiden skrus tilbake

Utviklingen på Madagaskar er ikke kommet lenger, og oksetrekkraft er fremdeles aktuelt selv om noen har hatt økonomisk grunnlag for å kjøpe traktor, plog og tilhenger, eller en tohjulstraktor for arbeid i rismarkene. Okseprosjektet vil vekke interessen for mekanisering med enkle midler, og la det være et viktig skritt i utviklingen. JV vil ha kontakt med Jærmuseet som har tegninger og noen samlinger for hvordan hesteredskapene i Norge ble produsert, blant annet hos Underhaug fabrikker i sin tid.

Produksjon på Madagaskar

I Antsirabe er det et lite firma som produserer ploger og andre redskaper for oksetrekkraft. JV har vært i kontakt med dette firmaet som er villig til å produsere nye redskaper etter tegninger. Planen er å be dem produsere det som er nevnt ovenfor som bøndene har bruk for i sin produksjon. Rakotonoely Desire, som er pensjonert lærer fra Tombontsoa jordbruksskole, koordinerer på vegne av JV dette prosjektet på Madagaskar.

Oksesenter på Fihaonana jordbruksskole

Det er planer om å bygge opp et senter på Fihaonana for dressur av trekkokser etter en ny metode som Kjell Dale har introdusert på Madagaskar med eksempler fra Amish- folket i USA. Det er undervist i denne metoden både på Tombontsoa og Fihaonana. Produksjon av åk er også viktig for at dyra skal kunne trekke best mulig og ikke få skader. Tanken med oksesenteret er å dressere unge trekkokser som så selges til bøndene på Østkysten, der det omtrent ikke er brukt okser i jordbruksproduksjonen. Elevene på jordbruksskolen har dressur av ungokser og kjøring med trekkokser med i timeplanen, selv om skolens traktor tar en del av det tyngste arbeidet i jordbruket.

 

IMG_5602

En flott NRF okse har vært brukt som trekkokse, til salgs.

 

image2

En ung bonde viser vogn, plog og harv som han fikk av AfriMada som etableringsstøtte for å komme i gang med leiekjøring.image1

Rismarkene pløyes på tradisjonelt vis.

Takk fra Fihaonana jordbruksskole

0

Rektor ved Fihaonana jordbruksskole, Randrianarijao Hobiharisoa, har sendt et brev til Jordbruksskolenes Venner (JV) med takk for alt det skolen har fått gjennom de siste 10 årene.

Rådgivning, støtte og opplæring

Rektor uttrykker stor takknemlighet for all støtte og rådgivning de ansatte på skolen har fått fra folk fra JV som har besøkt skolen, gjerne flere ganger om året. JV har kommet med forslag til forbedring av drifta på skolen og gårdsbruket. Og det har flere ganger vært dugnad i gårdsbruket, ikke minst da 4 ungdommer fra Varhaug og andre fra JV reparerte traktoren som var i ustand. Folk fra JV har også satt i stand redskaper og vogner for transport med oksetrekkraft, og undervist i hvordan okser kan dresseres på en god måte.

Utbygging på Fihaonana

Hoby som rektor kalles til daglig, takker også JV for all den investering som er foretatt de senere år med hjelp fra JV. Han nevner oppdyrking av mer enn 50 dekar jord, landkumme, gjødselgrop, nytt grisehus, nytt hønehus for 1200 høner, nytt fjøs med gårdskontor, litt av salgshuset i Vohipeno, bygging av betongbru for å knytte sammen eiendommen, installering av solcellepanel som gir 19 kwh per dag, bygging av kraftformølle og bolighus for arbeiderne i mølla, traktor, traktorgrav og vaskeplass for renhold av traktor og biler, trykkluftaggregat, utstyr og verktøy, klær og regntøy for elever og ansatte og 5 bærbare PC til bruk på skolen. Og mye mer, for eksempel hjelp til fattige elever som ikke kan betale det beskjedne beløpet elevene må betale i skolepenger.

Drift av skolen og undervisninga

JV har også gitt penger til drift av selve skolen. For skoleåret 2015-16 og for skoleåret 2016-17 har JV støttet Fihaonana økonomisk, siste året med halvparten av driftsutgiftene i budsjettet for Fihaonana. Den andre halvparten har NMS gitt tilsagn om.

Stor takk til Jordbruksskolenes Venner i hele landet

Med det som rektor Hoby på Fihaonana her sier, retter han samtidig en varm takk til alle venner av jordbruksskolen som slik har støttet Fihaonana gjennom mange år. Skolen fremstår i dag som en flott skole med stor aktivitet. All hjelp og samarbeid har også gitt de ansatte en sterk tro på framtida, og rektor og hans medarbeidere mener at jordbruksskolenes venner i Norge har en stor del i den framgangen skolen i dag opplever. JV vil på vår side takke Hoby og hans medarbeidere for den store innsatsen de gjør på Fihaonana, og det gode samarbeidet. På Fihaonana blir pengene og det som JV har bidratt med, brukt på en fornuftig og god måte.

815

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa på kontoret

Produksjon av bygningstein og pukk

0

På Madagaskar foregår produksjonen av bygningstein og pukk til bygging av hus eller støyping av golv med handemakt. Dette foregår med hammer og meisel, eller slegge. De som holder på med dette, er eksperter i å finne ganger i steinen som de kløyver etter.

Stort behov for stein

Det foregår mye bygging på Madagaskar, og det trengs stein til grunnmurer som en såle for enten betongblokker eller brent murstein. Derfor er behovet for stein veldig stort. Langs veien fra Innlandet ned mot Østkysten ser vi stein som er klar for henting med lastebil, fra steinbrudda nær veien. Hogging av stein er en viktig næring for folk som enten har egen stein de hogger, eller de reiser rundt på oppdrag fra andre.

Bygging på Fihaonana

Med støtte fra Jordbruksskolenes Venner holder skolen på med bygging av det andre grisehuset av to grisehus som er planlagt bygget. Produksjon av smågris og slaktegris er en god inntektskilde for skolen, og er med og bidrar til at de kan dekke noe av skoleutgiftene til elevene med inntekta fra gårdsbruket.

Leier folk til å hogge stein

Skolen hyrer folk til å hogge ut stein som finnes på skolens område. Dette foregår som sagt ovenfor med enkle hjelpemidler. Både kvinner og menn deltar i dette, og resultatet blir både store blokker og småstein som pukk til golvene. Og det er god inntekt for de som hogger ut steinen, i tillegg til den dyrkinga av ris de ellers lever av.

DSC_0109

Meisel og hammer. Filadelfia sykelandsby

 

DSC_0315

Produksjon av pukk. Fihaonana jordbruksskole

 

DSC_0318

En familie er sammen om arbeidet. Fihaonana

 

Silohøsting på Tombontsoa jordbruksskole

0

Det er nødvendig å høste grovfor til storfeet i Innlandet på Madagaskar, til bruk i tørketida som varer fra mai til oktober. I denne tiden kommer det lite eller ikke regn, og temperaturen synker mye, faktisk ned mot null enkelte netter.

Mais som surfor

Maisplanten er ypperlig som for i melkeproduksjonen. Hele planten høstes og legges i silo, enten i en gropsilo i bakken, med plast og dekke over. Eller som silo direkte på bakken med plast og noe press over. Beste tidspunktet for å høste maisen til silo, er når kolben er på det såkalte melkestadiet, dvs. at en klemmer på frøene og det tyter ut melk. Da vil det være maksimalt med næring i både kolber, blader og stengler. Det er høyt innhold av karbohydrater i maisen, og det er ikke nødvendig med syretilsetning når en legger mais i silo. Det blir god melkesyregjæring i siloen, og kvaliteten på surforet er god. Selvsagt må siloen tildekkes for å hindre lufttilgang.

Siloen på Tombontsoa

Dette er en stor silo med støypte kanter på 3 sider, med betonggolv. Skolen har en maishøster som de bruker i åkeren, og kjører den knuste maisen inn i siloen med tilhengere. Maisen blir pakket ved at de kjører en traktor fram og tilbake etter hvert som de fyller i siloen. Siloen dekkes med plast og de legger jord over.

Ypperlig for til melkekuene

Surfor av mais er godt for i melkeproduksjonen. På Tombontsoa, der dyra går i store innhengninger ute, blir surforet kjørt til med trillebårer av elevene. Kalvene og ungdyra får også maissurfor, og noe høy i tillegg. I tillegg fores det med kraftfor og noe mask fra et bryggeri i Antsirabe, som er et avfallsprodukt fra ølproduksjonen.

DSC_0633

Silohøsting på Tombontsoa jordbruksskole

IMG_6796

Fra melkestallen på Tombontsoa

IMG_1159

Fra fjøset på Tombontsoa

055

Lastebilen fra bryggeriet kommer med mast

Toalettanlegget på Tombontsoa. God framdrift

0

Bygginga har gått føre seg sidan 12. desember-16. Eit arbeidslag murarar og andre fagfolk er i gang med avslutningsfasen av sjølve husa. Bygginga går heilt etter planen.

Stor elev- og studenflokk på Tombontsoa

Det nærmar seg 400 elevar og studentar på Tombontsoa i år. Saman med lærarstaben for alle dei kursa dei har, er dette nye toalettanlegget svært kjærkome og nødvendig. Det kjem og inn mange besøkande utanfrå som treng toalett.

PolyConcrete Madagascar som byggherre

Firmaet PCCM som leiger fabrikk i mølla på Tombontsoa, har ansvaret for bygginga av dette nye anlegget. Det er god framgang i arbeidet, og dei reknar med at dei skal halde seg innan for 45 dagar for ferdigstilling av dei to bygga, levert ferdige.

Takksemd til Varhaug Kristelege Ungdomslag

Ungdomslaget på Varhaug på Jæren finansierer i sin heilhet dette nye anlegget på Tombontsoa. Pengane til ungdsomslaget kjem frå flaskesamling, amerikansk auksjon på møtene, og andre tiltak som skaffar pengar til ungdomslaget sitt engasjement på Madagaskar. Presidenten i synoden i Den gassisk lutherske kyrkja, der Tombontsoa høyrer til, har gjennom rektor Lala på Tombontsoa sendt ei varm helsing til Varhaug Kristelege Ungdomslag og til andre venner i Norge som har bidratt med så mykje utbygging av Tombontsoa. Det viser igjen!

thumbnail_IMG_0313

Husa er reist

 

thumbnail_IMG_0314

Dyktige fagfolk i ferd med å fullføre det eine huset

Nytt toalettanlegg på Tombontsoa

0

Det gamle toalettanlegget for elevane på Tombontsoa er svært dårleg etter mange års bruk. Skulen har lenge ønskt eit nytt anlegg, og diskusjonen rundt dette har gått ei par års tid.

Ungdomslaget på Varhaug

Nå har ungdomslaget igjen teke eit tak. Dei har samla inn pengar til å bygge eit heilt nytt anlegg med 8 toaletter for jentene og 8 toaletter for gutane, i to atskilde bygg. Toalettene skal byggast på ein skikkeleg måte med septikktank som kan tømast med vakumvogna i gardsbruket.

Byggast i polybetong

Firmaet PCCM, som leiger fabrikklokale i mølla på Tombontsoa, skal stå for bygginga. Dei leverte inn anbud på lik linje med 3 andre entreprenørar. Dei fekk tilslaget som den rimelagste av desse fire som hadde levert inn anbud. Det serprega med dette bygget, er at det skal byggast i polybetong, dvs. med blokker laga av brukt isopor og sement. Dette byggematerialet har mange fordeler framfor vanleg sementstein, mellom anna god isolasjonsevne og raskt og lett og setje opp. Arbeidet med toalettanlegget kjem i gong måndag 12. desember med ei byggetid på 45 dagar.

 

937

Blokker av polybetong skal brukes i det nye toaalettanlegget