Samarbeid med landbruks- og undervisningsmiljøet i Israel

0

Jordbruksskolenes Venner og skulane på Madagaskar har lenge hatt eit ønskje om å knyte kontaktar til landbruksmiljøet i Israel. Tidlegare leiar for mjølkeproduksjonen i ein stor kibbutz i Israel, Arnon Shoham, var saman med Arne Dragsund på begge skulane i tida 26.09. – 30.09.22. Vi fekk omvisning og gode samtalar med rektorane og lærarane. 

Utveksling av elevar/studentar og lærarar

Arnon Shoham vil undersøkje om det er mogeleg med ei utveksling mellom elevar/studentar og lærarar frå Tombontsoa og Fihaonana og tilsvarande institusjonar i Israel. Det er ikkje heilt det same studieopplegget i Israel som på jordbruksskulane på Madagaskar. 

Studieopphald i Israel

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa på Fihaonana ønskjer seg ein tur til Israel for å studere kalkunoppdrett og andre husdyrproduksjonar. Samt sjå på vatningsanlegg i tørre strøk i Israel. I skrivande stund held han på med visumsøknad til ambassaden i Sør-Afrika. 

Det kan bli ei interessant og fin utvikling på dette samarbeidet med Israel.  Miljø i Israel er og interesserte i å besøke Madagaskar og dei to jordbruksskulane. Studentar derifrå kan få gode studieopplegg i tropisk landbruk og miljøproblematikk på Madagaskar.

Arnon Shoham frå Israel t.v. får innblikk i dyrking av kakoa på Fihaonana.
Foto Arne Dragsund
Planteskulen som vart øydelagt i syklonane i februar, er nå under gjenoppbygging. Rektor i samtale med Arnon Shoham.
Foto Arne Dragsund

Fihaonana utvidar i husdyrbruket

0

Fihaonana jordbruksskule er i stadig utvikling. Gardsbruket med dei mange kulturar og husdyravdelingar, er ein viktig opplæringsarena for elevar og studentar. I fjøset er det nå 10 mjølkekyr og ein del drektige kviger som dei skal selje til ein god pris. I grisehuset aukar dei stadig besetningen, med 30 fleire purker. Dei tek sikte på å køyre 500 slaktegriser til hovudstaden Antananarivo med lastebil neste år. Det er god forretning, seier rektor Randrianarijao Hobiharisoa, sjølv om transporten er lang.

Hus og innhengning for ender

I utkanten av eigedomen har dei bygd eit hus for ender og innhengning inntil ein dam. Meininga er å selje ender til avlsdyr og slakt. 

Innkryssing med den gassiske rasen

Skulen har og bygd eit hus og innhengning for europeiske verpehøner og hanar av gassisk rase. Dei vil finne ut korleis krysningsdyra vil vere samanlikna med reine verpehøner. Statlege myndigheiter   ønskjer og at bønder skal satse meir på oppdrett av gassiske slaktedyr i motsetning til broilerproduksjonen, som er blitt populær dei seinare åra for salg til hotell og restaurantar.

Huset og innhengningen for oppdrett av ender er lagt til utkanten av eigedomen. Ny bolig for personalet er bygd i nærleiken.
Foto Arne Dragsund
Eit enkelt hus for oppdrett av krysningsdyr av høner av europeisk rase og gassiske hanar.
Foto Arne Dragsund

Studentar treng praksis

0

Jordbruksskulane Tombontsoa og Fihaonana har godt utbygde gardsbruk til bruk i opplæringa av elevar og studentar. Gardsbruka er heilt uvurderlege som praksisplas for å lære dei ulike fag i husdyrbruk, jord- og hagebruk og miljøkunnskap. Jordbruksskolenes Venner i Norge har bidratt til å restaurere driftsbygningar og bygge nye fjøs, hønehus og grisehus og mellom anna dyrka opp ubrukt jord på Fihaonana, sidan 2007. I dag framstår skulane med gode gardsbruk som etterkvart også gjev god inntekt til skuledrifta.

Har ikkje gardsbruk

Universitet og høgskular i landbruksfag og miljøkunnskap i staten og private, manglar ofte ein stad dei kan ha praksis for sine studentar. Dei har berre teorifag for sine studentar. Her har Fihaonana kome støttande til. Studentar som ikkje får vitnemål utan at dei har avlagt ein praksisperiode på 1-3 månader, alt etter studieretning, kan betale for ein praksisplass på Fihaonana. Skulen stiller då med lærar i ulike planteproduksjonar eller husdyrfag.

Fjøs, grisehus og hønehus 

Husdyrproduksjonane vert og nytta til denne praksisen. Praksisstudentane er med og steller dyra, forar dei og er med på mjølkinga i fjøset. Her er det handmjølking, sidan skulen ikkje har mjølkemaskinar. Dei meiner det er nødvendig for elevane å lære handmjølking, dersom dei skal begynne med mjølkekyr etter endt utdanning. I landsbyane er det ofte heller ikkje elektrisk straum der dei kjem i frå. 

Lærar Loz på Fihaonana underviser to studentar frå eit universitet i bygging av ein planteskule.
Foto Arne Dragsund
Nøgde studentar i praksis på Fihaonana.
Foto Arne Dragsund
Fjøset er og ein praksisplass.
Foto Arne Dragsund

Nytt studium på Tombontsoa jordbruksskule

0

Tombontsoa har mange studieretningar i dag. Agronomkurset har vore med heile tida sidan starten på skulen i 1965. Etter 50 år kom Lycee Agricole (grønt gymnas) med, og etter det høgskuletilbodet IPSATTA på 3 år for bachelorstudium i jordbruk, husdyrbruk og miljøkunnskap. Fjørfeskulen Avischool har dei og hatt dei siste åra for dei som er ferdige agronomar og spesialisering i fjørfe. 

Paraveterinærstudium

11. oktober i år byrja det 24 studentar i det som er kalla paraveterinærmedisin, eit 2 årig studium for ungdom som ønskjer å spesialisere seg i veterinærmedisin og som skal ut som vaksinatørar eller rettleiarar i staten eller private organisasjonar. Dei kan og gå vidare på veterinærstudium ved universitetet etter dette kurset.  Dette er det første i sitt slag på Madagaskar, og høver godt på Tombontsoa sidan rektor Rasoloson Lala sjølv er utdanna dyrlege. Det er god kontakt med universitet for å få gode lærarkrefter til dette kurset, samt dei andre kursa dei har i IPSATTA studiet.

1. året i det nye studiet skal studentane ha grunnleggande fag som plantedyrking, foring og stell av husdyr. 2. året er det spesialisering i sjukdomar og behandling av dyr. 

Til rektor, lærarstaben og studentane: Lukke til med det nye studiet på Tombontsoa!

Studentar som byrjar i paraveterinærstudiet.
Foto: Rasoloson Lala
Studentar i IPSATTA og elevar i Lycee Agricole var samla til andakt i starten på skuleåret.
Foto: Rasoloson Lala

AVSLUTNINGFEST FOR FERDIGE STUDENTER PÅ TOMBONTSOA JORDBRUKSSKOLE

0

Nylig var det stor avslutningsfest på Tombontsoa. 72 studenter i høyskolen IPSATTA fikk sine diplomer fra presidenten i Den gassisk lutherske kirke, Dr. Rakotozafy Denis. 

Bachelor i jordbruk, husdyrbruk og miljøteknologi

De som har studert 3 år for å få bachelorgraden, har hatt noen fine år på Tombontsoa. Det skolens egne lærere ikke har kunne undervist i, har skolen fått hjelp med fra lærere ved universitetet i hovedstaden og det katolske universitetet som ligger like ved Tombontoa. 

Praksis i studietiden

Det som særpreger dette studiet på Tombontsoa, er at studentene har det store gårdsbruket som sitt praksissted. Her er de innom husdyravdelingene med storfe, gris og høner. Og de kjenner til dyrkinga av mais og gras til storfeet, samt forskjellige grønnsakvekster. Når de skal gå inn i økonomiske kalkyler for å finne lønnsomheten ved de forskjellige kulturer i jordbruket eller produksjoner i husdyrbruket, lager de dekningsbidragskalkyler for de enkelte produksjonene, og sammenstiller dette til et økonomisk resultat. Teknikken er den samme for en bonde som ønsker å få hjelp til å finne ut hvordan drifta går på sin egen gård.

Stor etterspørsel eller ferdige kandidater

Disse kandidatene får stillinger i staten, kommuner eller hos private organisasjoner. Mange av studentene har fått seg arbeid før studiet er avsluttet. Noen går videre og tar mastergraden ved andre universitet. 

Lykke til dere som nå gikk ut på Tombontsoa! Og mange gratulasjoner til skolen!

Ferdige kandidater
Foto: Rasoloson Lala
Presidenten i kirken, dr. Rakotozafy Denis, delte ut diplomene
Foto: Rasoloson Lala
Disse har bachelorgraden i jordbruk, 
husdyrbruk og miljøkunnskap.
Foto: Rasoloson Lala

Treplanting på Tombontsoa

0

Kvart år plantar dei skog på Tombontsoa jordbuksskule i Antsirabe. Slik også i år, med ein plantedag 25.februar. 

Studentar som lærarar

I høgskulen IPSATTA er det ei linje for miljøkunnskap. Studentane i 3. årskullet (kledd i blå T-shirt) underviste agronomelevane i korleis dei skulle plante forskjellige treslag, som eucaluptus, furu og andre treslag. Skulen har eit skogsareal i Ambatomainty, eit par kilometer nord for Tombontsoa, der det tidlegare var planta til med furuskog. Den store skogen vart hoggen ned for nokre år sidan, og både furu og andre treslag vart planta etter det. Skogen der tener også som demonstrasjonsfelt for elevar og studentar på skulen. Eit treslag som heiter Liquidaambar, har vakse mykje på 2 år slik eit av bileta viser. 

Avslutning av studiet

Studentane i høgskulen har nå avslutta året med hovudoppgåva, og skal ha avslutning av studiet 18.mars med utdeling av vitnemåla. Mange av desse har alt fått seg arbeid, og nokre tek eit masterstudium på universitetet etter studiet på Tombontsoa. Sidan gardsbruket vert nytta i studiet i høgskulen, med planlegging og analyser av drifta til dømes, er studentane frå dette kurset etterspurde i arbeidsmarkedet. 

Planting av moringatreet

Begge jordbruksskulane har satsa på planting av treslaget Moringa. Det har eit stort innhald av viktige næringsstoff og mineral og vitaminar.  Blada på Moringatreet inneheld og mykje protein, og har alle dei 9 viktige aminosyrene i seg. Eit eige prosjekt tilknytta Jordbruksskolenes Venner i samarbeid med jordbruksskulane, er starta opp for om lag 2 år sidan. Det er oppretta ein eigen konto i NMS som sender pengane ut til skulane. Eit ektepar i Oslo leiar prosjektet og har samla inn pengar til arbeidet, med blant anna opplæring på begge skulane for å spreie bruken av dette treet. Og oppformering i planteskulane. Det er stor interesse for dette treslaget. Nå har Tombontsoa planta Moringa fleire stader, med ein start i desember 2021. 700 tre vart planta på skulen, og ein heil del vart planta i nokre distrikt nær Tombontsoa, og i sjukelandsbyar i Antsirabeområdet. 

Lauvtre klare til utplanting.
Foto: Rasoloson Lala
Liquidambar-treet etter 2 år.
Foto: Rasoloson Lala
Student underviser.
Foto: Rasoloson Lala
Elevar i aksjon.
Foto: Rasoloson Lala
Glade studentar.
Foto: Rasoloson Lala

Store øydeleggingar på Fihaonana jordbruksskule

0

Den sterke syklonen Batsirai som kom innover austkysten av Madagaskar natt til søndag 6. februar, har gjort store skader på Fihaonana jordbruksskule i Vohipeno.

Store skader på bygningane

Takplater på driftsbygningar, garasjebygg og bolighus er tekne av vinden i den sterkaste syklonen i manns minne, seier folk i Manakara. 1500 meter av gjerdet rundt eigedomen på Fihaonana er øydelagt på grunn av at store tre har falt over det høge gjerdet. Plantingane av avocado, banan, papaya og andre frukttre er øydelagde. Store tre inntil skulen har knekt rett av. 4 geiter og sauer og ein gris omkom sidan det kom mykje vatn inn i gardane. Vindaugo i klasseromma er øydelagde, og det er kome vatn inn i kontorbygningen. Vindaugo i kontora er knuste. Dette er noko av skadene. I tillegg vart fleire fiskedammar øydelagde, på grunn av store mengder vatn som kom samtidig med syklonen, og fisken er tapt. Elevar og tilsette er i gang med rydding av tre på skuleområdet og i gardsbruket.

Straumen borte

Pumpene for vatn til heile skulen og gardsbruket går med straum. Den forsvant under syklonen, og det statlege straumselskapet Jirama kan ikkje love kva tid dei kan kome for å reparere leidningane som har falle ned. Nå brukar dei bøtter for å bere vatn frå brønnane til alle dyra og det elevar og tilsette treng sjølv. 

Koronatilfelle

Under syklonen kom folk frå dei nærliggande landsbyane til Fihaonana for å søkje ly for uveret. Rektor fortel i dag (7.2.) at det er mykje korona hos elevane nå, med 22 sjuke. Dei har fått medisinar som dei brukar mot sjukdomen. 

Våre venner på Fihaonana treng vår støtte

Fihaonana jordbruksskule treng ekstra støtte i desse dagar. Styret i JV vil sende pengar til skulen for å hjelpe til med det som trengst mest i denne fasen. Du som les om dette, kan vere med ved å sende pengar til JV kontoen med Vipps 513127 eller konto 8220.02.85057. Vi er glade om du vil vere med oss i ei ekstra gåve til skulen i ei vanskeleg tid!

Foto: Randrianarijao Hobiharisoa
Foto: Randrianarijao Hobiharisoa.
Foto: Randrianarijao Hobiharisoa
Foto: Randrianarijao Hobiharisoa
Foto: Randrianarijao Hobiharisoa

Agronomkurset på Fihaonana i gong

0

Fihaonana jordbruksskule har dei siste åra starta agronomkurset i januar månad, slik også i år. 6. januar starta kurset opp med 85 elevar av begge kjønn. Dette er eitt av dei største kulla i skulens historie.

Teori og praksis hand i hand

Heilt sidan starten av skulen i 1983, har det vore rundt 50 % praksis på skulen. Elevane arbeider saman i partier på 6, både ute i dei ulike plantekulturane og i fjøset, grisehuset og hønehuset. Praksislærarane er saman med elevanae ute i praksis. Kvar elev har også sine eigne parsellar med grønsaker, som dei steller heile skuleåret. Mykje av det vert brukt til matlaginga. Dei lagar sin eigen mat som dei et saman i matsalen. Teoriundervisninga foregår for heile kullet i den store møtesalen, anten formiddag eller ettermiddag.

Landbruksdepartementet gjev eksamensoppgåver

Begge jordbruksskulane er såkalla ecoles agrees i staten. Dei er godkjende som fagskular i landbruket. Det innebær m.a. at staten sender eksamensoppgåver til skulane i produksjonsfaga, og departementet er med og rettar oppgåvene og set karakterar saman med skulane. For elevane er det verdifullt at landbruksdepartementet er med og signerer vitnemåla saman med rektor og styreleiar.

Fagplanane som ein modell for all landbruksutdanning

For eit par år sidan bestemte landbruksdepartementet at undervisninga ved alle skular for landbruksfag på Madagaskar skulle bruke den same fagplanen. I utarbeidinga av denne planen, tok dei utgangspunkt i læreplanane som Tombontsoa og Fihaonana brukte. Begge skulane har gjennom mange år koordinert sine fagplanar, med nokre små tilpasningar for kysten eller innlandet.

 

Dei nye elevane i agronomkurset.

Foto: Randrianarijao Hobiharisoa

 

 

Arbeid ute i fiskeoppdrettet

 

Høsting av gras til dyra.

Foto: Randrianarijao Hobiharisoa

Nytt fra Tombontsoa jordbruksskole

0

I motsetning til de fleste andre skoler på Madagaskar, har det vært noe undervisning på Tombontsoa i koronatiden. Økonomien er anstrengt siden både driften av gårdsbruket har vært lite innbringende, og at elever og studenter i Lycee Agricole og IPSATTA ikke har vært på skolen og bidratt med skolepenger.

Undervisningen

Elevene i det 10 måneders kurset kom tilbake til skolen 4. mai og fullførte skoleåret med avslutningsfest 10. juli -20. 68 elever avsluttet skoleåret med representanter fra landbruksdepartementet til stede. 14 elever kom ikke tilbake etter at klassen ble sendt hjem i mars, fordi de måtte passere hovedstaden og byen Fianarantsoa som da var stengt på grunn av smitte. I september- oktober er rekrutteringa til nytt skoleår i gang. Starten på nytt skoleår er 15.november-20. Rundt 80 elever vil begynne i dette nye agronomkurset.

Lycee Agricole som er et treårig grønt gymnas, begynte undervisninga igjen fra 19. juni, med halv skoledag og hensyn til smittevernregler. Fra september hadde de full skoledag. Lærerne sto på for å gi dem god undervisning fram til eksamen. 100 % av elevene besto BEP. 19. oktober begynte også de som skal ta artium.

IPSATTA som er det treårige høgskoletilbudet, ble stengt ned 23. mars-20 på grunn av koronasmitten. Studentene kom tilbake 15. september. For at ikke året skulle bli et «hvitt år», startet skolen, slik som andre høyere utdanningssteder, opp med digital undervisning. Skolen regner med at alle eksamener, som begynte 5. oktober, skal bli ferdige innen 15.november. Digital undervisning var noe nytt for Tombontsoa dette året, men de hadde på grunn av lite undervisning ellers en tid, anledning til å legge til rette for denne måten å undervise på. Studentene ble også delt inn i grupper for praksis og fordypning i fagområdene. Slik som skolen har planlagt en tid, skal det fra skoleåret 2020-21 startes opp masterstudium på 4 nivåer: Jordbruk, husdyrbruk, miljøkunnskap og næringsmiddelfag.

Avischool, som er et kurs i fjørfe for dem som har agronomeksamen, ble ikke satt i gang i år på grunn av koronasituasjonen.

Gårdsbruket

Nedstengingen av samfunnet slo meget hardt ned på driften av avdelingene i gårdsbruket, og selv om det er noe lysning nå, har dette gått sterkt ut over økonomien. Fjøset. Det var tider hvor det ikke var salg av melka i det hele tatt, og de laget derfor smør, ost og rømme. Men prisen måtte settes ned, så det ble lite netto av denne produksjonen. Nå har produksjonen i fjøset tatt seg noe opp med rundt 500 liter melk til dagen. Kvaliteten på siloforet er meget god. Grisehuset og mølla. Prisene på mais og andre ting til kraftforproduksjonen steg mye, og salget av slaktegris ble påvirket av lave priser og lite utbytte. Slaktekyllingene fra Håpets gård, som stelles av elevene, ga lite igjen dette året på grunn av lav pris til forbruker.  Kyllingoppdrettet har alltid gitt gode inntekter, men i år var det til tider vanskelig med salget. De solgte 17.000 kyllinger fram til 30.april til kunder i hovedstaden. Og nå er det igjen 16.000 kyllinger i husene. Oppdrett av Tilapia er i oppstartfasen i den store fiskedammen, og noe yngel er sluppet ut i dammen. De holder på med nye kanaler til tilførsel av vannet. Avlingene i jordbruket var fine i mars måned, og siloen til fjøset ble full med mais av god kvalitet. Nå har de igjen tatt opp dyrkinga av ris i rismarker, i tillegg til risdyrking på tørrland. Det foregår fortsatt salg av driftsmidler til bøndene i området.

Okseprosjektet

Bruk av okser i jordbruket har vært med i læreplanen for elevene, og de har hatt dette med i sin praksis i gårdsbruket. Produksjonen av redskaper til oksetrekkraft har imidlertid vært nede i denne koronatiden.

Byggearbeidet

Nå er det nye skolebygget ferdig med 3 klasserom og lærerrom. Det er nå plass til 120 elever i disse klasseromma. Pulter og stoler er også på plass til nytt skoleår begynner.

Grønn diakoni

Dette prosjektet har gått sin gang selv i denne tiden. På grunn av mindre undervisning enn det som er vanlig i juni og juli, har lærere fra Tombontsoa besøkt de 4 sykelandsbyene som er med i programmet. De har vært en uke i hver sykelandsby med opplæring i grønnsakdyrking, frukttreplanting og andre oppgaver. De har også hatt kurs for menighetene rundt disse sykelandsbyene, for hyrder og andre menighetsmedlemmer. Besøket ute i sykelandsbyene har ikke foregått i august og september på grunn av koronatilfeller i Vakinankaratra, men de regner med å begynne igjen i november-desember.

 

Traktorplogen med plastikkskjær fungerer godt på laterittjorda
Foto: Arne Dragsund 

 

Rektor Rasoloson Lala og Arne Dragsund framfor skolen
Foto: Randriamahaleo Bary 

 

Studenter i en høgskoleklasse før koronatiden.
Foto: Arne Dragsund 

 

Jordbruksskulane på Madagaskar i desse koronatider

0

Madagaskar fekk også smitte av koronaviruset, med folk som kom frå Italia, Frankrike og andre land i Europa og frå Kina. Myndighetene med den gassiske presidenten i spissen, stengde raskt alle flygningar til landet, og dreiv omfattande sporing av dei som var smitta. Dersom dei fann nokon som var smitta av dei som kom til landet, plasserte dei desse i hotell i hovudstaden og behandla dei der. I skrivande stund er det ingen døde av korona på Madagaskar så langt.

Bruk av Artimisia

På Madagaskar dyrkar dei ei plante som heiter Artimisia. Dei lagar eit ekstrakt av denne, og har lenge forska på kva denne kan verke mot. Den er effektiv mot malaria, forskjellige typer av kreft, tyfoidfeber, bilharziose og andre sjukdomar. Nå er den prøvd mot korona også, med godt resultat, seiest det i aviser og TV på Madagaskar. Presidenten har nå lansert den som eit profylaktisk middel mot korona. Den vert delt ut til folk, og elevar som skal begynne på skulen igjen, skal også få denne medisinen dersom foreldra vil det. På gassisk fjernsyn var det reportasjar frå samtalar mellom den gassiske presidenten og presidentane i Kongo og Senegal om det er mogeleg å få denne medisinen til desse landa også. 

Skulane stengde

Alle skular på Madagaskar vart stengde nokså fort etter at smitten kom til landet, men dei skal nå opnast igjen litt etter litt. Jordbruksskulane skal starte opp undervisninga igjen 4. mai. Dette gjeld agronomklassane på Fihaonana og Tombontsoa. Som kjent har desse mykje praksis i gardsbruka. Lærarane og andre tilsette har arbeidt i gardsbruka for å halde drifta i gong i den tida skulane har vore stengde. Dei andre kursa på skulane kjem i gong etter kvart, slik som høgskuletilbodet på Tombontsoa og kurset for entreprenørar på Fihaonana.

Gardsdrifta som normalt

På Tombontsoa hadde dei mykje 16 vekers kyllingar som var klare til salg då skulane vart stengde på grunn av koronasmitten. Rektor var redd for at dei ikke vart av med alle desse kyllingane som dei hadde bestilling på. Men det gjekk godt med salet etter dei bestillingane dei hadde. På fjøset var det litt vanskeleg å bli kvitt all mjølka som konsummjølk ei tid, men då laga dei smør og ost av mjølka i staden. På Fihaonana har og arbeidet i gardsbruket gått som vanleg. Dei fekk like før påske ny yngel av Tilapia som dei har i fiskedammane. Denne henta dei med bil i Antsirabe. Dei held på med å klargjere to fiskedammar for oppal av stamfisk, slik at dei kan produsere yngelen sjølv. Det er stor etterspørsel etter denne fisken i Manakara by.

Turen til Israel avlyst

Dei to rektorane skulle etter planen reise til Israel 18. mars for eit 9 dagars studieopphald i husdyrbruk og plantedyrking, forsøksverksemd og undervisning i landbruket. På grunn av koronakrisen, er dette besøket utsett. Vi tek sikte på at dei reiser når forholda vert normale igjen. 

 

Elevane på Fihaonana pottar stiklingar av vanilje.

 

Rektor Hoby har opplæring av personalet på skolen.

 

Rektor Lala i en studentklasse på Tombontso. De kommer nå i gang igjen etter
koronakrisen 

 

Rektor Lala på Tombontsoa i fjøset. Mjølkeproduksjonen er viktig.