Skuleavslutning på Fihaonana jordbruksskule

Fredag 21.august slutta det 52 elevar på det eitt årige kurset på Fihaonana jordbruksskule. Dette var det 32. kullet elevar sidan starten i 1983. Endå eit år med undervisning for ungdom i eit dei fattigaste strøka på Madagaskar er nå ferdig.

Grønsakfrø med heim til landsbyane

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa fortel at elevane som vanleg fekk med seg nokre posar med grønsakfrø heim til sine landsbyar. Skulen har satsa mykje på og spreie dyrkinga av grønsaker og gode rissortar på austkysten av Madagaskar, og elevane har lært nye teknikkar gjennom skuleåret. Dei har hatt kvar sine parsellar som dei har dyrka dei forskjellege grønsakene på. Dermed har teori vorte sett ut i praksis, kunnskapar dei tek med seg nå når skuleåret er slutt.

Usikker framtid for ei svært viktig opplæring

Norad har tidlegare støtta denne opplæringa økonomisk, men med dette skuleåret er denne støtta slutt. Nå arbeidest det med å skaffe andre finansieringskjelder. Mellom andre er Jordbruksskolenes Venner (JV) veldig viktig som samarbeidspartnar. Ei oppfordring til alle dykk som les heimesida til JV. Ver med og gjer det mogeleg at ungdom på austkysten av Madagaskar framleis kan få si utdanning på denne viktige skulen. JV vil bidra med økonomisk støtte til denne framtidsretta opplæringa på Fihaonana. Kontonummeret er 8220.02.85030, merka prosjektnummer 723653. Takk for alle bidrag!

nahazo diplaoma2

Rektor ved sida av elevane som fikk sine vitnemål på avslutninga.

Fabrikk- Skole på Tombontsoa

Firmaet Polybo As i Sandnes har fra 1.juli 2015 startet opp en ny bedrift på Madagaskar, under navnet PolyConcrete Madagascar. Firmaet har utviklet en ny metode for å produsere murblokker på, med bruk av brukt isopor i stedet for sand. Det tilsettes sement og vann.

Tilsatte i firmaet

Direktør for firmaet på Madagaskar er Rasolonomenjanahary Jaofera Mignon og administrasjonsleder/regnskapsfører er Rakotoarivelo Lala Rojovola. Fabrikksjef er Rasoanaivo Antoine. Det skal tilsettes fabrikkarbeidere og vaktmenn senere. Kontoret for virksomheten er sentralt i Antsirabe, i leid lokale.

Tombontsoa med i samarbeidet

Tombontsoa jordbruksskole har et stort møllebygg, der produksjonen av kraftfor nå ligger på det de trenger til sin egen husdyrproduksjon. Derfor er store ledige lokaler disponible, og PolyConcrete leier lokale til fabrikken sin på Tombontsoa.

 Fabrikk-Skole

Elevene på Tombontsoa skal være med i praksis på fabrikken, i produksjonen av murblokker. Denne praksisen går inn som en del av studiet på samme måte som praksis i avdelingene i gårdsbruket. Det kan bli aktuelt å ta inn teoretiske fag som har med byggteknikk å gjøre, for elevene i ordinære kurs eller som egen linje.

Åpning av fabrikken

Etter noen dager med opplæring for fabrikkarbeiderne, skal fabrikken offisielt åpnes onsdag 7.oktober-15. I mellomtiden skal det samles inn isopor, lages former og få alt på plass til at produksjonen kan begynne. Utstyret importeres fra Italia. Det er veldig stor interesse for murblokkene til byggevirksomhet i Antsirabe og andre steder på Madagaskar. Det minker på leire for produksjon av murstein, og det er dårlig med sand og trematerialer. Så er det et viktig miljøaspekt i dette- at isoporen samles inn og brukes i stedet for å bli brent slik det gjøres blant annet i hovedstaden.

 

068

Utenfor mølla. Tv. Rasolonomenjanahary Jaofera Mignon, rektor Rasoloson Lala, Rakotoarivelo Lala Rojovola og Arne Dragsund fra Polybo AS

 

Tombontsoa med Lycee Agricole

Jordbruksskolen Tombontsoa på Madagaskar går nye veier. I 50 år har det ettårige kurset vært grunnbjelken i undervisninga. 105 elever gikk ut i jubileumsåret i juli 2015. Siden starten i 1965 har skolen utdannet 3580 unge til bønder. Det var det primære, selv om mange har studert videre eller har fått seg arbeid i veiledningstjeneste eller andre yrker. Norad har avsluttet støtten til selve undervisninga på skolen fra og med nytt skoleår.

Lycee Agricole

På jubileet på Tombontsoa i juli, annonserte synodepresidenten at skolen skulle i gang med et nytt kurs, nemlig Lycee Agricole. Dette kan kalles et grønt gymnas, dvs. elevene får studiekompetanse og samtidig er det lagt inn jordbruksfag i opplæringa. De skal ha 20-25 % praksis i skolens praktiske avdelinger. De skal gå 3 år på Lycee Agricole, og kan siden søke om opptak i skolens tilbud for høgskoleutdanning i jord- og plantefag eller husdyr, IPSATA. Dette er også 3 årig.

Mulighet for det ettårige kurset

Dersom det blir mulighet for å gjeninnføre det ettårige kurset, vil skolen gjerne det, i følge rektor Rasoloson Lala. Men da må det ekstern finansiering til. I Lycee Agricole vil elevene betale skolepenger som skal dekke lærerlønningene. De kan også leie hybel i skolens internat til en fastsatt pris for opphold og mat.

Ny epoke for skolen

Med denne omlegginga er den første epoken på 50 år over. Det ettårige kurset er ikke lenger med i kursplanene, og tanken om å nå de som vil bli bønder, har blitt sterkt redusert med denne omlegginga. Men rektor og styret for skolen har blitt nødt til å tenke nytt for å beholde driften av skolen. Så får vi håpe at dette kan være et viktig bidrag til videre drift av Tombontsoa, og at det ettårige kurset igjen kunne finne sin plass blant skolens kurstilbud. Lykke til med Lycee Agricole!

IMG_6662

Oksetransport er vanlig i Innlandet

IMG_6564

Bøndene trenger opplæring i planteproduksjon og husdyrhold.

Forsøk og utvikling på Fihaonana

På Fihaonana jordbruksskole har en av lærerne, Mampianina Noely, hatt forsøk med dyrking av rotfrukten maniok de siste årene. Han har utviklet det som kalles ”basket compost”, der han har gravd ut groper på 1,0×1,0 meter og 20 cm dype. Der har han fylt kompost og litt husdyrgjødsel med jord øverst og så stukket en stikling av maniok i dette. Etter ett år har resultatet vært forbløffende. Ved vanlig dyrking på tradisjonelt vis, får bøndene rundt 2,5 kg maniok på en plante. Dyrkinga på Fihaonana gir avlinger på 25 kg pr. plante, en enorm forskjell. Kvaliteten er like god som det som er dyrket tradisjonelt.

Elevene tar med seg kunnskapen hjem

Skolens elever tar med seg kunnskapene hjem til sine landsbyer. Når avlingsforskjellen er så stor, er det klart at dette kan få stor virkningen på mattilførselen til folk. Elevene har lært hvordan de skal lage en god kompost, og husdyrgjødsel finnes det om de bare tar vare på den. Den nye teknikken er begynt å spre seg på østkysten, takket være den innsatsen som Fihaonana har gjort. Her går de foran med nye måter å dyrke på!

 

527

T.v.elev med vanlig maniok, rektor Hoby og lærer Yony viser maniok dyrket på en ny måte

Feiring 50 års jubileum på Tombontsoa jordbruksskole

Skolen feiret sitt 50 års jubileum i tiden 10.-12.juli. Fredag 10.juli var den viktigste markeringen, der sentrale og lokale myndigheter, ledere fra Den gassiske lutherske kirke (FLM) og NMS samt innbudte gjester fra Norge, var til stede. Generalsekretær Samoela Georges talte under en kort gudstjeneste som det første i programmet. Historien til Tombontsoa ble lest opp av Rakotonoely Desire. Det var hilsener fra departementet som skolen hører inn under, lokale myndigheter, samarbeidspartnere lokalt og gjester fra utlandet. NMS sin representant, Arild Bakke, kom med en hilsen fra Misjonsselskapet. Rektor Astrid Langmoen Olsen hilste på vegne av Tomb videregående og Arne Dragsund fra Jordbruksskolenes Venner. Vangy, som er datter av tidligere rektor på Tombontsoa i 28 år, Razafimandimby, kom med en hilsen fra seg og sine søsken.

Gaver til skolen

Det ble overrakt mange gaver til skolen i anledning jubileet, fra tidligere norske misjonærer og fra kirken og kirkens institusjoner i Antsirabe. Tomb jordbruksskole hadde med et maleri av Tomb, og Jordbruksskolenes Venner hadde pusset opp fjøset og montert ny melkestall som JV sin gave. Oddbjørg og Ola Foss har opprettet et fond i NMS som skal brukes årlig så lenge det varer til støtte for opplæring på Tombontsoa og Fihaonana, eller innkjøp av nødvendig utstyr på skolene.

Avslutning for det 50.kullet

Samtidig med jubileumsfeiringa ble det 50.kullet på Tombontsoa ferdig med sin skolegang. 105 elever fikk sine vitnemål på denne viktige markeringsdagen. I alt har 3.540 elever gått ut fra Tombontsoa siden starten i 1965. Disse finner vi igjen som foregangsmenn og kvinner ute i landsbyene. Noen arbeider som veiledere i staten eller i frivillige organisasjoner, og noen har studert videre. Opplæringa på Tombontsoa viser igjen i det gassiske samfunnet!

088

Flaggheising og sang av nasjonalsangen.

118

Avgangselevene 50.kullet.

123

Gen.sekretær i departementet med hilsen.

226

Astrid Langmoen Olsen fikk en gave fra synodepresidenten.

115

Arne Dragsund overrakte gaver fra tidligere misjonærer til rektor Rasoloson Lala