Forsøk og utvikling på Fihaonana

På Fihaonana jordbruksskole har en av lærerne, Mampianina Noely, hatt forsøk med dyrking av rotfrukten maniok de siste årene. Han har utviklet det som kalles ”basket compost”, der han har gravd ut groper på 1,0×1,0 meter og 20 cm dype. Der har han fylt kompost og litt husdyrgjødsel med jord øverst og så stukket en stikling av maniok i dette. Etter ett år har resultatet vært forbløffende. Ved vanlig dyrking på tradisjonelt vis, får bøndene rundt 2,5 kg maniok på en plante. Dyrkinga på Fihaonana gir avlinger på 25 kg pr. plante, en enorm forskjell. Kvaliteten er like god som det som er dyrket tradisjonelt.

Elevene tar med seg kunnskapen hjem

Skolens elever tar med seg kunnskapene hjem til sine landsbyer. Når avlingsforskjellen er så stor, er det klart at dette kan få stor virkningen på mattilførselen til folk. Elevene har lært hvordan de skal lage en god kompost, og husdyrgjødsel finnes det om de bare tar vare på den. Den nye teknikken er begynt å spre seg på østkysten, takket være den innsatsen som Fihaonana har gjort. Her går de foran med nye måter å dyrke på!

 

527

T.v.elev med vanlig maniok, rektor Hoby og lærer Yony viser maniok dyrket på en ny måte

Feiring 50 års jubileum på Tombontsoa jordbruksskole

Skolen feiret sitt 50 års jubileum i tiden 10.-12.juli. Fredag 10.juli var den viktigste markeringen, der sentrale og lokale myndigheter, ledere fra Den gassiske lutherske kirke (FLM) og NMS samt innbudte gjester fra Norge, var til stede. Generalsekretær Samoela Georges talte under en kort gudstjeneste som det første i programmet. Historien til Tombontsoa ble lest opp av Rakotonoely Desire. Det var hilsener fra departementet som skolen hører inn under, lokale myndigheter, samarbeidspartnere lokalt og gjester fra utlandet. NMS sin representant, Arild Bakke, kom med en hilsen fra Misjonsselskapet. Rektor Astrid Langmoen Olsen hilste på vegne av Tomb videregående og Arne Dragsund fra Jordbruksskolenes Venner. Vangy, som er datter av tidligere rektor på Tombontsoa i 28 år, Razafimandimby, kom med en hilsen fra seg og sine søsken.

Gaver til skolen

Det ble overrakt mange gaver til skolen i anledning jubileet, fra tidligere norske misjonærer og fra kirken og kirkens institusjoner i Antsirabe. Tomb jordbruksskole hadde med et maleri av Tomb, og Jordbruksskolenes Venner hadde pusset opp fjøset og montert ny melkestall som JV sin gave. Oddbjørg og Ola Foss har opprettet et fond i NMS som skal brukes årlig så lenge det varer til støtte for opplæring på Tombontsoa og Fihaonana, eller innkjøp av nødvendig utstyr på skolene.

Avslutning for det 50.kullet

Samtidig med jubileumsfeiringa ble det 50.kullet på Tombontsoa ferdig med sin skolegang. 105 elever fikk sine vitnemål på denne viktige markeringsdagen. I alt har 3.540 elever gått ut fra Tombontsoa siden starten i 1965. Disse finner vi igjen som foregangsmenn og kvinner ute i landsbyene. Noen arbeider som veiledere i staten eller i frivillige organisasjoner, og noen har studert videre. Opplæringa på Tombontsoa viser igjen i det gassiske samfunnet!

088

Flaggheising og sang av nasjonalsangen.

118

Avgangselevene 50.kullet.

123

Gen.sekretær i departementet med hilsen.

226

Astrid Langmoen Olsen fikk en gave fra synodepresidenten.

115

Arne Dragsund overrakte gaver fra tidligere misjonærer til rektor Rasoloson Lala

Tombontsoa og Fihaonana

Ikke mer tøtte fra Norad til Tombontsoa og Fihaonana

Vi har tidligere meldt om at skolene i noen år har hatt støtte fra Norad til drifta av selve skolen og undervisninga. Nå er dette slutt fra august 2015. Investering i at unge gassere får sin jordbruksutdanning ved disse to skolene, som drives av Den gassisk lutherske kirke, har gitt store frukter.

Mange tusen agronomer utdannet

Siden Tombontsoa kom i gang i 1965 og Fihaonana i 1983, har disse to skolene utdannet mange tusen agronomer i det ettårige kurset. Noen av disse ble veiledere i staten eller i private organisasjoner, og noen har studert videre. Men de fleste har reist tilbake til sine landsbyer for å bli bønder. For en ressurs for utvikling av det gassiske landbruket! Det er disse med utdanning som har gått i bresjen for nye dyrkingsmåter og en annen måte å drive melkeproduksjon, svineproduksjon eller eggproduksjon på, og vi finner dem igjen som foregangsmenn og kvinner ute i landsbyene.

Vanskelig for skolene

Fra og med nytt skoleår 2015-16 er det altså ikke lenger støtte fra Norad til selve skoledriften på Tombontsoa og Fihaonana. Jordbruksskolenes Venner, og Det norske misjonsselskap har et stort ansvar for at skolene skal kunne fungere også i framtiden til beste for den gassiske ungdommen som ønsker jordbruksutdanning. Landet hvor 85 % av befolkningen er bønder, er avhengig av denne type utdanning. Det er i landbruket en må begynne dersom en ønsker utvikling for land og folk. Når det i dag importeres 350.000 tonn med ris hvert år, er dette en pekepinn på at det må gjøres noe med situasjonen for bøndene. Det mangler ikke på vilje til å produsere mer, men det finnes ikke gjødsel og godt såfrø og få tak i. Og der dette finnes, har ikke bøndene råd til å kjøpe det.

Jordbruksskolenes Venner fortsatt med

JV holder fortsatt koken! Utfordringene våre har hele tiden vært å støtte utvikling og fornying av gårdsbrukene på skolene. Vi har gjort mye de senere år på begge skolene, med nytt fjøs og nytt grisehus på Fihaonana, ny kraftformølle for produksjon av kraftfor, ny landkumme og oppsamlingsplass for grisegjødsel, og oppdyrking av jord som har ligget brakk. På Tombontsoa er fjøset restaurert, med nytt tak på store deler av fjøset, samt ny melkestall. For to år siden kom også en stor landkumme på plass for å fange opp alt land fra fjøs og grisehus. Og de fikk en ny traktor i år. Men den nye situasjonen som nå er kommet, med ikke støtte fra offentlige myndigheter i Norge, må JV være med videre med støtte til selve skoledrifta, slik at de unge er sikret utdanning framover. Derfor kjære medarbeidere i JV systemet, og til dere som gir til JV: Takk for alt dere har gitt så langt! Utfordringene er meget store framover. Vi vil ikke at skolene skal måtte legge ned eller redusere mulighetene for unge gassere til å få sin utdanning på Tombontsoa og Fihaonana. Så takk for all støtte framover- i et krafttak for å bevare skolene som viktige utdanningsinstitusjoner på Madagaskar!

IMG_6305

Elev på Fihaonana i gang med dyrking av grønnsaker.

Den nye traktoren i funksjon

De ansatte på Tombontsoa er veldig glade og takknemlige for den nye traktoren de fikk av Jordbruksskolenes Venner nylig. Den er nå i funksjon i de ulike arbeidsoppgavene i gårdsbruket. Nå har de avsluttet høstinga av mais for silolegging for i år. Ensilert mais blir brukt som for til dyra i fjøset i tørketida som begynner om en måneds tid. Tørketida varer fram til oktober-november, og da er det nødvendig med silofor til dyra. Det blir også brukt noe høy til kalvene, ellers er grovforet ensilert mais. Et ypperlig for i melkeproduksjonen.

Støtte fra NORAD

Jordbruksskolene Tombontsoa og Fihaonana har fått økonomisk hjelp fra NORAD/UD til drift av selve skolene, dvs. betaling av lærerlønninger og mat for elevene på internatet, samt noe til administrasjon. De senere år har dette skjedd via det såkalte ProVert-programmet, som var et program for støtte til de grønne skolene på Madagaskar via Den norske ambassaden på Madagaskar, som ble flyttet til Sør-Afrika for et par år siden.

Mampiaty

Dette er det nye programmet som avløste ProVert som ble lagt ned fra januar 2015. Nå er det igjen søkt NORAD om støtte til jordbruksskolene via dette programmet. NORAD har svart at de skal få støtte slik de har søkt om i 2015, men at det må forhandlinger i gang dette året med tanke på senere støtte.

Marginaliserte elever

NORAD ønsker nå å prioritere opplæring av marginaliserte elever, dvs. elever med særskilte behov, for eksempel døve og blinde elever, elever med fysiske og psykiske handicap og elever som ikke har evne til å betale skolegang. Til den siste gruppe hører de fleste av elevene på Fihaonana til. Svært mange av de som hvert år blir tatt opp på skolen, har ikke penger til å reise til skolen, og betale den svært beskjedne summen for opphold og mat. Av godt 100 elever som skulle ha begynt på Fihaonana inneværende skoleår, kom bare 68 på grunn av at foreldrene ikke hadde penger til å sende dem til skolen.

Gårdsbrukene

Det er lenge siden Tombontsoa og Fihaonana har fått hjelp til driften av gårdsbrukene. Da Jordbruksskolenes Venner (JV) ble etablert for noen år siden, ble det igjen tatt tak i det tekniske utstyret på Tombontsoa og hjelp til viktige tiltak på Fihaonana. I mange år har Fihaonana hatt så god inntekt av gårdsbruket at de har kunnet legge noe til sides. De har med overskuddet på drifta, kjøpt for eksempel motorsykler for å komme seg rundt til landsbyene for å besøke tidligere elever. Jordbruksskolenes Venner har gitt penger til Fihaonana for å dyrke opp rundt 100 da jord som lå udyrket på grunn av mangel på penger. På Tombontsoa har det vært viktig å sette maskinparken i stand, og de har fått penger til restaurering av fjøset og ny melkestall i fjor, samt ny landkumme for å samle opp land fra fjøs og grisehus i 2013, for å nevne noe. JV sitt mål er hele tiden å gjøre gårdsbrukene sterke og bærekraftige, slik at skolene kan gi elevene den beste opplæringa i den praktiske undervisninga.

Håp om støtte framover

Vi håper at NORAD fremdeles vil støtte drifta av selve undervisninga på de to skolene. Å gi god opplæring i jordbruk og husdyrbruk til ungdom på Madagaskar må være noe av det mest verdifulle som NORAD kan være med på. Dette er investering for framtida i et land hvor 85 % av befolkningen er bønder!

 

Nye kyllinger til Fihaonana

Det er i dag mulig og få tak i kyllinger av verperaser eller slaktekyllinger på Madagaskar. Flere firmaer har startet opp med dette de senere år. Noen av disse har kontrakt med oppdrettere av slaktekyllinger, og kan også levere kraftfor til produksjonen. Oppgjøret kommer når kyllingene slaktes etter 32 dager. Hoteller og restauranter er avtakere av slaktekyllingene. På Fihaonana har de hatt slaktekyllinger som de selger like før påske, da er det god pris og folk vil gjerne ha dette til påskehøgtiden. Folk sier det er bedre smak av kjøttet til den gassiske rasen, så det er faktisk noen som også driver med oppdrett av slaktekyllinger av den tradisjonelle rasen.

Gode verpehøner

Like før påske i år hentet skolen kyllinger i Antananarivo fra et firma som importerte daggamle kyllinger fra Frankrike med fly. Disse måtte hentes og fraktes til Fihaonana, en 67 mil lang reise. Ved tidligere transporter har dette gått greitt, men denne gang var det stor dødeliget på de 1050 kyllingene de første dagene. Skolen har kontaktet leverandøren, om det kunne være noe de hadde med seg fra Frankrike. Men det er lang transport for daggamle kyllinger, først fra Frankrike til Madagaskar, og så en reise til østkysten. Kyllingene for eggproduksjon er hybrider, dvs. de er foredlet fram som gode verpedyr, men de er sterile. Skal en ha produksjon av verpedyr for salg av egg til ruging, må en ta andre raser som er tilpasset for dette. Fihaonana leverer egg til byene Manakara og Farafangana, og har hatt god inntekt av dette de senere årene. Kraftforet produserer de selv.

SAM_0592

Bildet: Gode verpehøner gir bra inntekt i gårdsbruket

Fihaonana står på

Fihaonana jordbruksskole ligger på Østkysten av Madagaskar, nær byen Vohipeno. Skolen har rundt 10 avlspurker av Yorkshirerasen. Noe av smågrisene selger de til andre oppdrettere. Men det er tabu med svineavl i Vohipenoområdet, så mesteparten av smågrisene blir foret opp til slakt. Lenger sør, i Farafangana, og ellers langs østkysten der elevene kommer fra, er det derimot mye svineavl. I noen år har jordbruksskolen kjørt de store slaktegrisene til hovedstaden Antananarivo, der det er stor mangel på svinekjøtt for den godt 2 millioner store befolkningen i byen. Rektor fortalte nylig at skolen hadde 67 slakteferdige griser på 100-120 kg som de ville transportere til hovedstaden for slakting der. Like over påske kjørte de derfor til Antananarivo med 30 griser på lasteplanet. Det er en tur på rundt 65 mil, og de måtte stanse langs elver på vegen for å skvette vatn på grisene underveis. Nå er regn- og varmetida på hell, så det er begynt å bli kjøligere nattestid. Det hadde gått fint på turen, og de var veldig fornøyde med prisen på grisene. Det er ikke enkelt å drive effektivt husdyrhold på Madagaskar, og store utfordringer har de. Skolen gjør en stor innsats for å få avsetning på produktene i gårdsbruket, både melk, egg og kjøtt.

IMG_1539

Fihaonana har en fin besetning av Yorkshire

Stor glede på Tombontsoa jordbruksskole

Jordbruksskolenes Venner har nå kjøpt en ny traktor MF 480 til Tombontsoa. Den er produsert i Brasil og er godt tilpasset forholdene på Madagaskar. Firmaet Materauto i hovedstaden har levert traktoren. Det er stor glede på Tombontsoa over denne nye traktoren. Rektor har sendt takkebrev til JV der han uttrykker stor begeistring for denne gaven midt i jubileumsåret for Tombontsoa. Det har etter hvert blitt mye reparasjoner på de gamle traktorene, så dette er en god investering for skolen. Traktoren vi har kjøpt er ikke fullfinansiert ennå, men JV valgte å kjøpe traktoren nå etter et godt tilbud fra dette firmaet. Så det er ennå anledning til å sende penger for å dekke det som er forskuttert hittil. Takk til alle dere som har bidratt med gaver til traktorkjøpet! Det viser igjen på Tombontsoa!

11060922_757127317733598_5909806755555959445_o-1

Tombontsoa ny traktor

Tombontsoa jordbruksskole på Madagaskar trenger sårt en ny traktor. Jordbruksskolenes Venner har nå i gang en kampanje for innsamling til denne traktoren. Traktoren kjøpes på Madagaskar. Takk for at du vil være med og bidra til at skolen kan få en ny traktor til det store gårdsbruket! Send pengene til en egen traktorkonto v/Ole Moi, Snipevegen 10, 4360 Varhaug. Kontonummeret er:  3335.50.64323.