2015 | Jordbruksskolenes venner

Home2015

Dugnadsarbeidet i gang på Tombontsoa

November 12, 2015

Ole Moi, Rolf Moi, Kolbjørn Lerstøl, Rune Moi, Bjørn Skrettingland, Sven Auestad og Sondre Varhaug er på Tombontsoa jordbruksskole på dugnad. Dei reiste ut 4. og 5.november-15.

Nytt vassleidningsnett på skulen og gardsbruket

Skulen kom i gang i 1965, altså rundt 50 år sidan. Etter ein del år tok det til å lekke vatn frå leidningane, slik at det vart for lite vatn til boligane og driftsbygningane i tørketida. Det vart for nokre år sidan graven ein ny brønn som skulle tilføre meir vatn. Dugnadsgjengen frå Rogaland er nå i full gang med å skifte vassleidningane på heile skuleområdet. Meldingar derifrå seier at dei første dagen la ca. 500 meter med nye røyr. Koblingane til røyra hadde dei med frå Norge, ei gåve frå eit firma på Varhaug. Gassiske medarbeidarar grev grøftene for hand. Service på det nye mjølkeanlegget som vart montert i 2014, høyrer også med til oppdraget på skulen denne gong.

Nytt tak på grisehuset

Nokre av dei som er på dugnad på Tombontsoa, reparerer taket på det store grisehuset. Det er mellom anna nødvendig med nye takrenner. Eitt av bileta syner produksjon av bøylar til takrennene.

Jordbruksskolenes Venner gir med dette tiltaket i år, Tombontsoa ei verdifull støtte. Ofte vert vedlikehaldet på bygningane nedprioritert fordi det er så mange andre oppgåver som treng pengar. Derfor er det stor glede på skulen for denne hjelpa frå Norge. Tombontsoa held hus og mat for dei som kjem på dugnad, men dei betalar sjølv reisa til og frå Madagaskar.

Dugnadsgjengen på Tombontsoa. Foto: Ole Moi

Legging av røyr. Foto: Ole Moi

Produksjon av bøylar til takrennene. Foto: Ole Moi

Basar for Jordbruksskolenes Venner

November 11, 2015

Venner av jordbruksskulane Tombontsoa og Fihaonana arrangerte 6.november-15 ein basar på Steinnesvåg på Finnøy til inntekt for arbeidet i Jordbruksskolenes Venner. Primus motor for basaren var Marit Meltveit Vignes, som saman med mannen sin, Terje Vignes, var på Madagaskar på jordbruksturen i november 2014.

Næringslivet og private ga gevinstane

Det var mange flotte gevinstar på basaren. Både bedrifter på Finnøy og mange private hadde gitt flotte gevinstar som vart lodda ut. Det kom inn 57.000 kr. til JV , eit fantastisk resultat.

Representantar frå JV

Kjell Dale og Arne Dragsund representerte JV på basaren. Arne Dragsund hadde andakt og fortalde litt om kva JV står for og gjer i samarbeid med dei to jordbruksskulane. Han viste og bilete frå pakkinga av ein container og dugnaden på Tombontsoa i 2012, då det vart bygt ein stor landkumme utanfor fjøset på skulen. Kjell Dale demonstrerte eit åk han har konstruert for oksetransport på Madagaskar. Dette gjer det lettare for oksane som skal dra tunge lass med betre tyngdefordeling av vekta. Mekaniseringa av landbruket er ikkje kome langt på Madagaskar, så bruk av oksar som trekkdyr er framleis viktig.

Takk til Marit Meltveit Vignes og hennar medarbeidarar

Styret i JV vil rette ei varm takk til dei som har laga til denne basaren på Finnøy. Det ligg mykje arbeid og omtanke bak eit slikt tiltak. Det er gildt at folk rundt om i landet set pris på det arbeidet som Jordbruksskolenes Venner har i gang saman med skulane, og støttar JV på denne måten. Nå i november er ein dugnadsgjeng frå Rogaland på plass på Tombontsoa for å legge nytt vassledningsnett på skulen og gardsbruket, samt reparere taket på det store grisehuset og ha service på mjølkeanlegget som vart montert i 2014.

Inspirerande aktivitet i Jordbruksskolenes Venner

October 26, 2015

Lesarane av heimesida til JV har blitt informerte om dei mange tiltak som skjer på jordbruksskulane Tombontsoa i Antsirabe og Fihaonana i Vohipeno. Det viser igjen med alt byggearbeidet, ny traktor til Tombontsoa og brukt traktor til Fihaonana, reparasjonar av traktorar og utstyr i gardsbruka, forsending av kontainarar stappfulle med nytt eller brukt utstyr til drifta av gardsbruka og ikkje minst dei mange dugnadene som folk har vore med på gjennom alle desse åra.

Skulane er blitt fornya

Det er ikkje tvil om at gardsbruka på skulane har blitt betydeleg fornya gjennom alle desse tiltaka. På Fihaonana er det nye fjøset, grisehuset og hønehuset og det nye mølleprosjektet med kraftforproduksjon viktige bidrag til ei lønsam drift og pengar til overs som kan gå inn i skuledrifta. Ikkje minst har oppdyrkinga av rundt 100 dekar med skog og kratt tidlegare, nå vorte til gode areal for mais og grasdyrking som for til mjølkekyrne. Nå produserer skulen ost som dei ikkje kan skaffe nok av sidan etterspørselen er så stor. Yony, ein av lærarane, var i Norge i 2012 for studier i blant anna produksjon av ost. På Tombontsoa er det også gjort store investeringar i gardsbruket med nytt mjølkeanlegg og ny landkumme og mange maskinar til drifta av garden. Alt dette har vore nødvendige for at skulane skal framstå som gode utdanningsinstitusjonar for gassisk ungdom. Så er også skulane blitt Ecoles Agrees, dvs. dei er godkjende av staten til å drive opplæring i jord-og husdyrbruk. Elevane får sine vitnemål signerte også av gassiske myndigheter. Opplæring i bruk av oksar som trekkdyr har også vore eit viktig område for kompetanseutvikling på skulane.

Jordbrukssskolens Venner rundt om i landet

Mange enkeltpersonar gir regelmessig pengar til JV. Bedrifter og private har gitt pengar og utstyr og vore med og fylt opp kontainarar med nytt eller brukt utstyr, nå sist firmaet på Varhaug som ga alle koplingane til det store dugnadsarbeidet på Tombontsoa for utstkifting av heile vassleidningsnettet på skulen og gardsbruket. Tomb videregående skole, fleire menigheter og organisasjonar støttar også arbeidet som Jordbruksskolenes Venner gjer på Madagaskar.

Takk til alle dykk som gir pengar og utstyr og til dykk som er med på dugnader!

Det nyttar det de har vore med på gjennom alle desse åra! Vi i styret for JV vil rette ei varm takk for alle bidrag frå dykk alle. Og mange av dykk hugsar på dette arbeidet i bøn til Gud om velsigning og hjelp til skulane, det er vi og takksame for. Begge skulane har mottoet Be og arbeid. Dei unge får oppleve dette konkret den tida dei er på skulane.

Fin grønnsakåker på Fihaonana

Rabemanantsoa Yony og Ramiharimanana Felicite (tidlegare rektor) framfor den traktoren Fihaonana fekk i 2010

Det store fjøset på Tombontsoa er viktig i undervisninga

Ole Moi og Kjell Dale stappar i ein kontainar til Tombontsoa

Rakotonirina Rene(studert i Norge) i grønnsakåkeren på Tombontsoa

Fihaonana får hjelp til nytt skuleår

October 23, 2015

Som kjent for lesarane av heimesida til JV, så har Tombontsoa og Fihaonana ikkje lenger pengar frå Norad til å drive skulen med, frå komande skuleår. Fihaonana sende ein hastesøknad til Jordbruksskolenes Venner om støtte til nytt skuleår. Søknaden behandla JV på eit styremøte 3. september 2015.

Støtte dei første 6 månadene av skuleåret

JV bevilga 287.000 kr. til dei første 6 månadene av skuleåret som etter planen skulle kome i gang nå i november. På grunn av stor usikkerhet med finansieringa av komande skuleår, har skulen bestemt at skuleåret først tek til i januar 2016, med rekruttering av elevane nå i november. Normalt har Fihaonana følgd vekstsesongen med undervisninga, så dette blir seinare enn det dei har gjort tidlegare. Det er og snakk om eit litt mindre elevkull dette året på grunn av den økonomiske situasjonen. Men alternativet var å la undervisninga vente eitt år.

Ny søknad om støtte

Både Tombontsoa og Fihaonana vil sende søknad til Digni (Norad) om støtte frå og med skuleåret 2016-17, for undervisningsdelen på skulen. Gardsbruket på Fihaonana går godt, med eit fint årleg overskott på drifta. Nå produserer dei ost av mjølka som ikkje vert seld. Og det er stor etterspørsel for tida. Dei kan ikkje levere nok ost slik etterspørselen er nå. Det er store grisekull i grisehuset med oppforing av alt til slakt. Dei køyrer store slaktegriser til Antananarivo for slakt. Skulen har eigen lastebil som vert brukt til dette.

Ei ny retning for støtten frå JV

Med at JV på denne måten støttar undervisninga direkte på Fihaonana med dei første 6 månadene av det nye skuleåret, tek hjelpa til skulane ei ny retning enn tidligare. Før har vi konsentrert oss om tiltak og byggeverksemd i gardsbruket. Det har alltid vore viktig for JV å setje elevane i fokus med god praksisopplæring. Nå er dette blitt svært konkret med direkte støtte til undervisninga av elevane, og lærarlønningar. På Fihaonana er det 12 lærarar (inklusivt rektor) og instruktørar som saman med opplæringa, også har ansvaret for dei praktiske avdelingane i gardsbruket.

Takk til dykk som støttar arbeidet som jordbruksskolens Venner har i gang på Madagaskar, på dei to jordbruksskulane Tombontsoa og Fihaonana!

Lærer Rabemanantsoa Yony Mamihariniaina har ansvar for opplæringa i hagebruk

Elevene har egen grønnsakåker som ledd i opplæringa

Elev har praksis i grisehuset

Norsk firma etablert på Madagaskar

October 23, 2015

Firmaet Polybo AS i Sandnes etablerte 7. juli 2015 et aksjeselskap på Madagaskar under navnet PolyConCrete Madagascar (PCCM). Onsdag 7. oktober 2015 ble fabrikken i leide lokaler på Tombontsoa jordbruksskole, offisielt åpnet. Samme dag mottok PCCM papirer fra den gassiske stat på at firmaet er godkjent som et gassisk aksjeselskap. Firmaet skal produsere blokker for husbygging, der 80 % av innholdet er brukt isopor og 20 % er sement.

Miljøgevinst for landet

Brukt isopor samles nå inn i Antsirabe og andre steder. Dette knuses til små kuler som blandes i en stor blandemaskin sammen med sement og noe vann. Deretter blir blandingen pumpet opp i former på 60x30x20 cm. Disse blokkene konkurrerer godt på pris sammenlignet med vanlige sementblokker og brent murstein. Og i tillegg er det fint å kunne resirkulere all isoporen som ellers ville bli brent.

Stor interesse for produktet

Fabrikken er i leide lokaler i mølla på jordbruksskolen Tombontsoa. I nærheten skal det også bygges et klasserom og et bolighus som demonstrasjonsbygg. Det er stor interesse for blokkene fra bygningsindustrien og folk flest. Myndighetene ser også dette tiltaket som viktig med tanke på å bruke et produkt som ellers ville forurense miljøet. Solofonomenjanahary Mignon Jaofera er direktør for prosjektet som foreløpig har 5 ansatte i administrasjon og produksjon i fabrikken. Prosjektkontoret ligger sentralt i Antsirabe.

F.v. Direktør Solofonomenjanahary Mignon Jaofera og adm.leder Rakotoarivelo
Lala Rojovola

Innsamlet isopor. F.v. Per Steinar Lothe, Øivind Eftestøl,
Solofonomenjanahary, Arne Dragsund, Rasoanaivo og Kjell Inge Sæland

Per Steinar Lothe, Øivind Eftestøl og Kjell Inge Sæland studerer den nye blandemaskinen

Øivind Eftestøl med den nye bygningsblokka

Stor dugnad på Tombonsoa og Fihaonana

October 23, 2015

Ein stor dugnadsgjeng frå Jordbruksskolenes Venner reiser nå til Madagaskar for og gjere ein jobb på jordbruksskulane Tombontsoa og Fihaonana. På Tombontsoa skal taket på det store grisehuset reparerast med sveising av berekonstruksjonane og nye takplater. Så skal heile leidningsnettet for vatn skiftast på skuleområdet inntil alle bolighus og skulen, samt bygningane i gardsbruket. Dette er eit stort arbeid. Gassiske medarbeidarar skal vere med å grave opp grøftene. På Fihaonana skal dei gå over traktoren og mellom anna skifte bremseklossar og anna vedlikehald.

7 personar reiser ut

Kolbjørn Lerstøl og Rolf Moi reiser ut 4.november og kjem heim att 9.desember-15. Ole Moi, Rune Moi, Bjørn Skrettingland, Sven Auestad og Sondre Varhaug reiser ut 5.november og heim 28.november-15. Rune Moi kjem heim etter 14 dagar på Tombontsoa. Alle dei som reiser betalar sjølv reisa til Madagaskar.

Koplingar og anna utstyr frå Norge

Eit firma på Varhaug har gitt alle koplingane som trengst til dette arbeidet, så det blir tunge koffertar denne gongen. Alle røyr som trengst vert kjøpte der ute. Jordbruksskolenes Venner har bevilga pengar til dette store arbeidet på Tombontsoa. Etter 50 års drift på skulen, er leidningsnettet så dårleg med lekkasjer mange stader, at eit skifte av dette er heilt nødvendig. Spesielt i turketida er det mangel på vatn til boligane og drifta i gardsbruket.

Endå eit krafttak frå Jordbruksskolenes Venner

Det har gjennom dei siste åra vore mange krafttak på gardsbruka på dei to skulane, mellom anna ny traktor på Tombontsoa og reparasjon av dei gamle, ny maissåmaskin, ny landkum, nytt mjølkeanlegg og mange andre ting. På Fihaonana oppdyrking av jord, nytt fjøs, grisehus og hønehus og nytt bygg for kraftforproduksjon for å nemne noko. JV ser behovet på skulane, og gjer noko med dei søknadene som skulane sender om støtte til dei mange gode tiltak. JV sitt mål er og gjere gardsbruka berekraftige slik at dei er sjølvdrivne og kan vere med og bidra til drift av sjølve skulen og undervisninga av elevane. Takk til dykk som støttar Jordbruksskolenes Venner! Vi tek nå endå eit nytt krafttak med denne dugnaden på skulane!

F.v. Ole Moi, Kolbjørn Lerstøl og Rolf Moi fra styret i JV klar for dugnad
på Madagaskar

Koplinger til det nye anlegget tas med fra Norge.

Ikke lett å komme tilbake til sine landsbyer

September 18, 2015

I sommer og høst har elevene på Tombontsoa og Fihaonana avsluttet sitt skoleår i det ettårige kurset. De har denne tiden hatt husdyrfag, jordbruk og hagebruk, økonomi og noe tekniske fag, i tillegg andre viktig fag. Praksis i skolenes gårdsbruk har utgjort godt 50 % av opplæringa.

Tradisjonelt jordbruk

De aller fleste av elevene skal tilbake til sine landsbyer og begynne å praktisere det de har lært gjennom 10 måneder på skolen. Gamle tradisjoner og dyrkingsmåter er det ikke lett å endre på for elevene som vil prøve noe nytt. Ofte støter de på fordommer mot å begynne med noe nytt, og nye sorter av ris, mais og søtpoteter er ikke alltid like lett å introdusere for sine foreldre eller de eldste i familien.

Grønnsakfrø med seg hjem

På Fihaonana har de en tradisjon for å sende med elevene hjem noen poser med grønnsakfrø eller en god sort av ris. Dette kan de så på en egen parsell som kan være en demonstrasjon for familien. Litt etter litt vil foreldrene og de andre i storfamilien se at dette ga bedre avling enn tradisjonelle sorter. Grønnsakdyrking er omtrent ukjent i mange av de landsbyene elevene kommer fra på østkysten, så her kommer elevene med noe nytt.

Jordbruksskolenes Venner gir støtte til utdanning av bønder

Foreningen Jordbruksskolenes Venner har i flere år gitt støtte til skolene for innkjøp av maskiner og utstyr, eller det er sendt med container fra Norge. Det er også bygget nytt fjøs og grisehus på Fihaonana, samt oppdyrking av mye jord som lå brakk. Nå har skolen også fått en bygning for produksjon av kraftfor til folk som driver med husdyrhold på østkysten. På Tombontsoa er hele det store fjøset restaurert, og de har fått ny melkestall i fjøset. Ny traktor er også kommet på plass dette året. Alt dette er viktig for en god utdanning av de som vil bli bønder etter endt skolegang. Det er også viktig at vi ber for elevene mens de er på skolene, og ikke minst når de kommer hjem til sine egne etter at skolen er ferdig. Det er disse som er Madagaskars framtid, et land som er avhengig av at landbruket prioriteres for å få en god utvikling for land og folk.

Oppdrett av gris med i læreplanen.

Rektor Hoby på Fihaonana i grønnsakåkeren for elevene.

Flotte unghøner for eggproduksjon.

Skuleavslutning på Fihaonana jordbruksskule

August 25, 2015

Fredag 21.august slutta det 52 elevar på det eitt årige kurset på Fihaonana jordbruksskule. Dette var det 32. kullet elevar sidan starten i 1983. Endå eit år med undervisning for ungdom i eit dei fattigaste strøka på Madagaskar er nå ferdig.

Grønsakfrø med heim til landsbyane

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa fortel at elevane som vanleg fekk med seg nokre posar med grønsakfrø heim til sine landsbyar. Skulen har satsa mykje på og spreie dyrkinga av grønsaker og gode rissortar på austkysten av Madagaskar, og elevane har lært nye teknikkar gjennom skuleåret. Dei har hatt kvar sine parsellar som dei har dyrka dei forskjellege grønsakene på. Dermed har teori vorte sett ut i praksis, kunnskapar dei tek med seg nå når skuleåret er slutt.

Usikker framtid for ei svært viktig opplæring

Norad har tidlegare støtta denne opplæringa økonomisk, men med dette skuleåret er denne støtta slutt. Nå arbeidest det med å skaffe andre finansieringskjelder. Mellom andre er Jordbruksskolenes Venner (JV) veldig viktig som samarbeidspartnar. Ei oppfordring til alle dykk som les heimesida til JV. Ver med og gjer det mogeleg at ungdom på austkysten av Madagaskar framleis kan få si utdanning på denne viktige skulen. JV vil bidra med økonomisk støtte til denne framtidsretta opplæringa på Fihaonana. Kontonummeret er 8220.02.85030, merka prosjektnummer 723653. Takk for alle bidrag!

Rektor ved sida av elevane som fikk sine vitnemål på avslutninga.

Fabrikk- Skole på Tombontsoa

August 7, 2015

Firmaet Polybo As i Sandnes har fra 1.juli 2015 startet opp en ny bedrift på Madagaskar, under navnet PolyConcrete Madagascar. Firmaet har utviklet en ny metode for å produsere murblokker på, med bruk av brukt isopor i stedet for sand. Det tilsettes sement og vann.

Tilsatte i firmaet

Direktør for firmaet på Madagaskar er Rasolonomenjanahary Jaofera Mignon og administrasjonsleder/regnskapsfører er Rakotoarivelo Lala Rojovola. Fabrikksjef er Rasoanaivo Antoine. Det skal tilsettes fabrikkarbeidere og vaktmenn senere. Kontoret for virksomheten er sentralt i Antsirabe, i leid lokale.

Tombontsoa med i samarbeidet

Tombontsoa jordbruksskole har et stort møllebygg, der produksjonen av kraftfor nå ligger på det de trenger til sin egen husdyrproduksjon. Derfor er store ledige lokaler disponible, og PolyConcrete leier lokale til fabrikken sin på Tombontsoa.

Fabrikk-Skole

Elevene på Tombontsoa skal være med i praksis på fabrikken, i produksjonen av murblokker. Denne praksisen går inn som en del av studiet på samme måte som praksis i avdelingene i gårdsbruket. Det kan bli aktuelt å ta inn teoretiske fag som har med byggteknikk å gjøre, for elevene i ordinære kurs eller som egen linje.

Åpning av fabrikken

Etter noen dager med opplæring for fabrikkarbeiderne, skal fabrikken offisielt åpnes onsdag 7.oktober-15. I mellomtiden skal det samles inn isopor, lages former og få alt på plass til at produksjonen kan begynne. Utstyret importeres fra Italia. Det er veldig stor interesse for murblokkene til byggevirksomhet i Antsirabe og andre steder på Madagaskar. Det minker på leire for produksjon av murstein, og det er dårlig med sand og trematerialer. Så er det et viktig miljøaspekt i dette- at isoporen samles inn og brukes i stedet for å bli brent slik det gjøres blant annet i hovedstaden.

Utenfor mølla. Tv. Rasolonomenjanahary Jaofera Mignon, rektor Rasoloson Lala, Rakotoarivelo Lala Rojovola og Arne Dragsund fra Polybo AS

Tombontsoa med Lycee Agricole

August 4, 2015

Jordbruksskolen Tombontsoa på Madagaskar går nye veier. I 50 år har det ettårige kurset vært grunnbjelken i undervisninga. 105 elever gikk ut i jubileumsåret i juli 2015. Siden starten i 1965 har skolen utdannet 3580 unge til bønder. Det var det primære, selv om mange har studert videre eller har fått seg arbeid i veiledningstjeneste eller andre yrker. Norad har avsluttet støtten til selve undervisninga på skolen fra og med nytt skoleår.

Lycee Agricole

På jubileet på Tombontsoa i juli, annonserte synodepresidenten at skolen skulle i gang med et nytt kurs, nemlig Lycee Agricole. Dette kan kalles et grønt gymnas, dvs. elevene får studiekompetanse og samtidig er det lagt inn jordbruksfag i opplæringa. De skal ha 20-25 % praksis i skolens praktiske avdelinger. De skal gå 3 år på Lycee Agricole, og kan siden søke om opptak i skolens tilbud for høgskoleutdanning i jord- og plantefag eller husdyr, IPSATA. Dette er også 3 årig.

Mulighet for det ettårige kurset

Dersom det blir mulighet for å gjeninnføre det ettårige kurset, vil skolen gjerne det, i følge rektor Rasoloson Lala. Men da må det ekstern finansiering til. I Lycee Agricole vil elevene betale skolepenger som skal dekke lærerlønningene. De kan også leie hybel i skolens internat til en fastsatt pris for opphold og mat.

Ny epoke for skolen

Med denne omlegginga er den første epoken på 50 år over. Det ettårige kurset er ikke lenger med i kursplanene, og tanken om å nå de som vil bli bønder, har blitt sterkt redusert med denne omlegginga. Men rektor og styret for skolen har blitt nødt til å tenke nytt for å beholde driften av skolen. Så får vi håpe at dette kan være et viktig bidrag til videre drift av Tombontsoa, og at det ettårige kurset igjen kunne finne sin plass blant skolens kurstilbud. Lykke til med Lycee Agricole!

Oksetransport er vanlig i Innlandet

Bøndene trenger opplæring i planteproduksjon og husdyrhold.