Silohøsting på Tombontsoa jordbruksskole

0

Det er nødvendig å høste grovfor til storfeet i Innlandet på Madagaskar, til bruk i tørketida som varer fra mai til oktober. I denne tiden kommer det lite eller ikke regn, og temperaturen synker mye, faktisk ned mot null enkelte netter.

Mais som surfor

Maisplanten er ypperlig som for i melkeproduksjonen. Hele planten høstes og legges i silo, enten i en gropsilo i bakken, med plast og dekke over. Eller som silo direkte på bakken med plast og noe press over. Beste tidspunktet for å høste maisen til silo, er når kolben er på det såkalte melkestadiet, dvs. at en klemmer på frøene og det tyter ut melk. Da vil det være maksimalt med næring i både kolber, blader og stengler. Det er høyt innhold av karbohydrater i maisen, og det er ikke nødvendig med syretilsetning når en legger mais i silo. Det blir god melkesyregjæring i siloen, og kvaliteten på surforet er god. Selvsagt må siloen tildekkes for å hindre lufttilgang.

Siloen på Tombontsoa

Dette er en stor silo med støypte kanter på 3 sider, med betonggolv. Skolen har en maishøster som de bruker i åkeren, og kjører den knuste maisen inn i siloen med tilhengere. Maisen blir pakket ved at de kjører en traktor fram og tilbake etter hvert som de fyller i siloen. Siloen dekkes med plast og de legger jord over.

Ypperlig for til melkekuene

Surfor av mais er godt for i melkeproduksjonen. På Tombontsoa, der dyra går i store innhengninger ute, blir surforet kjørt til med trillebårer av elevene. Kalvene og ungdyra får også maissurfor, og noe høy i tillegg. I tillegg fores det med kraftfor og noe mask fra et bryggeri i Antsirabe, som er et avfallsprodukt fra ølproduksjonen.

DSC_0633

Silohøsting på Tombontsoa jordbruksskole

IMG_6796

Fra melkestallen på Tombontsoa

IMG_1159

Fra fjøset på Tombontsoa

055

Lastebilen fra bryggeriet kommer med mast

Ugraskampen på Fihaonana

0

Jordbruksskolen Fihaonana på Øst-Madagaskar driver økologisk. De bruker husdyrgjødsel og kompost i dyrking av grønnsaker, maniokk, mais og gras til kuene.

Ikke kunstgjødsel

Det er noen år siden skolen brukte kunstgjødsel i gårdsbruket. Så langt har de greid seg med gjødsel fra fjøset, grisehuset og hønehuset. De komposterer også mye gras og avfall. Det hender at de bruker litt Urea for å spe på med nitrogen, men ellers greier de seg med husdyrgjødsel og kompost. En kanal med land fra fjøset renner ned i en oppsamlingskumme. Skulle det være noe overskytende av dette, renner det ned i grønnsakåkeren for elevene.

Biogassanleggene bruker husdyrgjødsel

Skolen bygget for to år siden 5 biogassanlegg, for gass til koking i skolekantinen og i bolighusa for de ansatte. Disse biogasstankene må hele tiden få tilførsel av ny grisegjødsel eller kugjødsel. Etter at gjæringsprosessen i gjødsla er ferdig, er det ikke tilsvarende mengde gjødsel som kan ta ut og brukes i åkrene. Siden biogassanleggene kom i gang, blir det for lite naturgjødsel til grønnsakåkrene. Alt landet fra fjøset og grisehuset blir tatt vare på og brukt i jordbruket eller i grønnsakåkrene.

Ugraskamp og elevarbeid

Når det er mye gras på åkrene før de skal sås til igjen med mais eller andre vekster, slik at det er vanskelig med pløyinga, rydder elevene dette med en skarp spade og lager kompost av det. Så kommer traktoren etter med pløyinga. Dette skjer også dersom enga for gras til storfeet, skal fornyes og sås til igjen. Det går fort å rydde et areal med 60 elever og skarpe spader. Bruk av for eksempel Rundoup for å svi ned graset, er ikke aktuelt. Er usikker på om det finnes å få kjøpt.

DSC_0701

Elevene rydder åkeren for gras. Jorda pløyes etter det.

DSC_0713

Arne Dragsund fra JV i samtale med en elev.

Grøn diakoniprosjektet i Den Gassisk Lutherske Kyrkje (FLM)

0

Dette er eit nytt program i FLM som kom i gang i 2016. Jordbruksskulane Tombontsoa og Fihaonana er sentrale i dette opplegget.

Hyrdar og deira funksjon

Kvinner og menn får opplæring i 2 år før dei blir innvigde til hyrdar i kyrkja. Etter det har dei ansvar for ei viktig diakonal side ved kyrkja sitt arbeid, å be for sjuke menneske og delta i utdriving av vonde ånder. I dag er det rundt 20.000 slike hyrdar i FLM spreidd over heile Madagaskar.

Sjukelandsbyar (tobyar)

Kyrkja tek seg av mentalt sjuke menneske i såkalla tobyar eller sjukelandsbyar. Her kjem det menneske som treng hjelp og omsorg. Mange blir friske igjen etter kort tid, andre blir verande i tobyen nokre månader eller år. Hyrdane steller dei og gir dei mat og omsorg den tida dei er der.

Staten har to sjukehus for mentalt sjuke menneske, men elles er det toyane i den lutherske kyrkja som tek seg av desse sjuke.

Opplæring i grønsakdyrking og skogplanting

Dei to jordbruksskulane har hatt undervisning for 10 hyrdar frå 4 tobyar i 2016-17. Kursa varte i 14 dagar med ei oppfølgjing av hyrdane då dei kom tilbake til sine sjukelandsbyar. Tema som grønsakdyrking, potetdyrking, laging av kompost, bruk av husdyrgjødsel og skogplanting var med i programmet.

Dei sjuke med i praksis

Grøn diakoniprosjektet går ut på at hyrdane, som har fått grundig opplæring i hagebruk og skogplanting, tek dei sjuke med seg ut på åkeren og dyrkar mange forskjellige vekster. Dette er for det første god terapi for dei sjuke som kan arbeide med hendene i staden for å sitje passive heile dagen utanfor husa sine. Nå deltek dei i arbeidet på åkeren saman med hyrdane, og dei kan dyrke litt av den maten dei treng til dagleg. Tidlegare låg jorda i tobyane som oftast brakk, og derfor er dette prosjektet også viktig med tanke på dyrking av mat for dei sjuke og hyrdane som steller dei.

Fleire tobyar dette året

Organisasjonen Plant eit Tre i Norge har gitt pengar til jordbruksskulane for at dei skal delta i dette opplegget med grøn diakoni. I år skal 4 nye tobyar få hjelp i tellegg til at dei 4 som har vore med så langt, skal følgjast opp i 2 år framover. Dette arbeidet har stor betydning for behandlinga av dei mentalt sjuke som kjem til tobyane. Når dei er friske igjen, får dei med seg nokre posar med grønnsakfrø heim til landsbyen, og kan såleis dyrke sine eigne grønsaker når dei kjem heim igjen. Dei har lært dette i tobyen, og tek med seg lærdomen heim til landsbyen.

DSC_0180

Ein som spar jord rundt potene. Hyrden til høgre rettleier

DSC_0189

Ein av pasientane vatnar grønsakene.

Nytt program for utvikling av landbruket på Madagaskar

0

Den gassiske stat har sett i gang eit nytt program for utvikling av landbruket, FDRA (Fond de Developpement Regional Agricole= Fond for regional utvikling av landbruket). Dette er eit viktig tiltak for dei enkelte regionane på Madagaskar.

Jordbruksskulane er med

Staten har bedt jordbruksskulane Tombontsoa og Fihaonana om å delta i dette programmet. På Fihaonana starta den første pulja 1. april med 50 kursdeltakarar, og den neste pulja startar 1.september og 3 månader framover. Også her 50 kursdeltakarar.

Utvalde produksjonar

I første omgang er det snakk om kurs i hønseavl, biavl, risdyrking, grønsakdyrking og andre vekster. Kursdeltakarane får sertifikat etter endt opplæring. At skulane er bedne om å delta i dette opplegget, er ikkje berre ei anerkjenning av det arbeidet dei har lagt ned gjennom alle år sidan starten på Tombontsoa i 1965 og Fihaonana i 1983, men det er også ei vidareføring av det skulen står for, nemleg å vere ein skule for landbruket og utvikling av landbruket på Madagasakar, i samarbeid med staten og kyrkja.

Oppfølgjing av tidlegare elevar

Det ligg inne at skulane skal følgje opp tidlegare elevar frå skulane. For Tombontsoa vil FRDA programmet medføre at tidlegare elevar får oppfølgjing frå skulen, og dei får ei etableringsstøtte frå staten for å kome i gang med ein produksjon i plantedyrking eller husdyr. Skulen får ei viss støtte frå staten for og følgje opp kvar enkelt som har fått slik støtte. Dette er i praksis ei veldig fin rettleiingsteneste for tidlegare elevar. Så her har staten gått i gang med eit viktig program for utvikling av landbruket på Madagaskar.

758

Fra hønehuset på Fihaonana.

160

Fra fjøset på Tombontsoa

Studentar med bachelor på Tombontsoa

0

42 studentar i IPSATTA på Tombontsoa fekk 2. mars 2017 sine diplomar som bachelor i jordbruk, husdyrbruk og miljøkunnskap.

Dei første frå Tombontsoa

Dette er dei første som får denne graden sidan skulen tok til med høgskuletilbodet for nokre år sidan. Tombontsoa har satsa på å dekke både ei grunnutdanning i landbruk gjennom det eittårige kurset og Lycee Agricole (grønt gymnas).

Stor elev- og studentflokk

I alt er det nå godt over 400 elevar og studentar på Tombontsoa, det største talet i skulen si historie. Jordbruksskolenes Venner har sidan 2007 støtta Tombontsoa og fornying av gardsbruket og andre ting på skulen. Gardsbruket vert nytta som praksisstad for både elevar i grunnutdanninga og for studentane i høgskuletilbodet. Derfor er eit godt utvikla gardsbruk med gode husdyravdelingar viktige i undervisningssamanheng på skulen.