Samarbeidet mellom Fihaonana og Den gassiske stat

Som tidligare nemnt på JV si heimside fleire gonger, er det eit godt samarbeid med staten om utdanning av arbeidslause akademikarar i PEJJA-kurset. Dette er eit eittårig kurs i entreprenørskap. Samarbeidet med staten har utvikla seg vidare med fleire tiltak dette siste året.

Bygging av eit senter for studentar

Staten har gitt penger til å bygge eit senter for studentar som kan ta med seg sin familie til kurset i entreprenørskap. I denne omgang blir det bygt 6 slike hus.

Utstyr til undervisninga

Skulen har fått audiovisuelt utstyr som gjer det mogeleg å bruke internett i undervisninga, slik at elevar og studentar kan følgje med i det som blir lagt ut på internett og som kan brukast i undervisninga. Dette er spesielt nyttig for entreprenørklassen.

Støtte til forbetring av drifta i husdyravdelingane

Mølla og produksjonen av kraftfor til skulen og bøndene rundt Fihaonana, skal forbetrast med betre maskinar som og gir større kapasitet. Grisehusa skal forbetrast og utvidast med plass til 9 fleire purker. Som nemnt tidlegare, har skulen ei fin stamme av rasen Yorkshire, så det er stor etterspurnad etter smågris og slaktegris. Dammane for fiskeoppdrettet skal også utvidast og forbetrast, og det skal satsast meir på produksjon av yngel av tilapiafisk og karpe. Eit nytt hønehus for 1000 gassiske høner skal byggast. Det er stor etterspurnad etter gassiske unghøner i konkurranse med vanleg slaktekylling, som dei også skal satse på med 900 slaktekyllingar i året. Dei ordinære hønehusa skal forbetrast og utvidast med større produksjon av egg. Honningproduksjonen skal også aukast, med 70 nye bikuber. Det skal byggast nytt sauehus og geitefjøs med 56 dyr for å produsere lam og kje for salg til bøndene på sørvest- Madagaskar, der klimaet er tørt og det er vanskeleg med dyrking av gras. Dette er eit ledd i dei planane landbruksdepartementet har for utvikling og betring av bøndene sine vilkår i det sørlege Madagaskar, der det er stor mangel på mat i desse dagar.

Satsing på større produksjon i gardsbruket

I koronatida har det vore vanskeleg med salg av mjølk, egg og andre produkt frå garden. Nå skal innsatsen med produksjonen aukast for å få større avkastning i dei enkelte avdelingar. Dette er og med og bidreg økonomisk til drifta av sjølve skulen. 

Stor takksemd frå skulen

Rektor uttrykker stor takksemd for all støtte og forbøn for arbeidet på Fihaonana gjennom mange år. Og vi i JV er glade for det gode samarbeidet vi har med dei to jordbruksskulane på Madagaskar. Alt det nye vi høyrer om, gleder oss og gir oss mot til å gå vidare med det gode samarbeidet. Det nyttar! Lukke til!

Hus for studenter med familie
Foto: Randrianairjao Hobiharisoa
Nytt klasserom med datautstyr og TV
Foto: Randrianarijao Hobiharisoa
Eget tømmer til bygginga
Foto: Randrianarijao Hobiharisoa

Husdyrhaldet på Fihaonana

Det har vore vanskeleg med omsetnaden av mjølk, egg og andre jordbruksprodukt i koronatida. Normalt sel dei egga i byane Manakara og Farafangane. Nå er dette teke seg litt opp igjen.

Storfeet

Totalt er det 16 storfe i fjøset inklusivt 8 mjølkekyr, 1 okse og nokre kalvar og ungdyr. Elevane mjølkar kyrne for hand. Foret er gras eller mais som dei haustar til dyra kvar dag. Tidlegare hadde dei og noko maissurfor, men sidan klimaet tillet hausting av mais omtrent heile året, er foret for det meste mais og gode grassortar som dei haustar ferkst kvar dag. Mjølkekyrne får også kraftfor frå eigen kraftformølle.

Grisene

Sjølv om det er ganske varmt i regntida på Fihaonana, går det veldig godt med svineproduksjonen. Rasen er Yorkshire i ein veldig god stamme på Fihaonana. Dei kjøper inn ungrånar i Innlandet for bedekking når dei gamle skal skiftast ut. Dei har som mål å sende 300 slaktegriser i året til hovudstaden Antananarivo for slakting. Dei køyrer dyra dit med eigen lastebil, rundt 70 mil. Då køyer dei nattetid. Hittil i år har dei slakta 220 og har 170 snart slakteferdige, så dei reknar med å greie målet dette året. 

Hønene

I alt har dei 650 som er i verping nå, og 1000 17 vekers unghøner. Hønene er kjøpte inn frå Avitech i Antsirabe som Tombontsoa samarbeider med om Fjørfeskulen. Hønene er hybridhøner, så egga er til konsum.

Fiskeoppdrettet

Skulen har mange fiskedammar nå for oppdrett av Tilapia og Karpe. Før henta dei ny yngel i Toamasina, men har nå begynt med eige oppdrett av settefisk.

Praksis og teori hand i hand

Både i agronomkurset og i dei andre kursa skulen har, er praksis ute i husdyravdelingane eller i dei enkelte kulturane ute på garden ein viktig del av opplæringa. Eit viktig uttrykk er ståande: God drift i avdelingane er god undervisning! Elevane har også sine eigne parsellar med t.d. grønsaker som dei steller heile det året dei er på skulen. Dei brukar grønsakene i matlaginga.

Unghøner som snart er i verping.
Foto: Herinjaka Zo
Nokre av fiskedammane.
Foto: Herinjaka Zo
Elevane i arbeid hos grisene.
Foto: Tojo Tiana

Skuleavslutning på Fihaonana

Det er imponerande at både Tombontsoa og Fihaonana har klart og halde skulane i gong midt i koronatida. Kursa har gått omtrent som normalt dette vanskelege året.

Agronomklassen

81 elevar får sine diplomar signert av Landbruksdepartementet og skulen, 29. oktober. Dei held i skrivande stund på med sine avsluttande skriftlege og muntlege eksamenar. Dei har dessutan vore på studietur eit vekes tid, til Fianarantsoa, Antsirabe, Antananarivo og Itasy, der dei har besøkt Tombontsoa, andre skular, bedrifter og bønder. Nytt skuleår startar i byrjinga av januar 2022, så nå i november-desember er det opptaksprøve fleire stader til det nye skuleåret.

Entreprenørklassen

37 studentar var ferdige med studiet sitt 24. august-21. Nå er dei reiste heim og ventar på støtta som staten skal gje dei i samband med den bedrifta dei har planlagt å starte opp innan landbruk og foredling av jordbruksprodukt. Dette er 3. kullet som går ut av skulen i dette kurset. I alt har 123 agroprenørar som dei kallar seg, gått ut frå Fihaonana i det eittårige kurset desse tre åra. Det er inngått avtale med staten om at Fihaonana skal følgje opp desse i 5 år framover, for å gje råd og rettleiing om drifta i tiltaket eller bedrifta deira, eller den produksjonen dei har sett i gong. 

Kortare kurs

Kvart år har Fihaonana i gong kortare kurs i t.d. bieavl, hønseavl, risdyrking, vaniljedyrking og dyrking av andre vekster. Skulen har også kvart år lærarar og studentar frå andre skular som ikkje har gardsbruk og mogelegheiter for praksis. Lengda på desse kursa kan vere frå nokre veker til eit par månader, alt etter kva behov dei har. 

Elevane i agronomklassen har eksamen.
Foto: Rabemanantsoa Yony
Elevane ute i praksis.
Foto: Rabemanantsoa Yony
Mais som for til kyrne.
Foto: Rabemanantsoa Yony

Import av kyllingar til Tombontsoa

Tombontsoa har i dei siste åra kjøpt inn daggamle kyllingar og fora dei opp til 8 veker og sal til bøndene i området. Dette har vore ein svært god produksjon med god inntening.

Import frå Tyrkia

Dei prøvde, i samarbeid med firmaet Avitech, å importere kyllingar frå Mauritsius. Men det var vanskeleg. Skulen har kjøpt kyllingar direkte hos Avitech tidlegare. Nå gjekk desse saman om å imortere kyllingane frå Tyrkia av rasen Starlette brun. Dette er hybridkyllingar, så det er snakk om verpedyr og konsumegg. 18.000 kyllingar kom til skulen 12. februar og 19. juni. Og 20. oktober kjem det ei ny sending på 18.000. Av desse er 11.000 alt bestilte, så etterspørselen etter gode verpehøner er stor.

God kvalitet på kyllingane

Det har vore svært god kvalitet på kyllingane frå Tyrkia, melder rektor Rasoloson Lala. Han seier og at dei har auke prisen til bøndene blant anna fordi kraftforet har vorte dyrare under koronatida. Dei lagar sjølv sitt eige kraftfor, men mineral og vitamintilskot og andre innsatsfaktorar har stege i pris denne tida.

Henta kyllingane på flyplassen

Kyllingane vart henta på Ivato flyplass i Antananarivo, 19 mil frå skulen. Kyllingane greide transporten frå flyplassen godt. Det har også vore lite dødelighet i oppdrettet. Dei som arbeider med kyllingane er nøye med reinhaldet for kvart innsett, og er flinke og påpasselege med foring og stell. Skulen har tent godt på kyllingoppdrettet så langt, men det er mykje som må klaffe når dei må importere kyllingar på denne måten. 

Flotte kyllingar.
Kyllingane over i huset.
Rektor Rasoloson Lala saman med elevar som har avslutta kurset om hønseavl.

Avslutning på Tombontsoa

Midt i koronatida har skulen på Tombontsoa gått som normalt, etter stor innsats frå rektor Rasoloson Lala og hans medarbeidarar. I enkelte kurs slik som fjørfekurset, har lærarane undervist frå Antananarivo og nytta videokonferanse med elevane som var i eit klasserom på Tombontsoa.

Agronomkurset FPQA

Dette er det eittårige kurset som var det opprinnelege kurset på Tombontsoa frå 1965 av, med ungdom frå landsbygda som skulle bli utdanna til bønder. Dei betalar ein symbolsk sum i skulepengar, men skulen får støtte frå NMS/JV for å halde dette kurset i gong framleis. 23. juli -21 avslutta 64 elevar si utdanning som agronomar. Dette var kull nr. 56 for gutane. I starten på skulen var det berre gutar som tok kurset, men jentene kom med for 34 år sidan. Elevane bur på skulen.

Fjørfekurset AVICHOOL

Dette er eit kurs for dei som ønskjer ei fordjuping i avl av høner og andre fjørfe. Det varer i 3-5 månader. Også dette kurset er som dei andre kursa på skulen, godkjende av staten. Staten er med og skriv under på vitnemålet saman med skulen og synoden. Nokre elevar som har avslutta agronomkurset, tek fjørfekurset i tillegg. Avl av høner for sal av konsumegg og oppal av slaktekylling har teke seg opp i Innlandet dei siste åra, noko dette kurset har mykje av æra for. 3.august i år byrja 18 agronomar på dette kurset, som er det 5. sidan kurset starta. 

Høgskulen IPPSATTA

Dette er eit høgskuletilbod for dei med artium. Det varer i 3 år og har ei spesialisering i plantedyrking, husdyrhald eller miljøkunnskap. Kurset fører fram til bachelorgraden etter 3 år. Nå er det 292 studentar i dette kurset. Studentane betalar skulepengar som dekkjer undervisninga. Dei bur ikkje på skulen.

Grønt gymnas Lycee Agricole

Kurset er treårig og elevane må ha BEPC (ungdomsskulen) frå før av for å kome inn. Det fører fram til artium etter 3 år. Det er 60 elevar i dette kurset. Dei som slutta i år, fekk 100 % bestått eksamen, noko som er ganske spesielt og viser den kvalitet undervisninga på skulen ligg på, både i praksis og i teoretiske fag. Elevane betalar skulepengar og bur ikkje på skulen slik som agronomelevane.

Starten på nytt skuleår

Elevane i Lycee Agricole starta opp 1.september-21. 11. oktober kjem dei nye FPQA elevane etter at dei har hatt opptaksprøve 27.-29. september, både teori og praktisk prøve. 19. oktober kjem studentane i IPPSATTA til Tombontsoa for eit nytt skuleår. 

Vi ønskjer skulen lukke til med nytt skuleår, og den store og viktige oppgåva dei har for å utdanne folk til bønder og rettleiarar i landbruket framover!

Elever i agronomklassen.
Studenter i IPPSATTA.
Elever i Lycee Agricole.

Innsamling til Jordbruksskolenes Venner

Jordbruksskolenes Venner er avhengige av støtte for å kunne arbeide som vi gjer i samarbeid med dei to jordbruksskulane på Madagaskar, Tombontsoa og Fihaonana. Arbeidet har sidan 2007 gitt skulane ei god utvikling både på skulesida og i gardsbruka.

Innsamling på Finnøy

Marit Vignes og Aud Marit Vignes er to av damene som har stått for innsamlinga til JV på Finnøy også dette året. Dei har arrangert to basarar tidlegare, den siste 30.november 2018. I år blei utlodninga gjort digitalt med at folk kjøpte lodd på nettet. Mange fine gevinstar var gitt frå næringslivet og privatpersonar. Det kom inn rundt 23.000 kroner til arbeidet på jordbruksskulane på denne utlodninga.

Inspirasjon frå Madagaskar

Marit og Terje Vignes var med på ein jordbrukstur til Madagaskar i november 2014 som Jordbruksskolenes Venner var med og arrangerte. Sidan har interessa for arbeidet på jordbruksskulane vore stor hos Marit og Terje Vignes. Dei såg kor viktig dette arbeidet har vore sidan starten i 2007, og den framgang det har vore på skulane. Dei har derfor arrangert basarar på Finnøy for å samle inn pengar til arbeidet vidare.

Takk for innsatsen

Styret i Jordbruksskolenes Venner vil rette ei varm takk til dykk på Finnøy for den store innsatsen de har gjort for å samle inn pengar fleire gonger! Vi er glade for at vi kan rekne med dykk i dette viktige arbeidet.

 

Marit Meltveit Vignes og Aud Marit Vignes har vore ansvarlege for den digitale basaren nå. Og tidlegae basarar.

 

Terje Vignes følgjer interessert med på foringa i fjøset på Fihaonana.
Foto Arne Dragsund

 

Frå basaren på Finnøy 30.november 2018.

Foto Arne Dragsund

 

Agronomkurset på Fihaonana i gong

Fihaonana jordbruksskule har dei siste åra starta agronomkurset i januar månad, slik også i år. 6. januar starta kurset opp med 85 elevar av begge kjønn. Dette er eitt av dei største kulla i skulens historie.

Teori og praksis hand i hand

Heilt sidan starten av skulen i 1983, har det vore rundt 50 % praksis på skulen. Elevane arbeider saman i partier på 6, både ute i dei ulike plantekulturane og i fjøset, grisehuset og hønehuset. Praksislærarane er saman med elevanae ute i praksis. Kvar elev har også sine eigne parsellar med grønsaker, som dei steller heile skuleåret. Mykje av det vert brukt til matlaginga. Dei lagar sin eigen mat som dei et saman i matsalen. Teoriundervisninga foregår for heile kullet i den store møtesalen, anten formiddag eller ettermiddag.

Landbruksdepartementet gjev eksamensoppgåver

Begge jordbruksskulane er såkalla ecoles agrees i staten. Dei er godkjende som fagskular i landbruket. Det innebær m.a. at staten sender eksamensoppgåver til skulane i produksjonsfaga, og departementet er med og rettar oppgåvene og set karakterar saman med skulane. For elevane er det verdifullt at landbruksdepartementet er med og signerer vitnemåla saman med rektor og styreleiar.

Fagplanane som ein modell for all landbruksutdanning

For eit par år sidan bestemte landbruksdepartementet at undervisninga ved alle skular for landbruksfag på Madagaskar skulle bruke den same fagplanen. I utarbeidinga av denne planen, tok dei utgangspunkt i læreplanane som Tombontsoa og Fihaonana brukte. Begge skulane har gjennom mange år koordinert sine fagplanar, med nokre små tilpasningar for kysten eller innlandet.

 

Dei nye elevane i agronomkurset.

Foto: Randrianarijao Hobiharisoa

 

 

Arbeid ute i fiskeoppdrettet

 

Høsting av gras til dyra.

Foto: Randrianarijao Hobiharisoa

Nytt fra Tombontsoa jordbruksskole

I motsetning til de fleste andre skoler på Madagaskar, har det vært noe undervisning på Tombontsoa i koronatiden. Økonomien er anstrengt siden både driften av gårdsbruket har vært lite innbringende, og at elever og studenter i Lycee Agricole og IPSATTA ikke har vært på skolen og bidratt med skolepenger.

Undervisningen

Elevene i det 10 måneders kurset kom tilbake til skolen 4. mai og fullførte skoleåret med avslutningsfest 10. juli -20. 68 elever avsluttet skoleåret med representanter fra landbruksdepartementet til stede. 14 elever kom ikke tilbake etter at klassen ble sendt hjem i mars, fordi de måtte passere hovedstaden og byen Fianarantsoa som da var stengt på grunn av smitte. I september- oktober er rekrutteringa til nytt skoleår i gang. Starten på nytt skoleår er 15.november-20. Rundt 80 elever vil begynne i dette nye agronomkurset.

Lycee Agricole som er et treårig grønt gymnas, begynte undervisninga igjen fra 19. juni, med halv skoledag og hensyn til smittevernregler. Fra september hadde de full skoledag. Lærerne sto på for å gi dem god undervisning fram til eksamen. 100 % av elevene besto BEP. 19. oktober begynte også de som skal ta artium.

IPSATTA som er det treårige høgskoletilbudet, ble stengt ned 23. mars-20 på grunn av koronasmitten. Studentene kom tilbake 15. september. For at ikke året skulle bli et «hvitt år», startet skolen, slik som andre høyere utdanningssteder, opp med digital undervisning. Skolen regner med at alle eksamener, som begynte 5. oktober, skal bli ferdige innen 15.november. Digital undervisning var noe nytt for Tombontsoa dette året, men de hadde på grunn av lite undervisning ellers en tid, anledning til å legge til rette for denne måten å undervise på. Studentene ble også delt inn i grupper for praksis og fordypning i fagområdene. Slik som skolen har planlagt en tid, skal det fra skoleåret 2020-21 startes opp masterstudium på 4 nivåer: Jordbruk, husdyrbruk, miljøkunnskap og næringsmiddelfag.

Avischool, som er et kurs i fjørfe for dem som har agronomeksamen, ble ikke satt i gang i år på grunn av koronasituasjonen.

Gårdsbruket

Nedstengingen av samfunnet slo meget hardt ned på driften av avdelingene i gårdsbruket, og selv om det er noe lysning nå, har dette gått sterkt ut over økonomien. Fjøset. Det var tider hvor det ikke var salg av melka i det hele tatt, og de laget derfor smør, ost og rømme. Men prisen måtte settes ned, så det ble lite netto av denne produksjonen. Nå har produksjonen i fjøset tatt seg noe opp med rundt 500 liter melk til dagen. Kvaliteten på siloforet er meget god. Grisehuset og mølla. Prisene på mais og andre ting til kraftforproduksjonen steg mye, og salget av slaktegris ble påvirket av lave priser og lite utbytte. Slaktekyllingene fra Håpets gård, som stelles av elevene, ga lite igjen dette året på grunn av lav pris til forbruker.  Kyllingoppdrettet har alltid gitt gode inntekter, men i år var det til tider vanskelig med salget. De solgte 17.000 kyllinger fram til 30.april til kunder i hovedstaden. Og nå er det igjen 16.000 kyllinger i husene. Oppdrett av Tilapia er i oppstartfasen i den store fiskedammen, og noe yngel er sluppet ut i dammen. De holder på med nye kanaler til tilførsel av vannet. Avlingene i jordbruket var fine i mars måned, og siloen til fjøset ble full med mais av god kvalitet. Nå har de igjen tatt opp dyrkinga av ris i rismarker, i tillegg til risdyrking på tørrland. Det foregår fortsatt salg av driftsmidler til bøndene i området.

Okseprosjektet

Bruk av okser i jordbruket har vært med i læreplanen for elevene, og de har hatt dette med i sin praksis i gårdsbruket. Produksjonen av redskaper til oksetrekkraft har imidlertid vært nede i denne koronatiden.

Byggearbeidet

Nå er det nye skolebygget ferdig med 3 klasserom og lærerrom. Det er nå plass til 120 elever i disse klasseromma. Pulter og stoler er også på plass til nytt skoleår begynner.

Grønn diakoni

Dette prosjektet har gått sin gang selv i denne tiden. På grunn av mindre undervisning enn det som er vanlig i juni og juli, har lærere fra Tombontsoa besøkt de 4 sykelandsbyene som er med i programmet. De har vært en uke i hver sykelandsby med opplæring i grønnsakdyrking, frukttreplanting og andre oppgaver. De har også hatt kurs for menighetene rundt disse sykelandsbyene, for hyrder og andre menighetsmedlemmer. Besøket ute i sykelandsbyene har ikke foregått i august og september på grunn av koronatilfeller i Vakinankaratra, men de regner med å begynne igjen i november-desember.

 

Traktorplogen med plastikkskjær fungerer godt på laterittjorda
Foto: Arne Dragsund 

 

Rektor Rasoloson Lala og Arne Dragsund framfor skolen
Foto: Randriamahaleo Bary 

 

Studenter i en høgskoleklasse før koronatiden.
Foto: Arne Dragsund 

 

Nytt fra Fihaonana jordbruksskole

Jordbruksskolene i kirken har som alle andre skoler, vært nedstengte som følge av koronasmitten siden mars måned. Vi tar med noe fra situasjonen på skolen i dag.

Undervisningen

Det har ikke vært ordinær undervisning for elevene i 10 måneders kurset siden mars, da de fleste reiste hjem til sine landsbyer. 9 elever i dette kullet kom fra helt nord på Madagaskar, så de hadde ikke muligheter for å reise hjem siden både hovedstaden og andre byer var stengt ned og det ikke gikk busser. Disse elevene har arbeidet i gårdsbruket, og fått lønn for arbeidet. Etter at mulighetene for å reise hjem igjen åpnet seg nå i september, reiste også disse hjem. Siden elevene i denne klassen ikke hadde mer enn 2 måneders undervisning, har skolen bestemt at de som ønsker det kan begynne på nytt kurs i januar 2021. Det fleste av elevene ønsker det. Så skal det være ny opptaksprøve i slutten av dette året, for et nytt kull elever. Skolen regner med å ta imot rundt 100 elever til nytt skoleår i januar 2021, inklusivt de som får tilbudet igjen av de elevene som ble sendt hjem.

Kurs i husdyrhold og jordbruk på 3 måneder som skolen har hatt i mange år, i tillegg til det ordinære agronomkurset, har også vært innstilt dette året.  

Kurset for entreprenører er en stor suksess for studentene i denne klassen. De som gikk ut i det første kurset, fikk etablert sine bedrifter på en god måte, med støtte fra staten med et stipend for oppstart av en produksjon eller en bedrift. Også de som gikk i denne klassen i 2020, ble sendt hjem i mars. Men også her var det 10 studenter som ikke reiste hjem. Disse har fått opplæring og oppfølging på skolen, slik at de nå kan starte opp for seg selv. Skolen planlegger nå rekrutteringa for et nytt kurs i entreprenørskap. 

Gårdsbruket

Driften i den enkelte produksjoner har gått som normalt, men det har vært problematisk med salget. Både fordi folk ikke har hatt penger til å kjøpe varer for, og fordi det har vært umulig å kjøre med varer til byene på øst, og til hovedstaden. Skolen har solgt melk og egg veldig billig når det gikk an å selge produktene. Og de har delt ut gratis melk til barnehjem i Vohipeno, og til andre som har hatt bruk for hjelp. Slaktegrisene som de normalt skulle kjøre til Antananarivo for salg der, har vokst seg for store for å fraktes dit med lastebilen. Så de er slaktet lokalt og solgt billig. Siden veiene ble åpnet igjen nå i september, har de kjørt 2 lass med 50 griser til hovedstaden for slakting og salg der. Fisken vokser i dammene, og de planlegger salg av tilapiafisken i november måned. Rektor mener skolen har tapt rundt 150.000 kr. på grunn av lave priser og mangel på salg dette året på grunn av koronasituasjonen, men han håper de skal rette opp en del av dette når samfunnet begynner å fungere normalt igjen.

Grønn diakoniprosjektet

Fihaonana har ansvar for 6 sykelandsbyer i grønn diakoniarbeidet, med grønnsakdyrking og frukttreplanting og dyrking med nye teknikker. Hyrdene tar med seg de syke ut i praksis på åkeren, og i tillegg til god terapi, dyrker de grønnsaker og andre vekster til seg selv på denne måten. I denne koronatiden har ikke skolen besøkt sykelandsbyene, men arbeidet der har gått fint de fleste steder.

Skolen har unngått koronatilfeller

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa forteller at de har vært nøye med smitteverntiltak for de rundt 130 personene som bor på skolen, med utplassering av kanner med sprit og god avstand mellom folk der det var mulig, samt bruk av munnbind. Han ber meg overbringe en takk til alle som støtter skolen, og takker for forbønn i en vanskelig tid.

 

Nytt kjøkken for kurset i entreprenørskap

 

En hyrde i sykelandsbyen Ankaramalaza framfor grønnsakåkeren

 

Foring av melkekuene

 

Tilapia er en god matfisk