Arne Dragsund

HomeArne Dragsund

Fihaonana får hjelp til nytt skuleår

October 23, 2015

Som kjent for lesarane av heimesida til JV, så har Tombontsoa og Fihaonana ikkje lenger pengar frå Norad til å drive skulen med, frå komande skuleår. Fihaonana sende ein hastesøknad til Jordbruksskolenes Venner om støtte til nytt skuleår. Søknaden behandla JV på eit styremøte 3. september 2015.

Støtte dei første 6 månadene av skuleåret

JV bevilga 287.000 kr. til dei første 6 månadene av skuleåret som etter planen skulle kome i gang nå i november. På grunn av stor usikkerhet med finansieringa av komande skuleår, har skulen bestemt at skuleåret først tek til i januar 2016, med rekruttering av elevane nå i november. Normalt har Fihaonana følgd vekstsesongen med undervisninga, så dette blir seinare enn det dei har gjort tidlegare. Det er og snakk om eit litt mindre elevkull dette året på grunn av den økonomiske situasjonen. Men alternativet var å la undervisninga vente eitt år.

Ny søknad om støtte

Både Tombontsoa og Fihaonana vil sende søknad til Digni (Norad) om støtte frå og med skuleåret 2016-17, for undervisningsdelen på skulen. Gardsbruket på Fihaonana går godt, med eit fint årleg overskott på drifta. Nå produserer dei ost av mjølka som ikkje vert seld. Og det er stor etterspørsel for tida. Dei kan ikkje levere nok ost slik etterspørselen er nå. Det er store grisekull i grisehuset med oppforing av alt til slakt. Dei køyrer store slaktegriser til Antananarivo for slakt. Skulen har eigen lastebil som vert brukt til dette.

Ei ny retning for støtten frå JV

Med at JV på denne måten støttar undervisninga direkte på Fihaonana med dei første 6 månadene av det nye skuleåret, tek hjelpa til skulane ei ny retning enn tidligare. Før har vi konsentrert oss om tiltak og byggeverksemd i gardsbruket. Det har alltid vore viktig for JV å setje elevane i fokus med god praksisopplæring. Nå er dette blitt svært konkret med direkte støtte til undervisninga av elevane, og lærarlønningar. På Fihaonana er det 12 lærarar (inklusivt rektor) og instruktørar som saman med opplæringa, også har ansvaret for dei praktiske avdelingane i gardsbruket.

Takk til dykk som støttar arbeidet som jordbruksskolens Venner har i gang på Madagaskar, på dei to jordbruksskulane Tombontsoa og Fihaonana!

Lærer Rabemanantsoa Yony Mamihariniaina har ansvar for opplæringa i hagebruk

Elevene har egen grønnsakåker som ledd i opplæringa

Elev har praksis i grisehuset

Norsk firma etablert på Madagaskar

October 23, 2015

Firmaet Polybo AS i Sandnes etablerte 7. juli 2015 et aksjeselskap på Madagaskar under navnet PolyConCrete Madagascar (PCCM). Onsdag 7. oktober 2015 ble fabrikken i leide lokaler på Tombontsoa jordbruksskole, offisielt åpnet. Samme dag mottok PCCM papirer fra den gassiske stat på at firmaet er godkjent som et gassisk aksjeselskap. Firmaet skal produsere blokker for husbygging, der 80 % av innholdet er brukt isopor og 20 % er sement.

Miljøgevinst for landet

Brukt isopor samles nå inn i Antsirabe og andre steder. Dette knuses til små kuler som blandes i en stor blandemaskin sammen med sement og noe vann. Deretter blir blandingen pumpet opp i former på 60x30x20 cm. Disse blokkene konkurrerer godt på pris sammenlignet med vanlige sementblokker og brent murstein. Og i tillegg er det fint å kunne resirkulere all isoporen som ellers ville bli brent.

Stor interesse for produktet

Fabrikken er i leide lokaler i mølla på jordbruksskolen Tombontsoa. I nærheten skal det også bygges et klasserom og et bolighus som demonstrasjonsbygg. Det er stor interesse for blokkene fra bygningsindustrien og folk flest. Myndighetene ser også dette tiltaket som viktig med tanke på å bruke et produkt som ellers ville forurense miljøet. Solofonomenjanahary Mignon Jaofera er direktør for prosjektet som foreløpig har 5 ansatte i administrasjon og produksjon i fabrikken. Prosjektkontoret ligger sentralt i Antsirabe.

F.v. Direktør Solofonomenjanahary Mignon Jaofera og adm.leder Rakotoarivelo
Lala Rojovola

Innsamlet isopor. F.v. Per Steinar Lothe, Øivind Eftestøl,
Solofonomenjanahary, Arne Dragsund, Rasoanaivo og Kjell Inge Sæland

Per Steinar Lothe, Øivind Eftestøl og Kjell Inge Sæland studerer den nye blandemaskinen

Øivind Eftestøl med den nye bygningsblokka

Stor dugnad på Tombonsoa og Fihaonana

October 23, 2015

Ein stor dugnadsgjeng frå Jordbruksskolenes Venner reiser nå til Madagaskar for og gjere ein jobb på jordbruksskulane Tombontsoa og Fihaonana. På Tombontsoa skal taket på det store grisehuset reparerast med sveising av berekonstruksjonane og nye takplater. Så skal heile leidningsnettet for vatn skiftast på skuleområdet inntil alle bolighus og skulen, samt bygningane i gardsbruket. Dette er eit stort arbeid. Gassiske medarbeidarar skal vere med å grave opp grøftene. På Fihaonana skal dei gå over traktoren og mellom anna skifte bremseklossar og anna vedlikehald.

7 personar reiser ut

Kolbjørn Lerstøl og Rolf Moi reiser ut 4.november og kjem heim att 9.desember-15. Ole Moi, Rune Moi, Bjørn Skrettingland, Sven Auestad og Sondre Varhaug reiser ut 5.november og heim 28.november-15. Rune Moi kjem heim etter 14 dagar på Tombontsoa. Alle dei som reiser betalar sjølv reisa til Madagaskar.

Koplingar og anna utstyr frå Norge

Eit firma på Varhaug har gitt alle koplingane som trengst til dette arbeidet, så det blir tunge koffertar denne gongen. Alle røyr som trengst vert kjøpte der ute. Jordbruksskolenes Venner har bevilga pengar til dette store arbeidet på Tombontsoa. Etter 50 års drift på skulen, er leidningsnettet så dårleg med lekkasjer mange stader, at eit skifte av dette er heilt nødvendig. Spesielt i turketida er det mangel på vatn til boligane og drifta i gardsbruket.

Endå eit krafttak frå Jordbruksskolenes Venner

Det har gjennom dei siste åra vore mange krafttak på gardsbruka på dei to skulane, mellom anna ny traktor på Tombontsoa og reparasjon av dei gamle, ny maissåmaskin, ny landkum, nytt mjølkeanlegg og mange andre ting. På Fihaonana oppdyrking av jord, nytt fjøs, grisehus og hønehus og nytt bygg for kraftforproduksjon for å nemne noko. JV ser behovet på skulane, og gjer noko med dei søknadene som skulane sender om støtte til dei mange gode tiltak. JV sitt mål er og gjere gardsbruka berekraftige slik at dei er sjølvdrivne og kan vere med og bidra til drift av sjølve skulen og undervisninga av elevane. Takk til dykk som støttar Jordbruksskolenes Venner! Vi tek nå endå eit nytt krafttak med denne dugnaden på skulane!

F.v. Ole Moi, Kolbjørn Lerstøl og Rolf Moi fra styret i JV klar for dugnad
på Madagaskar

Koplinger til det nye anlegget tas med fra Norge.

Ikke lett å komme tilbake til sine landsbyer

September 18, 2015

I sommer og høst har elevene på Tombontsoa og Fihaonana avsluttet sitt skoleår i det ettårige kurset. De har denne tiden hatt husdyrfag, jordbruk og hagebruk, økonomi og noe tekniske fag, i tillegg andre viktig fag. Praksis i skolenes gårdsbruk har utgjort godt 50 % av opplæringa.

Tradisjonelt jordbruk

De aller fleste av elevene skal tilbake til sine landsbyer og begynne å praktisere det de har lært gjennom 10 måneder på skolen. Gamle tradisjoner og dyrkingsmåter er det ikke lett å endre på for elevene som vil prøve noe nytt. Ofte støter de på fordommer mot å begynne med noe nytt, og nye sorter av ris, mais og søtpoteter er ikke alltid like lett å introdusere for sine foreldre eller de eldste i familien.

Grønnsakfrø med seg hjem

På Fihaonana har de en tradisjon for å sende med elevene hjem noen poser med grønnsakfrø eller en god sort av ris. Dette kan de så på en egen parsell som kan være en demonstrasjon for familien. Litt etter litt vil foreldrene og de andre i storfamilien se at dette ga bedre avling enn tradisjonelle sorter. Grønnsakdyrking er omtrent ukjent i mange av de landsbyene elevene kommer fra på østkysten, så her kommer elevene med noe nytt.

Jordbruksskolenes Venner gir støtte til utdanning av bønder

Foreningen Jordbruksskolenes Venner har i flere år gitt støtte til skolene for innkjøp av maskiner og utstyr, eller det er sendt med container fra Norge. Det er også bygget nytt fjøs og grisehus på Fihaonana, samt oppdyrking av mye jord som lå brakk. Nå har skolen også fått en bygning for produksjon av kraftfor til folk som driver med husdyrhold på østkysten. På Tombontsoa er hele det store fjøset restaurert, og de har fått ny melkestall i fjøset. Ny traktor er også kommet på plass dette året. Alt dette er viktig for en god utdanning av de som vil bli bønder etter endt skolegang. Det er også viktig at vi ber for elevene mens de er på skolene, og ikke minst når de kommer hjem til sine egne etter at skolen er ferdig. Det er disse som er Madagaskars framtid, et land som er avhengig av at landbruket prioriteres for å få en god utvikling for land og folk.

Oppdrett av gris med i læreplanen.

Rektor Hoby på Fihaonana i grønnsakåkeren for elevene.

Flotte unghøner for eggproduksjon.

Skuleavslutning på Fihaonana jordbruksskule

August 25, 2015

Fredag 21.august slutta det 52 elevar på det eitt årige kurset på Fihaonana jordbruksskule. Dette var det 32. kullet elevar sidan starten i 1983. Endå eit år med undervisning for ungdom i eit dei fattigaste strøka på Madagaskar er nå ferdig.

Grønsakfrø med heim til landsbyane

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa fortel at elevane som vanleg fekk med seg nokre posar med grønsakfrø heim til sine landsbyar. Skulen har satsa mykje på og spreie dyrkinga av grønsaker og gode rissortar på austkysten av Madagaskar, og elevane har lært nye teknikkar gjennom skuleåret. Dei har hatt kvar sine parsellar som dei har dyrka dei forskjellege grønsakene på. Dermed har teori vorte sett ut i praksis, kunnskapar dei tek med seg nå når skuleåret er slutt.

Usikker framtid for ei svært viktig opplæring

Norad har tidlegare støtta denne opplæringa økonomisk, men med dette skuleåret er denne støtta slutt. Nå arbeidest det med å skaffe andre finansieringskjelder. Mellom andre er Jordbruksskolenes Venner (JV) veldig viktig som samarbeidspartnar. Ei oppfordring til alle dykk som les heimesida til JV. Ver med og gjer det mogeleg at ungdom på austkysten av Madagaskar framleis kan få si utdanning på denne viktige skulen. JV vil bidra med økonomisk støtte til denne framtidsretta opplæringa på Fihaonana. Kontonummeret er 8220.02.85030, merka prosjektnummer 723653. Takk for alle bidrag!

Rektor ved sida av elevane som fikk sine vitnemål på avslutninga.

Fabrikk- Skole på Tombontsoa

August 7, 2015

Firmaet Polybo As i Sandnes har fra 1.juli 2015 startet opp en ny bedrift på Madagaskar, under navnet PolyConcrete Madagascar. Firmaet har utviklet en ny metode for å produsere murblokker på, med bruk av brukt isopor i stedet for sand. Det tilsettes sement og vann.

Tilsatte i firmaet

Direktør for firmaet på Madagaskar er Rasolonomenjanahary Jaofera Mignon og administrasjonsleder/regnskapsfører er Rakotoarivelo Lala Rojovola. Fabrikksjef er Rasoanaivo Antoine. Det skal tilsettes fabrikkarbeidere og vaktmenn senere. Kontoret for virksomheten er sentralt i Antsirabe, i leid lokale.

Tombontsoa med i samarbeidet

Tombontsoa jordbruksskole har et stort møllebygg, der produksjonen av kraftfor nå ligger på det de trenger til sin egen husdyrproduksjon. Derfor er store ledige lokaler disponible, og PolyConcrete leier lokale til fabrikken sin på Tombontsoa.

Fabrikk-Skole

Elevene på Tombontsoa skal være med i praksis på fabrikken, i produksjonen av murblokker. Denne praksisen går inn som en del av studiet på samme måte som praksis i avdelingene i gårdsbruket. Det kan bli aktuelt å ta inn teoretiske fag som har med byggteknikk å gjøre, for elevene i ordinære kurs eller som egen linje.

Åpning av fabrikken

Etter noen dager med opplæring for fabrikkarbeiderne, skal fabrikken offisielt åpnes onsdag 7.oktober-15. I mellomtiden skal det samles inn isopor, lages former og få alt på plass til at produksjonen kan begynne. Utstyret importeres fra Italia. Det er veldig stor interesse for murblokkene til byggevirksomhet i Antsirabe og andre steder på Madagaskar. Det minker på leire for produksjon av murstein, og det er dårlig med sand og trematerialer. Så er det et viktig miljøaspekt i dette- at isoporen samles inn og brukes i stedet for å bli brent slik det gjøres blant annet i hovedstaden.

Utenfor mølla. Tv. Rasolonomenjanahary Jaofera Mignon, rektor Rasoloson Lala, Rakotoarivelo Lala Rojovola og Arne Dragsund fra Polybo AS

Tombontsoa med Lycee Agricole

August 4, 2015

Jordbruksskolen Tombontsoa på Madagaskar går nye veier. I 50 år har det ettårige kurset vært grunnbjelken i undervisninga. 105 elever gikk ut i jubileumsåret i juli 2015. Siden starten i 1965 har skolen utdannet 3580 unge til bønder. Det var det primære, selv om mange har studert videre eller har fått seg arbeid i veiledningstjeneste eller andre yrker. Norad har avsluttet støtten til selve undervisninga på skolen fra og med nytt skoleår.

Lycee Agricole

På jubileet på Tombontsoa i juli, annonserte synodepresidenten at skolen skulle i gang med et nytt kurs, nemlig Lycee Agricole. Dette kan kalles et grønt gymnas, dvs. elevene får studiekompetanse og samtidig er det lagt inn jordbruksfag i opplæringa. De skal ha 20-25 % praksis i skolens praktiske avdelinger. De skal gå 3 år på Lycee Agricole, og kan siden søke om opptak i skolens tilbud for høgskoleutdanning i jord- og plantefag eller husdyr, IPSATA. Dette er også 3 årig.

Mulighet for det ettårige kurset

Dersom det blir mulighet for å gjeninnføre det ettårige kurset, vil skolen gjerne det, i følge rektor Rasoloson Lala. Men da må det ekstern finansiering til. I Lycee Agricole vil elevene betale skolepenger som skal dekke lærerlønningene. De kan også leie hybel i skolens internat til en fastsatt pris for opphold og mat.

Ny epoke for skolen

Med denne omlegginga er den første epoken på 50 år over. Det ettårige kurset er ikke lenger med i kursplanene, og tanken om å nå de som vil bli bønder, har blitt sterkt redusert med denne omlegginga. Men rektor og styret for skolen har blitt nødt til å tenke nytt for å beholde driften av skolen. Så får vi håpe at dette kan være et viktig bidrag til videre drift av Tombontsoa, og at det ettårige kurset igjen kunne finne sin plass blant skolens kurstilbud. Lykke til med Lycee Agricole!

Oksetransport er vanlig i Innlandet

Bøndene trenger opplæring i planteproduksjon og husdyrhold.

Forsøk og utvikling på Fihaonana

August 4, 2015

På Fihaonana jordbruksskole har en av lærerne, Mampianina Noely, hatt forsøk med dyrking av rotfrukten maniok de siste årene. Han har utviklet det som kalles ”basket compost”, der han har gravd ut groper på 1,0×1,0 meter og 20 cm dype. Der har han fylt kompost og litt husdyrgjødsel med jord øverst og så stukket en stikling av maniok i dette. Etter ett år har resultatet vært forbløffende. Ved vanlig dyrking på tradisjonelt vis, får bøndene rundt 2,5 kg maniok på en plante. Dyrkinga på Fihaonana gir avlinger på 25 kg pr. plante, en enorm forskjell. Kvaliteten er like god som det som er dyrket tradisjonelt.

Elevene tar med seg kunnskapen hjem

Skolens elever tar med seg kunnskapene hjem til sine landsbyer. Når avlingsforskjellen er så stor, er det klart at dette kan få stor virkningen på mattilførselen til folk. Elevene har lært hvordan de skal lage en god kompost, og husdyrgjødsel finnes det om de bare tar vare på den. Den nye teknikken er begynt å spre seg på østkysten, takket være den innsatsen som Fihaonana har gjort. Her går de foran med nye måter å dyrke på!

T.v.elev med vanlig maniok, rektor Hoby og lærer Yony viser maniok dyrket på en ny måte

Feiring 50 års jubileum på Tombontsoa jordbruksskole

August 3, 2015

Skolen feiret sitt 50 års jubileum i tiden 10.-12.juli. Fredag 10.juli var den viktigste markeringen, der sentrale og lokale myndigheter, ledere fra Den gassiske lutherske kirke (FLM) og NMS samt innbudte gjester fra Norge, var til stede. Generalsekretær Samoela Georges talte under en kort gudstjeneste som det første i programmet. Historien til Tombontsoa ble lest opp av Rakotonoely Desire. Det var hilsener fra departementet som skolen hører inn under, lokale myndigheter, samarbeidspartnere lokalt og gjester fra utlandet. NMS sin representant, Arild Bakke, kom med en hilsen fra Misjonsselskapet. Rektor Astrid Langmoen Olsen hilste på vegne av Tomb videregående og Arne Dragsund fra Jordbruksskolenes Venner. Vangy, som er datter av tidligere rektor på Tombontsoa i 28 år, Razafimandimby, kom med en hilsen fra seg og sine søsken.

Gaver til skolen

Det ble overrakt mange gaver til skolen i anledning jubileet, fra tidligere norske misjonærer og fra kirken og kirkens institusjoner i Antsirabe. Tomb jordbruksskole hadde med et maleri av Tomb, og Jordbruksskolenes Venner hadde pusset opp fjøset og montert ny melkestall som JV sin gave. Oddbjørg og Ola Foss har opprettet et fond i NMS som skal brukes årlig så lenge det varer til støtte for opplæring på Tombontsoa og Fihaonana, eller innkjøp av nødvendig utstyr på skolene.

Avslutning for det 50.kullet

Samtidig med jubileumsfeiringa ble det 50.kullet på Tombontsoa ferdig med sin skolegang. 105 elever fikk sine vitnemål på denne viktige markeringsdagen. I alt har 3.540 elever gått ut fra Tombontsoa siden starten i 1965. Disse finner vi igjen som foregangsmenn og kvinner ute i landsbyene. Noen arbeider som veiledere i staten eller i frivillige organisasjoner, og noen har studert videre. Opplæringa på Tombontsoa viser igjen i det gassiske samfunnet!

Flaggheising og sang av nasjonalsangen.

Avgangselevene 50.kullet.

Gen.sekretær i departementet med hilsen.

Astrid Langmoen Olsen fikk en gave fra synodepresidenten.

Arne Dragsund overrakte gaver fra tidligere misjonærer til rektor Rasoloson Lala

Tombontsoa og Fihaonana

June 8, 2015

Ikke mer tøtte fra Norad til Tombontsoa og Fihaonana

Vi har tidligere meldt om at skolene i noen år har hatt støtte fra Norad til drifta av selve skolen og undervisninga. Nå er dette slutt fra august 2015. Investering i at unge gassere får sin jordbruksutdanning ved disse to skolene, som drives av Den gassisk lutherske kirke, har gitt store frukter.

Mange tusen agronomer utdannet

Siden Tombontsoa kom i gang i 1965 og Fihaonana i 1983, har disse to skolene utdannet mange tusen agronomer i det ettårige kurset. Noen av disse ble veiledere i staten eller i private organisasjoner, og noen har studert videre. Men de fleste har reist tilbake til sine landsbyer for å bli bønder. For en ressurs for utvikling av det gassiske landbruket! Det er disse med utdanning som har gått i bresjen for nye dyrkingsmåter og en annen måte å drive melkeproduksjon, svineproduksjon eller eggproduksjon på, og vi finner dem igjen som foregangsmenn og kvinner ute i landsbyene.

Vanskelig for skolene

Fra og med nytt skoleår 2015-16 er det altså ikke lenger støtte fra Norad til selve skoledriften på Tombontsoa og Fihaonana. Jordbruksskolenes Venner, og Det norske misjonsselskap har et stort ansvar for at skolene skal kunne fungere også i framtiden til beste for den gassiske ungdommen som ønsker jordbruksutdanning. Landet hvor 85 % av befolkningen er bønder, er avhengig av denne type utdanning. Det er i landbruket en må begynne dersom en ønsker utvikling for land og folk. Når det i dag importeres 350.000 tonn med ris hvert år, er dette en pekepinn på at det må gjøres noe med situasjonen for bøndene. Det mangler ikke på vilje til å produsere mer, men det finnes ikke gjødsel og godt såfrø og få tak i. Og der dette finnes, har ikke bøndene råd til å kjøpe det.

Jordbruksskolenes Venner fortsatt med

JV holder fortsatt koken! Utfordringene våre har hele tiden vært å støtte utvikling og fornying av gårdsbrukene på skolene. Vi har gjort mye de senere år på begge skolene, med nytt fjøs og nytt grisehus på Fihaonana, ny kraftformølle for produksjon av kraftfor, ny landkumme og oppsamlingsplass for grisegjødsel, og oppdyrking av jord som har ligget brakk. På Tombontsoa er fjøset restaurert, med nytt tak på store deler av fjøset, samt ny melkestall. For to år siden kom også en stor landkumme på plass for å fange opp alt land fra fjøs og grisehus. Og de fikk en ny traktor i år. Men den nye situasjonen som nå er kommet, med ikke støtte fra offentlige myndigheter i Norge, må JV være med videre med støtte til selve skoledrifta, slik at de unge er sikret utdanning framover. Derfor kjære medarbeidere i JV systemet, og til dere som gir til JV: Takk for alt dere har gitt så langt! Utfordringene er meget store framover. Vi vil ikke at skolene skal måtte legge ned eller redusere mulighetene for unge gassere til å få sin utdanning på Tombontsoa og Fihaonana. Så takk for all støtte framover- i et krafttak for å bevare skolene som viktige utdanningsinstitusjoner på Madagaskar!

Elev på Fihaonana i gang med dyrking av grønnsaker.