De ansatte på Tombontsoa er veldig glade og takknemlige for den nye traktoren de fikk av Jordbruksskolenes Venner nylig. Den er nå i funksjon i de ulike arbeidsoppgavene i gårdsbruket. Nå har de avsluttet høstinga av mais for silolegging for i år. Ensilert mais blir brukt som for til dyra i fjøset i tørketida som begynner om en måneds tid. Tørketida varer fram til oktober-november, og da er det nødvendig med silofor til dyra. Det blir også brukt noe høy til kalvene, ellers er grovforet ensilert mais. Et ypperlig for i melkeproduksjonen.
Støtte fra NORAD
Jordbruksskolene Tombontsoa og Fihaonana har fått økonomisk hjelp fra NORAD/UD til drift av selve skolene, dvs. betaling av lærerlønninger og mat for elevene på internatet, samt noe til administrasjon. De senere år har dette skjedd via det såkalte ProVert-programmet, som var et program for støtte til de grønne skolene på Madagaskar via Den norske ambassaden på Madagaskar, som ble flyttet til Sør-Afrika for et par år siden.
Mampiaty
Dette er det nye programmet som avløste ProVert som ble lagt ned fra januar 2015. Nå er det igjen søkt NORAD om støtte til jordbruksskolene via dette programmet. NORAD har svart at de skal få støtte slik de har søkt om i 2015, men at det må forhandlinger i gang dette året med tanke på senere støtte.
Marginaliserte elever
NORAD ønsker nå å prioritere opplæring av marginaliserte elever, dvs. elever med særskilte behov, for eksempel døve og blinde elever, elever med fysiske og psykiske handicap og elever som ikke har evne til å betale skolegang. Til den siste gruppe hører de fleste av elevene på Fihaonana til. Svært mange av de som hvert år blir tatt opp på skolen, har ikke penger til å reise til skolen, og betale den svært beskjedne summen for opphold og mat. Av godt 100 elever som skulle ha begynt på Fihaonana inneværende skoleår, kom bare 68 på grunn av at foreldrene ikke hadde penger til å sende dem til skolen.
Gårdsbrukene
Det er lenge siden Tombontsoa og Fihaonana har fått hjelp til driften av gårdsbrukene. Da Jordbruksskolenes Venner (JV) ble etablert for noen år siden, ble det igjen tatt tak i det tekniske utstyret på Tombontsoa og hjelp til viktige tiltak på Fihaonana. I mange år har Fihaonana hatt så god inntekt av gårdsbruket at de har kunnet legge noe til sides. De har med overskuddet på drifta, kjøpt for eksempel motorsykler for å komme seg rundt til landsbyene for å besøke tidligere elever. Jordbruksskolenes Venner har gitt penger til Fihaonana for å dyrke opp rundt 100 da jord som lå udyrket på grunn av mangel på penger. På Tombontsoa har det vært viktig å sette maskinparken i stand, og de har fått penger til restaurering av fjøset og ny melkestall i fjor, samt ny landkumme for å samle opp land fra fjøs og grisehus i 2013, for å nevne noe. JV sitt mål er hele tiden å gjøre gårdsbrukene sterke og bærekraftige, slik at skolene kan gi elevene den beste opplæringa i den praktiske undervisninga.
Håp om støtte framover
Vi håper at NORAD fremdeles vil støtte drifta av selve undervisninga på de to skolene. Å gi god opplæring i jordbruk og husdyrbruk til ungdom på Madagaskar må være noe av det mest verdifulle som NORAD kan være med på. Dette er investering for framtida i et land hvor 85 % av befolkningen er bønder!
Nye kyllinger til Fihaonana
Det er i dag mulig og få tak i kyllinger av verperaser eller slaktekyllinger på Madagaskar. Flere firmaer har startet opp med dette de senere år. Noen av disse har kontrakt med oppdrettere av slaktekyllinger, og kan også levere kraftfor til produksjonen. Oppgjøret kommer når kyllingene slaktes etter 32 dager. Hoteller og restauranter er avtakere av slaktekyllingene. På Fihaonana har de hatt slaktekyllinger som de selger like før påske, da er det god pris og folk vil gjerne ha dette til påskehøgtiden. Folk sier det er bedre smak av kjøttet til den gassiske rasen, så det er faktisk noen som også driver med oppdrett av slaktekyllinger av den tradisjonelle rasen.
Gode verpehøner
Like før påske i år hentet skolen kyllinger i Antananarivo fra et firma som importerte daggamle kyllinger fra Frankrike med fly. Disse måtte hentes og fraktes til Fihaonana, en 67 mil lang reise. Ved tidligere transporter har dette gått greitt, men denne gang var det stor dødeliget på de 1050 kyllingene de første dagene. Skolen har kontaktet leverandøren, om det kunne være noe de hadde med seg fra Frankrike. Men det er lang transport for daggamle kyllinger, først fra Frankrike til Madagaskar, og så en reise til østkysten. Kyllingene for eggproduksjon er hybrider, dvs. de er foredlet fram som gode verpedyr, men de er sterile. Skal en ha produksjon av verpedyr for salg av egg til ruging, må en ta andre raser som er tilpasset for dette. Fihaonana leverer egg til byene Manakara og Farafangana, og har hatt god inntekt av dette de senere årene. Kraftforet produserer de selv.
Bildet: Gode verpehøner gir bra inntekt i gårdsbruket
Fihaonana står på
Fihaonana jordbruksskole ligger på Østkysten av Madagaskar, nær byen Vohipeno. Skolen har rundt 10 avlspurker av Yorkshirerasen. Noe av smågrisene selger de til andre oppdrettere. Men det er tabu med svineavl i Vohipenoområdet, så mesteparten av smågrisene blir foret opp til slakt. Lenger sør, i Farafangana, og ellers langs østkysten der elevene kommer fra, er det derimot mye svineavl. I noen år har jordbruksskolen kjørt de store slaktegrisene til hovedstaden Antananarivo, der det er stor mangel på svinekjøtt for den godt 2 millioner store befolkningen i byen. Rektor fortalte nylig at skolen hadde 67 slakteferdige griser på 100-120 kg som de ville transportere til hovedstaden for slakting der. Like over påske kjørte de derfor til Antananarivo med 30 griser på lasteplanet. Det er en tur på rundt 65 mil, og de måtte stanse langs elver på vegen for å skvette vatn på grisene underveis. Nå er regn- og varmetida på hell, så det er begynt å bli kjøligere nattestid. Det hadde gått fint på turen, og de var veldig fornøyde med prisen på grisene. Det er ikke enkelt å drive effektivt husdyrhold på Madagaskar, og store utfordringer har de. Skolen gjør en stor innsats for å få avsetning på produktene i gårdsbruket, både melk, egg og kjøtt.
Fihaonana har en fin besetning av Yorkshire
Stor glede på Tombontsoa jordbruksskole
Jordbruksskolenes Venner har nå kjøpt en ny traktor MF 480 til Tombontsoa. Den er produsert i Brasil og er godt tilpasset forholdene på Madagaskar. Firmaet Materauto i hovedstaden har levert traktoren. Det er stor glede på Tombontsoa over denne nye traktoren. Rektor har sendt takkebrev til JV der han uttrykker stor begeistring for denne gaven midt i jubileumsåret for Tombontsoa. Det har etter hvert blitt mye reparasjoner på de gamle traktorene, så dette er en god investering for skolen. Traktoren vi har kjøpt er ikke fullfinansiert ennå, men JV valgte å kjøpe traktoren nå etter et godt tilbud fra dette firmaet. Så det er ennå anledning til å sende penger for å dekke det som er forskuttert hittil. Takk til alle dere som har bidratt med gaver til traktorkjøpet! Det viser igjen på Tombontsoa!
Tombontsoa ny traktor
Tombontsoa jordbruksskole på Madagaskar trenger sårt en ny traktor. Jordbruksskolenes Venner har nå i gang en kampanje for innsamling til denne traktoren. Traktoren kjøpes på Madagaskar. Takk for at du vil være med og bidra til at skolen kan få en ny traktor til det store gårdsbruket! Send pengene til en egen traktorkonto v/Ole Moi, Snipevegen 10, 4360 Varhaug. Kontonummeret er: 3335.50.64323.
Tombontsoa jordbruksskole 50 år
Jordbruksskolen Tombontsoa i Antsirabe er 50 år i 2015. To norske sivilagronomer sto for oppbygginga av denne skolen i Madagaskars innland, nemlig trønderen Ola Foss og østfoldingen Sverre Utne. Ola Foss var lærer på Tomb jordbruksskole i Råde, og reiste til Madagaskar for å lede oppbygginga av skolen. Han ble skolens første rektor. Sverre Utne hadde mye med de praktiske avdelingene og gjøre, samt mølleprosjektet. Han var sentral i importen av de første NRF kvigene fra Norge til Tombontsoa i 1966. Det statlige Norad finansierte prosjektet, Fifamanor, importerte kvigekalver og oksekalver til Madagaskar i 1973. NRF er i dag den nye melkerasen på Madagaskar, med flere tusen reinrasa og krysningsdyr over store deler av innlandet og noe på øst- og vestkysten. Det første kullet elever startet opp i 1965, slik at det 50.kullet elever går ut av skolen i juli i år. Jubileet skal feires i tiden 10.-12. juli 2015.
Rektor Rasoloson Lala fremfor ett av internatbyggene.
NRF er den nye melkerasen på Madagaskar.
4 skjærs vendeplog med plastskjær er god på laterittjorda
Årsmeldinga for Jordbruksskolenes Venner, 2014
Mye har skjedd på Tombontsoa og Fihaonana jordbruksskoler i 2014, med støtte fra Jordbruksskolenes Venner. Dette er samlet i årsmeldinga som nå er klar. Gå inn på denne for å lese mer om hva som skjer på Tombontsoa og Fihaonana, og de planer JV har for samarbeidet i 2015.
Link: Årsmeldinga
Syklon på Madagaskar
Syklonen som gikk over Madagaskar nylig, har gjort store
skader på østkysten. Rektor på Fihaonana jordbruksskole melder om at det er lite skade på bygninger på skolen. Men de har et salgshus i byen Vohipeno like ved, og der sto vannet en meter opp i huset som ligger i en skråning. Hele byen var oversvømmet. Avlingene ute hos bøndene i de flateste områdene er ødelagte. Skolen har sammen med den katolske misjonen i nærheten, at de vil få tak i såkorn av hurtigris som de vil dele ut til bøndene, slik at de kan begynne med dyrkinga igjen. Det er ofte bøndene som lider mest i slike situasjoner, men de skal jo også skaffe ris og andre produkter til den øvrige befolkningen. Så alle har det vanskelig etter en slik syklon som fører med seg mye nedbør og dermed oversvømmelser. Husa de bor i er i mange tilfeller også ødelagte og må repareres eller bygges opp igjen.