Jordbruksskolene Venner sendte i 2010 en brukt MF 135 i en container til Fihaonana. De har ikke hatt traktor på skolen tidligere. En del av jorda er ikke egnet til traktorbruk, men mye kan nyttes til dette. Tidligere spadde elevene opp all jorda med hånd før de kunne så mais til silolegging eller andre vekster. De arealene som skal nyttes til mais og en del grasarealer, blir nå pløyd med traktor, og elevene sår maisen etter at jorda er gjødslet enten med husdyrgjødsel eller kunstgjødsel. Elevene brukte minst 3 uker for å spa opp jorda tidligere, og maisavlinga ble ujevn da den skulle legges i silo. Lærer Noel, som har ansvar for jordbruket på skolen, sier at nå kan de dyrke mais 3 ganger i året siden traktoren tar jordarbeidinga, og de kan konsentrere såinga og arbeidet på en helt annen måte enn tidligere. Og elevene kan bruke tida til andre læringsoppgaver de ellers ikke fikk tid til.
Samarbeidsavtale mellom Jordbruksskolenes Venner og Det Norske Misjonsselskap
Samarbeidsavtalen sier blant annet at Jordbruksskolenes Venner kan gå gjennom NMS med sine gaver til arbeidet på jordbruksskolene. Dette gir anledning til skattefritak på gavene som sendes på denne måten. Enkeltgaver kan sendes til konto 8220.02.85030, merket med prosjektnummer 723653 eller ved avtalegiro. NMS sender pengene videre til Madagaskar i samsvar med det som avtalen sier om dette.
Det nytter
Styret i JV er veldig takknemlig for all støtte gjennom de siste åra. Pengene er brukte til innkjøp av traktorer, utstyr og redskaper, oppdyrking av jord som har ligget brakk, byggeprosjekter som landkummer, fjøs, grisehus og utsending av containere fulle med utstyr og mye mer. Folk fra JV som reiser ut på dugnader, betaler reisen selv, og skolene holder hus og opphold den tiden dugnaden pågår. Målet med innsatsen i Jordbruksskolenes Venner er å skape gode og bærekraftige jordbruksskoler for ungdommen på Madagaskar. Vi gleder oss over stor framgang på skolene i dag. Så det nytter!
Kurs i samvirke
Noely Mampianina og Arne Dragsund hadde kurs i samvirke for tidligere elever på Fihaonana i uken før 30 års jubileet 30. august i fjor. Rundt 100 agronomer var kommet for å være med på jubileet, og de fikk en innføring i hvordan de kan starte samvirkelag blant bønder i de forskjellige produksjoner, med eksempler fra Norge og andre land. Lærer Noely ved Fihaonana tok for seg lovverket og det praktiske rundt oppstarten av samvirkelag blant gassiske bønder. Slik det er i dag, selger den enkelte bonde det som blir produsert på gården. Torghandel er det vanlige. Ved at bøndene kunne gå sammen, enten i et innkjøpssamvirke eller et salgssamvirke for sine produkter, kunne dette gi en tryggere og bedre økonomisk omsetning, og dermed større og sikrere inntekt for bøndene som er med i samvirkelaget. Det må være minst 8 bønder for å kunne starte et samvirkelag etter gassisk lovgivning på området. Det var stor interesse og mye spørsmål og diskusjon blant deltakerne på samvirkekurset på Fihaonana.
Dugnad på Tombontsoa
Tombontsoa jordbruksskole har fått penger fra JV til bygging av ny melkestall og restaurering av det store fjøset på skolen. Fjøset har i dag rundt 70 melkekyr av NRF og det samme antallet med ungdyr. I forbindelse med bygginga av den nye melkestallen, reiser Rolf Moi til Tombontsoa i slutten av januar 2014 for å være med på dette arbeidet, samt være med på en gjennomgang av driften av jordbruket, fjøset, verkstedet og det tekniske utstyret i gårdsbruket. Ole Moi reiser også til Tombontsoa i begynnelsen av mars-14 for å være med på bygginga av melkestallen. Høsten 2014 reiser det folk fra JV og en installatør til Tombontsoa igjen for å montere melkeanlegget som ble sendt fra Jæren i en container i 2012.
Ole Moi
Rolf Moi
Nytt fjøs og grisehus på Fihaonana
Det gamle fjøset og grisehuset på Fihaonana var dårlige, så Jordbruksskolenes Venner bestemte at skolen skulle få nytt fjøs og grisehus i jubileumsåret 2013, slik de hadde søkt om. Innredningen til fjøset ble sendt i en container fra Jæren sommeren 2012. Besetningen er på rundt 12 kyr og kviger. Fjøset er i første rekke et opplæringsfjøs for elevene, men også for å skaffe inntekter fra melkesalget. Elevene lærer her håndmelking for å kunne ta kunnskapen med seg tilbake til landsbyene etter endt utdanning. I grisehuset er det 10 purker med oppforing av smågrisen til slakt. Med det nye fjøset kan skolen øke besetningen så langt grasarealet strekker til. I enden av fjøset er det bygget et melkerom for produksjon av ost og andre melkeprodukter når de ikke får solgt all melka som konsum i byen Manakara. Skolen har nå søkt Jordbruksskolenes Venner om penger for å bygge en ny landkum som kan fange opp alt land fra fjøs og grisehus. Dette er verdifull gjødsel som vil bli brukt til grønnsaker og grasproduksjon.
Stort 30 års jubileum
30.august 2013 var det stort 30 års jubileum på Fihaoana jordbruksskole. Mye folk var samlet for å markere at skolen på østkysten av Madagaskar var blitt 30 år. Rektor Ramiharimanana Felicite fikk mye ros for måten hun har ledet skolen på disse årene. De rundt 80 elevene fikk også sine vitnemål etter endt utdanning den dagen. Skolen har gjennom disse årene utdannet bortimot 1800 elever, som i dag er spredt over store deler av østkysten og andre steder på Madagaskar. Noen av elevene har fått seg arbeid i private organisasjoner eller i statlige virksomheter, men de fleste har reist tilbake til sine landsbyer for å fortsette eller begynne som bønder. De har ikke bare tatt med seg mye ny kunnskap fra tiden på skolen, men de får også hvert år med seg godt såfrø av ris og grønnsaker som de skal prøve ut når de kommer hjem. Ole Moi og Arne Dragsund representerte Jordbruksskolenes Venner ved 30 års jubileet på Fihaonana.
Rektor i 30 år
Ramiharimanana Felicite har vært rektor på Fihaonana jordbruksskole i Vohipeno i 30 år. Hun har gjort en stor innsats som leder av skolen i alle disse årene. Med støtte fra Det Norske Misjonsselskap og NORAD, kom skolen i gang i 1983 med rundt 40 elever. Dette er i dag den eneste jordbruksskolen på hele østkysten av Madagaskar. Elevtallet ligger på rundt 80 hvert år i det ettårige kurset. Skolen har fått godkjenning av den gassiske stat som fagskole i landbruket, slik at folk fra departementet er med og gir eksamensoppgaver og sensurerer disse. Etter at årsmelding og regnskap er revidert i januar-14, vil den nye rektoren Randrianarijao Hobiharisoa, overta ledelsen av skolen. Jordbruksskolenes Venner er med og støtter denne skolen på Madagaskar, med utstyr, traktor og redskaper til gårdsbruket. Og et betydelig areal jord er blitt dyrket opp de siste to åra med støtte fra Jordbruksskolenes Venner.
Stor dugnad på Tombontsoa i 2012
En dugnadsgjeng fra Jordbruksskolenes Venner reiste til Tombontsoa jordbruksskole i Antsirabe sommeren 2012. Disse var Ole Moi, Kjell Tjemsland, Dirk Bullens, Kjell Dale, Fredrik Dale og Arne Dragsund. Hovedjobben denne gang var støyping av en landkumme på 10 m i diameter og 4 m djup. Kummen ble gravd ut for hånd, og en entreprenør leverte betongen på plassen. Glideforskalinga var sendt ut i en container året før, og jern og rør for å knytte fjøs og grisehus til kummen, kom med en container i 2012. Arbeidet gikk veldig fint, og nå renner alt land fra det store grisehuset og fjøset inn i denne kummen. Verdifull gjødsel blir brukt på engarealene i gårdsbruket. Kjell Dale hadde også kurs for folk fra Tombontsoa og Fihaonana, i temming av okser og bruk av okser som trekkdyr i transport og jordarbeiding.
Fihaonana jordbruksskole i Vohipeno
Denne skolen startet opp i 1983 og feiret 30 års jubileum i august i fjor. Rektor er Randrianarijao Hobiarisoa som begynte som rektor i januar 2014 etter Ramiharimanana Felicite som har vært rektor siden skolen kom i gang. Den nye rektoren er utdannet sivilagronom. Det er 70 elever i året på denne skolen som har et gårdsbruk på ca. 300 dekar jord og et allsidig husdyrhold med fjøs, grisehus og hønehus. Opplegget i gårdsbruket er slik at elevene kan ta etter drifta når de kommer hjem til sine landsbyer etter skolegang. Fihaonana har en traktor gitt av Jordbrukskolenes Venner i 2010. Denne brukes til jordarbeiding og noe transport. Okser blir brukt av elevene i opplæring gjennom skoleåret.
Tombontsoa jordbruksskole i Antsirabe
Skolen kom i gang i 1965 og har altså 50 års jubileum neste år. Rektor er Rasoloson Lala som er utdannet veterinær. Skolen har i dag 120 elever i det ettårige kurset, og rundt 115 studenter i et 3 årig studium i husdyr, jordbruk og miljøkunnskap. Gårdsbruket er på 1350 dekar jord med rundt 70 NRF-kyr med påsett, 30 avlspurker for salg av smågris, samt en stor kraftformølle. Drifta i gårdsbruket er mekanisert, men skolen har bygget en gård hvor elevene også har praksis med enklere forhold. Her brukes det oksetrekkraft til transport og jordarbeiding og håndmelking i fjøset.