Vellykket seminar i Antsirabe

Seminaret i Antsirabe som Den gassiske lutherske kirke arrangerte i tiden 17.-19.oktober-17, var meget vellykket. Hensikten med seminaret var å drøfte hvordan jordbruksskolene Tombontsoa og Fihaonana kunne bli mer økonomisk selvstendige fremover, med redusert støtte utenfra til selve skoledriften. Arne Dragsund representerte JV og NMS på seminaret i Antsirabe.

Aktive departementer

Landbruksdepartementet og Departementet for teknisk utdanning møtte med noen av sine ledere. Statssekretær i landbruksdepartementet ga uttrykk for stor samarbeidsvilje med de to viktige landbruksskolene. Gjennom utdanningsavdelingen Formaprod har de allerede et godt samarbeid med Fihaonana, der staten har bedt skolen om å holde 3 måneders kurser for ungdom som ønsker å spesialisere seg i for eksempel hønseavl, risdyrking eller andre produksjoner. Innværende år var det ikke mindre enn 50 slike kursdeltakere på skolen, med støtte fra staten. I 2018 tar skolen sikte på 100 kursdeltakere som staten betaler for.

Satsingsområder i staten

Regjeringen har vedtatt 5 viktige satsingsområder i årene framover:

  • Landbruksutvikling
  • Turisme
  • Bygningsteknologi og veiutbygging
  • Informasjonsteknologi
  • Tekstilindustri

Nå er altså landbruket kommet på topp i satsingsområder. Det er meget gledelig. Her har skolene Tombontsoa og Fihaonana er særstilling blant utdanningsinstitusjonene innen landbruket på Madagaskar. I henholdsvis 52 og 34 år har disse skolene gitt ungdom den beste utdanning. Skolene er såkalt Ecoles Agrees, dvs. at de er godkjente som fagskoler i staten sin regi. Myndighetene er med og lager eksamensoppgaver for elever, og de er også med og retter besvarelsene og signerer vitnemålene.

Kirkens ansvar for skolene

Hele lederskapet i den lutherske kirken var til stede på seminaret. De ga uttrykk for takknemlighet for samarbeidet med NMS og JV gjennom mange år, for NMS sitt vedkommende helt fra starten på skolevirksomheten for Tombontsoa i 1965 og Fihaonana i 1983. Kirken eier skolene, men har ikke støttet skolene økonomisk. JV har støttet en fornying og oppbygging av gårdsbrukene på skolene siden 2007, de to siste årene også noe til skoledriften. Takket være alle giverne til Jordbruksskolenes Venner.

Skolene mer selvstendige framover

Nå fremstår gårdsbrukene som godt utbygget og klare for å produsere godt i årene framover. På seminaret kom det fram at skolene kan, om gårdsbrukene blir godt drevet, skaffe penger til noe av selve skoledriften. Og kirken kan også bidra med å vise noe større eierskap og ta ansvar om det skulle knipe litt for skolene. Å ilegge skolepenger for det ettårige agronomkurset er kanskje en løsning for Tombontsoa, men ikke for Fihaonana der befolkningen er blant de fattigste på hele Madagaskar. Men skolene og kirken må i større grad samarbeide med staten som er villige til å satse på disse to skolene framover med støtte til opplæringstiltak og veiledning for tidligere elever fra skolene. Samlet sett et viktig seminar for å avklare viktige forhold for Tombontsoa og Fihaonana og deres evne til å videreutvikle seg i takt med det som skjer i det gassiske samfunnet.

 

Seminardeltakerne

 

Kirkepresident pastor Dr. Rakotonirina David tv. og Visepresident pastor Andrianjafy Octave Benil.

 

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa fra Fihaonana holder innlegg. Tv.Rektor Rasoloson Lala fra Tombontsoa og Arne Dragsund.

 

Lærebok i gassisk jordbruk

Kjell Dale som er medlem i styret i JV, har nettopp skrevet en bok om oksetrekkraft og temming av okser i gassisk jordbruk. Boka er oversatt til gassisk av Thor Ringsbu. Kjell Dale har erfaring med produksjon av drag for oksene og oksekjerrer fra sin tid som misjonær på Madagaskar. Boken skal brukes i kirkens jordbruksskoler og ellers for folk som ønsker å lære mer om bruk av okser, redskaper og vogner for oksetrekkraft. Det er lite mekanisert drift i jordbruket ute hos bøndene, det meste foregår for hånd. Bruk av okser til pløying er utbredt noen steder, men langt fra overalt på Madagaskar. Boka som nå er utgitt, er den 6. fagboka i en serie bøker som Det Norske Misjonsselskap og Den Gassisk Lutherske kirke står bak de siste årene. Thor Ringsbu har vært koordinator for utgivelsen av disse bøkene som er trykket i kirkens trykkeri i Antananarivo. Jordbruksskolenes Venner har bevilget penger for å dekke noe av trykkinga med denne boka.

Studieopphold i Norge

Rektor ved Tombontsoa jordbruksskole, veterinær Rasoloson Lala, og lærer ved Fihaonana jordbruksskole, Rabemanantsoa Yony, var på studiopphold i Norge i tiden 15.9.-15.11.2012. Dr. Lala hadde veterinærpraksis hos Freddy Helgesen på Bryne, arbeidet på gården til Ole Andreas Aarsland på Varhaug og gården til Ola Birkeland i Bjerkreim. Oppholdet på Tomb jordbruksskole i Råde ga han god innsikt i hvordan en jordbruksskole drives her i Norge. Han var også innom Gjennestad gartnerskole i Stokke. Lærer Yony, som er utdannet innen landbruk og næringsmiddelfag, hadde praksis hos Hans Voll på Voll i produksjon av Jærosten, var innom Astrid og Knut Skårland på Tau for produksjon av eplejus, rundtur i Buskerud og Vestfold for innføring i nisjeproduksjoner som spekemat, fruktjus og ost. Han var også innom Biorforsk Vest Særheim, og han hadde skolepraksis på Kristen videregående skole Lyngdal. Yony var også en uke hos Veterinær Freddy Helgesen, for å lære litt om behandling av dyr og besøk på flere gårdsbruk. Begge var med rundt på besøk i bedrifter i Rogaland, blant annet Miljøgartneriet i Hå.

Kompetanseutvikling begge veier

Studieopphold for gassiske medarbeidere er en viktig del av samarbeidet mellom Jordbruksskolenes Venner og de to jordbruksskolene på Madagaskar. De som kommer hit lærer om norsk landbruk og landbruksundervisning under oppholdet i Norge. Men et slikt studieopphold vil også bidra til at norsk ungdom på de skolene de besøkte, og folk ellers, får innblikk i hvordan landbruket og landbruksopplæring blir drevet på Madagaskar. Elevene her får lære om jordbruk, natur og miljø som de ellers ikke vil få kjennskap til. Begge hadde undervisning for elevene på de tre skolene de besøkte her i Norge. Kompetanseutvikling går altså begge veier.Yony Knut Skårland, Miljøgartneriet 5.10.12 022Yony Knut Skårland, Miljøgartneriet 5.10.12 028Yony Knut Skårland, Miljøgartneriet 5.10.12 029IMGP0236

Kurs i samvirke

Noely Mampianina og Arne Dragsund hadde kurs i samvirke for tidligere elever på Fihaonana i uken før 30 års jubileet 30. august i fjor. Rundt 100 agronomer var kommet for å være med på jubileet, og de fikk en innføring i hvordan de kan starte samvirkelag blant bønder i de forskjellige produksjoner, med eksempler fra Norge og andre land. Lærer Noely ved Fihaonana tok for seg lovverket og det praktiske rundt oppstarten av samvirkelag blant gassiske bønder. Slik det er i dag, selger den enkelte bonde det som blir produsert på gården. Torghandel er det vanlige. Ved at bøndene kunne gå sammen, enten i et innkjøpssamvirke eller et salgssamvirke for sine produkter, kunne dette gi en tryggere og bedre økonomisk omsetning, og dermed større og sikrere inntekt for bøndene som er med i samvirkelaget. Det må være minst 8 bønder for å kunne starte et samvirkelag etter gassisk lovgivning på området. Det var stor interesse og mye spørsmål og diskusjon blant deltakerne på samvirkekurset på Fihaonana.