Fihaonana jordbruksskole har startet bygginga av et hus for produksjon av kraftfor. I løpet av godt 30 år har de fraktet kraftfor til dyra fra Tombontsoa jordbruksskole i Antsirabe. Det tar både tid og koster penger å frakte dette rundt 50 mil til Vohipeno. Skolen har derfor bestemt at de selv vil produsere kraftforet til storfe, gris og høner. Produksjonen av råvarer foregår også på østkysten, der Fihaonana ligger, for eksempel mais, maniokk og riskli. OIjekake av jordnøtter for å tilføre protein til kraftforet, må de få fra Innlandet, mens fisk som også er en proteinkilde, kan skaffes på kysten. Mineral og vitamintilsetning må kjøpes i hovedstaden. Med dette har Fihaonana kommet langt med å være selvforsynt med det som trengs for å produsere melk, kjøtt og egg. Jordbruksskolenes Venner har bevilget penger til dette bygget, samt til maskiner og utstyr som trengs for knusing og blanding av kraftforet. Så kan også salg av kraftfor til andre som driver med husdyr, være en god inntektskilde for skolen i årene framover. 

Bygginga av huset er i gang

Jordbruksskolenes Venner har gitt penger til Fihaonana jordbruksskole for at de kunne dyrke opp en del av jorda i gårdsbruket som ikke var oppdyrket tidligere. De har hittil dyrket opp rundt 30 dekar, og har fått innvilget penger til videre oppdyrking av de resterende 42 dekar.  Jorda på Fihaonana er god, og det er godt med nedbør store deler av året. Jorda var noen steder bratt og vanskelig. Skolen har derfor leid inn folk fra innlandet som er flinke med terrassebygging. Der det før var skog og kratt, slynger nå fine terrasser seg fram i landskapet med mais, bønner, søtpoteter og andre vekster.  Alt arbeidet med dyrking av jorda foregår for hånd og den tradisjonelle gassiske spaden. Rydding av skog og kratt foregår med en stor bueformet skogskniv.

Lærer i jordbruk, Noely Mampianina, framfor en flott bønneåker etter nydyrkinga.

Jordbruksskolene Venner sendte i 2010 en brukt MF 135 i en container til Fihaonana. De har ikke hatt traktor på skolen tidligere. En del av jorda er ikke egnet til traktorbruk, men mye kan nyttes til dette. Tidligere spadde elevene opp all jorda med hånd før de kunne så mais til silolegging eller andre vekster. De arealene som skal nyttes til mais og en del grasarealer, blir nå pløyd med traktor, og elevene sår maisen etter at jorda er gjødslet enten med husdyrgjødsel eller kunstgjødsel. Elevene brukte minst 3 uker for å spa opp jorda tidligere, og maisavlinga ble ujevn da den skulle legges i silo. Lærer Noel, som har ansvar for jordbruket på skolen, sier at nå kan de dyrke mais 3 ganger i året siden traktoren tar jordarbeidinga, og de kan konsentrere såinga og arbeidet på en helt annen måte enn tidligere. Og elevene kan bruke tida til andre læringsoppgaver de ellers ikke fikk tid til.