Stort 35 års jubileum på Fihaonana jordbruksskule

0

Fihaonana feira 35 års jubileum 12. og 13. november-18, med mykje folk frå kyrkje og stat på sjølve jubileumsdagen 13.november.

Jordbruksskulen har markert seg

Fihaonana er den einaste jordbruksskulen på heile austkysten av Madagaskar. Skulen ligg i eit av dei mest folkerike områda i landet. Store elvar renn ut i havet langs heile kysten, og langs desse elvane er det tett med landsbyar, der dei fleste er bønder. Ned mot kysten er det og mange fiskarlandsbyar. I alt er det nå godt 1.500 tidlegare elevar frå Fihaonana. Dei fleste av desse livnærar seg i jordbruket, men det er og nokre som har funne seg anna arbeid eller har studert vidare.

Rettleiingsprosjektet FaFaFi i Manakara

I 1979 vart det starta opp eit rettleiingsprosjekt i jord- og husdyrbruk i Manakara, 4 mil nord for Fihaonana. Underteikna var leiar for dette prosjektet. Det vart bygt eit senter for prosjektet og tilsett i alt 16 rettleiarar som budde og arbeidde ute blant bøndene. Ungdomssenteret Fihaonana i Vohipeno vart i si tid bygd opp av pengar frå KFUM-KFUK i Norge. Dette senteret var svært lite brukt, så FaFaFi overtok senteret som kursstad i 1981. Dette gjekk austsynoden inn for. Styret i FaFaFi og synoden gjekk inn for forslaget om å bygge ein jordbruksskule på denne staden. Søknad til Norad vart utarbeidt og sendt via kyrkja og NMS. Norad svara positivt på søknaden, og bygginga av skulen kom i gang i 1982, med det første kullet elevar som starta opp i 1983. Den første rektoren var Ramiharimanana Felicite som var rektor på skulen i 32 år.

Stor heider frå den gassiske stat

Den gassiske stat har for ei tid sidan anerkjent Fihaonana som ein viktig fagskule for landbruket. Då det nyleg skulle vere eit seminar i Sør-Afrika for å diskutere framtidig landbruksutdanning, vart rektor Hoby på Fihaonana valt som den einaste frå skulane på Madagaskar, saman med folk frå landbruksdepartementet som skulle representere Madagaskar. Staten er og med og utarbeider eksamensoppgåver og signerer vitnemåla til elevane. Dette gir ei viss tyngde for dei som er utdanna på Fihaonana.

 

Disse fra styret i JV var med på jubileet: F.v. Arne Dragsund, Rolf Moi,
Kolbjørn Lerstøl og Kjell Dale

 

  Fra festsalen under jubileet

Tre sentrale personar då skulen kom i gang i 1983. F v. Ramiharimanana Felicite, rektor, Soamila Felix, synodepresident, Arne Dragsund, utarbeidet søknaden til Norad

 

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa og kona Solange under festmiddagen

Besøk frå Madagaskar

0

Tidligare rektor på Fihaonana jordbruksskule, Ramiharimanana Felicite, har vore på Norgesbesøk. I Ganddal i Sandnes deltok ho på ein konsert som ei markering av at Filadelfias Venner er 10 år i år. Felicite er i dag koordinator for verksemda i Filadelfia sjukelandsby i Manakara på austkysten av Madagaskar.

Elevaksjon på Kristeleg Gymansium (KG) i Oslo

Grunnen til at ho er i Norge nå, er den store elevaksjonen på KG som vart avslutta 22. september. 5 elevar og 2 lærarar var på Madagaskar i juni dette år for å lære meir om Madagaskar og spesielt dei prosjekta dei skal støtte med denne aksjonen. Då var Felicite guide og tilretteleggar for dei medan dei var på Madagaskar. Ho vart invitert til Norge i samband med innsamlingsaksjonen nå i september. Ho var rundt i klassane og hadde presentert Madagaskar og dei prosjekta som skal støttast.

Døveskulane, landsbyutvikling og Fihaonana jordbruksskule

Dette er dei tre prosjekta som skal støttast med pengar frå denne aksjonen. KG samarbeider med NMS og kanaliserer pengane gjennom denne organisasjonen. Det kom inn 2,3 mill. kroner, så dette var eit stort bidrag til arbeidet bland døve elevar, utvikling av landsbygda med mange komponentar som skule, helsearbeid og jordbruk. KG har støtta Fihaonana for ein del år tilbake med bygging av eit gjestehus og eit salgshus for produkt frå garden, gjødsel, såfrø og andre ting til bøndene. Og utviding av guteinternatet på skolen. KG ville gjerne at Fihaonana skulle vere med blant dei som får støtte også denne gong.

Besøk på Øya vgs. i Trøndelag

Felicite har også vore ein tur til Øya vgs. for å snakke om det nystarta programmet med elevutveksling mellom Fihaonana og Øya. Ho orienterte om skulen samt at ho skal vere guide og legge til rette for ein tur med elevar og lærarar frå Øya som skal til Fihaonana i april 2019. Ho har og besøkt hovedkontoret til NMS i Stavanger og Borgestad menighet i Skien som har Fihaonana som misjonsprosjekt gjennom Jordbruksskolenes Venner.

Ramiharimanana Felicite på besøk i Norge

Foto Arne Dragsund

Ny skolebygning på Tombontsoa

0

Tombontsoa jordbruksskole har tre utdanningsløp, det ettårige kurset for utdanning av bønder (FPQ), Lycee Agricole (3-årig Grønt gymnas) og 3-årig høyskoleutdanning (IPSATTA). I alt er det nå rundt 400 elever og studenter på Tombontsoa.

Ny skolebygning

For å få plass til alle elevene og studentene, har Tombontsoa bygget en ny skolebygning, ved siden av frukthagen. Nå er det plass til alle elevene og studentene som er på skolen hver dag. Det er bare de ettårige elevene som bor på skolen. Elevene i Lycee Agricole og studentene i IPASATTA bor utenfor skolen. Noen bor i Antsirabe og kommer med buss til skolen hver dag. Den nye skolebygningen ble innviet 18. august 2018, ledet av presidenten i Den gassisk lutherske kirke, pastor Rakotonirina David.

Et viktig skolesenter

Tombontsoa jordbruksskole har alltid vært en viktig skole for ungdom på Madagaskar siden starten i 1965. Det er utdannet flere tusen elever i det ettårige kurset, og de senere år også folk med 3 årig utdanning i jordbruk, husdyrbruk og miljøkunnskap. De kan ta en bachelorgrad i disse fag. Spørsmålet om å utvide dette til masternivå, har vært oppe i styret, men foreløpig stanser en med bachelorgraden. I tillegg til den katolske jordbruksskolen i hovedstaden, Bevalala, er Tombontsoa den skolen som har slike studier i tillegg til universitetsutdanninga i Antananarivo. Tombontsoa er blitt et viktig skolesenter på Madagaskar. Gårdsbruket med mulighet for praksis for elever og studenter som en del av opplæringa, gjør Tombontsoa til en unik skole i undervisningssammenheng innen landbruket på Madagaskar.

Skolebygningen ble innviet 18. august-18 av kirkepresident Rakotonirina David.

Elevavslutning på Tombontsoa

0

25. august 2018 avsluttet 83 elever sin skolegang på Tombontsoa, i det ettårige kurset FPQ. I november 2017 begynte det 85 elever fra omtrent hele Madagaskar, både fra innlandet og øst- og vestkysten. Det er populært å gå på Tombontsoa, en godt utbygd landbruksskole i innlandet på Madagaskar.

Teori og praksis

Det særpregede med skolen på Tombontsoa, er at elevene har omtrent samme timetall i teoretiske fag inne som praksis ute i de praktiske avdelingene i gårdsbruket. Fjøs, grisehus, hønsehus og jord- og hagebruk blir nyttet når elevgruppene er ute i praksis. Modellgården Fanantenana blir også mye brukt. På denne gården foregår melkinga med hånd i motsetning til det store fjøset med melkestall og maskiner.

En blind elev

Nomena heter en elev som gikk ut nå. Han er fra hovedstaden Antananarivo, og er blind. Det teoretiske gikk greit da han noterte på maskin det som ble forelest i timene. I praksis var han med på alle aktivitetene ute i avdelingene. Det gikk også bra sammen med de andre elevene i partiet. Planen hans er å begynne med husdyrbruk nå når utdanninga på Tombontsoa er ferdig.

 

Avgangselevene i FPQ på Tombontsoa.

Utdanning av vaksinatører

0

51 av de elevene som gitt ut fra Tombontsoa nå i august, gikk videre på et kurs for vaksinatører. Disse er nå ferdige med kurset og fikk sine sertifikater for avsluttet kurs.

Samarbeid med veterinærer

De nye vaksinatørene reiser tilbake til sine landsbyer for å begynne som bønder, eller de kombinerer dette med å reise rundt til andre bønder for å vaksinere dyra deres mot mange forskjellige sykdommer. De har kontakt med lokale veterinærer som har det medisinske ansvaret.

Sykdommer på storfe, gris og fjørfe

Det er mange sykdommer på Madagaskar som er ukjente her hos oss i Norge, blant annet kolera og pest på fjørfe, techen (lammelse) og pest på gris og leverikte på storfe. Leverikten lever i rismarker eller våte områder. Den har en snile som mellomvert. Dyra må behandles helst en gang i året. Leverikten er i dag utbredt over hele Madagaskar. I innlandet er det også mye flått som overfører blant annet piroplasmose på storfe. Når dyra gått fritt ute på beite, må en sørge for at flåtten fjernes. NRF dyr er svakere mot piroplasmose enn den lokale rasen Zebu, eller krysningsdyr av disse to rasene.

 

De nye vaksninatørene på Tombontsoa

35 års jubileum på Fihaonana

0

Fihaonana jordbruksskule i Vohipeno har vore i gang sidan 1983. Bortimot 2.000 elevar har gått ut frå skulen sidan den tid. Og det har vore mange deltakarar på kortare kurs gjennom desse åra.

Markering av jubileet

Tysdag 13. november -18 er det stor feiring for at skulen nå er 35 år gamal. Dagen før skal det vere samling med tidlegare elevar, til ein fagdag. Her vil nye ting bli tekne fram, og det blir omvisning i det veldrivne gardsbruket. Rektor er Randrianarijao Hobiharisoa.

Framtida for skulen

Fihaonana er den einaste jordbruksskulen på heile austkysten av Madagaskar, så behovet for jordbruksutdanning er veldig stort. Dei fleste elevane kjem frå austkysten, men det er og mange elevar frå Fianarantsoa-området i innlandet. Så er kulturar og husdyrslag om lag dei same kor du er på Madagaskar, bortsett frå ein del frukttre, kaffi og vanilje. Klimaet er også noko ulikt, frå innlandet med ei markert kalde – og turketid og på austkysten med noko regn heile året. Vestkysten har eit turrare klima med lite nedbør også i regntida.

Jordbruksskolenes Venner med

Rolf Moi, Kjell Dale, Kolbjørn Lerstøl og Arne Dragsund i styret for JV skal i haust til Madagaskar i forskjellige oppdrag på Tombontsoa og Fihaonana. Dei vil bli med på jubileumsfeiringa på Fihaonana.

 

Under flaggheising på 30 års-jubileet i 2013

Foto: Randriamahaleo Bary

 

Elevene heiser skoleflagget og det gassiske flagget

Foto: Randriamahaleo Bary

Økonomisk rådgivning på jordbruksskolene

0

Eirik Sandstø, NMS misjonær og nestleder på kultur- og kompetansesenteret Lovasoa på Antsirabe, er siviløkonom av utdanning. Han har også kontakt med de to jordbruksskolene med rådgivning i økonomiske spørsmål.

Besøk på Fihaonana

Eirik Sandstø var noen dager i slutten av april på Fihaonana jordbruksskole, der han var med rektor rundt på skolen og gårdsbruket, med samtaler om tiltak som kan bedre lønnsomheten, samt at han hadde undervisning for elevene i å tenke langsiktig når det gjelder driften av en gård, eller som privatpersoner. Det er viktig med gode sparetiltak i det en holder på med. Som kjent for Jordbruksskolenes Venner, støtter NMS og JV driften av det ettårige kurset på Tombontsoa og Fihaonana nå i 2018. Og en viktig målsetting for skolene er å øke deres egenandel til driften av selve skolen.

 

Rektor Hoby og Eirik Sandstø

Ny satsing på Tombontsoa

0

Tombontsoa jordbruksskule har i 10 år leigd ut hønsehusa på skulen til Avitec, eit firma som driv med oppdrett av kyllingar. Nå har dei avslutta denne avtalen, og har sett dei to hønsehusa i stand for å drive oppdrettet sjølv.

Kjøp av daggamle kyllingar

Skulen kjøper daggamle kyllingar frå Mauritsius eller frå ein som driv med ruging i Antananarivo- området. Dette er hybridkyllingar av «Chaver», så hønene blir berre til produksjon av egg. Det er stor etterspørsel etter egg i Antsirabe og Antananarivo, så det er ikkje problem med avsetning for dei bøndene som driv med eggproduksjon i desse områda, ja, faktisk på heile Madagaskar.

Nøye med reinhald og stell av dyra

Det er tilsett to ansvarlege for dei 6.500 kyllingane dei tek inn kvar gong. Kvar fredag vert nokre av kyllingane vegne for å kontrollere veksthastigheten og utvikling av dyra fram til 16 vekers alder. Og dei er nøye med vaksinering mot sjukdomar. Nye kyllingar kom inn i byrjinga av januar som det første innsettet, og nå har dei selt dei første 3.000 og skal selje dei andre 3.500 i byrjinga av mai. Dødeligheten på dyra har vore liten. Dei reknar med to innsett i året, altså ein produksjon på 13.000 kyllingar i året.

Stor etterspørsel etter kyllingar

Det er stor etterspørsel etter 16 vekers kyllingar på Madagaskar, som vert selde for 60 kr. Skulen sit igjen med ei god forteneste i denne nye produksjonen, som rektor Rasoloson Lala har sett i gang som «sitt prosjekt» med dagleg kontakt med dei tilsette. Vi ønskjer lukke til med denne nysatsinga på skulen!

 

Rektor Lala i kyllinghuset

 

Godt stell er nødvendig for et godt resultat

Opplæring i mjølkeproduksjon

0

Fihaonana har fått to nyutdanna lærarar i husdyrbruk som begynte arbeidet midt i april i år. Den eine har utdanning frå universitetet i hovedstaden, og den andre har ein bachelorgrad frå høgskulen IPSATA på Tombontsoa. Sistnemde har praksis frå garden på Tombontsoa.

JV med opplæringsoppdrag

Når folk i styret i JV er på dei to jordbruksskulane på Madagaskar, er det ikkje berre som dugnadsfolk for å gjere eitt eller anna. Det er og viktig med kunnskapsoverføring på mange plan, både i det å drive skulen, økonomistyring, bruk av oksar som trekkraft og ikkje minst vedlikehald av utstyret på skulegardane. Eller andre oppdag. Dette er og med og utvikle kontakten mellom oss som reiser ut slik og dei tilsette på skulane.

Auke i mjølkeproduksjonen

Eg var ein dag på Fihaonana nå i april, etter at dei frå Øya vgs var reiste tilbake til Noreg. Då hadde eg opplæring for dei to nye husdyrlærarane i planlegging av foringa for mjølkekyr, ungdyr og kalvar, samt litt om foring av gris og utrangering av dårlege verpehøns. Mjølkekyrne er av NRF rasen, og ofte vert ikkje dyra fora slik dei burde for å utnytte kapasiteten hos kyrne. Det er viktig å fore dyra etter kor mykje dei mjølkar til ei kvar tid. Godt grovfor er og avgjerande for eit godt resultat. Skulen lagar sjølv kraftforet til storfe, gris og høner. Kunnskapar om god foring og stell er viktig for elevane på skulen, og heilt nødvendig for og gje god lønsemd i produksjonen.

Gras heile året

På Fihaonana er klimaet slik at dei kan dyrke gras heile året. Tidlegare brukte dei noko maissurfor i den tida det er lite regn. Spesielt i fjor var det eit turt år. Då hadde dei for lite for, så i år skal dei igjen legge knust mais i silo. Dyrking av godt gras som vert teke i rett tid har stor betydning for produksjonen. Dei har nå kjøpt 7 nye drektige kviger og kyr i Antsirabe, for å auke mjølkeproduksjonen på skulen. I alt har dei nå 11 mjølkekyr. Desse vert handmjølka som ein del av opplæringa for elevane. Dei har faste kundar for mjølka, men det er ikkje problem med å finne fleire kundar. Skular har og laga ost i tider med overskot av mjølk.

Viktig med god vekst på kvigene

 

Husdyrlærerne Dirinesy og Antenaina i samtale med Arne Dragsund

 

Godt gras er nødvendig for høgtytande kyr

Godt vedlikehold av utstyret på Fihaonana

0

I 2010 fikk skolen en brukt MF 135 traktor fra en bonde på Varhaug. Den ble sendt ut i en kontainer sammen med annet utstyr. Tidligere måtte elevene spa opp all jord til for eksempel dyrking av mais. Da rakk de en avling i året. Etter at traktoren kom dit, kan de bruke den til å pløye opp jorda, og så tar elevene gjødsling og såing av maisen. Fordi det er noe nedbør gjennom hele året på østkysten, kan de ta 3 avlinger av mais når de får pløyd opp jorda på denne måten.

Traktoren er pusset opp

I april i år ble traktoren pusset ned og malt på nytt i de originale fargene. Rektor Hoby og lærer Yony sto for dette arbeidet. Startmotoren og dynamoen fungerte dårlig det siste året, så disse er kommet nye fra Norge i år. En gave fra han på Varhaug som ga traktoren i sin tid.

Traktor eller oksetrekkraft

På Fihaonana har JV finansiert et oksesenter for temming og trening av ungokser som trekkdyr. Skolen kjøper inn ungokser av Zeburasen som elevene lærer å temme og bruke. Det er så lite bruk av oksetrekkraft i landbruket på østkysten, at skolen vil selge de ferdig temte oksene med plog og en vogn til interesserte bønder. På Fihaonana er det ikke et spørsmål om mekanisering eller bruk av okser, men heller et både og. Med bruk av traktoren til pløying og transport, har opplæringa på skolen blitt bedre. Nå får elevene mer tid til andre oppgaver. De bruker også okser til jordarbeiding og noe transport.

Traktoren er pusset ned og nymalt

 

Traktoren ferdig montert igjen