Avslutning av det eittårige agronomkurset på TombontsoaSidan starten på Tombontsoa jordbruksskule i 1965, har det eittårige agronomkurset vore det viktigaste kurset. Her får ungdom ei solid og god utdanning for å bli bønder. Og som det gjerne også er i Norge at der foreldra har fått si jordbruksutdanning, der vil også borna gå. Dette har vi på landbruksfagskular t.d. Tomb, Gjennestad, Lyngdal, Øya, Øksnevad, Melsom, for å nemne nokre. På Tombontsoa er det i dag mange elevar med foreldre som har gått her før. Desse finn vi igjen ute i landsbyane som driftige bønder som har teke med seg sine kunnskapar frå skulen i sitt arbeid på garden. 

Skuleavslutning

Skuleåret 2022-23 vart avslutta i juli-23. 100 elevar fekk då sine diplomar, signerte av skuleleiinga og synoden, samt staten som også var med og godkjende eksamensoppgåvene.

Avgangselevane samla. Dei beste elevane fekk sine premiar under avslutningsfesten. Foto: Rasoloson Lala.

For skuleåret 2023-24 er det 68 elevar i det eittårige kurset på Tombontsoa. Ein av desse er blind. 50 elevar ligg til grunn for den økonomiske støtta til skulen frå NMS og JV. Så skulen finansierer 18 elevar ekstra av eigne pengar dette året. Nokre av elevane bur nå utanfor skulen, men dei fleste bur på internatet. I dette kurset er halvparten av opplæringa praksis ute i jordbruket, fjøset, grisehuset og hønehuset. Grupper på 6 elevar har då med seg ein lærar. I denne samanheng kan det nemnast at staten har teke læreplanane for skulane Tombontsoa og Fihaonana som mal for eigne og andre skular og institusjonar som har landbruksutdanning, der praksiskravet er kome med som ein viktig del av undervisninga.Så gardsbruket på Tombontsoa er ein viktig læringsarena. 

Fanantenana= Håpets gard

Sidan det i fjøset vert mjølka med mjølkemaskinar og faste folk, lærer elevane mjølking med hand på demonstrasjonsgarden Fanantenana=håpets gard. Denne garden vart bygt opp i 1974, og har både kyr, griser og sauer, samt grønsaker og gras på rundt 50 dekar jord. Tombontsoa sin planteskule for oppal av skogstre og frukttre ligg på denne garden. I fjøset står dei to store trekkoksane som vert nytta til pløying og jordarbeiding, og transport av t.d.kraftfor frå mølla til husdyrbruket. I fjøset og grisehuset er det laga renner kor landet renn ut i ein kumme utanfor fjøset, og dette vert nytta både til grønsaker og til grasproduksjonen på denne garden. Denne demonstrasjonsgarden vert som sagt nytta til opplæring av elevar, og tener også som ein modell for korleis dei kan bygge opp sin eigen gard når dei kjem tilbake til sine landsbyar etter endt utdanning.

Ambassadør Gjermund Sæther

Fredag 28. april var ambassadør Gjermund Sæther på besøk på Tombontsoa jordbruksskule i Antsirabe. Han vart ønska velkommen av rektor dr. Rasoloson Lala, og vist rundt på skulen og gardsbruket. 

Støtte frå Norge

Tombontsoa jordbruksskule har gjennom mange år hatt eit nært og godt samarbeid med den norske stat, gjennom NORAD og UD. Derfor er det kjekt at ein slik skule som Tombontsoa kan bli besøkt av personar frå det offentlege Norge, slik som denne gong med den norske ambassadøren for Madagaskar, som nå har sete i Pretoria i Sør-Afrika. Tidlegare var det også ein ambassade i Antananarivo på Madagaskar, men den vart for nokre år sidan lagt ned. Så får vi vone at ambassadørbesøket kan vise igjen med at Den norske stat igjen vil satse på utviklingssamarbeid med institusjonar på Madagaskar, og vere med og hjelpe til at landets befolkning kan kome ut av den fattigdomen som rår i dag.

Ein viktig skule for gassisk landbruk

Tombontsoa jordsbruksskule blir 60 år i 2025, og det vert ei markering av dette når det 60. kullet agronomelevar sluttar av skuleåret. Skulen har vore, saman med Fihaonana jordbruksskule i Vohipeno, blant dei fremste jordbruksskulane i landet. Det seier mykje når staten i sine utlysingstekstar skriv når dei søkjer etter folk for sine prosjekt: « fortrinnsvis elevar som har gått ut frå Tombontsoa».

NRF besetningen på Tombontsoa skriv seg tilbake til 1966, då det vart importert 10 kviger og ein okse frå Norge for å bygge opp ein rein besetning av NRF. 1 kvige døde av heteslag, og ei anna kasta kalven. Dei 8 andre fekk alle kvigekalvar. Difor vart det fort innavl i besetningen. 

Sæd frå Norge

I 1973 vart det importert frosen okseæd til skulen, frå NRF på Hamar, nå Geno. Veterinær Oddmund Filseth, som skulle bygge opp ein stor NRF besetning på NORAD-prosjektet Fifamanor, inseminerte dei første kyrne på Tombontsoa i 1973 med sæd frå Norge. Han lærte opp underteikna til vidare inseminering i besetningen. NRF i Norge ga i mange år gratis sæd til Tombontsoa, og vi fekk også eliteoksar i sendinga. Eksporten til Tombontsoa var den første som Geno gjorde til utlandet. Seinare har mange andre land kome med. 

Vanskeleg drift i koronatida

Samfunnet på Madagaskar vart, som elles i verda, stengd ned mange gonger under koronatida. Dette førte til store vanskar for fjøset på Tombontsoa, sidan dei har levert mjølk i plasposar til butikkar i Antsirabe heilt sidan starten i 1967. Dei produserte og ein del ost denne tida. Men det vart veldig vanskeleg å halde drifta gåande, sidan dei ikkje vart av med produkta. Og mjølkemengda vart dårleg.

Stor utskifting

Styret for skulen nedsette ein kommisjon av fagfolk for å gå gjennom besetningen og finne ut kva som skulle gjerast for å rette på det som ikkje fungerte. Dei gjennomførte fleire tiltak, mellom anna å selje ut dei kyr som ikkje hadde teke seg i rett tid etter kalving, og kyr med defekte jur og andre skavankar. Dette resulterte i ei stor utrensking og førte til ein ny start i fjøset. Nå er det berre dei beste kyrne igjen av dei rundt 40 mjølkekyrne dei hadde.

God kalve- og kvigeforing

Rektor dr. Rasoloson Lala fortalde at dei nå skal satse maksimalt på god kalve- og kvigeforing slik at kvigene kan kome tidleg i brunst og kalve i 22-24 månaders alder. Dette var modellen vi hadde på Tombontsoa på 70 talet då besetningen vart auka til 80 mjølkekyr. Fjøset og kraftformølla ga i den tid store bidrag til drifta av skulen. Nå skal dei jamt og sikkert auke besetningen til det maksimale som bygningar og silotilgang i turketida, tillet.

Kontrakt med Socolait

Dette er den gamle Nestlefabrikken i Antsirabe som har halde stand med innsamling av mjølk hos bøndene sidan 1970 talet for produksjon av konsummjølk, ost og andre mjølkeprodukt. Nå har Tombontsoa inngått ei kontrakt om levering av all mjølk til Socolait. Nå kan dei produsere maksimalt til ein høgare pris enn det dei ville fått ved direkte levering i posar til butikkar i Antsirabe, når ein tek med kostnader til transport og andre utlegg ved ei slik levering. Socolait har og ein avtale med Geno i Norge om levering av frosen oksesæd, som og kjem Tombontsoa til gode. Strategien er nå å bygge opp igjen besetningen og produsere så mykje mjølk som mogeleg.

Tombontsoa har dei siste åra satsa på oppavl av kyllingar til verpehøner. Alle hønehusa dei har, er nå fulle av kyllingar for salg til bøndene i distriktet. 

Import av daggamle kyllingar frå Tyrkia og egg frå Mauritsius

For eitt år sidan importerte dei daggamle kyllingar frå Tyrkia i samarbeid med firmaet Avitech. Transporten gjekk greit, og det var lite dødelighet på kyllingane. Men det var kostbart. Nå importerer dei egg av verpedyr frå Mauritsius, og har klekkinga sjølv i Antananarivo. Det vert billegare, seier rektor Rasoloson Lala.

Rektor meiner det er god forretning for Tombontsoa med denne produksjonen, sidan det er veldig stor etterspørsel etter gode verpedyr. Dette er hybridhøner som ikkje kan nyttast som avlsdyr. Men det er stor etterspørsel etter egg, både i innlandet og elles utover landet. På kystane er det mindre produksjon av egg, så det går bilar frå Antsirabe til austkysten med egg. Sjølv om Fihaonana jordbruksskule sel det dei kan i byane Manakara og Farafangana.

Tombontsoa har mange studieretningar i dag. Agronomkurset har vore med heile tida sidan starten på skulen i 1965. Etter 50 år kom Lycee Agricole (grønt gymnas) med, og etter det høgskuletilbodet IPSATTA på 3 år for bachelorstudium i jordbruk, husdyrbruk og miljøkunnskap. Fjørfeskulen Avischool har dei og hatt dei siste åra for dei som er ferdige agronomar og spesialisering i fjørfe. 

Paraveterinærstudium

11. oktober i år byrja det 24 studentar i det som er kalla paraveterinærmedisin, eit 2 årig studium for ungdom som ønskjer å spesialisere seg i veterinærmedisin og som skal ut som vaksinatørar eller rettleiarar i staten eller private organisasjonar. Dei kan og gå vidare på veterinærstudium ved universitetet etter dette kurset.  Dette er det første i sitt slag på Madagaskar, og høver godt på Tombontsoa sidan rektor Rasoloson Lala sjølv er utdanna dyrlege. Det er god kontakt med universitet for å få gode lærarkrefter til dette kurset, samt dei andre kursa dei har i IPSATTA studiet.

1. året i det nye studiet skal studentane ha grunnleggande fag som plantedyrking, foring og stell av husdyr. 2. året er det spesialisering i sjukdomar og behandling av dyr. 

Til rektor, lærarstaben og studentane: Lukke til med det nye studiet på Tombontsoa!

I motsetning til de fleste andre skoler på Madagaskar, har det vært noe undervisning på Tombontsoa i koronatiden. Økonomien er anstrengt siden både driften av gårdsbruket har vært lite innbringende, og at elever og studenter i Lycee Agricole og IPSATTA ikke har vært på skolen og bidratt med skolepenger.

Undervisningen

Elevene i det 10 måneders kurset kom tilbake til skolen 4. mai og fullførte skoleåret med avslutningsfest 10. juli -20. 68 elever avsluttet skoleåret med representanter fra landbruksdepartementet til stede. 14 elever kom ikke tilbake etter at klassen ble sendt hjem i mars, fordi de måtte passere hovedstaden og byen Fianarantsoa som da var stengt på grunn av smitte. I september- oktober er rekrutteringa til nytt skoleår i gang. Starten på nytt skoleår er 15.november-20. Rundt 80 elever vil begynne i dette nye agronomkurset.

Lycee Agricole som er et treårig grønt gymnas, begynte undervisninga igjen fra 19. juni, med halv skoledag og hensyn til smittevernregler. Fra september hadde de full skoledag. Lærerne sto på for å gi dem god undervisning fram til eksamen. 100 % av elevene besto BEP. 19. oktober begynte også de som skal ta artium.

IPSATTA som er det treårige høgskoletilbudet, ble stengt ned 23. mars-20 på grunn av koronasmitten. Studentene kom tilbake 15. september. For at ikke året skulle bli et «hvitt år», startet skolen, slik som andre høyere utdanningssteder, opp med digital undervisning. Skolen regner med at alle eksamener, som begynte 5. oktober, skal bli ferdige innen 15.november. Digital undervisning var noe nytt for Tombontsoa dette året, men de hadde på grunn av lite undervisning ellers en tid, anledning til å legge til rette for denne måten å undervise på. Studentene ble også delt inn i grupper for praksis og fordypning i fagområdene. Slik som skolen har planlagt en tid, skal det fra skoleåret 2020-21 startes opp masterstudium på 4 nivåer: Jordbruk, husdyrbruk, miljøkunnskap og næringsmiddelfag.

Avischool, som er et kurs i fjørfe for dem som har agronomeksamen, ble ikke satt i gang i år på grunn av koronasituasjonen.

Gårdsbruket

Nedstengingen av samfunnet slo meget hardt ned på driften av avdelingene i gårdsbruket, og selv om det er noe lysning nå, har dette gått sterkt ut over økonomien. Fjøset. Det var tider hvor det ikke var salg av melka i det hele tatt, og de laget derfor smør, ost og rømme. Men prisen måtte settes ned, så det ble lite netto av denne produksjonen. Nå har produksjonen i fjøset tatt seg noe opp med rundt 500 liter melk til dagen. Kvaliteten på siloforet er meget god. Grisehuset og mølla. Prisene på mais og andre ting til kraftforproduksjonen steg mye, og salget av slaktegris ble påvirket av lave priser og lite utbytte. Slaktekyllingene fra Håpets gård, som stelles av elevene, ga lite igjen dette året på grunn av lav pris til forbruker.  Kyllingoppdrettet har alltid gitt gode inntekter, men i år var det til tider vanskelig med salget. De solgte 17.000 kyllinger fram til 30.april til kunder i hovedstaden. Og nå er det igjen 16.000 kyllinger i husene. Oppdrett av Tilapia er i oppstartfasen i den store fiskedammen, og noe yngel er sluppet ut i dammen. De holder på med nye kanaler til tilførsel av vannet. Avlingene i jordbruket var fine i mars måned, og siloen til fjøset ble full med mais av god kvalitet. Nå har de igjen tatt opp dyrkinga av ris i rismarker, i tillegg til risdyrking på tørrland. Det foregår fortsatt salg av driftsmidler til bøndene i området.

Okseprosjektet

Bruk av okser i jordbruket har vært med i læreplanen for elevene, og de har hatt dette med i sin praksis i gårdsbruket. Produksjonen av redskaper til oksetrekkraft har imidlertid vært nede i denne koronatiden.

Byggearbeidet

Nå er det nye skolebygget ferdig med 3 klasserom og lærerrom. Det er nå plass til 120 elever i disse klasseromma. Pulter og stoler er også på plass til nytt skoleår begynner.

Grønn diakoni

Dette prosjektet har gått sin gang selv i denne tiden. På grunn av mindre undervisning enn det som er vanlig i juni og juli, har lærere fra Tombontsoa besøkt de 4 sykelandsbyene som er med i programmet. De har vært en uke i hver sykelandsby med opplæring i grønnsakdyrking, frukttreplanting og andre oppgaver. De har også hatt kurs for menighetene rundt disse sykelandsbyene, for hyrder og andre menighetsmedlemmer. Besøket ute i sykelandsbyene har ikke foregått i august og september på grunn av koronatilfeller i Vakinankaratra, men de regner med å begynne igjen i november-desember.

Traktorplogen med plastikkskjær fungerer godt på laterittjorda
Foto: Arne Dragsund 

Rektor Rasoloson Lala og Arne Dragsund framfor skolen
Foto: Randriamahaleo Bary 

Studenter i en høgskoleklasse før koronatiden.
Foto: Arne Dragsund 

Tombontsoa har i dag et stort elev- og studentkull, det største i skolens historie. Med så mange elever og studenter, så mangler skolen gode klasserom. De har en tid brukt stua i et bolighus til en klasse, men det har ikke vært tilfredsstillende.

Nybygg av teglstein

Rektor Rasoloson Lala forteller at de har bygget et skolebygg for alle de tre klassene i Lycee Agricole og det 10 mnd. kurset for bønder. Materialet har de tatt fra leira de har fått fra utgravinga av en stor fiskedam de holder på å grave ut. En spesialist i produksjon av murstein har stått for laginga av murstein til bygget som nå er omtrent ferdig utvendig. Innvendig arbeid gjenstår.

Nettoen fra oppdrett av kyllinger

Som kjent har Tombontsoa et par år holdt på med oppdrett av 16 ukers kyllinger av verpehøner. I år har de solgt 45.000 kyllinger til eggprodusenter i hovedstaden. Nettoen av denne produksjonen har de brukt til å bygge dette nye skolebygget. Det er slik skolen kan bygges ut på en god måte. Gratulerer med nybygget!

Rektor Rasoloson Lala foran det nye skolebygget
Foto Arne Dragsund 

Oppdrett av kyllinger har gitt god inntekt til skolen
Foto: Arne Dragsund