Vi har tidlegare på heimesida skrive om utskifting og fornying av det elektriske anlegget på Tombontsoa. Vi har også oppmoda om å støtte at Tombontsoa får eit solcelleanlegg på skulen.

Arbeidet med straumanlegget nesten ferdig

Reinert Vassbø og Rolf Arild Nuland var på Tombontsoa i godt ei veke i november i år for å sjå over det arbeidet som eit gassisk firma hadde gjort med å legge nye kablar over heile Tombontsoa, og innstallere skap for sikringar ute på skuleområdet og i gardsbruket. Kjell Dale og Kolbjørn Lerstøl, samt mekanikar Lalaina var og med på dette arbeidet denne veka.

Nye straummålarar og sikringsskap

Dei som reiste på dugnad til Tombontsoa, hadde med seg ut eit stort antal straummålarar og anna utstyr som vart installerte på Tombontsoa. Mekanikar Lalaina som har vore med heile tida, held nå på med sluttføring av det elektriske arbeidet før alt er ferdig.

Solceller på fjøstaket

Det er nå installert solceller på fjøstaket. Dette bidrar med straum til heile skuleområdet som nå har fått gode kablar og ledningar rundt om. Rektor Rasoloson Lala seier dei merkar ein god nedgang i strumfakturaen frå E-verket etter at dette kom på plass.

Mekanikar Lalaina i gong med monteringsarbeidet.

Foto: Kolbjørn Lerstøl 

Lalaina i gang med montering av straummålarar.
Foto: Arne Dragsund.

Solceller montert på fjøstaket
Foto: Arne Dragsund 

Hvert år arrangerer Tomb det såkalte Vårløpet til inntekt for et godt formål. Både elever og tilsatte deltok. På skolen sin hjemmeside står det: Store summer svettet inn under årets Vårløp. Mange bidro med stor innsats for å skaffe penger til årets innsamlingsprosjekt: Jorbruksskolen Tombontsoa på Madagaskar.

Gjennomføringa

Hver av deltakerne hadde registrert sponsorskjema, og betalte sitt totale beløp via Vipps. Elevene deltok enkeltvis, og det var premiering for høyeste beløp enkeltperson, flest runder enkeltperson, beste kostyme, beste påfunn, samt høyeste beløp gjennomsnitt pr. elev i klasse. En elev i Vg3 landbruk fikk det største beløpet på 9340 kr. Største beløp pr. elev hadde klasse Vg1 naturbruk med 793 kr.

Pengene går til Tombontsoa jordbruksskole på Madagaskar

66.000 kr. løp, gikk og syklet elever og ansatte inn under årets Vårløp. Pengene bli brukt til å fornye det elektriske anlegget på skolen, som trenger utskifting og fornying etter godt 50 års drift. Tomb har også tidligere år gitt penger til Tombontsoa gjennom Vårløpet.

Stor takk til Tomb, elever og tilsatte

Vi i Jordbruksskolenes Venner vil rette en stor takk til Tomb, elever og tilsatte, for at dere står sammen med Tombontsoa om å utvikle og fornye denne skolen på Madagaskar. Den kom i gang i 1965, og har utdannet mange tusen agronomer denne tiden. Da Tombontsoa ble startet opp, ble Tomb sitt motto Be og Arbeid overført til denne nye skolen på Madagaskar, på gassisk Mivavaka Miasa. Tomb og Tombontsoa har i en del år vært vennskapsskoler, og Tomb sender hvert år elever på studietur til Madagaskar. Disse er alltid innom Tombontsoa for kortere eller lengre tid.

Foto: Anette Oppegaard Kvarme

Elever i gang med Vårløpet

Foto: Anette Oppegaard Kvarme

Stor innsats

Foto: Anette Oppegaard Kvarme

God stemning

Foto: Anette Oppegaard Kvarme

Ansatte i godt driv med de firbente med på laget

Tombontsoa jordbruksskule vart bygt opp i åra 1962-65, med det første kullet elevar som starta opp i 1965. Både skulen og dei fleste driftsbygningane kom på plass i dei åra. Men seinare har det vore mykje bygging og utviding av skulen.

Straum frå dieselaggregat

Dei første åra vart to store dieselaggregat, brukte for å skaffe straum til skulen, bolighusa og driftsbygningane. Straumen kom kl. 06 om morgonen og gjekk kl. 21 kvar dag. Dette varte i mange år framover inntil ein fekk kobla seg til det statlege E-verket Jirama.

Det elektriske anlegget i dårleg forfatning

Etter godt 50 års drift, er det naturleg at det må til ei utskifting av det elektriske anlegget. Reinert Vassbø, som var leiar for Dalane Energi, men nå pensjonist, reiste for godt eit år sidan til Tombontsoa for å gå over anlegget og planlegge eit nytt anlegg. Det vart då bestemt at alle kablar og linjer måtte skiftast, og det same med strammålarar og sikringsskap. Han gjekk i gong med å samle inn nye og brukte straummålarar i Norge. Desse er sende til Tombontsoa. Nå samlar han inn endå meir utstyr, mellom anna automatsikringar.

Skulen i gong med nye kablar

Eit gassisk firma er nå i gong med å legge nye kablar over heile skuleområdet. Dette har JV bevilga pengar til i 2019. Alt det elektriske blir fornya inntil skulebygningane, driftsbygningana og bolighusa.

Dugnad på Tombontsoa

I oktober i år vil Reinert Vassbø og installasjonsinspektør Bjørn Arild Nuland i Dalane Energi reise til Tombontsoa for å følgje ombygginga av det elektriske anlegget som pågår, og gå over og fornye inntaka i bygga. Nye målarar og automatsikringar vil bli monterte i alle husa, skulebygningane og driftsbygningane. Med dette vil Tombontsoa få eit heilt nytt elektrisk anlegg som vil vere godt og tenleg i mange år framover.

Linjenettet på Tombontsoa

Foto: Reinert Vassbø.

Reparasjonar må til

Foto: Reinert Vassbø.

Det vert montert nye sikringsskap

Foto: Reinert Vassbø.

På Tombontsoa har dei i samband med det såkalla okseprosjektet i JV, laga ferdig ei såmaskin med 3 element som kan brukast av bøndene for oksetrekkraft når dei skal så mais. Såelementa er kjøpte lokalt, men mekanikaren William har laga mykje av det andre.

Gode reidskapar for oksetrekkraft

Nå er gode vogner, både med 2 hjul og 4 hjul ferdige, og det er laga nye åk for oksane slik at dei kan trekke lettare og meir lass. I tillegg er det montert nylonskjær på ein hesteplog som er innført frå Norge, til bruk med oksar. Denne plogen har ein fordel at laterittjorda ikkje festar seg til skjæret slik den gjer med eit skjær av stål. Oksane trekker denne plogen mykje lettare enn den tradisjonelle plogen ute hos bøndene.

Organisering av okseprosjektet

Nå er den læraren som er ansvarleg for fjøset og jordbruket, Rarivoarimanana Bakoly, ansvarleg for dette okseprosjektet på Tombontsoa, koordinert av Kjell Dale i styret for JV. Prosjektet er blitt ein del av Tombontsoa si verksemd. Utprøving og utvikling av nye reidskapar vil halde fram, saman med dei 4 bøndene rundt Tombontsoa som er med i dette opplegget.

Vogna som nå vert nytta til oksane på Håpets gard, der elevane får sin
praksis frå eit bruk utan mykje mekanisering

Rektor Rasoloson Lala og mekanikar William framfor den nye såmaskina for
oksar

Såmaskina med 3 element gjer arbeidet med såinga av mais raskare og meir
effektivt

God mjølkeproduksjon på Tombontsoa er nødvendig for å skaffe inntekter til skulen. I dag er det 60 mjølkekyr av NRF i fjøset, totalt 110 storfe. Produksjonen ligg på godt 700 liter til dagen. Mjølka vert pakka i plastposar og seld til butikkar i Antsirabe.

Grovforet er avgjerande

I regntida vert det hausta gras av Chloris, ei grasart som veks godt i tropiske strøk. I år hadde dei mykje silofor av mais som for til dyra, mjølkekyrne og kvigene. Siloen er lagt for ei ny tørketid som tek til i mai-juni og varer til oktober-november. I denne tida er surfor av mais det einaste grovforet til dyra, i tillegg noko høy til småkalvane. Det vert og fora med mask frå bryggeriet i Antsirabe. På grunn av sterke flåttangrep, går ikkje dyra ute på beite, men går i store innhengningar og vert fora der. Flåtten overfører piroplasmose som er dødeleg om dyra ikkje vert dusja med flåttdrepande middel.

Oksekalvane

Alle oksekalvane har i mange år vorte selde til bøndene rundt skulen. På oksetorget i Antsirabe kan vi sjå kalvar av NRF med øyemerke. Då veit vi at dei kjem frå Tombontsoa eller Fifamanor, den statlege garden som vart oppretta saman med NORAD i 1973 med import av NRF dyr frå Norge. Tombontsoa har nå planar om å fore opp oksekalvane til slakt, eller selje dei som trekkoksar.

NRF som mjølkerase på Madagaskar

Rasen som vart importert til Tombontsoa i 1966, er nå den dominerande mjølkerasen på Madagaskar. I tillegg importerte som nemnt Fifamanor kvige- og oksekalvar til Madagaskar i 1973. Tombontsoa importerte frosen sæd frå NRF på Hamar (nå Geno) i 1973, og NRF ga i mange år gratis sæd til skulen. Dette var den første eksporten av NRF- sæd frå Norge til noko land. Framleis vert det sendt sæd til Fifamanor og Tombontsoa og til Geno Madagaskar i Antsirabe, som vart oppretta for ein del år sidan, for inseminering med NRF- sæd til kyrne ute hos bøndene i heile Vakinankaratra fylke. Vi finn i dag mange tusen NRF dyr og krysningar mellom Zebu og NRF i innlandet og på austkysten, noko og mot vestkysten av Madagaskar.

Mekanikaren Lalaina i gong med vedlikehald av mjølkeanlegget saman med
fjøsfolka

  I regntida får dyra tilkøyrt gras som for

Rektor Rasoloson Lala viser fram ein fin kalv i kalveavdelinga

Tombontsoa jordbruksskule har vore i gong sidan 1965. Eittårig kurs i jord- og husdyrbruk var starten på skulen, med at ungdom frå landsbygda skulle få si utdanning for å bli bønder. I dag er det og andre kurstilbod for dei som ønskjer å utdanne seg i landbruket.

Fjørfeskulen (Avischool)

Denne starta opp i 2014 med eit 7 vekers kurs i hønseavl, foring og stell av høner. 34 elevar fullførde dette kurset. Elevane hadde dei første åra praksis hos eit firma som driv med oppdrett av verpekyllingar, AVITECH. I dag har skulen sjølv oppdrett med ein produksjon på 37.000 verpekyllingar i 2018. Elevane får nå sin praksis her. 18. januar 2019 vart eit nytt kull på 33 elevar ferdig på fjørfeskulen. Det er stor interesse for dette kurset.

Høgskuletilbodet IPSATTA

Det 3 årige høgskuletilbodet kom i gong i 2010-2011 med 47 studentar. Seinare har dette auka på, slik at det for skuleåret 2018-2019 er 275 studentar på skulen. I tillegg 57 studentar som har teke bachelor i husdyr, jordbruk og miljøkunnskap. Desse vart ferdige 1. mars 2019. Vitnemåla i dette kurset er utarbeidd i samarbeid med statlige landbruksmyndigheter. Dei som går ut av IPSATTA er ettertrakta til arbeid i staten eller private organisasjonar, sidan dei har hatt så god praksis i gardsbruket på Tombontsoa.

Det eittårige kurset (FPQ)

19. november- 18 tok dette kurset til med 78 elevar frå heile Madagaskar. Dette er det 54. kurset sidan skulen kom i gong. Dei har stort sett den same fagplanen som har vorte brukt dei seinare åra, med nokre endringar i tråd med utviklinga i landbruket. I timeplanen er det framleis 50 % praksis i avdelingane i gardsbruket. Dette er heilt avgjerande for deira opplæring i husdyrbruk og jordbruk.

Lycee Agricole (Grønt gymnas)

Dette kurset kom i gong hausten 2015, same året som Tombontsoa feira 50 års jubileum. Dei første elevane vart uteksaminerte i 2018 med Baccalaureat agricole. Eksamenen var nasjonal fordi den er lik andre lycee agricole på Madagaskar. 29 elevar fullførde siste året, og 28 greide eksamen. Eit resultat på 96,6 %. Også desse elevane har sin praksis i gardsbruket på skulen.

Elevene i fjørfeskolen med sine vitnemål

Studentene får sine vitnemål etter 3 års studier

Elever i det 1-årige kurset

Elever i Lycee agricole

Jordbruksskulen Tombontsoa starta opp nytt skuleår 19.november. Søknaden til skulen er framleis høg. Til høgskuletilbodet søkte det 162 studentar, men berre 100 vart tekne inn.

Fordeling på kurstilboda

FPQ (det eittårige kurset for bønder) starta opp med 92 elevar, lycee agricole 54 elevar (3årig grønt gymnas) og IPSATTA (høgskuletilbodet) 286 fordelt på 3 år. I alt starta det opp 432 elevar og studentar. I tillegg kjem 68 studentar som held på med avsluttande diplomoppgåve for å få bachelor i jordbruk, husdyrbruk og miljøkunnskap.

Gardsbruket er viktig

Tombontsoa har 1250 dekar med jord, der dei dyrkar mais, gras og andre vekster. Besetningen av NRF kyr tel i dag rundt 50 mjølkekyr og påsett. Grisebesetningen held dei på å bygge opp igjen, etter at dei måtte slakte ut alt og desinfisere husa på grunn av afrikansk svinepest. Dei er og i gang igjen med hønehusa med innsett av daggamle kyllingar for oppdrett til 16 vekers kyllingar. Nå er det 17000 kyllingar i dei to hønehusa dei brukar til dette. Elevar og studentar har praksis på forskjellig vis i både husdyravdelingane og i jordbruket og Fanantenana (håpets gard), der dei mellom anna mjølkar kyrne med hand, og køyrer med trekkoksar. Dei studentar som går høgskuletilbodet får lettare jobb enn frå andre skular, seiest det. På grunn av at dei har ein slik god praksis på skulegarden på Tombontsoa. Andre tilsvarande skular og studier i landbruksfag har ikkje slike gardar for praksis til studentane.

Vi ønskjer lukke til med nytt skuleår på Tombontsoa!

Ei gruppe elevar i Lycee Agricole

Fjøset er viktig i undervisninga. Rektor Rasoloson Lala viser fram kvigene