Som nevnt tidligere på JV sin hjemmeside, skulle to av lærerne på Øya vgs., Hjalmar Hugdal og Håvard Lien, på besøk til Fihaonana i april-18. Besøket fant sted 17. og 18. april med omvisning på skolen og gårdsbruket, og samvær med elevene på skolen. Arne Dragsund var med som reiseleder og tolk.

Godt drevet gårdsbruk

Rektor Hoby viste rundt på deler av det 300 dekar store gårdsbruket, og husdyrbruket med kyr, griser og høner, biogassanlegg og andre ting. Det er alltid ryddig og velstelt på Fihaonana, noe skolens rektor og personale legger stor vekt på. Gården er en modell for elevene, og noe å strekke seg etter. All praksis for elevene foregår i husdyravdelingene og ute i de enkelte kulturer.

Møte med styret for skolen

Hjalmar Hugdal og Håvard Lien hadde en flott presentasjon av Øya vgs. med orientering, bilder av bygninger, elever og noe undervisning. Bildene viste også en skole i vinterdrakt med snødekte jorder og skolen sommers dag. Styrets medlemmer var veldig interesserte i det som foregår på Øya, og hvordan en eventuelt kan samarbeide framover. Det var gode samtaler med rektor og lærerne, og en kveld var det elevkveld med sang og gassisk folkedans, der også de fra Øya bidro med en lek som var ny for elevene.

Innom regnskogen i Ranomafana

På turen til kysten var vi innom Valbio, en amerikansk finansiert forskningsstasjon som ble opprettet for godt 20 år siden. Her kan studenter fra hele verden komme og studere regnskogen og det store mangfoldet av planter og dyr, ikke minst alle lemurartene. Planen er at elever og lærere fra Øya skal gå til fots inn til den primære regnskogen, som de sier, der de skal overnatte i telt en natt og se flere lemurarter, slanger og andre dyr, samt de viktige treslagene som rosentre, palisander og andre sjeldne treslag.

Samvær med elevene og deltaking i undervisninga

Dersom det blir noe av vennskapsforbindelsen, er det meningen at elevene fra Øya skal ha en uke sammen med elevene på Fihaonana, i deres opplæringssituasjon ute i praksis. Og det blir mye god kontakt og kulturutveksling mellom elevene. For Øya-elevene må det være flott å se naturen og det rike mangfoldet av planter og dyr som en ellers bare kan lese om eksisterer i regnskogene rundt om i verden. Og kontakten med det virkelige livet for bøndene på Madagaskar, samt hvordan landbruksundervisninga blir lagt opp på Fihaonana.

Samarbeidsavtale

Øya vgs. er i gang med en prosess om de skal inngå en samarbeidsavtale med Fihaonana jordbruksskole. Vi håper det blir en vennskapsforbindelse mellom en videregående skole i Norge med studieretning for Naturbruk og en jordbruksskole på Øst- Madagaskar. Som den eneste jordbruksskolen på hele østkysten av Madagaskar.

Håvard Lien, Hjalmar Hugdal, Solveig Hugdal og Felicite (tidl. rektor)

Rektor Hoby og de fra Øya vgs. på omvisning i gårdsbruket

Mais vert mykje brukt som surfor til storfe i Danmark og sør i Europa. På jordbruksskulen Tombontsoa er maissurfor det dominerande foret i kalde- og turketida. Det er velsmakande og har stort næringsinnhald.

Hausting med forhaustar for mais

På Tombontsoa har Jordbruksskolenes Venner for nokre år sidan investert i ein god haustar for mais. Denne vert brukt til hausting av rundt 500 dekar med mais som vert køyrt i ein plansilo med plast og dekke av jord over. Maisen skal haustast til silo når kolben er det vi kallar mjølkeaktige. Då har maisen under eitt det største næringsinnhaldet i kolbe, blad og stengel.

Ikkje syretilsetting

På grunn av det høge innhaldet av karbohydratar i maisen, er det ikkje nødvendig med tilsetting av syre eller anna konserveringsmiddel. Mjølkesyrebakteriane har den næring dei treng for å danne god gjæring. I plansiloen vert massen pakka saman med traktor. Som det alltid er når ein skal lage godt surfor, det er viktig med god tildekking av plast for å hindre lufttilgang når siloen er lagd.

Mask får bryggeriet

Heilt sidan 1974 har Tombontsoa fått mask frå ølbryggeriet i Antsirabe, byen som ligg 4 km frå jordbruksskulen. På den tida fekk ein dette gratis eit par gonger i veka. Nå er det noko sjeldnare fordi dette er eit ettertrakta for til storfe, og skulen må betale for det. Men det er eit verdifullt for, både til mjølkekyrne og ungdyra.

Eige produsert kraftfor

Tombontsoa produserer sitt eige kraftfor til storfe, gris og høner. Tidlegare var det stort sal frå mølla av kraftfor til bøndene, ikkje minst då skulen var den einaste som produserte kraftfor i Antsiarbeområdet. Nå er det mange som produserer dette i Antsirabe og elles på Madagaskar. Råvarene er mais, riskli og maniok som karbohydrat, og tørka fisk eller oljekake av jordnøtter som proteinkjelde. Det vert tilsett konsentrert mineral- og vitaminblanding.

Ikkje ut på beite

Maissurfor er det einaste grovforet på Tombontsoa i turketida. Dei minste kalvane får noko høy. I sommarhalvåret frå november til april vert det hausta gras til dyra. Dyra går ikkje på beite, men går i store innhengningar heile året. Det er mykje flått i området, noko som er hovedgrunnen til at dyra ikkje er ute på beite. Flåtten overfører sjukdommen piroplasmose . Skulle dyra gå ute på beite, måtte dei dusjast med gift ein gong i veka for å drepe flåtten.

Hausting av mais.

Foto: Arne Dragsund

Godt for til mjølkekyrne i turketida

Foto: Arne Dragsund

Mask frå bryggeriet er godt for

Foto: Arne Dragsund

Den gassisk lutherske kirke er 150 år i år. Selve jubileet i kirken ble utsatt til midt i desember på grunn av utbrudd av pest i deler av innlandet, blant annet i hovedstaden Antananarivo. Men Det norske misjonsselskap hadde feiring av at det er 150 år siden de første misjonærer kom til Betafo og begynte arbeidet der.

Feiring på Antsirabe

Lørdag 28. og søndag 29.oktober var det flere samlinger på Antsirabe. Lørdag med festkveld og tale av visegeneralsekretær i FN, Erik Solheim og den norske ambassadøren for Madagaskar, som bor i Pretoria i Sør-Afrika, Trine Skymoen. Generalsekretær Jeffrey Huseby i NMS hadde også hilsen på festkvelden. Kvelden ble ledet av Siri Nyen, som arbeider på kultursenteret Lovasoa (tidligere den norske skolen). Søndag var det gudstjeneste på Lovasoa, der også den gassiske kirkeledelsen deltok.

Tur til Tombontsoa jordbruksskole

I forbindelse med jubileet var det kommet godt 100 norske deltakere og 30 danske som skulle være med på jubileet i kirken. Plussreiser hadde arrangert mange turer til Madagaskar i denne tiden. Gruppene skulle andre steder på Madagaskar, enten før jubileet eller etter. Alle møttes på Antsirabe. De utenlandske deltakerne fikk tilbud om en tur til Tombontsoa på formiddagen 27.oktober, med omvisning på skolen og gårdsbruket og piknic på den store plenen på skolen etter omvisningen. Rakotonoely Desire, som mangeårig lærer på Tombontsoa etter studier på Tomb jordbruksskole, viste rundt en gruppe. Undertegnede fikk spørsmål om å vise rundt en annen gruppe. De som kunne engelsk, tok rektor seg av. Rektor Rasoloson Lala ønsket den store forsamlingen velkommen til skolen, og fortalte litt om skolen slik den er i dag, 52 år etter starten i 1965. – Det er nå rundt 400 elever og studenter på skolen, og det er ny rekord, sa rektor i sin hilsningstale.

Stor interesse blant turdeltakerne

Det var stor interesse blant turdeltakerne for det som skjer på Tombontsoa. Det var spesielt å se NRF dyr i fjøset, som den ledende melkerasen på Madagaskar. I tillegg til fjøset var vi innom maskinverkstedet, Fanantenana (= Håpet), en gård tilpasset gassiske forhold, og vi besøkte fabrikken for PCCM, et firma som leier et rom i mølla for produksjon av bygningsblokker av brukt isopor og sement.

I fjøset på Tombontsoa

Demonstrasjon av pløying med okser

I maskinverkstedet

Med det store antallet elever og studenter som det er på Tombontsoa i dag, og en stor lærerstab og mange besøkende, var det nødvendig med nye toaletter på skolen.

Varhaug kristelige ungdomslag

Ungdomslaget på Varhaug tok på seg kostnaden med å bygge de nye toalettene. De hadde møter, samlinger, amerikansk auksjon og andre tiltak for å få inn disse pengene. Flere ungdommer fra ungdomslaget har i flere omganger vært med på dugnadsinnsats på Tombontsoa, sist i 2015 for å skifte ut hele vannledningssystemet på skolen og gårdsbruket. Også dette var de med og finansierte. Skolen hadde et meget dårlig vannledningssystem tidligere, med mye lekkasjer og til tider rasjonering av vannet fordi det ikke var trykk på vannet, ikke minst i tørketiden. Det ble lagt ned 2,6 km med nye vannledninger i fjor, en stor dugnadsinnsats, samt gravd en ny brønn. Mæland Rør på Vigrestad på Jæren ga alle koblingene til dette nye anlegget.

Innsatsen viser igjen på Tombontsoa og Fihaonana

Gjennom de siste 10 år har JV gjort en stor innsats på Tombontsoa. Venner av jordbruksskolene på Madagaskar over hele landet har gitt pengebidrag, utstyr og redskaper, brukt eller nytt, bedrifter har gitt utstyr og for eksempel jern til støyping av den store gjødselkummen i 2012 til sterkt redusert pris. Elever på Tomb, som har reist til Madagaskar en gang i året, har tatt med seg mange kofferter med utstyr og reservedeler til skolene. Og skolen har også bidratt med penger fra Vårløpet og Operasjon Dagsverk. Pengene er blant annet brukt til oppussing av det store grisehuset på Tombontsoa. Nå framstår Tombontsoa som en flott skole, med restaurert fjøs og nytt melkeanlegg, nyoppusset grisehus, vedlikehold av maskinene som har gitt en brukbar maskinpark med blant annet en ny traktor, 4 skjærs vendeplog med plastskjær og maissåmaskin, maishøster og gjødselvogner for å nevne noe. Også på Fihaonana er det tydelige spor etter samarbeidet med JV. Nytt fjøs, grisehus og hønehus, ny kraftformølle, oppdyrking av 80 dekar jord, brukt traktor og redskaper/tilhenger, fiskedam, senter for temming av trekkokser og okseredskaper for salg til bønder i området der oksetrekkraft ikke er i bruk.

Takk for at du er med!

Styret i JV vil takke deg som er giver til Jordbruksskolenes Venner. Pengene som er gitt gjennom mange år, har gitt store resultater på skolene. Begge skolene står i dag fram som foregangsskoler, som staten nå virkelig ønsker å samarbeide med. Takk også til deg som har vært med på dugnader i mange sammenhenger. Innsatsen har gitt store virkninger, ikke bare med å få gjort arbeidet, men også som del av en opplæring av gassiske medarbeidere som skal drive arbeidet videre. Selv om JV har fått utrettet mye disse årene, står det ennå mange ting igjen. Støtte til selve skoledriften er noe av det vi må regne med de nærmeste årene. Så gir samarbeidet så mye tilbake av glede og vennskap. Vi er med i et flott arbeid på Madagaskar. Utdanning av unge gassere til å bli dugende bønder er vel noe av det beste vi kan gjøre i ett av de fattigste landene i verden i dag.

De nye toalettene på Tombontsoa

Fra ett av rommene

Mekanikar Lalaina i arbeid med ei form til støyping av ny brønn på Tombontsoa

Jordbruksskolen Tombontsoa på Madagaskar går nye veier. I 50 år har det ettårige kurset vært grunnbjelken i undervisninga. 105 elever gikk ut i jubileumsåret i juli 2015. Siden starten i 1965 har skolen utdannet 3580 unge til bønder. Det var det primære, selv om mange har studert videre eller har fått seg arbeid i veiledningstjeneste eller andre yrker. Norad har avsluttet støtten til selve undervisninga på skolen fra og med nytt skoleår.

Lycee Agricole

På jubileet på Tombontsoa i juli, annonserte synodepresidenten at skolen skulle i gang med et nytt kurs, nemlig Lycee Agricole. Dette kan kalles et grønt gymnas, dvs. elevene får studiekompetanse og samtidig er det lagt inn jordbruksfag i opplæringa. De skal ha 20-25 % praksis i skolens praktiske avdelinger. De skal gå 3 år på Lycee Agricole, og kan siden søke om opptak i skolens tilbud for høgskoleutdanning i jord- og plantefag eller husdyr, IPSATA. Dette er også 3 årig.

Mulighet for det ettårige kurset

Dersom det blir mulighet for å gjeninnføre det ettårige kurset, vil skolen gjerne det, i følge rektor Rasoloson Lala. Men da må det ekstern finansiering til. I Lycee Agricole vil elevene betale skolepenger som skal dekke lærerlønningene. De kan også leie hybel i skolens internat til en fastsatt pris for opphold og mat.

Ny epoke for skolen

Med denne omlegginga er den første epoken på 50 år over. Det ettårige kurset er ikke lenger med i kursplanene, og tanken om å nå de som vil bli bønder, har blitt sterkt redusert med denne omlegginga. Men rektor og styret for skolen har blitt nødt til å tenke nytt for å beholde driften av skolen. Så får vi håpe at dette kan være et viktig bidrag til videre drift av Tombontsoa, og at det ettårige kurset igjen kunne finne sin plass blant skolens kurstilbud. Lykke til med Lycee Agricole!

Oksetransport er vanlig i Innlandet

Bøndene trenger opplæring i planteproduksjon og husdyrhold.

Skolen feiret sitt 50 års jubileum i tiden 10.-12.juli. Fredag 10.juli var den viktigste markeringen, der sentrale og lokale myndigheter, ledere fra Den gassiske lutherske kirke (FLM) og NMS samt innbudte gjester fra Norge, var til stede. Generalsekretær Samoela Georges talte under en kort gudstjeneste som det første i programmet. Historien til Tombontsoa ble lest opp av Rakotonoely Desire. Det var hilsener fra departementet som skolen hører inn under, lokale myndigheter, samarbeidspartnere lokalt og gjester fra utlandet. NMS sin representant, Arild Bakke, kom med en hilsen fra Misjonsselskapet. Rektor Astrid Langmoen Olsen hilste på vegne av Tomb videregående og Arne Dragsund fra Jordbruksskolenes Venner. Vangy, som er datter av tidligere rektor på Tombontsoa i 28 år, Razafimandimby, kom med en hilsen fra seg og sine søsken.

Gaver til skolen

Det ble overrakt mange gaver til skolen i anledning jubileet, fra tidligere norske misjonærer og fra kirken og kirkens institusjoner i Antsirabe. Tomb jordbruksskole hadde med et maleri av Tomb, og Jordbruksskolenes Venner hadde pusset opp fjøset og montert ny melkestall som JV sin gave. Oddbjørg og Ola Foss har opprettet et fond i NMS som skal brukes årlig så lenge det varer til støtte for opplæring på Tombontsoa og Fihaonana, eller innkjøp av nødvendig utstyr på skolene.

Avslutning for det 50.kullet

Samtidig med jubileumsfeiringa ble det 50.kullet på Tombontsoa ferdig med sin skolegang. 105 elever fikk sine vitnemål på denne viktige markeringsdagen. I alt har 3.540 elever gått ut fra Tombontsoa siden starten i 1965. Disse finner vi igjen som foregangsmenn og kvinner ute i landsbyene. Noen arbeider som veiledere i staten eller i frivillige organisasjoner, og noen har studert videre. Opplæringa på Tombontsoa viser igjen i det gassiske samfunnet!

Flaggheising og sang av nasjonalsangen.

Avgangselevene 50.kullet.

Gen.sekretær i departementet med hilsen.

Astrid Langmoen Olsen fikk en gave fra synodepresidenten.

Arne Dragsund overrakte gaver fra tidligere misjonærer til rektor Rasoloson Lala

De ansatte på Tombontsoa er veldig glade og takknemlige for den nye traktoren de fikk av Jordbruksskolenes Venner nylig. Den er nå i funksjon i de ulike arbeidsoppgavene i gårdsbruket. Nå har de avsluttet høstinga av mais for silolegging for i år. Ensilert mais blir brukt som for til dyra i fjøset i tørketida som begynner om en måneds tid. Tørketida varer fram til oktober-november, og da er det nødvendig med silofor til dyra. Det blir også brukt noe høy til kalvene, ellers er grovforet ensilert mais. Et ypperlig for i melkeproduksjonen.