Den Gassiske Stat satser på landbruket

I løpet av de to siste årene har det skjedd en fin utvikling innen landbruket på Madagaskar. Det er kjent at rundt halvparten av barna opptil 5 år har mangelfull ernæring. Mangel på mat har sin årsak i stor befolkningsøkning og at landbruksproduksjonen ikke holder tritt med befolkningsøkningen. Bøndene mangler også godt såfrø, gjødsel og andre innsatsfaktorer. Og ikke minst kunnskap og hjelp til å komme i gang med nye måter å drive jord – og husdyrbruk på.

Jordbruksskolene på Madagaskar viktige

De to jordbruksskolene Tombontsoa (start i 1965) og Fihaonana (start i 1983) spiller en viktig rolle i utviklingen av landbruket. Det er utdannet mange tusen agronomer siden skolene kom i gang. Noen av disse er blitt rådgivere eller vaksinatører i staten eller i private organisasjoner, eller de studerer videre. Men storparten er dratt tilbake til sine landsbyer og er blitt bønder. De fremstår som foregangsbønder som har tatt i bruk den kunnskapen de har tilegnet seg på skolen. Noen av elevene møter også motstand hjemme for å sette i gang med de nye teknikker de har lært på jordbruksskolen.

NRF (Norsk Rødt Fe) er melkerasen på Madagaskar

De første 10 kvigene og en okse ble importert til Tombontsoa jordbruksskole i 1966. Det var starten på et NRF eventyr på Madagaskar. I 1973 kom det statlige Fifamanor prosjektet i gang, med import av 120 kvigekalver og 40 oksekalver. Oksene ble plasserte ute i landsbyene og ble bedekket med det stedegne feet Zebu. I dag er det mange tusen NRF kyr over hele Innlandet og på Østkysten, og en finner også mange krysningsdyr mellom NRF og Zebu. De gamle melkerasene Fransk Frieser og Normande er forsvunnet, men det er foretatt en import av Holstein Frieser fra New Zealand for noen år siden. Men det er NRF som er den dominerende melkerasen på Madagaskar i dag, og krysningsdyr.

Nytt veiledningsprosjekt i staten

Den gassiske stat har startet opp et veiledningsprosjekt, Fond Regional de Developpement Agricole (FRDA) med støtte til bøndene for oppstart av produksjoner, blant annet tidligere elever fra Tombontsoa og Fihaonana. Hver bonde får 3.500 kr i etableringsstøtte for å starte opp med gris, fjørfe, melkeproduksjon eller produksjoner innen jordbruk eller hagebruk og fruktdyrking. Tombontsoa får også penger fra staten til å følge opp disse tidligere elevene, og på den måten vil de få god oppfølging ute i landsbyene. At staten slik satser på å hjelpe bøndene, er et nytt, men veldig verdifullt prosjekt. Og det fine er også at de to jordbruksskolene i Den gassisk lutherske kirke er viktige samarbeidspartnere med staten i å veilede bøndene til større produksjon. Det er håp om at produksjonen av matvarer vil øke på Madagaskar framover, selv om det er langt igjen før de er selvforsynt med for eksempel ris som fremdeles må importeres for å dekke behovet til den stadig økende befolkningen. Men FRDA er et veldig godt tiltak fra staten sin side.