Ikke lett å komme tilbake til sine landsbyer

I sommer og høst har elevene på Tombontsoa og Fihaonana avsluttet sitt skoleår i det ettårige kurset. De har denne tiden hatt husdyrfag, jordbruk og hagebruk, økonomi og noe tekniske fag, i tillegg andre viktig fag. Praksis i skolenes gårdsbruk har utgjort godt 50 % av opplæringa.

Tradisjonelt jordbruk

De aller fleste av elevene skal tilbake til sine landsbyer og begynne å praktisere det de har lært gjennom 10 måneder på skolen. Gamle tradisjoner og dyrkingsmåter er det ikke lett å endre på for elevene som vil prøve noe nytt. Ofte støter de på fordommer mot å begynne med noe nytt, og nye sorter av ris, mais og søtpoteter er ikke alltid like lett å introdusere for sine foreldre eller de eldste i familien.

Grønnsakfrø med seg hjem

På Fihaonana har de en tradisjon for å sende med elevene hjem noen poser med grønnsakfrø eller en god sort av ris. Dette kan de så på en egen parsell som kan være en demonstrasjon for familien. Litt etter litt vil foreldrene og de andre i storfamilien se at dette ga bedre avling enn tradisjonelle sorter. Grønnsakdyrking er omtrent ukjent i mange av de landsbyene elevene kommer fra på østkysten, så her kommer elevene med noe nytt.

Jordbruksskolenes Venner gir støtte til utdanning av bønder

Foreningen Jordbruksskolenes Venner har i flere år gitt støtte til skolene for innkjøp av maskiner og utstyr, eller det er sendt med container fra Norge. Det er også bygget nytt fjøs og grisehus på Fihaonana, samt oppdyrking av mye jord som lå brakk. Nå har skolen også fått en bygning for produksjon av kraftfor til folk som driver med husdyrhold på østkysten. På Tombontsoa er hele det store fjøset restaurert, og de har fått ny melkestall i fjøset. Ny traktor er også kommet på plass dette året. Alt dette er viktig for en god utdanning av de som vil bli bønder etter endt skolegang. Det er også viktig at vi ber for elevene mens de er på skolene, og ikke minst når de kommer hjem til sine egne etter at skolen er ferdig. Det er disse som er Madagaskars framtid, et land som er avhengig av at landbruket prioriteres for å få en god utvikling for land og folk.