Oppdyrking av jord som har ligget brakk

Jordbruksskolenes Venner har gitt penger til Fihaonana jordbruksskole for at de kunne dyrke opp en del av jorda i gårdsbruket som ikke var oppdyrket tidligere. De har hittil dyrket opp rundt 30 dekar, og har fått innvilget penger til videre oppdyrking av de resterende 42 dekar.  Jorda på Fihaonana er god, og det er godt med nedbør store deler av året. Jorda var noen steder bratt og vanskelig. Skolen har derfor leid inn folk fra innlandet som er flinke med terrassebygging. Der det før var skog og kratt, slynger nå fine terrasser seg fram i landskapet med mais, bønner, søtpoteter og andre vekster.  Alt arbeidet med dyrking av jorda foregår for hånd og den tradisjonelle gassiske spaden. Rydding av skog og kratt foregår med en stor bueformet skogskniv.

dscf0704

Lærer i jordbruk, Noely Mampianina, framfor en flott bønneåker etter nydyrkinga.

Opplæring i bruk av okser som trekkdyr

Kjell Dale i styret for JV var på dugnad på Tombontsoa sommeren 2012. Han hadde kurs for folk fra Tombontsoa og Fihaonana i temming og bruk av okser som trekkdyr for jordarbeiding og transport. Mekanisering av jordbruket på Madagaskar er ikke kommet særlig langt. De senere år har noen bønder fått traktor eller tohjulstraktor, for pløying og harving av jorda, og til transport. I det store risdyrkingsområdet rundt Lac Alaotra, har de lenge brukt mekanisert drift med traktor for jordarbeiding. For den vanlige bonde ellers er oksetrekkraft det viktigste. Det er ennå mange som spar opp jorda for hånd på de relativt små rismarkene de har, det er det vanligste. Derfor er det viktig at de to skolene lærer elevene opp i å bruke okser som trekkdyr. Så vil traktoren og jordarbeidingsredskaper komme etter hvert. Men de viktige ressurser som gode trekkokser er, bør brukes fullt ut innen mer mekanisering setter sitt preg på dyrkinga utover landet.

291

Demonstrasjon av redskaper brukt av oksene for ansatte og bønder rundt Tombontsoa.

 

205

Hoby roer ned dyret han trener.

 

249

Fra venstre Los, Hery, Hoby og Davida.

 

241

Fra venstre Davida og Los har satt åk på dyret.

 

Studieopphold i Norge

Rektor ved Tombontsoa jordbruksskole, veterinær Rasoloson Lala, og lærer ved Fihaonana jordbruksskole, Rabemanantsoa Yony, var på studiopphold i Norge i tiden 15.9.-15.11.2012. Dr. Lala hadde veterinærpraksis hos Freddy Helgesen på Bryne, arbeidet på gården til Ole Andreas Aarsland på Varhaug og gården til Ola Birkeland i Bjerkreim. Oppholdet på Tomb jordbruksskole i Råde ga han god innsikt i hvordan en jordbruksskole drives her i Norge. Han var også innom Gjennestad gartnerskole i Stokke. Lærer Yony, som er utdannet innen landbruk og næringsmiddelfag, hadde praksis hos Hans Voll på Voll i produksjon av Jærosten, var innom Astrid og Knut Skårland på Tau for produksjon av eplejus, rundtur i Buskerud og Vestfold for innføring i nisjeproduksjoner som spekemat, fruktjus og ost. Han var også innom Biorforsk Vest Særheim, og han hadde skolepraksis på Kristen videregående skole Lyngdal. Yony var også en uke hos Veterinær Freddy Helgesen, for å lære litt om behandling av dyr og besøk på flere gårdsbruk. Begge var med rundt på besøk i bedrifter i Rogaland, blant annet Miljøgartneriet i Hå.

Kompetanseutvikling begge veier

Studieopphold for gassiske medarbeidere er en viktig del av samarbeidet mellom Jordbruksskolenes Venner og de to jordbruksskolene på Madagaskar. De som kommer hit lærer om norsk landbruk og landbruksundervisning under oppholdet i Norge. Men et slikt studieopphold vil også bidra til at norsk ungdom på de skolene de besøkte, og folk ellers, får innblikk i hvordan landbruket og landbruksopplæring blir drevet på Madagaskar. Elevene her får lære om jordbruk, natur og miljø som de ellers ikke vil få kjennskap til. Begge hadde undervisning for elevene på de tre skolene de besøkte her i Norge. Kompetanseutvikling går altså begge veier.Yony Knut Skårland, Miljøgartneriet 5.10.12 022Yony Knut Skårland, Miljøgartneriet 5.10.12 028Yony Knut Skårland, Miljøgartneriet 5.10.12 029IMGP0236

Effektiv pløying på Tombontsoa

Jordbruksskolenes Venner sendte i 2012 en container til Tombontsoa med forskjellig utstyr til gårdsbruket, blant annet en 4 skjærs vendeplog for pløying på det store gårdsbruket. Det spesielle med plogen er at den har plastikkskjær for å hindre at den røde laterittjorda kleber seg til skjærene. Det var tilfelle med ploger med stålskjær. Nå fungerer pløyinga godt, meldes det fra skolen. Store arealer skal pløyes hvert år, blant annet for å så rundt 500 dekar til mais for silolegging og høsting til korn.

Traktoren har gjort underverker på Fihaonana

Jordbruksskolene Venner sendte i 2010 en brukt MF 135 i en container til Fihaonana. De har ikke hatt traktor på skolen tidligere. En del av jorda er ikke egnet til traktorbruk, men mye kan nyttes til dette. Tidligere spadde elevene opp all jorda med hånd før de kunne så mais til silolegging eller andre vekster. De arealene som skal nyttes til mais og en del grasarealer, blir nå pløyd med traktor, og elevene sår maisen etter at jorda er gjødslet enten med husdyrgjødsel eller kunstgjødsel. Elevene brukte minst 3 uker for å spa opp jorda tidligere, og maisavlinga ble ujevn da den skulle legges i silo. Lærer Noel, som har ansvar for jordbruket på skolen, sier at nå kan de dyrke mais 3 ganger i året siden traktoren tar jordarbeidinga, og de kan konsentrere såinga og arbeidet på en helt annen måte enn tidligere. Og elevene kan bruke tida til andre læringsoppgaver de ellers ikke fikk tid til.

Samarbeidsavtale mellom Jordbruksskolenes Venner og Det Norske Misjonsselskap

Samarbeidsavtalen sier blant annet at Jordbruksskolenes Venner kan gå gjennom NMS med sine gaver til arbeidet på jordbruksskolene. Dette gir anledning til skattefritak på gavene som sendes på denne måten. Enkeltgaver kan sendes til konto 8220.02.85030, merket med prosjektnummer 723653 eller ved avtalegiro. NMS sender pengene videre til Madagaskar i samsvar med det som avtalen sier om dette.

Det nytter

Styret i JV er veldig takknemlig for all støtte gjennom de siste åra. Pengene er brukte til innkjøp av traktorer, utstyr og redskaper, oppdyrking av jord som har ligget brakk, byggeprosjekter som landkummer, fjøs, grisehus og utsending av containere fulle med utstyr og mye mer. Folk fra JV som reiser ut på dugnader, betaler reisen selv, og skolene holder hus og opphold den tiden dugnaden pågår. Målet med innsatsen i Jordbruksskolenes Venner er å skape gode og bærekraftige jordbruksskoler for ungdommen på Madagaskar. Vi gleder oss over stor framgang på skolene i dag. Så det nytter!

Kurs i samvirke

Noely Mampianina og Arne Dragsund hadde kurs i samvirke for tidligere elever på Fihaonana i uken før 30 års jubileet 30. august i fjor. Rundt 100 agronomer var kommet for å være med på jubileet, og de fikk en innføring i hvordan de kan starte samvirkelag blant bønder i de forskjellige produksjoner, med eksempler fra Norge og andre land. Lærer Noely ved Fihaonana tok for seg lovverket og det praktiske rundt oppstarten av samvirkelag blant gassiske bønder. Slik det er i dag, selger den enkelte bonde det som blir produsert på gården. Torghandel er det vanlige. Ved at bøndene kunne gå sammen, enten i et innkjøpssamvirke eller et salgssamvirke for sine produkter, kunne dette gi en tryggere og bedre økonomisk omsetning, og dermed større og sikrere inntekt for bøndene som er med i samvirkelaget. Det må være minst 8 bønder for å kunne starte et samvirkelag etter gassisk lovgivning på området. Det var stor interesse og mye spørsmål og diskusjon blant deltakerne på samvirkekurset på Fihaonana.

Dugnad på Tombontsoa

Tombontsoa jordbruksskole har fått penger fra JV til bygging av ny melkestall og restaurering av det store fjøset på skolen. Fjøset har i dag rundt 70 melkekyr av NRF og det samme antallet med ungdyr. I forbindelse med bygginga av den nye melkestallen, reiser Rolf Moi til Tombontsoa i slutten av januar 2014 for å være med på dette arbeidet, samt være med på en gjennomgang av driften av jordbruket, fjøset, verkstedet og det tekniske utstyret i gårdsbruket. Ole Moi reiser også til Tombontsoa i begynnelsen av mars-14 for å være med på bygginga av melkestallen. Høsten 2014 reiser det folk fra JV og en installatør til Tombontsoa igjen for å montere melkeanlegget som ble sendt fra Jæren i en container i 2012.

olemoi

Ole Moi

rolfmoi

Rolf Moi

 

 

Nytt fjøs og grisehus på Fihaonana

Det gamle fjøset og grisehuset på Fihaonana var dårlige, så Jordbruksskolenes Venner bestemte at skolen skulle få nytt fjøs og grisehus i jubileumsåret 2013, slik de hadde søkt om. Innredningen til fjøset ble sendt i en container fra Jæren sommeren 2012. Besetningen er på rundt 12 kyr og kviger. Fjøset er i første rekke et opplæringsfjøs for elevene, men også for å skaffe inntekter fra melkesalget. Elevene lærer her håndmelking for å kunne ta kunnskapen med seg tilbake til landsbyene etter endt utdanning. I grisehuset er det 10 purker med oppforing av smågrisen til slakt.  Med det nye fjøset kan skolen øke besetningen så langt grasarealet strekker til. I enden av fjøset er det bygget et melkerom for produksjon av ost og andre melkeprodukter når de ikke får solgt all melka som konsum i byen Manakara. Skolen har nå søkt Jordbruksskolenes Venner om penger for å bygge en ny landkum som kan fange opp alt land fra fjøs og grisehus. Dette er verdifull gjødsel som vil bli brukt til grønnsaker og grasproduksjon.

Stort 30 års jubileum

30.august 2013 var det stort 30 års jubileum på Fihaoana jordbruksskole. Mye folk var samlet for å markere at skolen på østkysten av Madagaskar var blitt 30 år. Rektor Ramiharimanana Felicite fikk mye ros for måten hun har ledet skolen på disse årene. De rundt 80 elevene fikk også sine vitnemål etter endt utdanning den dagen. Skolen har gjennom disse årene utdannet bortimot 1800 elever, som i dag er spredt over store deler av østkysten og andre steder på Madagaskar. Noen av elevene har fått seg arbeid i private organisasjoner eller i statlige virksomheter, men de fleste har reist tilbake til sine landsbyer for å fortsette eller begynne som bønder. De har ikke bare tatt med seg mye ny kunnskap fra tiden på skolen, men de får også hvert år med seg godt såfrø av ris og grønnsaker som de skal prøve ut når de kommer hjem. Ole Moi og Arne Dragsund  representerte Jordbruksskolenes Venner ved 30 års jubileet på Fihaonana.

IMG_1752 IMG_1753 IMG_1754