2014 | Jordbruksskolenes venner

Home2014

Dugnadsgjengen klar til avreise

September 12, 2014

Ole Moi, Sven Sturla Håland, Arve Aarsland, Eivind Varhaug, Espen Madland og Kjell Tjemsland fra Varhaug reiser 20. september til Madagaskar og jordbruksskolen Tombontsoa for å montere mjølkeanlegget som ble sendt ut for et par år siden. Nå er mjølkegrava ferdig og monteringa kan begynne. Det gamle anlegget er fra 1979, så det trengs et bedre mjølkeanlegg i fjøset for de rundt 70 NRF kuene skolen har i dag. Dugnadsgjengen har med seg flere kofferter med deler til anlegget, både for å skifte ut noe av det som trengs utskifting på anlegget som ble demontert hos en bonde på Varhaug, men også for at de kan ha en del reservedeler framover. Ole Moi var også med på bygginga av mjølkegrava i februar – mars i år, så dette blir andre gangen han tar turen til Tombontsoa for dugnadsinnsats dette året. Vi ønsker de som reiser god tur og lykke til med dette viktige arbeidet på Tombontsoa!

Bildet: De er klare for jobben på Tombontsoa. Fv. Ole Moi, Sven Sturla Håland, Arve Aarsland, Eivind Varhaug, Espen Madland og Kjell Tjemsland.

Restaurering av fjøsbygningen på Tombontsoa

June 17, 2014

Bildet: NRF dyra går i store innhengninger ute

Jordbruksskolenes Venner har sendt ut penger for en total restaurering av fjøsbygningen på Tombontsoa. Dette arbeidet skal være ferdig til 50 års jubileet i 2015. Et stort arbeid ligger foran, med blant annet å skifte hele taket på bygningen. Noe av taket ble tatt nå når den nye melkegrava ble bygget, men styret i JV ønsker at hele taket skal fornyes. Store deler av taket er fra 1964, da fjøset ble bygget, senere også noen tilbygg med nyere tak. Alt skal nå fornyes. Fjøset er viktig for opplæringa av elevene. Det er her de får være med på foringa av dyra, rengjøring, kalvestellet, melkinga og behandling av melka. Selv om det er ikke er håndmelking i dette store fjøset, vil melkemaskinen komme litt etter litt også på Madagaskar, slik vi ser er tilfelle noen steder ute hos bøndene. Elevene steller dyra også på en mindre gård som er tenkt å være en demonstrasjonsgård hvor de kan ta med seg kunnskapene sine, blant annet håndmelking og melkehygiene, tilbake til sine egne landsbyer.

Dugnad i september 2014

June 17, 2014

Bildet: Nødvendig med ny mjølkegrav for dei rundt 70 NRF –kyrne på Tombontsoa

Ole Moi og fem andre frå Varhaug reiser på dugnad til Tombontsoa 20. september for å montere mjølkeanlegget som vart sendt ut for eit par år sidan. Den nye mjølkegrava vart gjort ferdig tidlegare i år då Rolf Moi og Ole Moi var ute for og setje i gang dette arbeidet. Dyktige handverkarar har nå gjort alt klart til det store arbeidet som skal skje i september. Dei har flytta vegger og murt nye, lagt fliser og malt der det er planlagt. Med dette vil Tombontsoa jordbruksskule få ein heilt ny mjølkestall og betre mjølking og handsaming av mjølka. Det gamle mjølkeanlegget er frå 80-talet, så det er på tide og skifte det ut. Eit godt mjølkeanlegg er avgjerande for rask og god mjølking, men og med tanke på god jurhelse hos dyra.

Lærebok i gassisk jordbruk

April 30, 2014

Kjell Dale som er medlem i styret i JV, har nettopp skrevet en bok om oksetrekkraft og temming av okser i gassisk jordbruk. Boka er oversatt til gassisk av Thor Ringsbu. Kjell Dale har erfaring med produksjon av drag for oksene og oksekjerrer fra sin tid som misjonær på Madagaskar. Boken skal brukes i kirkens jordbruksskoler og ellers for folk som ønsker å lære mer om bruk av okser, redskaper og vogner for oksetrekkraft. Det er lite mekanisert drift i jordbruket ute hos bøndene, det meste foregår for hånd. Bruk av okser til pløying er utbredt noen steder, men langt fra overalt på Madagaskar. Boka som nå er utgitt, er den 6. fagboka i en serie bøker som Det Norske Misjonsselskap og Den Gassisk Lutherske kirke står bak de siste årene. Thor Ringsbu har vært koordinator for utgivelsen av disse bøkene som er trykket i kirkens trykkeri i Antananarivo. Jordbruksskolenes Venner har bevilget penger for å dekke noe av trykkinga med denne boka.

Tur til Madagaskar- landbruk og miljø

February 20, 2014

Jordbruksskolenes Venner arrangerer sammen med Ravinala Reiser tur til Madagaskar i tiden 6.-21.november 2014. Turen er lagt opp med fokus på landbruk og miljø, men det blir også mye om folkeliv, misjon og kirke. Og det blir nær kontakt med gassiske bønder på landsbygda. Tur til regnskogen i Ranomafana, og bading i Det indiske hav i Manakara hører også med, samt besøk i sykelandsbyen Filadelfia i Manakara. Selvsagt blir det besøk på de to jordbruksskolene Tombontsoa og Fihaonana, med god anledning til å se det som Jordbruksskolenes Venner har vært med på gjennom de siste åra. Mer informasjon får du på hjemmesiden til Ravinala Reiser www.ravinala.no Her er det også anledning til å melde seg på til turen. Fra oss i styret for Jordbruksskolenes Venner: Velkommen til en innholdsrik og interessant tur med god kontakt med det gassiske folk og landbruket på Madagaskar!

Bilde: Lemur

Bilde: NRF-kyr. T.v.rektor ved Tombontsoa, Dr. Rasoloson Lala

Bilde: Gassisk zebu

Bygging av ny melkestall på Tombontsoa

February 18, 2014

Rolf Moi reiste sammen med sin kone, Anne Marie, til Tombontsoa i slutten av januar for å være sammen med gassiske medarbeidere om bygginga av en ny melkestall i det store fjøset på skolen. Ole Moi reiser også dit i begynnelsen av mars for å delta i dette arbeidet. Et par vegger måtte rives, bærende støtter måtte flyttes og nye vegger mures opp. Planen er å få melkestallen ferdig innen sommeren for å kunne montere melkeanlegget i høst. Dette anlegget ble sendt til Tombontsoa i en container sommeren 2012. Flere dugnadsfolk fra Norge vil være med på monteringa av anlegget, blant annet en installatør som kjenner denne typen anlegg fra sitt arbeid på Jæren. Tombontsoa har også fått penger fra Jordbruksskolenes Venner til en full restaurering av fjøset. Restaureringa skal være ferdig til skolens 50 års jubileum i 2015.

Bildet: Rolf Moi sammen med en fornøyd arbeidsgjeng.oa

Oppdyrking av jord som har ligget brakk

January 21, 2014

Jordbruksskolenes Venner har gitt penger til Fihaonana jordbruksskole for at de kunne dyrke opp en del av jorda i gårdsbruket som ikke var oppdyrket tidligere. De har hittil dyrket opp rundt 30 dekar, og har fått innvilget penger til videre oppdyrking av de resterende 42 dekar. Jorda på Fihaonana er god, og det er godt med nedbør store deler av året. Jorda var noen steder bratt og vanskelig. Skolen har derfor leid inn folk fra innlandet som er flinke med terrassebygging. Der det før var skog og kratt, slynger nå fine terrasser seg fram i landskapet med mais, bønner, søtpoteter og andre vekster. Alt arbeidet med dyrking av jorda foregår for hånd og den tradisjonelle gassiske spaden. Rydding av skog og kratt foregår med en stor bueformet skogskniv.

Lærer i jordbruk, Noely Mampianina, framfor en flott bønneåker etter nydyrkinga.

Opplæring i bruk av okser som trekkdyr

January 20, 2014

Kjell Dale i styret for JV var på dugnad på Tombontsoa sommeren 2012. Han hadde kurs for folk fra Tombontsoa og Fihaonana i temming og bruk av okser som trekkdyr for jordarbeiding og transport. Mekanisering av jordbruket på Madagaskar er ikke kommet særlig langt. De senere år har noen bønder fått traktor eller tohjulstraktor, for pløying og harving av jorda, og til transport. I det store risdyrkingsområdet rundt Lac Alaotra, har de lenge brukt mekanisert drift med traktor for jordarbeiding. For den vanlige bonde ellers er oksetrekkraft det viktigste. Det er ennå mange som spar opp jorda for hånd på de relativt små rismarkene de har, det er det vanligste. Derfor er det viktig at de to skolene lærer elevene opp i å bruke okser som trekkdyr. Så vil traktoren og jordarbeidingsredskaper komme etter hvert. Men de viktige ressurser som gode trekkokser er, bør brukes fullt ut innen mer mekanisering setter sitt preg på dyrkinga utover landet.

Demonstrasjon av redskaper brukt av oksene for ansatte og bønder rundt Tombontsoa.

Hoby roer ned dyret han trener.

Fra venstre Los, Hery, Hoby og Davida.

Fra venstre Davida og Los har satt åk på dyret.

Studieopphold i Norge

January 20, 2014

Rektor ved Tombontsoa jordbruksskole, veterinær Rasoloson Lala, og lærer ved Fihaonana jordbruksskole, Rabemanantsoa Yony, var på studiopphold i Norge i tiden 15.9.-15.11.2012. Dr. Lala hadde veterinærpraksis hos Freddy Helgesen på Bryne, arbeidet på gården til Ole Andreas Aarsland på Varhaug og gården til Ola Birkeland i Bjerkreim. Oppholdet på Tomb jordbruksskole i Råde ga han god innsikt i hvordan en jordbruksskole drives her i Norge. Han var også innom Gjennestad gartnerskole i Stokke. Lærer Yony, som er utdannet innen landbruk og næringsmiddelfag, hadde praksis hos Hans Voll på Voll i produksjon av Jærosten, var innom Astrid og Knut Skårland på Tau for produksjon av eplejus, rundtur i Buskerud og Vestfold for innføring i nisjeproduksjoner som spekemat, fruktjus og ost. Han var også innom Biorforsk Vest Særheim, og han hadde skolepraksis på Kristen videregående skole Lyngdal. Yony var også en uke hos Veterinær Freddy Helgesen, for å lære litt om behandling av dyr og besøk på flere gårdsbruk. Begge var med rundt på besøk i bedrifter i Rogaland, blant annet Miljøgartneriet i Hå.

Kompetanseutvikling begge veier

Studieopphold for gassiske medarbeidere er en viktig del av samarbeidet mellom Jordbruksskolenes Venner og de to jordbruksskolene på Madagaskar. De som kommer hit lærer om norsk landbruk og landbruksundervisning under oppholdet i Norge. Men et slikt studieopphold vil også bidra til at norsk ungdom på de skolene de besøkte, og folk ellers, får innblikk i hvordan landbruket og landbruksopplæring blir drevet på Madagaskar. Elevene her får lære om jordbruk, natur og miljø som de ellers ikke vil få kjennskap til. Begge hadde undervisning for elevene på de tre skolene de besøkte her i Norge. Kompetanseutvikling går altså begge veier.

Effektiv pløying på Tombontsoa

January 17, 2014

Jordbruksskolenes Venner sendte i 2012 en container til Tombontsoa med forskjellig utstyr til gårdsbruket, blant annet en 4 skjærs vendeplog for pløying på det store gårdsbruket. Det spesielle med plogen er at den har plastikkskjær for å hindre at den røde laterittjorda kleber seg til skjærene. Det var tilfelle med ploger med stålskjær. Nå fungerer pløyinga godt, meldes det fra skolen. Store arealer skal pløyes hvert år, blant annet for å så rundt 500 dekar til mais for silolegging og høsting til korn.