Gode lærebøker på Madagaskar

0

Mangel på lærebøker for elevene i landbruksfag og miljøkunnskap har vært et problem i undervisningen ved Tombontsoa og Fihaonana. Noen norske misjonærer har skrevet hefter eller bøker i enkelte fagfelt den tiden de var på Tombontsoa jordbruksskole, slik som Sverre Utne, Arne Dragsund, Jakob Vea og Thor Ringsbu. I de senere år har Thor Ringsbu vært koordinator for et lærebokprosjekt for skolene og de ansatte i veilednings- og bygdeutviklingsprosjekter i Den gassisk lutherske kirke, innen landbruk, økonomi, miljø, jord- og naturvern, helse, kosthold.

Mange års erfaring fra Madagaskar

Klarfrid og Thor Ringsbu var misjonærer i 14 år på Madagaskar, blant annet 5 ½ år på Tombontsoa og 3 år i veiledningsprosjektet FaFaFi. De siste 1 ½ årene arbeidet Thor med bokprosjektet. Han hadde i starten med seg en bokkomite, og flere gassiske fagfolk har vært med og skrevet noen av bøkene og gjennomgått stoffet. I tiden 2012 til 2017 har han vært ute i kortere perioder i dette bokarbeidet.

Ny serie ”Grønt liv” med 7 bøker så langt

I alt er det nå kommet ut 7 bøker som i dag brukes i skolene og i de andre landbruksprosjektene i kirken. Den siste boka ble utgitt i desember 2017. Disse bøkene er kommet ut:

1. Dyrking av maniok (Voly mangahazo). Skrevet av Rakotonoely Desire, Razafoimahatratra Rajorosaona, Randriamampianina Noelson, Raharilalao Maholitiana Lovasoa.

2. Organisk landbruk (Famokarana ara-pomba organika). Oversatt til gassisk av Rakotondrazafy Zanoarisoa Lalaina og Anne Fløgstad Smeland.

3. Foring av husdyr (Ny sakafon’ny biby fiompy). Skrevet av Arne Dragsund.

4. Kosthold på landsbygda (Ny sakafon’ny tantsaha). Skrevet av Ramiharimanana Felicite, tidligere rektor på Fihaonana.

5. Økonomi for bønder (Ekonomia ho an’ny tantsaha). Skrevet av Thor Ringsbu.

6. Temming og opplæring av trekkokser (Ny famolahana omby miasa). Skrevet av Kjell Dale.

7. Bærekraftig landbruk (Fambolena mitsinjo lavitra). Oversatt til gassisk av Andriamendrihaja R. Edouard og Thor Ringsbu. Medforfattere: Thor Ringsbu, Rakotonoely Desire og Raharilalao M. Lovasoa.

Utgivelsen av bøkene

Bøkene er trykket på kirkens trykkeri i Antananarivo. Norad ga støtte til utgivelsen av bøkene i 2010 og 2011. Senere har private gaver gjort det mulig å fortsette å trykke bøkene. Høsten 2017 fikk en igjen god støtte fra NMS. Mangelfull finansiering har nok gått litt ut over standarden på bøkene og opplagstallene. Men bøkene er et viktig bidrag til å spre god kunnskap til elevene på skolene og til de som arbeider i de andre prosjektene.

 

En bukett lærebøker til bruk på jordbruksskolene og andre prosjekter.

Foto: Thor Ringsbu.

 

Thor Ringsbu med den siste boka i serien “Grønt liv”.

Foto: Klarfrid Ringsbu.

For til mjølkekyrne på Tombontsoa

0

Mais vert mykje brukt som surfor til storfe i Danmark og sør i Europa. På jordbruksskulen Tombontsoa er maissurfor det dominerande foret i kalde- og turketida. Det er velsmakande og har stort næringsinnhald.

Hausting med forhaustar for mais

På Tombontsoa har Jordbruksskolenes Venner for nokre år sidan investert i ein god haustar for mais. Denne vert brukt til hausting av rundt 500 dekar med mais som vert køyrt i ein plansilo med plast og dekke av jord over. Maisen skal haustast til silo når kolben er det vi kallar mjølkeaktige. Då har maisen under eitt det største næringsinnhaldet i kolbe, blad og stengel.

Ikkje syretilsetting

På grunn av det høge innhaldet av karbohydratar i maisen, er det ikkje nødvendig med tilsetting av syre eller anna konserveringsmiddel. Mjølkesyrebakteriane har den næring dei treng for å danne god gjæring. I plansiloen vert massen pakka saman med traktor. Som det alltid er når ein skal lage godt surfor, det er viktig med god tildekking av plast for å hindre lufttilgang når siloen er lagd.

Mask får bryggeriet

Heilt sidan 1974 har Tombontsoa fått mask frå ølbryggeriet i Antsirabe, byen som ligg 4 km frå jordbruksskulen. På den tida fekk ein dette gratis eit par gonger i veka. Nå er det noko sjeldnare fordi dette er eit ettertrakta for til storfe, og skulen må betale for det. Men det er eit verdifullt for, både til mjølkekyrne og ungdyra.

Eige produsert kraftfor

Tombontsoa produserer sitt eige kraftfor til storfe, gris og høner. Tidlegare var det stort sal frå mølla av kraftfor til bøndene, ikkje minst då skulen var den einaste som produserte kraftfor i Antsiarbeområdet. Nå er det mange som produserer dette i Antsirabe og elles på Madagaskar. Råvarene er mais, riskli og maniok som karbohydrat, og tørka fisk eller oljekake av jordnøtter som proteinkjelde. Det vert tilsett konsentrert mineral- og vitaminblanding.

Ikkje ut på beite

Maissurfor er det einaste grovforet på Tombontsoa i turketida. Dei minste kalvane får noko høy. I sommarhalvåret frå november til april vert det hausta gras til dyra. Dyra går ikkje på beite, men går i store innhengningar heile året. Det er mykje flått i området, noko som er hovedgrunnen til at dyra ikkje er ute på beite. Flåtten overfører sjukdommen piroplasmose . Skulle dyra gå ute på beite, måtte dei dusjast med gift ein gong i veka for å drepe flåtten.

 

Hausting av mais.

Foto: Arne Dragsund

 

Godt for til mjølkekyrne i turketida

Foto: Arne Dragsund

 

Mask frå bryggeriet er godt for

Foto: Arne Dragsund

 

Ny samarbeidsavtale med Det Norske Misjonsselskap

0

Jordbruksskolenes Venner og NMS har hatt ei samarbeidsavtale nokre år. Fredag 2. mars -18 vart ei ny avtale for 2018- 20 skrive under. Frå JV møtte leiar i styret, Rolf Moi, og frå NMS Anne Karin Kristensen som er seksjonsleiar for diakoni.

Viktig samarbeid

Hensikten med denne avtalen er og synleggjere korleis ein kan samarbeide når det gjeld innsamling av pengar, utsending av pengar til skulane, informasjon om det som skjer i kyrkja som eig dei to jordbruksskulane, og ikkje minst halde kvarandre orienterte om dei planar JV og NMS har om drifta av dei to skulane.

Kontakten med skulane

JV har den direkte kontakten med skulane til ei kvar tid. Når skulane søkjer om pengar til eit prosjekt, eller innkjøp av maskinar og utstyr, sender dei søknaden via dei kyrkjelege kanalane før den kjem til JV for behandling i styret. Det kan vere litt fram og tilbake mellom JV og skulane om tekniske ting i samband med søknaden. Men når søknaden er ferdig og sendt slik den skal, vil styret i JV behandle den fort. Og skulane får eit raskt svar tilbake. I samarbeidsavtalen står det såleis litt om korleis samarbeidet mellom JV og skulane skal foregå på mange område. Mellom anna at skulane skal sørge for hus og kost til dei som kjem på dugnadsoppdrag frå Norge, samt intern transport på Madagaskar.

 

Anne Karin Kristensen og Rolf Moi skriv under avtalen.

Foto: Eivind Hauglid

Hva brukes pengene til?

0

Jordbruksskolenes Venner har mange givere over hele landet. Noen med faste beløp hver måned, eller med enkeltgaver gjennom året. Bedrifter gir også for eksempel rørdeler eller reservedeler eller annet som blir sendt ut til skolene. Et minnefond som Oddbjørg og Ola Foss opprettet i 2015 gir penger hvert år fram til 2020. Tomb videregående skole gir penger fra Vårløpet og Aksjon Dagsverk, og Helleland menighet og Borgestad menighet i Skien gir et visst beløp i året. Varhaug kristelige ungdomslag støtter også JV med penger gjennom året. Så mange er med på dette store oppdraget vi har fått med å hjelpe jordbrukskolene Tombontsoa og Fihaonana i et nært og godt samarbeid.

Maskiner og utstyr til gårdsbrukene

Det er sendt ut 5-6 store kontainere til skolene de siste ti årene. Disse var stappfulle av brukt og nytt utstyr, traktordekk, gjødselvogner, plog, såkaskin, jern for den store gjødselkummen på Tombontsoa i 2012, melkeanlegget fra Varahug til fjøset, melketanker. Traktor MF 135 som en gave fra en bonde på Varhaug til Fihaonana og mye mer til begge gårdsbrukene.2,6 km med nye vannledninger på hele skoleanlegget ble montert på Tombontsoa gjennom en dugnad i 2016. Det er også gravd brønner både på Tombontsoa og Fihaonana, og det er gitt penger til å grave ut fiskedammer for produksjon av tilapia-fisk på Fihaonana.

Restaurering av driftsbygninger og nye bygninger

Fjøset på Tombontsoa ble restaurert i forbindelse med 50 års jubileet i 2015 og det nye melkeanlegget var på plass. Senere ble det store grisehuset reparert og skiftet innredninger i. På Fihaonana her skolen fått nytt fjøs, to nye grisehus og nytt hønehus, gjødselkummer, utvendig silo og oppdyrking av 80 dekar med jord som lå brakk tidligere. Dessuten en ny kraftformølle og nytt bolighus for de som jobber med produksjonen i mølla. Det er installert solcellestrøm på skolen med støtte fra en enkeltperson som ga pengene gjennom JV til dette prosjektet. Et såkalt okseprosjekt er også etablert på Fihaonana for bruk av mer trekkokser i jordbruket og transport, samt produksjon av gode åk og vogner til oksetrekkraft på begge skolene.

Dugnader på skolene

Dugnadsfolk fra Rogaland reiser ofte til skolene i forskjelllige oppdrag. Det begynte i sin tid med å sette i stand maskinparken på Tombontsoa. Senere er det blitt bygging av en stor gjødseltank på Tombontsoa, arbeidet med en ny melkegrav og montering av det nye melkeanlegget. Nytt vannledningssystem på skolen og mange flere tiltak på begge skolene. Dugnadsfolket reiser ut for egne penger, og skolene holder mat og hus.

Støtte til selve skoledriften

JV har siden 2016 bidratt med penger til driften av skolene, i 2017 og nå i 2018. Støtten går til driften av det ettårige kurset som er det viktigste kurset for å utdanne ungdom til bønder ute i sine landsbyer.

Det nytter!

Pengene som blir gitt til JV kommer til stor nytte på skolene. Disse er, takket være mye støtte og hjelp fra JV de siste ti årene, blir opprustet med gode gårdsbruk og andre tiltak. Apparatet for å kunne produsere melk, kjøtt og egg og viktige jordbruksprodukter, er på plass. Vi tror skolene litt etter litt vil kunne bidra mye mer til selve skoledriften fra det de tjener i gårdsbrukene. Så er jo gårdene også viktige praksissteder for godt 450 elever og studenter på Tombontsoa, og på Fihaonana med 150 elever. Filadelfias Venner er med og investerer i ungdom som skal føre Madagaskar videre!

 

Gjødselvogn lesses inn.

 Foto: Arne Dragsund

 

 

Traktoren på plass i kontaineren.

Foto: Arne Dragsund

 

Brukt utstyr gjøres klar til kontaineren.

Foto: Arne Dragsund

 

Rektor Hoby i det nye fjøset på Fihaonana.

Foto: Arne Dragsund

 

Utvikling av gode matvekster

0

På Jordbruksskulen Fihaonana driv dei aktivt med foredling av gode planter for å auke avlinga, og betre innhald av næring i vekstene. Lærar Noely er drivkrafta bak dette. Han har fått tak i gode sortar av mellom anna søtpotet som dei dyrkar på Fihaonana, og som dei og har spreidd til store deler av Vohipeno- området der skulen ligg.

Meir karoten

Karoten er provitaminet til vitamin A og er veldig viktig for vekst hos menneske og husdyr. A vitaminet er og avgjerande for godt syn hos menneske. Nye sortar som i si tid vart importerte frå Mexico gjennom det startlege jordbruksprosjektet Fifamanor i Antsirabe, har og kome til Fihaonana for rundt tre år sidan. Nå dyrkar dei her fleire sortar av søtpotet med høgt karoten innhald. Når elevane er ferdige med skulen, får dei med seg nokre stiklingar av desse gode sortane heim til sine landsbyar, og kan slik fortsette dyrkinga heime hos seg sjølve.

Stor auke i maniokavlinga

Maniok er ei rotfrukt som vert nytta til mat på Madagaskar, spesielt på aust- og vestkysten. Den inneheld omtrent berre rein stivelse, slik at det er nødvendig med proteinrik mat ved sida av. Bladene på manioken vert nytta som mat, og den innheld mykje protein og mineraler og vitaminar.

Lærar Noely har eksperimentert med å dyrke maniok i såkalla basket-compost. Dei grev groper på ein meter i firkant og 20 cm djupe, der dei har kompost og litt husdyrgjødsel nedi før dei har litt jord over. Her stikk dei ein stengelbit av maniok nedi. Planten veks i dette og røtene spreier seg fint utover.

2 kg maniok på ei plante i tradisjonell dyrking. 30 kg med ny metode

På Fihaonana har dei testa kor mykje dei kan få av denne rotfrukta. Ved tradisjonell dyrking får bøndene opp til 2 kg på ei plante. Med den nye dyrkingsteknikken kan dei får opp mot 30 kg på ei plante. Kvaliteten på manioken er den same, men for ein skilnad på avlinga! Elevane på skulen lærer korleis dei kan dyrke maniok på denne måten. Og dei tek med seg kunnskapen tilbake til sine landsbyar når skulen er slutt.

Rektor Hoby viser ei plante etter tradisjonell dyrking.

Foto: Arne Dragsund

 

Rektor Hoby og lærar Yony viser ei plante etter ny dyrkingsmetode.

Foto: Arne Dragsund

 

Mange forskjellige sortar av søtpotet. Røde og gule har mest karoten.

Foto: Randriamahaleo Bary