Silohøsting på Tombontsoa jordbruksskole

0

Det er nødvendig å høste grovfor til storfeet i Innlandet på Madagaskar, til bruk i tørketida som varer fra mai til oktober. I denne tiden kommer det lite eller ikke regn, og temperaturen synker mye, faktisk ned mot null enkelte netter.

Mais som surfor

Maisplanten er ypperlig som for i melkeproduksjonen. Hele planten høstes og legges i silo, enten i en gropsilo i bakken, med plast og dekke over. Eller som silo direkte på bakken med plast og noe press over. Beste tidspunktet for å høste maisen til silo, er når kolben er på det såkalte melkestadiet, dvs. at en klemmer på frøene og det tyter ut melk. Da vil det være maksimalt med næring i både kolber, blader og stengler. Det er høyt innhold av karbohydrater i maisen, og det er ikke nødvendig med syretilsetning når en legger mais i silo. Det blir god melkesyregjæring i siloen, og kvaliteten på surforet er god. Selvsagt må siloen tildekkes for å hindre lufttilgang.

Siloen på Tombontsoa

Dette er en stor silo med støypte kanter på 3 sider, med betonggolv. Skolen har en maishøster som de bruker i åkeren, og kjører den knuste maisen inn i siloen med tilhengere. Maisen blir pakket ved at de kjører en traktor fram og tilbake etter hvert som de fyller i siloen. Siloen dekkes med plast og de legger jord over.

Ypperlig for til melkekuene

Surfor av mais er godt for i melkeproduksjonen. På Tombontsoa, der dyra går i store innhengninger ute, blir surforet kjørt til med trillebårer av elevene. Kalvene og ungdyra får også maissurfor, og noe høy i tillegg. I tillegg fores det med kraftfor og noe mask fra et bryggeri i Antsirabe, som er et avfallsprodukt fra ølproduksjonen.

DSC_0633

Silohøsting på Tombontsoa jordbruksskole

IMG_6796

Fra melkestallen på Tombontsoa

IMG_1159

Fra fjøset på Tombontsoa

055

Lastebilen fra bryggeriet kommer med mast

Ugraskampen på Fihaonana

0

Jordbruksskolen Fihaonana på Øst-Madagaskar driver økologisk. De bruker husdyrgjødsel og kompost i dyrking av grønnsaker, maniokk, mais og gras til kuene.

Ikke kunstgjødsel

Det er noen år siden skolen brukte kunstgjødsel i gårdsbruket. Så langt har de greid seg med gjødsel fra fjøset, grisehuset og hønehuset. De komposterer også mye gras og avfall. Det hender at de bruker litt Urea for å spe på med nitrogen, men ellers greier de seg med husdyrgjødsel og kompost. En kanal med land fra fjøset renner ned i en oppsamlingskumme. Skulle det være noe overskytende av dette, renner det ned i grønnsakåkeren for elevene.

Biogassanleggene bruker husdyrgjødsel

Skolen bygget for to år siden 5 biogassanlegg, for gass til koking i skolekantinen og i bolighusa for de ansatte. Disse biogasstankene må hele tiden få tilførsel av ny grisegjødsel eller kugjødsel. Etter at gjæringsprosessen i gjødsla er ferdig, er det ikke tilsvarende mengde gjødsel som kan ta ut og brukes i åkrene. Siden biogassanleggene kom i gang, blir det for lite naturgjødsel til grønnsakåkrene. Alt landet fra fjøset og grisehuset blir tatt vare på og brukt i jordbruket eller i grønnsakåkrene.

Ugraskamp og elevarbeid

Når det er mye gras på åkrene før de skal sås til igjen med mais eller andre vekster, slik at det er vanskelig med pløyinga, rydder elevene dette med en skarp spade og lager kompost av det. Så kommer traktoren etter med pløyinga. Dette skjer også dersom enga for gras til storfeet, skal fornyes og sås til igjen. Det går fort å rydde et areal med 60 elever og skarpe spader. Bruk av for eksempel Rundoup for å svi ned graset, er ikke aktuelt. Er usikker på om det finnes å få kjøpt.

DSC_0701

Elevene rydder åkeren for gras. Jorda pløyes etter det.

DSC_0713

Arne Dragsund fra JV i samtale med en elev.

Grøn diakoniprosjektet i Den Gassisk Lutherske Kyrkje (FLM)

0

Dette er eit nytt program i FLM som kom i gang i 2016. Jordbruksskulane Tombontsoa og Fihaonana er sentrale i dette opplegget.

Hyrdar og deira funksjon

Kvinner og menn får opplæring i 2 år før dei blir innvigde til hyrdar i kyrkja. Etter det har dei ansvar for ei viktig diakonal side ved kyrkja sitt arbeid, å be for sjuke menneske og delta i utdriving av vonde ånder. I dag er det rundt 20.000 slike hyrdar i FLM spreidd over heile Madagaskar.

Sjukelandsbyar (tobyar)

Kyrkja tek seg av mentalt sjuke menneske i såkalla tobyar eller sjukelandsbyar. Her kjem det menneske som treng hjelp og omsorg. Mange blir friske igjen etter kort tid, andre blir verande i tobyen nokre månader eller år. Hyrdane steller dei og gir dei mat og omsorg den tida dei er der.

Staten har to sjukehus for mentalt sjuke menneske, men elles er det toyane i den lutherske kyrkja som tek seg av desse sjuke.

Opplæring i grønsakdyrking og skogplanting

Dei to jordbruksskulane har hatt undervisning for 10 hyrdar frå 4 tobyar i 2016-17. Kursa varte i 14 dagar med ei oppfølgjing av hyrdane då dei kom tilbake til sine sjukelandsbyar. Tema som grønsakdyrking, potetdyrking, laging av kompost, bruk av husdyrgjødsel og skogplanting var med i programmet.

Dei sjuke med i praksis

Grøn diakoniprosjektet går ut på at hyrdane, som har fått grundig opplæring i hagebruk og skogplanting, tek dei sjuke med seg ut på åkeren og dyrkar mange forskjellige vekster. Dette er for det første god terapi for dei sjuke som kan arbeide med hendene i staden for å sitje passive heile dagen utanfor husa sine. Nå deltek dei i arbeidet på åkeren saman med hyrdane, og dei kan dyrke litt av den maten dei treng til dagleg. Tidlegare låg jorda i tobyane som oftast brakk, og derfor er dette prosjektet også viktig med tanke på dyrking av mat for dei sjuke og hyrdane som steller dei.

Fleire tobyar dette året

Organisasjonen Plant eit Tre i Norge har gitt pengar til jordbruksskulane for at dei skal delta i dette opplegget med grøn diakoni. I år skal 4 nye tobyar få hjelp i tellegg til at dei 4 som har vore med så langt, skal følgjast opp i 2 år framover. Dette arbeidet har stor betydning for behandlinga av dei mentalt sjuke som kjem til tobyane. Når dei er friske igjen, får dei med seg nokre posar med grønnsakfrø heim til landsbyen, og kan såleis dyrke sine eigne grønsaker når dei kjem heim igjen. Dei har lært dette i tobyen, og tek med seg lærdomen heim til landsbyen.

DSC_0180

Ein som spar jord rundt potene. Hyrden til høgre rettleier

DSC_0189

Ein av pasientane vatnar grønsakene.

Nytt program for utvikling av landbruket på Madagaskar

0

Den gassiske stat har sett i gang eit nytt program for utvikling av landbruket, FDRA (Fond de Developpement Regional Agricole= Fond for regional utvikling av landbruket). Dette er eit viktig tiltak for dei enkelte regionane på Madagaskar.

Jordbruksskulane er med

Staten har bedt jordbruksskulane Tombontsoa og Fihaonana om å delta i dette programmet. På Fihaonana starta den første pulja 1. april med 50 kursdeltakarar, og den neste pulja startar 1.september og 3 månader framover. Også her 50 kursdeltakarar.

Utvalde produksjonar

I første omgang er det snakk om kurs i hønseavl, biavl, risdyrking, grønsakdyrking og andre vekster. Kursdeltakarane får sertifikat etter endt opplæring. At skulane er bedne om å delta i dette opplegget, er ikkje berre ei anerkjenning av det arbeidet dei har lagt ned gjennom alle år sidan starten på Tombontsoa i 1965 og Fihaonana i 1983, men det er også ei vidareføring av det skulen står for, nemleg å vere ein skule for landbruket og utvikling av landbruket på Madagasakar, i samarbeid med staten og kyrkja.

Oppfølgjing av tidlegare elevar

Det ligg inne at skulane skal følgje opp tidlegare elevar frå skulane. For Tombontsoa vil FRDA programmet medføre at tidlegare elevar får oppfølgjing frå skulen, og dei får ei etableringsstøtte frå staten for å kome i gang med ein produksjon i plantedyrking eller husdyr. Skulen får ei viss støtte frå staten for og følgje opp kvar enkelt som har fått slik støtte. Dette er i praksis ei veldig fin rettleiingsteneste for tidlegare elevar. Så her har staten gått i gang med eit viktig program for utvikling av landbruket på Madagaskar.

758

Fra hønehuset på Fihaonana.

160

Fra fjøset på Tombontsoa

Studentar med bachelor på Tombontsoa

0

42 studentar i IPSATTA på Tombontsoa fekk 2. mars 2017 sine diplomar som bachelor i jordbruk, husdyrbruk og miljøkunnskap.

Dei første frå Tombontsoa

Dette er dei første som får denne graden sidan skulen tok til med høgskuletilbodet for nokre år sidan. Tombontsoa har satsa på å dekke både ei grunnutdanning i landbruk gjennom det eittårige kurset og Lycee Agricole (grønt gymnas).

Stor elev- og studentflokk

I alt er det nå godt over 400 elevar og studentar på Tombontsoa, det største talet i skulen si historie. Jordbruksskolenes Venner har sidan 2007 støtta Tombontsoa og fornying av gardsbruket og andre ting på skulen. Gardsbruket vert nytta som praksisstad for både elevar i grunnutdanninga og for studentane i høgskuletilbodet. Derfor er eit godt utvikla gardsbruk med gode husdyravdelingar viktige i undervisningssamanheng på skulen.

Toalettanlegget på Tombontsoa. God framdrift

0

Bygginga har gått føre seg sidan 12. desember-16. Eit arbeidslag murarar og andre fagfolk er i gang med avslutningsfasen av sjølve husa. Bygginga går heilt etter planen.

Stor elev- og studenflokk på Tombontsoa

Det nærmar seg 400 elevar og studentar på Tombontsoa i år. Saman med lærarstaben for alle dei kursa dei har, er dette nye toalettanlegget svært kjærkome og nødvendig. Det kjem og inn mange besøkande utanfrå som treng toalett.

PolyConcrete Madagascar som byggherre

Firmaet PCCM som leiger fabrikk i mølla på Tombontsoa, har ansvaret for bygginga av dette nye anlegget. Det er god framgang i arbeidet, og dei reknar med at dei skal halde seg innan for 45 dagar for ferdigstilling av dei to bygga, levert ferdige.

Takksemd til Varhaug Kristelege Ungdomslag

Ungdomslaget på Varhaug på Jæren finansierer i sin heilhet dette nye anlegget på Tombontsoa. Pengane til ungdsomslaget kjem frå flaskesamling, amerikansk auksjon på møtene, og andre tiltak som skaffar pengar til ungdomslaget sitt engasjement på Madagaskar. Presidenten i synoden i Den gassisk lutherske kyrkja, der Tombontsoa høyrer til, har gjennom rektor Lala på Tombontsoa sendt ei varm helsing til Varhaug Kristelege Ungdomslag og til andre venner i Norge som har bidratt med så mykje utbygging av Tombontsoa. Det viser igjen!

thumbnail_IMG_0313

Husa er reist

 

thumbnail_IMG_0314

Dyktige fagfolk i ferd med å fullføre det eine huset

Skulestart på Tombontsoa og Fihaonana

0

Det har vore litt usikkert med finansieringa av det eittårige kurset både på Tombontsoa og Fihaonana. NMS og Jordbruksskolenes Venner har lovd finansiering av dette kurset, med halvdelen kvar av det som trengs for å drive skulane i 2017.

Fihaonana jordbruksskule

På Fihaonana har det vore opptaksprøve med 74 elevar i det eittårige kurset. Dei reknar med at 45 kjem til nytt skuleår 4. januar 2017. Då vil elevane fylgje driftsåret i jordbruket. I ein samarbeidsavtale med den gassiske stat, har Fihaonana eit opplegg for og følgje opp dei tidlegare elevane frå Fihaonana. Rundt 1500 elevar har gått ut frå Fihaonana sidan starten i 1983. 600 av desse skal vere med i eit opplegg som staten støttar om å gi eit startgrunnlag for dei som vil satse på og kome i gang med eit skikkeleg opplegg i jordbruk/hagebruk eller husdyrhald. Skulen skal følgje opp elevane og det arbeidet dei gjer.

Suksess med fiskedammen og oppdyrking av jorda

På Fihaonana laga dei ein stor fiskedam for oppdrett av Tilapia. Dette var ein stor suksess. Dei hausta fisken og selde den til restaurantar, hotell og andre i byen Manakara og andre stader. Oppdyrkinga av den jorda som har lege brakk lenge, har JV støtta økonomisk. Nå er oppdyrkinga ferdig med flotte terrassar, der dei m.a. dyrkar maniok og andre vekster.

Tombontsoa jordbruksskule

På Tombontsoa blir det rundt 60 elevar i det eittårige kurset som vil kome i gang så snart det er klart med overføring av pengar frå NMS. Lycee Agricole har 22 elevar i det første året, og 54 elevar i det andre året. I høgskuletilbodet IPSATA er det 110 studentar i det 1.året, 77 studentar i det 2.året og 38 studentar i det 3.året. I alt blir det 360 elevar og studentar på Tombontsa dette skuleåret. Elevar i Lycee Agricole og studentar i IPSATA betalar skulepengar som er tilstrekkeleg til å betale det studiet kostar. For det eittårige kurset FPQ, er skulepengane låge for å kunne nå dei frå landsbygda som har liten betalingsevne. Derfor er dette kurset støtta utanfrå.

776

Fiskedam og terrasser på Fihaonana

 

181

Tombontsoa med stort elev-og studentkull i år

Nytt toalettanlegg på Tombontsoa

0

Det gamle toalettanlegget for elevane på Tombontsoa er svært dårleg etter mange års bruk. Skulen har lenge ønskt eit nytt anlegg, og diskusjonen rundt dette har gått ei par års tid.

Ungdomslaget på Varhaug

Nå har ungdomslaget igjen teke eit tak. Dei har samla inn pengar til å bygge eit heilt nytt anlegg med 8 toaletter for jentene og 8 toaletter for gutane, i to atskilde bygg. Toalettene skal byggast på ein skikkeleg måte med septikktank som kan tømast med vakumvogna i gardsbruket.

Byggast i polybetong

Firmaet PCCM, som leiger fabrikklokale i mølla på Tombontsoa, skal stå for bygginga. Dei leverte inn anbud på lik linje med 3 andre entreprenørar. Dei fekk tilslaget som den rimelagste av desse fire som hadde levert inn anbud. Det serprega med dette bygget, er at det skal byggast i polybetong, dvs. med blokker laga av brukt isopor og sement. Dette byggematerialet har mange fordeler framfor vanleg sementstein, mellom anna god isolasjonsevne og raskt og lett og setje opp. Arbeidet med toalettanlegget kjem i gong måndag 12. desember med ei byggetid på 45 dagar.

 

937

Blokker av polybetong skal brukes i det nye toaalettanlegget

Ny brønn på Tombontsoa

0

I fjor i november vart det lagt ned 2,5 km med røyr og slangar i det store vassleidningsnettet på Tombontsoa, då ein dugnadsgjeng frå Varhaug var der ute. I år sto arbeidet med å forbetre ein av brønnane på skulen for tur. Rolf Moi reiste til Tombontsoa i oktober -16 for å stå for dette arbeidet med å grave ut og støype den 18 meter djupe brønnen på nytt. Det vart laga ny forskaling i verkstaden som skulle nyttast til dette, så det vart eit omfattande arbeid.

God innsats frå arbeidslaget som var med

4 murarar og 4 andre arbeidsfolk var med under arbeidet med den nye brønnen. Dei skulle djupt ned for å grave ut og støype, så det vart laga til ein innretning for å kome ned på ein skikkeleg måte. I byrjinga av desember vart brønnen ferdig.

To gamle tårnsiloar vart revne

Dei to gamle siloane, den eine bygd i 1966, og den andre i 1972, var ikkje i bruk lenger. Desse vart revne for og brukast som bakfyll i brønnnen. Nå er brønnen ferdig, og det store arbeidet som dugnadsgjengen frå Norge gjorde i 2015, er sluttført med arbeidet med denne brønnen. Vasstilførselen på Tombontsoa er nå heilt perfekt, med godt trykk og rikeleg med vatn til alle skulebygningane og driftsbygningane på skulen.

Ungdomslaget på Varhaug

3 av medlemene i ungdomslaget på Varhaug var med i dugnadsgjengen i fjor haust. Det var ungdomslaget som gjennom Jordbruksskolenes Venner finansierte fornyinga av vassleidningsnettet og denne nye brønnen. Stor takk til ungdomslaget på Varhaug for denne kjempeinnsatsen på Tombontsoa Jordbruksskule.

023

Lederen for arbeidslaget og Rolf Moi ved den nye brønnen