35 års jubileum på Fihaonana

0

Fihaonana jordbruksskule i Vohipeno har vore i gang sidan 1983. Bortimot 2.000 elevar har gått ut frå skulen sidan den tid. Og det har vore mange deltakarar på kortare kurs gjennom desse åra.

Markering av jubileet

Tysdag 13. november -18 er det stor feiring for at skulen nå er 35 år gamal. Dagen før skal det vere samling med tidlegare elevar, til ein fagdag. Her vil nye ting bli tekne fram, og det blir omvisning i det veldrivne gardsbruket. Rektor er Randrianarijao Hobiharisoa.

Framtida for skulen

Fihaonana er den einaste jordbruksskulen på heile austkysten av Madagaskar, så behovet for jordbruksutdanning er veldig stort. Dei fleste elevane kjem frå austkysten, men det er og mange elevar frå Fianarantsoa-området i innlandet. Så er kulturar og husdyrslag om lag dei same kor du er på Madagaskar, bortsett frå ein del frukttre, kaffi og vanilje. Klimaet er også noko ulikt, frå innlandet med ei markert kalde – og turketid og på austkysten med noko regn heile året. Vestkysten har eit turrare klima med lite nedbør også i regntida.

Jordbruksskolenes Venner med

Rolf Moi, Kjell Dale, Kolbjørn Lerstøl og Arne Dragsund i styret for JV skal i haust til Madagaskar i forskjellige oppdrag på Tombontsoa og Fihaonana. Dei vil bli med på jubileumsfeiringa på Fihaonana.

 

Under flaggheising på 30 års-jubileet i 2013

Foto: Randriamahaleo Bary

 

Elevene heiser skoleflagget og det gassiske flagget

Foto: Randriamahaleo Bary

Økonomisk rådgivning på jordbruksskolene

0

Eirik Sandstø, NMS misjonær og nestleder på kultur- og kompetansesenteret Lovasoa på Antsirabe, er siviløkonom av utdanning. Han har også kontakt med de to jordbruksskolene med rådgivning i økonomiske spørsmål.

Besøk på Fihaonana

Eirik Sandstø var noen dager i slutten av april på Fihaonana jordbruksskole, der han var med rektor rundt på skolen og gårdsbruket, med samtaler om tiltak som kan bedre lønnsomheten, samt at han hadde undervisning for elevene i å tenke langsiktig når det gjelder driften av en gård, eller som privatpersoner. Det er viktig med gode sparetiltak i det en holder på med. Som kjent for Jordbruksskolenes Venner, støtter NMS og JV driften av det ettårige kurset på Tombontsoa og Fihaonana nå i 2018. Og en viktig målsetting for skolene er å øke deres egenandel til driften av selve skolen.

 

Rektor Hoby og Eirik Sandstø

Ny satsing på Tombontsoa

0

Tombontsoa jordbruksskule har i 10 år leigd ut hønsehusa på skulen til Avitec, eit firma som driv med oppdrett av kyllingar. Nå har dei avslutta denne avtalen, og har sett dei to hønsehusa i stand for å drive oppdrettet sjølv.

Kjøp av daggamle kyllingar

Skulen kjøper daggamle kyllingar frå Mauritsius eller frå ein som driv med ruging i Antananarivo- området. Dette er hybridkyllingar av «Chaver», så hønene blir berre til produksjon av egg. Det er stor etterspørsel etter egg i Antsirabe og Antananarivo, så det er ikkje problem med avsetning for dei bøndene som driv med eggproduksjon i desse områda, ja, faktisk på heile Madagaskar.

Nøye med reinhald og stell av dyra

Det er tilsett to ansvarlege for dei 6.500 kyllingane dei tek inn kvar gong. Kvar fredag vert nokre av kyllingane vegne for å kontrollere veksthastigheten og utvikling av dyra fram til 16 vekers alder. Og dei er nøye med vaksinering mot sjukdomar. Nye kyllingar kom inn i byrjinga av januar som det første innsettet, og nå har dei selt dei første 3.000 og skal selje dei andre 3.500 i byrjinga av mai. Dødeligheten på dyra har vore liten. Dei reknar med to innsett i året, altså ein produksjon på 13.000 kyllingar i året.

Stor etterspørsel etter kyllingar

Det er stor etterspørsel etter 16 vekers kyllingar på Madagaskar, som vert selde for 60 kr. Skulen sit igjen med ei god forteneste i denne nye produksjonen, som rektor Rasoloson Lala har sett i gang som «sitt prosjekt» med dagleg kontakt med dei tilsette. Vi ønskjer lukke til med denne nysatsinga på skulen!

 

Rektor Lala i kyllinghuset

 

Godt stell er nødvendig for et godt resultat

Opplæring i mjølkeproduksjon

0

Fihaonana har fått to nyutdanna lærarar i husdyrbruk som begynte arbeidet midt i april i år. Den eine har utdanning frå universitetet i hovedstaden, og den andre har ein bachelorgrad frå høgskulen IPSATA på Tombontsoa. Sistnemde har praksis frå garden på Tombontsoa.

JV med opplæringsoppdrag

Når folk i styret i JV er på dei to jordbruksskulane på Madagaskar, er det ikkje berre som dugnadsfolk for å gjere eitt eller anna. Det er og viktig med kunnskapsoverføring på mange plan, både i det å drive skulen, økonomistyring, bruk av oksar som trekkraft og ikkje minst vedlikehald av utstyret på skulegardane. Eller andre oppdag. Dette er og med og utvikle kontakten mellom oss som reiser ut slik og dei tilsette på skulane.

Auke i mjølkeproduksjonen

Eg var ein dag på Fihaonana nå i april, etter at dei frå Øya vgs var reiste tilbake til Noreg. Då hadde eg opplæring for dei to nye husdyrlærarane i planlegging av foringa for mjølkekyr, ungdyr og kalvar, samt litt om foring av gris og utrangering av dårlege verpehøns. Mjølkekyrne er av NRF rasen, og ofte vert ikkje dyra fora slik dei burde for å utnytte kapasiteten hos kyrne. Det er viktig å fore dyra etter kor mykje dei mjølkar til ei kvar tid. Godt grovfor er og avgjerande for eit godt resultat. Skulen lagar sjølv kraftforet til storfe, gris og høner. Kunnskapar om god foring og stell er viktig for elevane på skulen, og heilt nødvendig for og gje god lønsemd i produksjonen.

Gras heile året

På Fihaonana er klimaet slik at dei kan dyrke gras heile året. Tidlegare brukte dei noko maissurfor i den tida det er lite regn. Spesielt i fjor var det eit turt år. Då hadde dei for lite for, så i år skal dei igjen legge knust mais i silo. Dyrking av godt gras som vert teke i rett tid har stor betydning for produksjonen. Dei har nå kjøpt 7 nye drektige kviger og kyr i Antsirabe, for å auke mjølkeproduksjonen på skulen. I alt har dei nå 11 mjølkekyr. Desse vert handmjølka som ein del av opplæringa for elevane. Dei har faste kundar for mjølka, men det er ikkje problem med å finne fleire kundar. Skular har og laga ost i tider med overskot av mjølk.

Viktig med god vekst på kvigene

 

Husdyrlærerne Dirinesy og Antenaina i samtale med Arne Dragsund

 

Godt gras er nødvendig for høgtytande kyr

Godt vedlikehold av utstyret på Fihaonana

0

I 2010 fikk skolen en brukt MF 135 traktor fra en bonde på Varhaug. Den ble sendt ut i en kontainer sammen med annet utstyr. Tidligere måtte elevene spa opp all jord til for eksempel dyrking av mais. Da rakk de en avling i året. Etter at traktoren kom dit, kan de bruke den til å pløye opp jorda, og så tar elevene gjødsling og såing av maisen. Fordi det er noe nedbør gjennom hele året på østkysten, kan de ta 3 avlinger av mais når de får pløyd opp jorda på denne måten.

Traktoren er pusset opp

I april i år ble traktoren pusset ned og malt på nytt i de originale fargene. Rektor Hoby og lærer Yony sto for dette arbeidet. Startmotoren og dynamoen fungerte dårlig det siste året, så disse er kommet nye fra Norge i år. En gave fra han på Varhaug som ga traktoren i sin tid.

Traktor eller oksetrekkraft

På Fihaonana har JV finansiert et oksesenter for temming og trening av ungokser som trekkdyr. Skolen kjøper inn ungokser av Zeburasen som elevene lærer å temme og bruke. Det er så lite bruk av oksetrekkraft i landbruket på østkysten, at skolen vil selge de ferdig temte oksene med plog og en vogn til interesserte bønder. På Fihaonana er det ikke et spørsmål om mekanisering eller bruk av okser, men heller et både og. Med bruk av traktoren til pløying og transport, har opplæringa på skolen blitt bedre. Nå får elevene mer tid til andre oppgaver. De bruker også okser til jordarbeiding og noe transport.

Traktoren er pusset ned og nymalt

 

Traktoren ferdig montert igjen

Vellykket tur til Fihaonana jordbruksskole

0

Som nevnt tidligere på JV sin hjemmeside, skulle to av lærerne på Øya vgs., Hjalmar Hugdal og Håvard Lien, på besøk til Fihaonana i april-18. Besøket fant sted 17. og 18. april med omvisning på skolen og gårdsbruket, og samvær med elevene på skolen. Arne Dragsund var med som reiseleder og tolk.

Godt drevet gårdsbruk

Rektor Hoby viste rundt på deler av det 300 dekar store gårdsbruket, og husdyrbruket med kyr, griser og høner, biogassanlegg og andre ting. Det er alltid ryddig og velstelt på Fihaonana, noe skolens rektor og personale legger stor vekt på. Gården er en modell for elevene, og noe å strekke seg etter. All praksis for elevene foregår i husdyravdelingene og ute i de enkelte kulturer.

Møte med styret for skolen

Hjalmar Hugdal og Håvard Lien hadde en flott presentasjon av Øya vgs. med orientering, bilder av bygninger, elever og noe undervisning. Bildene viste også en skole i vinterdrakt med snødekte jorder og skolen sommers dag. Styrets medlemmer var veldig interesserte i det som foregår på Øya, og hvordan en eventuelt kan samarbeide framover. Det var gode samtaler med rektor og lærerne, og en kveld var det elevkveld med sang og gassisk folkedans, der også de fra Øya bidro med en lek som var ny for elevene.

Innom regnskogen i Ranomafana

På turen til kysten var vi innom Valbio, en amerikansk finansiert forskningsstasjon som ble opprettet for godt 20 år siden. Her kan studenter fra hele verden komme og studere regnskogen og det store mangfoldet av planter og dyr, ikke minst alle lemurartene. Planen er at elever og lærere fra Øya skal gå til fots inn til den primære regnskogen, som de sier, der de skal overnatte i telt en natt og se flere lemurarter, slanger og andre dyr, samt de viktige treslagene som rosentre, palisander og andre sjeldne treslag.

Samvær med elevene og deltaking i undervisninga

Dersom det blir noe av vennskapsforbindelsen, er det meningen at elevene fra Øya skal ha en uke sammen med elevene på Fihaonana, i deres opplæringssituasjon ute i praksis. Og det blir mye god kontakt og kulturutveksling mellom elevene. For Øya-elevene må det være flott å se naturen og det rike mangfoldet av planter og dyr som en ellers bare kan lese om eksisterer i regnskogene rundt om i verden. Og kontakten med det virkelige livet for bøndene på Madagaskar, samt hvordan landbruksundervisninga blir lagt opp på Fihaonana.

Samarbeidsavtale

Øya vgs. er i gang med en prosess om de skal inngå en samarbeidsavtale med Fihaonana jordbruksskole. Vi håper det blir en vennskapsforbindelse mellom en videregående skole i Norge med studieretning for Naturbruk og en jordbruksskole på Øst- Madagaskar. Som den eneste jordbruksskolen på hele østkysten av Madagaskar.

Håvard Lien, Hjalmar Hugdal, Solveig Hugdal og Felicite (tidl. rektor)

Rektor Hoby og de fra Øya vgs. på omvisning i gårdsbruket

Vennskapsforbindelse mellom Øya vgs. og Fihaonana jordbruksskole?

0

April blir en spennende måned for Fihaonana jordbruksskole i Vohipeno. De får besøk av Øya videregående skole i Kvål i Trøndelag 17. og 18. april-18.

Lærere fra Øya til Fihaonana

To av lærerne i agronomutdanninga på Øya, Hjalmar Hugdal og Håvard Lien, reiser til Madagaskar 14.-22.april. Fra hovedstaden Antananarivo går veien til Antsirabe for overnatting. Og videre til Manakara på østkysten dagen etter. Turen går via den kjente nasjonalparken Ranomafana til kystbyen Manakara hvor det blir overnatting i bungalower ved Det indiske hav. Fihaonana ligger 40 km sør for Manakara, nær byen Vohipeno. Arne Dragsund blir med som kjentmann og reiseleder på turen til Fihaonana.

Møte med rektor, lærere og styret for Fihaonana

I tillegg til samtaler med rektor og lærere, samt omvisning og orientering om det allsidige gårdsbruket på Fihaonana og den spennende østkysten, skal delegasjonen fra Norge møte styret for Fihaonana der også visepresidenten i Den gassisk lutherske kirke er bedt om å være med. Turen er lagt opp som en mulighetstur, om det er grunnlag for å opprette en vennskapsforbindelse mellom Øya og Fihaonana med tanke på lærer- og elevutveksling framover, og andre former for samarbeid til beste for begge skolene. Et besøk i sykelandsbyen Filadelfia i Manakara er også med i programmet, og de fra Øya skal innom Tombontsoa jordbruksskole i Antsirabe før de reiser hjem til Norge igjen.

Elever fra Øya vgs. Foto: Hentet fra hjemmesiden.

Gode lærebøker på Madagaskar

0

Mangel på lærebøker for elevene i landbruksfag og miljøkunnskap har vært et problem i undervisningen ved Tombontsoa og Fihaonana. Noen norske misjonærer har skrevet hefter eller bøker i enkelte fagfelt den tiden de var på Tombontsoa jordbruksskole, slik som Sverre Utne, Arne Dragsund, Jakob Vea og Thor Ringsbu. I de senere år har Thor Ringsbu vært koordinator for et lærebokprosjekt for skolene og de ansatte i veilednings- og bygdeutviklingsprosjekter i Den gassisk lutherske kirke, innen landbruk, økonomi, miljø, jord- og naturvern, helse, kosthold.

Mange års erfaring fra Madagaskar

Klarfrid og Thor Ringsbu var misjonærer i 14 år på Madagaskar, blant annet 5 ½ år på Tombontsoa og 3 år i veiledningsprosjektet FaFaFi. De siste 1 ½ årene arbeidet Thor med bokprosjektet. Han hadde i starten med seg en bokkomite, og flere gassiske fagfolk har vært med og skrevet noen av bøkene og gjennomgått stoffet. I tiden 2012 til 2017 har han vært ute i kortere perioder i dette bokarbeidet.

Ny serie ”Grønt liv” med 7 bøker så langt

I alt er det nå kommet ut 7 bøker som i dag brukes i skolene og i de andre landbruksprosjektene i kirken. Den siste boka ble utgitt i desember 2017. Disse bøkene er kommet ut:

1. Dyrking av maniok (Voly mangahazo). Skrevet av Rakotonoely Desire, Razafoimahatratra Rajorosaona, Randriamampianina Noelson, Raharilalao Maholitiana Lovasoa.

2. Organisk landbruk (Famokarana ara-pomba organika). Oversatt til gassisk av Rakotondrazafy Zanoarisoa Lalaina og Anne Fløgstad Smeland.

3. Foring av husdyr (Ny sakafon’ny biby fiompy). Skrevet av Arne Dragsund.

4. Kosthold på landsbygda (Ny sakafon’ny tantsaha). Skrevet av Ramiharimanana Felicite, tidligere rektor på Fihaonana.

5. Økonomi for bønder (Ekonomia ho an’ny tantsaha). Skrevet av Thor Ringsbu.

6. Temming og opplæring av trekkokser (Ny famolahana omby miasa). Skrevet av Kjell Dale.

7. Bærekraftig landbruk (Fambolena mitsinjo lavitra). Oversatt til gassisk av Andriamendrihaja R. Edouard og Thor Ringsbu. Medforfattere: Thor Ringsbu, Rakotonoely Desire og Raharilalao M. Lovasoa.

Utgivelsen av bøkene

Bøkene er trykket på kirkens trykkeri i Antananarivo. Norad ga støtte til utgivelsen av bøkene i 2010 og 2011. Senere har private gaver gjort det mulig å fortsette å trykke bøkene. Høsten 2017 fikk en igjen god støtte fra NMS. Mangelfull finansiering har nok gått litt ut over standarden på bøkene og opplagstallene. Men bøkene er et viktig bidrag til å spre god kunnskap til elevene på skolene og til de som arbeider i de andre prosjektene.

 

En bukett lærebøker til bruk på jordbruksskolene og andre prosjekter.

Foto: Thor Ringsbu.

 

Thor Ringsbu med den siste boka i serien “Grønt liv”.

Foto: Klarfrid Ringsbu.

For til mjølkekyrne på Tombontsoa

0

Mais vert mykje brukt som surfor til storfe i Danmark og sør i Europa. På jordbruksskulen Tombontsoa er maissurfor det dominerande foret i kalde- og turketida. Det er velsmakande og har stort næringsinnhald.

Hausting med forhaustar for mais

På Tombontsoa har Jordbruksskolenes Venner for nokre år sidan investert i ein god haustar for mais. Denne vert brukt til hausting av rundt 500 dekar med mais som vert køyrt i ein plansilo med plast og dekke av jord over. Maisen skal haustast til silo når kolben er det vi kallar mjølkeaktige. Då har maisen under eitt det største næringsinnhaldet i kolbe, blad og stengel.

Ikkje syretilsetting

På grunn av det høge innhaldet av karbohydratar i maisen, er det ikkje nødvendig med tilsetting av syre eller anna konserveringsmiddel. Mjølkesyrebakteriane har den næring dei treng for å danne god gjæring. I plansiloen vert massen pakka saman med traktor. Som det alltid er når ein skal lage godt surfor, det er viktig med god tildekking av plast for å hindre lufttilgang når siloen er lagd.

Mask får bryggeriet

Heilt sidan 1974 har Tombontsoa fått mask frå ølbryggeriet i Antsirabe, byen som ligg 4 km frå jordbruksskulen. På den tida fekk ein dette gratis eit par gonger i veka. Nå er det noko sjeldnare fordi dette er eit ettertrakta for til storfe, og skulen må betale for det. Men det er eit verdifullt for, både til mjølkekyrne og ungdyra.

Eige produsert kraftfor

Tombontsoa produserer sitt eige kraftfor til storfe, gris og høner. Tidlegare var det stort sal frå mølla av kraftfor til bøndene, ikkje minst då skulen var den einaste som produserte kraftfor i Antsiarbeområdet. Nå er det mange som produserer dette i Antsirabe og elles på Madagaskar. Råvarene er mais, riskli og maniok som karbohydrat, og tørka fisk eller oljekake av jordnøtter som proteinkjelde. Det vert tilsett konsentrert mineral- og vitaminblanding.

Ikkje ut på beite

Maissurfor er det einaste grovforet på Tombontsoa i turketida. Dei minste kalvane får noko høy. I sommarhalvåret frå november til april vert det hausta gras til dyra. Dyra går ikkje på beite, men går i store innhengningar heile året. Det er mykje flått i området, noko som er hovedgrunnen til at dyra ikkje er ute på beite. Flåtten overfører sjukdommen piroplasmose . Skulle dyra gå ute på beite, måtte dei dusjast med gift ein gong i veka for å drepe flåtten.

 

Hausting av mais.

Foto: Arne Dragsund

 

Godt for til mjølkekyrne i turketida

Foto: Arne Dragsund

 

Mask frå bryggeriet er godt for

Foto: Arne Dragsund

 

Ny samarbeidsavtale med Det Norske Misjonsselskap

0

Jordbruksskolenes Venner og NMS har hatt ei samarbeidsavtale nokre år. Fredag 2. mars -18 vart ei ny avtale for 2018- 20 skrive under. Frå JV møtte leiar i styret, Rolf Moi, og frå NMS Anne Karin Kristensen som er seksjonsleiar for diakoni.

Viktig samarbeid

Hensikten med denne avtalen er og synleggjere korleis ein kan samarbeide når det gjeld innsamling av pengar, utsending av pengar til skulane, informasjon om det som skjer i kyrkja som eig dei to jordbruksskulane, og ikkje minst halde kvarandre orienterte om dei planar JV og NMS har om drifta av dei to skulane.

Kontakten med skulane

JV har den direkte kontakten med skulane til ei kvar tid. Når skulane søkjer om pengar til eit prosjekt, eller innkjøp av maskinar og utstyr, sender dei søknaden via dei kyrkjelege kanalane før den kjem til JV for behandling i styret. Det kan vere litt fram og tilbake mellom JV og skulane om tekniske ting i samband med søknaden. Men når søknaden er ferdig og sendt slik den skal, vil styret i JV behandle den fort. Og skulane får eit raskt svar tilbake. I samarbeidsavtalen står det såleis litt om korleis samarbeidet mellom JV og skulane skal foregå på mange område. Mellom anna at skulane skal sørge for hus og kost til dei som kjem på dugnadsoppdrag frå Norge, samt intern transport på Madagaskar.

 

Anne Karin Kristensen og Rolf Moi skriv under avtalen.

Foto: Eivind Hauglid