Siden 2017 har Den gassisk lutherske kirke hatt et program som kalles Grønn Diakoni. De såkalte omsorgssentra eller tobyene på Madagaskar tar seg av mentalt syke mennesker. Hyrder, som er innviet til en omsorgstjeneste i kirken med forbønn og hjelp til syke mennesker, tar seg av de syke som kommer til disse tobyene.

Jordbruksskolene er sentrale i dette arbeidet

10 hyrder fra hver toby har fått et kurs på 14 dager i grønnsakdyrking, kompostlaging, planting av frukttrær og skog på skolene. Så tar de kunnskapen med seg tilbake til tobyen og bruker den når de syke er med ut på åkeren for å dyrke grønnsaker. Hyrdene kommer tilbake til skolene for et oppfriskingskurs etter en tid, og en lærer fra skolen følger opp arbeidet ute i tobyene.

Opplæring av mentalt syke mennesker

I dette programmet er de mentalt syke i sentrum. De får delta i dyrkinga av grønnsaker og frukt mens de er i tobyen. Hyrdene viser dem de ulike tekniker og rettleder dem i arbeidet. Når tiden i tobyen er over, og de som er blitt friske skal hjem til sine landsbyer igjen, får de med seg noen poser med grønnsakfrø og kan fortsette dyrkinga hjemme i landsbyen. 

Toby Ambohimahazo i Antsirabe

I denne tobyen er det nå ca. 200 mentalt syke mennesker som stelles og tas hånd om av 18 hyrder. Halvparten av de syke er i stand til å være med ut i åkeren for å spa opp jorda, så eller plante, vanne og luke i grønnsakene. Hver onsdag og lørdag er avsatt til arbeid ute i åkeren. 

Støtte fra Norge

Siden starten har stiftelsen Grønn Diakoni-Plant et Tre i Norge støttet dette arbeidet økonomisk. Det er nå 12 tobyer med i dette programmet i kirken, og flere kommer med etter hvert. Det er planer om at hver jordbruksskole skal få 2 nye hvert år i tiden framover, som de skal ha opplæring med og følge opp i det praktiske arbeidet i tobyen.

Fihaonana feira 35 års jubileum 12. og 13. november-18. Mange tidlegare elevar kom til jubileet, og mykje folk frå kyrkja og staten var til stades. |

Kurs i samvirke for tidlegare og nåverande elevar

Lærar Noely og underteikna hadde kurs i samvirke for tidlegare og nåverande elevar dagen før sjølve jubileet. På Madagaskar er det oppretta samvirkelag i transportsektoren, men ennå svært lite innan landbruk. Staten har laga ei eiga lov for etablering og drift av eit samvirkelag. Nå sel kvar enkelt bonde sine eigne produkt, anten på torget i nærande by eller tettstad, eller det kjem oppkjøparar frå hovudstaden eller andre byar og kjøper opp frukt frå t.d. austkysten, der Fihaonana held til. Bøndene har såleis svært liten påverknad på prisen på produkta, dei må ta til takke med det oppkjøparen tilbyr.

Aktuelt for tidlegare elevar å starte opp med samvirke?

Det er absolutt mogeleg for tidlegare elevar frå jordbruksskulane å starte opp samvirkelag, både salgssamvirke og innkjøpssamvirke. Som han sa ein tidlegare elev under kurset: – Hadde vi berre vore fleire elevar frå skulen samla i same området, hadde det vore lettare å starte opp eit samvirkelag. Vi er kanskje åleine i vår landsby, og det er langt til næraste tidlegare elev. Det er ikkje tvil om at danning av samvirkeorganisasjonar i landbruket vil kunne vere med å auke inntekta til bøndene betrakteleg. Mange stader er også vegane så dårlege at bøndene, eller dei som skal kjøpe produkta frå bøndene, ikkje kjem fram til byane og tettstadane med produkta dei produserer.

Nåverande og tidlegare elevar på kurs i samvirke

Lærar Noely hadde ein del av kurset, med praktisk oppretting etter gassisk lovverk

Okseprosjektet på Madagaskar, som JV har teke initiativ til, har fleire viktige satsingsområde:

• Utbetring av åk og vogner til trekkoksar
• Betre og meir tenlege reidskapar til oksetrekkraft
• Temming av ungoksar for at dei skal bli betre trekkoksar

Oksesenter på Fihaonana jordbruksskule

JV har gitt pengar til etablering av eit senter for temming og bruk av trekkoksar på austkysten. Bøndene i dette området brukar omtrent ikkje trekkoksar. Jordarbeidinga foregår med spade, eit veldig arbeid i ei hektisk våronn. Tanken er at Fihaonana skal temme ungoksar i løpet av skuletida saman med elevane. Så vert oksane, ei vogn og ein plog selde til bønder etter kvart år. På den måten kan ein spre bruken av trekkoksar i jordbruket på aust-Madagaskar.

Store mogelegheiter i jordbruket på austkysten

Området der Fihaonana jordbruksskule ligg, er svært folkerikt inntil dei store elvane som renn mot Det indiske hav. Jorda er fruktbar i dette området på grunn av slam som kjem med elvane og som i tider med mykje nedbør, fløymer utover markene. Det vert dyrka mykje ris her, og søtpoteter og maniokk i tillegg til mykje frukt som bananar, sitrusfrukter, letchi, avokado og nelliktre. Lettare mekanisering med bruk av oksar er det første skritt til større produksjon der det er areal nok til dette, spesielt for dyrking av ris på dei flate areala.

Utprøving av åk, vogner og reidskapar

I området rundt Tombontsoa jordbruksskule er det i gang eit utprøvingsprojekt der 4 bønder er med i dette opplegget. Dei får åk, forbetra vogner og forbetra reidskapar som dei skal prøve ut i praksis og notere skilnaden dei opplever med dei nye reidskapane i forhold til dei tradisjonelle. Tidlegare lærar på Tombontsoa, Rakotonoely Desire, koordinerer dette arbeidet. Han er i nær kontakt med Kjell Dale i JV om framdrifta i prosjektet.

Vogn med 4 hjul er eit godt alternativ til dei tradisjonelle vognene. Kjell Dale viser korleis vogna kan byggast

Kjell Dale har konstruert ein enkel vognkarm, det lasta kan tippast av

Kjell Dale og Kolbjørn Lerstøl var nyleg på dugnad på Tombontsoa jordbruksskule i samband med okseprosjektet som JV er engasjert i.

Veltefjøl av hard nylon

Med seg i bagasjen frå Norge hadde dei veltefjøler av hard nylon frå Kverneland Fabrikker. Desse var til store traktorplogar, men dei vart skorne til og bøygde slik at dei skulle passe til ein hestplog frå Norge som blir brukt til trekkoksar på Tombontsoa.

Plogane glir mykje lettare

Den raude laterittjorda på Tombontsoa og elles i Innlandet, klinar seg fast til vanlege veltefjøler av stål, noko som gjer at pløyinga vert dårlegare og plogen går tyngre. På den store fireskjærs traktorplogen er det også plastfjøler, og ein reknar at traktoren brukar 20 % mindre diesel med denne plogen.

Nyvinning på Madagaskar

Bruk av veltefjøler av hard nylon er ei nyvinning på Madagaskar, både den store traktorplogen, men spesielt for okseplogar som ikkje har vore prøvt ut før. JV har kontakt med eit firma i Antsirabe som lagar plogar, harver og andre jordbruksreidskapar. Om det er aktuelt med bruk av hard nylon som veltefjøler på deira plogar, vil framtida vise. Oksane dreg slike plogar mykje lettare enn plogar med veltefjøler av stål på grunn av tilklining av veltefjølene, og dermed blir pløyekapasiteten for oksane mykje større.

Kjell Dale og Kolbjørn Lerstøl har montert ei veltefjøl av hard nylon på okseplogen

Kolbjørn Lerstøl framfor den store traktorplogen med plastfjøler

April blir en spennende måned for Fihaonana jordbruksskole i Vohipeno. De får besøk av Øya videregående skole i Kvål i Trøndelag 17. og 18. april-18.

Lærere fra Øya til Fihaonana

To av lærerne i agronomutdanninga på Øya, Hjalmar Hugdal og Håvard Lien, reiser til Madagaskar 14.-22.april. Fra hovedstaden Antananarivo går veien til Antsirabe for overnatting. Og videre til Manakara på østkysten dagen etter. Turen går via den kjente nasjonalparken Ranomafana til kystbyen Manakara hvor det blir overnatting i bungalower ved Det indiske hav. Fihaonana ligger 40 km sør for Manakara, nær byen Vohipeno. Arne Dragsund blir med som kjentmann og reiseleder på turen til Fihaonana.

Møte med rektor, lærere og styret for Fihaonana

I tillegg til samtaler med rektor og lærere, samt omvisning og orientering om det allsidige gårdsbruket på Fihaonana og den spennende østkysten, skal delegasjonen fra Norge møte styret for Fihaonana der også visepresidenten i Den gassisk lutherske kirke er bedt om å være med. Turen er lagt opp som en mulighetstur, om det er grunnlag for å opprette en vennskapsforbindelse mellom Øya og Fihaonana med tanke på lærer- og elevutveksling framover, og andre former for samarbeid til beste for begge skolene. Et besøk i sykelandsbyen Filadelfia i Manakara er også med i programmet, og de fra Øya skal innom Tombontsoa jordbruksskole i Antsirabe før de reiser hjem til Norge igjen.

Elever fra Øya vgs. Foto: Hentet fra hjemmesiden.

Et nytt program i Den gassisk lutherske kirke (FLM), Grønn Diakoni, begynte for rundt 2 år siden. Jordbruksskolene Tombontsoa og Fihaonana er sentrale i dette programmet. Organisasjonen Plant et Tre i Norge bevilger penger til arbeidet, og det er skrevet avtale mellom FLM og Plant et Tre om videre samarbeid i årene framover.

Utdanning av hyrder

De såkalte hyrdene i FLM er kvinner og menn som har fått opplæring i 2 år i blant annet bibelkunnskap og hvordan de kan ta seg av syke mennesker i kirkens sykelandsbyer eller omsorgssentra (toby). I alt er det godt 100 slike omsorgssentra utover hele Madagaskar, og ikke mindre enn 30.000 hyrder. I Grønn Diakoni programmet foregår det opplæring av 10 hyrder fra hver toby på Tombontsoa og Fihaonana. Skolene startet i 2016 med to toby hver, 20 hyrder, i Antsirabe området for Tombontsoa og på østkysten for Fihaonana. Hyrdene fikk undervisning i 14 dager x 2 i laging av kompost og bruk av husdyrgjødsel og kompost i grønnsaker og planting og stell av frukttrær og skog.

Redskaper og såfrø

Hver toby fikk håndredskaper og utstyr samt såfrø av forskjellige grønnsaker som et startgrunnlag, i tillegg småplanter av frukttrær og skogstrær. Mange av disse tobyene har mye jord som ligger brakk. I dette arbeidet blir nå jorda tatt i bruk for dyrking av grønnsaker og frukt, og det blir laget kompost av avfall fra sykelandsbyen og grønnsakåkeren.

De mentalt syke med ut i arbeid på åkeren

Hyrdene tar med seg de syke ut i praksis i grønnsakåkeren, eller ved planting og stell av frukttrær. Dette er god terapi for de syke, og som han sier presten Gaston i toby Ambohimahasoa i Antsirabe: -De syke blir fortere friske når de er med ut i åkeren to dager i uken. Lærerne fra Fihaonana og Tombontsoa følger opp arbeidet i tobyen, de gir råd og veiledning til hyrdene.

Terapi og opplæring

Når de syke er blitt friske igjen, får de med seg noen poser med grønnsakfrø hjem til landsbyene sine. Der kan de fortsette dyrkinga av grønnsaker. Tiden i tobyen, som kan vare fra noen måneder til flere år for noen, er nyttig for de syke som får opplæring når de er med på dyrkinga som en del av deres behandling. Meningen er at skolene skal gi opplæring til 20 hyrder fra 2 toby hver i året, i alt 40 hyrder hvert år. Denne måten å behandle mentalt syke mennesker på, med god arbeidstrening og kunnskap om grønnsakdyrking, er som nevnt ovenfor et nytt program i kirken sammen med jordbruksskolene Fihaonana og Tombontsoa. Skolene har på denne måten fått en ny målgruppe i sin allsidige virksomhet.

Fra Ambohimahazo i Antsirabe. En hyrde underviser en syk

Fra planteskolen på Tombontsoa som leverer småplanter

Fin potetåker til mat for de syke

Pastor Gaston viser nye drueplanter