NRF på Madagaskar

Det er 51 år siden de første 10 kvigene og 1 okse av NRF ble sendt til Madagaskar, til jordbruksskolen Tombontsoa i Antsirabe. En av kvigene døde av heteslag, og en var tom, så det var 8 kviger som kalvet. Alle fikk kvigekalver.

Grunnlaget for besetningen

Disse dyra ble grunnlaget for NRF besetningen på Tombontsoa, en helt ny storferase på Madagaskar. Det var viktig å øke besetningen raskest mulig. Den gamle oksen ble snart far til alt avkommet, siden alle de første kalvene var kvigekalver.

Import av sæd fra Norge

Undertegnede var leder for husdyravdelingene på Tombontsoa fra 1970 til 1975. Jeg undersøkte om det var mulig å krysse inn med Fransk frieser som det var en del dyr av på den tiden, med fersk sær fra en oksestasjon. Det gikk ikke an å krysse svart på rødt, var svaret jeg fikk. Det var deres retningslinjer. Landbruksdepartementet ga senere anledning til dette. I mellomtiden svarte direktør Anders Ødegård i NRF på Hamar positivt på å få flysendt ut sæd til NRF besetningen på Tombontsoa. NRF ga gratis sæd til Tombontsoa i mange år etter det. Veterinær Oddmund Filseth i det nystartede Fifamanor-prosjektet, inseminerte de første kuene i 1973, og siden hadde jeg ansvaret for dette inntil vi reiste hjem i 1975. Senere har gassiske fjøsmestre inseminert kuene.

Fifamanorprosjektet

Det ble importert 130 kvigekalver og 40 oksekalver med fly i 1973. Det ble bygget opp en avlsbesetning på gården Armor, et stykke nord for Antsirabe. Oksekalvene ble spredt rundt til oksestasjoner utover i hele fylket. Både fra Tombontsoa og Fifamanor ble det solgt oksekalver til folk som ville krysse inn med det lokale zebufeet.

NRF i dag

Det ble for noen år siden startet et gassisk Norsk Rødt Fe (Pie Rouge Norvegienne), en forening som fortsatt eksisterer. Nå finnes det mange tusen rene NRF dyr rundt om i landsbyene, ikke minst i Innlandet. Og mye krysningsdyr. Men også på østkysten har NRF dyra slått rot. Fra en sped begynnelse i et forsøksprosjekt i Manakara i 1972 eller på jordbruksskolen Fihaonana i 1983, finnes det i dag over 100 NRF kuer ute hos bøndene i dette området med varmt og fuktig klima. Dyra greier seg godt og de er tilpasset klimaet på kysten. I dag er NRF rasen den dominerende melkerasen på Madagaskar. Det ble for noen år siden importert Holstein Frieser fra New Zealand, men denne rasen har ikke fått den store utbredelse. De gamle franske rasene, Fransk frieser og Normande, samt Brunes des Alpes fra Sveitz, kunne en finne en del dyr av på 1970 tallet, men de finnes sikke lenger.

NRF besetningen på Tombontsoa

 

 En ung bonde med sin avlsokse i Manakara på østkysten

 

Rektor Hoby ved siden av en NRF ku på Fihaonana

Seminar om jordbrukskulane si framtid

Den Gassisk Lutherske Kyrkja arrangerer eit seminar på Antsirabe i tida 18. til 20.oktober, der temaet er korleis jordbruksskulane Tombontsoa og Fihaonana skal drivast framover. Gassiske myndigheter, både sentralt og lokalt, blir representerte på seminaret.

NMS og JV vil delta

Jordbruksskolenes Venner har fått invitasjon til seminaret. Arne Dragsund er bedt om å delta på vegne av JV. Han vil og representere NMS på seminaret.

Finansiering av skulane

Eit viktig tema på møtet blir korleis skulane kan bli meir sjølvberande når det gjeld skuledrifta. Både Tombontsoa og Fihaonana har gardsbruk, Tombontsoa eit stort på godt 1000 dekar med mekanisert drift. Fihaonana har eit mindre gardsbruk med bruk av traktor for ein del, eller oksetrekkraft. Med gode prisar på mjølk, egg og kjøt på austkysten, skaffar Fihaonana ein del overskott frå gardsdrifta til drifta av sjølve skulen. På Tombontsoa er dei i gang med å få til ei auke i mellom anna mjølkeproduksjonen og produksjon av gris, både smågris og slaktegris i det nyoppussa grisehuset på skulen.

JV sitt ansvar for drifta av skulane

I 2017 har JV dekka halvparten av driftsbudsjettet på dei to skulane. NMS tek den andre halvparten. Tidlegare gjevarar som Norad og UD gjev ikkje lenger støtte til drifta gjennom det grønne programmet i Den gassisk lutherske kyrkja. Dette vart stansa for 3 år sidan,som ei støtte frå UD i Norge. JV har gjennom dei 10 siste åra støtta skulane med reiskapar, traktorar og anna maskinelt utstyr, samt at JV folk har vore på dugnadsoppdrag på skulane. Mange kontainarar er og sende frå Norge med godt utstyr til gardsbruka. Fjøset og grisehuset er restaurerte på Tombontsoa, og det er grave nye brønnar og lagt nye røyr for vatnet på heile skuleområdet. Fihaonana har fått nytt hønsehus, fjøs og grisehus og ei ny kraftformølle. Det er og dyrka opp rundt 100 dekar jord samt laga ein stor fiskedam for produksjon av Tilapia-fisk for salg til restaurantar i Manakara.

Greier skulane seg utan støtte frå Norge?

Dette er eit stort spørsmål som seminaret i Antsirabe forhåpentlegvis vil gje svar på. Sjølv om skulane har vore i drift lenge, sidan 1965 og 1983, med utdanning av mange tusen agronomar, så slit dei nok med å greie seg utan hjelp frå Norge. Vi vonar at Den gassiske stat vil kome sterkare på banen etter kvart. Dei har begynt med eit godt samarbeid allereie, men det er ønskjeleg at dei kan dekke t.d. ein del av lærarlønningane. JV vil sjølvsagt vere med vidare så langt vi kan. Å sikre at gassisk ungdom får god landbruksutdanning i eit land kor 80 % av befolkingen er bønder, må vel vere den beste investering vi kan gjere framover.

 

IMG_1535

Fin grønsakåker på Fihaonana som ein del av undervisninga.

 

IMG_6811

Traktordrift er nødvendig på det store gardsbruket på Tombontsoa.

Silohøsting på Tombontsoa jordbruksskole

Det er nødvendig å høste grovfor til storfeet i Innlandet på Madagaskar, til bruk i tørketida som varer fra mai til oktober. I denne tiden kommer det lite eller ikke regn, og temperaturen synker mye, faktisk ned mot null enkelte netter.

Mais som surfor

Maisplanten er ypperlig som for i melkeproduksjonen. Hele planten høstes og legges i silo, enten i en gropsilo i bakken, med plast og dekke over. Eller som silo direkte på bakken med plast og noe press over. Beste tidspunktet for å høste maisen til silo, er når kolben er på det såkalte melkestadiet, dvs. at en klemmer på frøene og det tyter ut melk. Da vil det være maksimalt med næring i både kolber, blader og stengler. Det er høyt innhold av karbohydrater i maisen, og det er ikke nødvendig med syretilsetning når en legger mais i silo. Det blir god melkesyregjæring i siloen, og kvaliteten på surforet er god. Selvsagt må siloen tildekkes for å hindre lufttilgang.

Siloen på Tombontsoa

Dette er en stor silo med støypte kanter på 3 sider, med betonggolv. Skolen har en maishøster som de bruker i åkeren, og kjører den knuste maisen inn i siloen med tilhengere. Maisen blir pakket ved at de kjører en traktor fram og tilbake etter hvert som de fyller i siloen. Siloen dekkes med plast og de legger jord over.

Ypperlig for til melkekuene

Surfor av mais er godt for i melkeproduksjonen. På Tombontsoa, der dyra går i store innhengninger ute, blir surforet kjørt til med trillebårer av elevene. Kalvene og ungdyra får også maissurfor, og noe høy i tillegg. I tillegg fores det med kraftfor og noe mask fra et bryggeri i Antsirabe, som er et avfallsprodukt fra ølproduksjonen.

DSC_0633

Silohøsting på Tombontsoa jordbruksskole

IMG_6796

Fra melkestallen på Tombontsoa

IMG_1159

Fra fjøset på Tombontsoa

055

Lastebilen fra bryggeriet kommer med mast

Ugraskampen på Fihaonana

Jordbruksskolen Fihaonana på Øst-Madagaskar driver økologisk. De bruker husdyrgjødsel og kompost i dyrking av grønnsaker, maniokk, mais og gras til kuene.

Ikke kunstgjødsel

Det er noen år siden skolen brukte kunstgjødsel i gårdsbruket. Så langt har de greid seg med gjødsel fra fjøset, grisehuset og hønehuset. De komposterer også mye gras og avfall. Det hender at de bruker litt Urea for å spe på med nitrogen, men ellers greier de seg med husdyrgjødsel og kompost. En kanal med land fra fjøset renner ned i en oppsamlingskumme. Skulle det være noe overskytende av dette, renner det ned i grønnsakåkeren for elevene.

Biogassanleggene bruker husdyrgjødsel

Skolen bygget for to år siden 5 biogassanlegg, for gass til koking i skolekantinen og i bolighusa for de ansatte. Disse biogasstankene må hele tiden få tilførsel av ny grisegjødsel eller kugjødsel. Etter at gjæringsprosessen i gjødsla er ferdig, er det ikke tilsvarende mengde gjødsel som kan ta ut og brukes i åkrene. Siden biogassanleggene kom i gang, blir det for lite naturgjødsel til grønnsakåkrene. Alt landet fra fjøset og grisehuset blir tatt vare på og brukt i jordbruket eller i grønnsakåkrene.

Ugraskamp og elevarbeid

Når det er mye gras på åkrene før de skal sås til igjen med mais eller andre vekster, slik at det er vanskelig med pløyinga, rydder elevene dette med en skarp spade og lager kompost av det. Så kommer traktoren etter med pløyinga. Dette skjer også dersom enga for gras til storfeet, skal fornyes og sås til igjen. Det går fort å rydde et areal med 60 elever og skarpe spader. Bruk av for eksempel Rundoup for å svi ned graset, er ikke aktuelt. Er usikker på om det finnes å få kjøpt.

DSC_0701

Elevene rydder åkeren for gras. Jorda pløyes etter det.

DSC_0713

Arne Dragsund fra JV i samtale med en elev.

Nytt program for utvikling av landbruket på Madagaskar

Den gassiske stat har sett i gang eit nytt program for utvikling av landbruket, FDRA (Fond de Developpement Regional Agricole= Fond for regional utvikling av landbruket). Dette er eit viktig tiltak for dei enkelte regionane på Madagaskar.

Jordbruksskulane er med

Staten har bedt jordbruksskulane Tombontsoa og Fihaonana om å delta i dette programmet. På Fihaonana starta den første pulja 1. april med 50 kursdeltakarar, og den neste pulja startar 1.september og 3 månader framover. Også her 50 kursdeltakarar.

Utvalde produksjonar

I første omgang er det snakk om kurs i hønseavl, biavl, risdyrking, grønsakdyrking og andre vekster. Kursdeltakarane får sertifikat etter endt opplæring. At skulane er bedne om å delta i dette opplegget, er ikkje berre ei anerkjenning av det arbeidet dei har lagt ned gjennom alle år sidan starten på Tombontsoa i 1965 og Fihaonana i 1983, men det er også ei vidareføring av det skulen står for, nemleg å vere ein skule for landbruket og utvikling av landbruket på Madagasakar, i samarbeid med staten og kyrkja.

Oppfølgjing av tidlegare elevar

Det ligg inne at skulane skal følgje opp tidlegare elevar frå skulane. For Tombontsoa vil FRDA programmet medføre at tidlegare elevar får oppfølgjing frå skulen, og dei får ei etableringsstøtte frå staten for å kome i gang med ein produksjon i plantedyrking eller husdyr. Skulen får ei viss støtte frå staten for og følgje opp kvar enkelt som har fått slik støtte. Dette er i praksis ei veldig fin rettleiingsteneste for tidlegare elevar. Så her har staten gått i gang med eit viktig program for utvikling av landbruket på Madagaskar.

758

Fra hønehuset på Fihaonana.

160

Fra fjøset på Tombontsoa

Nytt toalettanlegg på Tombontsoa

Det gamle toalettanlegget for elevane på Tombontsoa er svært dårleg etter mange års bruk. Skulen har lenge ønskt eit nytt anlegg, og diskusjonen rundt dette har gått ei par års tid.

Ungdomslaget på Varhaug

Nå har ungdomslaget igjen teke eit tak. Dei har samla inn pengar til å bygge eit heilt nytt anlegg med 8 toaletter for jentene og 8 toaletter for gutane, i to atskilde bygg. Toalettene skal byggast på ein skikkeleg måte med septikktank som kan tømast med vakumvogna i gardsbruket.

Byggast i polybetong

Firmaet PCCM, som leiger fabrikklokale i mølla på Tombontsoa, skal stå for bygginga. Dei leverte inn anbud på lik linje med 3 andre entreprenørar. Dei fekk tilslaget som den rimelagste av desse fire som hadde levert inn anbud. Det serprega med dette bygget, er at det skal byggast i polybetong, dvs. med blokker laga av brukt isopor og sement. Dette byggematerialet har mange fordeler framfor vanleg sementstein, mellom anna god isolasjonsevne og raskt og lett og setje opp. Arbeidet med toalettanlegget kjem i gong måndag 12. desember med ei byggetid på 45 dagar.

 

937

Blokker av polybetong skal brukes i det nye toaalettanlegget

Ny brønn på Tombontsoa

I fjor i november vart det lagt ned 2,5 km med røyr og slangar i det store vassleidningsnettet på Tombontsoa, då ein dugnadsgjeng frå Varhaug var der ute. I år sto arbeidet med å forbetre ein av brønnane på skulen for tur. Rolf Moi reiste til Tombontsoa i oktober -16 for å stå for dette arbeidet med å grave ut og støype den 18 meter djupe brønnen på nytt. Det vart laga ny forskaling i verkstaden som skulle nyttast til dette, så det vart eit omfattande arbeid.

God innsats frå arbeidslaget som var med

4 murarar og 4 andre arbeidsfolk var med under arbeidet med den nye brønnen. Dei skulle djupt ned for å grave ut og støype, så det vart laga til ein innretning for å kome ned på ein skikkeleg måte. I byrjinga av desember vart brønnen ferdig.

To gamle tårnsiloar vart revne

Dei to gamle siloane, den eine bygd i 1966, og den andre i 1972, var ikkje i bruk lenger. Desse vart revne for og brukast som bakfyll i brønnnen. Nå er brønnen ferdig, og det store arbeidet som dugnadsgjengen frå Norge gjorde i 2015, er sluttført med arbeidet med denne brønnen. Vasstilførselen på Tombontsoa er nå heilt perfekt, med godt trykk og rikeleg med vatn til alle skulebygningane og driftsbygningane på skulen.

Ungdomslaget på Varhaug

3 av medlemene i ungdomslaget på Varhaug var med i dugnadsgjengen i fjor haust. Det var ungdomslaget som gjennom Jordbruksskolenes Venner finansierte fornyinga av vassleidningsnettet og denne nye brønnen. Stor takk til ungdomslaget på Varhaug for denne kjempeinnsatsen på Tombontsoa Jordbruksskule.

023

Lederen for arbeidslaget og Rolf Moi ved den nye brønnen

Basar for Jordbruksskolenes Venner

Venner av jordbruksskulane Tombontsoa og Fihaonana arrangerte 6.november-15 ein basar på Steinnesvåg på Finnøy til inntekt for arbeidet i Jordbruksskolenes Venner. Primus motor for basaren var Marit Meltveit Vignes, som saman med mannen sin, Terje Vignes, var på Madagaskar på jordbruksturen i november 2014.

Næringslivet og private ga gevinstane

Det var mange flotte gevinstar på basaren. Både bedrifter på Finnøy og mange private hadde gitt flotte gevinstar som vart lodda ut. Det kom inn 57.000 kr. til JV , eit fantastisk resultat.

Representantar frå JV

Kjell Dale og Arne Dragsund representerte JV på basaren. Arne Dragsund hadde andakt og fortalde litt om kva JV står for og gjer i samarbeid med dei to jordbruksskulane. Han viste og bilete frå pakkinga av ein container og dugnaden på Tombontsoa i 2012, då det vart bygt ein stor landkumme utanfor fjøset på skulen. Kjell Dale demonstrerte eit åk han har konstruert for oksetransport på Madagaskar. Dette gjer det lettare for oksane som skal dra tunge lass med betre tyngdefordeling av vekta. Mekaniseringa av landbruket er ikkje kome langt på Madagaskar, så bruk av oksar som trekkdyr er framleis viktig.

Takk til Marit Meltveit Vignes og hennar medarbeidarar

Styret i JV vil rette ei varm takk til dei som har laga til denne basaren på Finnøy. Det ligg mykje arbeid og omtanke bak eit slikt tiltak. Det er gildt at folk rundt om i landet set pris på det arbeidet som Jordbruksskolenes Venner har i gang saman med skulane, og støttar JV på denne måten. Nå i november er ein dugnadsgjeng frå Rogaland på plass på Tombontsoa for å legge nytt vassledningsnett på skulen og gardsbruket, samt reparere taket på det store grisehuset og ha service på mjølkeanlegget som vart montert i 2014.

 

 

Tombontsoa ny traktor

Tombontsoa jordbruksskole på Madagaskar trenger sårt en ny traktor. Jordbruksskolenes Venner har nå i gang en kampanje for innsamling til denne traktoren. Traktoren kjøpes på Madagaskar. Takk for at du vil være med og bidra til at skolen kan få en ny traktor til det store gårdsbruket! Send pengene til en egen traktorkonto v/Ole Moi, Snipevegen 10, 4360 Varhaug. Kontonummeret er:  3335.50.64323.

 


Landbruk og miljø- turen til Madagaskar

Landbruk og miljø- turen til Madagaskar

Jordbruksskolenes Venner arrangerte sammen med Ravinala Reiser en tur til Madagaskar i tiden 6.-21.november i år. 20 deltakere var med inklusivt reiselederne Brit Sissel Fagerjord og Arne Dragsund.

Viktige temaer

Mange viktige temaer ble tatt opp under turen: Dyrking av ris, mais, maniok og frukt og andre vekster, samt bruk av trekkdyr og mekanisering av drifta i jordbruket. Husdyr med særlig vekt på NRF som rase på Madagaskar og den store utbredelsen disse dyra har hatt, samt omsetning av melk og melkeprodukter var også med i opplegget.

Regnskogen

Madagaskar har en rikholdig natur med regnskoger og et unikt plante- og dyreliv, hvor 80 % av dette finnes bare på Madagaskar. På turen i regnskogen i Ranomafana ned mot østkysten en formiddag, var det mulig og se lemurer i bambusskogen, og se trær som palisander og andre vekster.

Misjon og kirkeliv

Deltakerne fikk også innblikk i et rikt kirkeliv på Madagaskar. Det hevdes at det av 22 mill. mennesker er det nå rundt 10 mill. kristne av alle kirkesamfunn. Det norske misjonsselskap kom til Madagaskar i 1867, til misjonsstasjonen Betafo som også ble besøkt på turen.

 

Jordbruksskolene

Besøk på skolene Tombontsoa og Fihaonana var en viktig del av programmet. Det er kjekt at driften av skolene går godt, med Tombontsoa som har 115 elever i det ettårige kurset og godt 150 studenter i Høgskoletilbudet. På Fihaonana er det 68 elever i det ettårige kurset. Det statlige jordbruksprosjektet Fifamanor med melkeproduksjon og forsøksvirksomhet, ble også besøkt. Prosjektet ble startet opp av NORAD i 1973. Opplæringa ved skolene har vært viktig med tanke på den utvikling som landbruket på Madagaskar har hatt siden skolene kom i gang, for Tombontsoa sitt vedkommende hele 50 år neste år, og for Fihaonana 32 år siden.

 

Fornøyde turdeltakere

Turdeltakerne ga uttrykk for at turen hadde vært interessant og lærerik på mange områder. Varmen lå rundt 30 grader på østkysten, og noe mindre i innlandet. En dukkert i Det indiske hav i Manakara og en prat med fiskerne som skulle ut gjennom brenningene tidlig en morgen, er også med på og gi turen en rikholdig bredde av opplevelser.

IMG_5672

 

Rektor orienterer om grønsakdyrking på Tombontsoa

 

IMG_5788

 

Tur i regnskogen

IMG_5609

Trikinundersøkelse på gris

IMG_5604

 

Oksetorget i Antsirabe.

IMG_5555

I bussen