Jordbruksskolene med i Grønn Diakoni-programmet

0

Et nytt program i Den gassisk lutherske kirke (FLM), Grønn Diakoni, begynte for rundt 2 år siden. Jordbruksskolene Tombontsoa og Fihaonana er sentrale i dette programmet. Organisasjonen Plant et Tre i Norge bevilger penger til arbeidet, og det er skrevet avtale mellom FLM og Plant et Tre om videre samarbeid i årene framover.

Utdanning av hyrder

De såkalte hyrdene i FLM er kvinner og menn som har fått opplæring i 2 år i blant annet bibelkunnskap og hvordan de kan ta seg av syke mennesker i kirkens sykelandsbyer eller omsorgssentra (toby). I alt er det godt 100 slike omsorgssentra utover hele Madagaskar, og ikke mindre enn 30.000 hyrder. I Grønn Diakoni programmet foregår det opplæring av 10 hyrder fra hver toby på Tombontsoa og Fihaonana. Skolene startet i 2016 med to toby hver, 20 hyrder, i Antsirabe området for Tombontsoa og på østkysten for Fihaonana. Hyrdene fikk undervisning i 14 dager x 2 i laging av kompost og bruk av husdyrgjødsel og kompost i grønnsaker og planting og stell av frukttrær og skog.

Redskaper og såfrø

Hver toby fikk håndredskaper og utstyr samt såfrø av forskjellige grønnsaker som et startgrunnlag, i tillegg småplanter av frukttrær og skogstrær. Mange av disse tobyene har mye jord som ligger brakk. I dette arbeidet blir nå jorda tatt i bruk for dyrking av grønnsaker og frukt, og det blir laget kompost av avfall fra sykelandsbyen og grønnsakåkeren.

De mentalt syke med ut i arbeid på åkeren

Hyrdene tar med seg de syke ut i praksis i grønnsakåkeren, eller ved planting og stell av frukttrær. Dette er god terapi for de syke, og som han sier presten Gaston i toby Ambohimahasoa i Antsirabe: -De syke blir fortere friske når de er med ut i åkeren to dager i uken. Lærerne fra Fihaonana og Tombontsoa følger opp arbeidet i tobyen, de gir råd og veiledning til hyrdene.

Terapi og opplæring

Når de syke er blitt friske igjen, får de med seg noen poser med grønnsakfrø hjem til landsbyene sine. Der kan de fortsette dyrkinga av grønnsaker. Tiden i tobyen, som kan vare fra noen måneder til flere år for noen, er nyttig for de syke som får opplæring når de er med på dyrkinga som en del av deres behandling. Meningen er at skolene skal gi opplæring til 20 hyrder fra 2 toby hver i året, i alt 40 hyrder hvert år. Denne måten å behandle mentalt syke mennesker på, med god arbeidstrening og kunnskap om grønnsakdyrking, er som nevnt ovenfor et nytt program i kirken sammen med jordbruksskolene Fihaonana og Tombontsoa. Skolene har på denne måten fått en ny målgruppe i sin allsidige virksomhet.

 

Fra Ambohimahazo i Antsirabe. En hyrde underviser en syk

 

Fra planteskolen på Tombontsoa som leverer småplanter


Fin potetåker til mat for de syke

 

Pastor Gaston viser nye drueplanter

Drivkrefter i utviklingsarbeidet

0

Jordbruksskolenes Venner har arbeidet sammen med Fihaonana Jordbruksskole siden 2008. Tidligere misjonærer i jordbruksarbeidet på Madagaskar har siden skolen kom i gang i 1983, vært i kontakt med skolen på mange områder. Og menigheter i Norge, som for eksempel Borgestad menighet i Skien og Sørumsand menighet, samt KG i Oslo, har støttet skolen økonomisk i mange år, i tillegg til NMS og NORAD. Det har også vært mange besøk på skolen fra disse samarbeidspartnerne i Norge.

To rektorer

Sivilagronom Ramiharimanana Felicite ble tilsatt som den første rektor på Fihaonana i 1983. Hun er utdannet ved universitetet i Antananarivo. Hun var etter studiet stipendiat fra Den gassiske stat i Nord-Korea for å studere dyrking av silkeormer, men fikk et spesielt kall til å arbeide i Den gassisk lutherske kirke, den første tiden som medarbeider i SaFaFi, kirkens jordbruksdepartement, før hun ble rektor på skolen i Vohipeno. Felicite var en banebryter i arbeidet på jordbruksskolen på mange måter. Ikke bare at hun er kvinne med en slik viktig jobb, men også at hun er fra Antananarivo og skulle ha et viktig arbeide i en annen kant av landet. Hun gikk også foran i å skape kontakt mellom skolen og ulike grupper i Norge som nevnt ovenfor. Hun satte tidlig av et fond på skolen som skulle brukes til å videreutdanne medarbeidere, og da spesielt på studieopphold i Norge. Flere av lærerne på Fihaonana har vært på studieopphold i Norge.

Randrianarijao Hobiharisoa er utdannet sivilagronom fra universitetet i Antananarivo, med husdyrfag som fagområde. Han arbeidet som lærer ved skolen i 7 år før han overtok som rektor i slutten av 2014. Han har ført videre det fine arbeidet som Felicite begynte på skolen, og har ikke minst arbeidet for at skolen og staten skulle ha et bedre samarbeid i utviklingen av skolen. Han hadde studieopphold på blant annet Tomb jordbruksskole noen år før han begynte som rektor.

Mivavaka miasa- be og arbeid

Det står et stort skilt på vanntårnet på skolen med ordene Be og arbeid. Mottoet på skolen kommer opprinnelig fra Tomb jordbruksskole i Råde. Tombontsoa jordbruksskole overtok dette da grunnsteinen på Tombontsoa ble lagt ned i 1962. Senere kom veiledningsprosjektet FaFaFi i Manakara i gang i 1979, og der var også dette mottoet med. Og da Fihaonana ble bygget i 1982. Så har disse ordene mivavaka miasa vært bærebjelkene i arbeidet på Fihaonana siden starten. De ansatte møtes hver morgen til bønn, og de arbeider sammen når viktige oppgaver skal gjøres. Som han sier rektor Hoby: – Jeg må gå foran med et godt eksempel. Han er ikke redd for å gå foran i det praktiske arbeidet på skolen, enten det er sløying av fisk fra oppdrettsanlegget for å vise hvordan det skal gjøres, eller i hektiske nattetimer for å gjøre ferdig søknader eller rapporter som skal sendes.

Gode medarbeidere

JV har ikke fått utrettet noe på Madagaskar dersom det ikke har vært et så godt samarbeid som det er mellom oss i Norge og de ansatte på skolene Tombontsoa og Fihaonana. Så er rektorene og medarbeiderne på disse skolene drivkrefter i utviklingen av skolene. Og vi som er med i JV arbeidet kan uttrykke: Takk for at vi kan få være med på dette fine arbeidet på Madagaskar!

 

Tv. Tidligere rektor Ramiharimanana Felicite og nåværende rektor Randrianarijao Hobiharisoa

 

 

Skiltet ved veien inntil Fihaonana

 

Høgtidsstund da nasjonalsangen ble sunget ved 30 års jubileet i 2013

 

Stort besøk på Tombontsoa

0

Den gassisk lutherske kirke er 150 år i år. Selve jubileet i kirken ble utsatt til midt i desember på grunn av utbrudd av pest i deler av innlandet, blant annet i hovedstaden Antananarivo. Men Det norske misjonsselskap hadde feiring av at det er 150 år siden de første misjonærer kom til Betafo og begynte arbeidet der.

Feiring på Antsirabe

Lørdag 28. og søndag 29.oktober var det flere samlinger på Antsirabe. Lørdag med festkveld og tale av visegeneralsekretær i FN, Erik Solheim og den norske ambassadøren for Madagaskar, som bor i Pretoria i Sør-Afrika, Trine Skymoen. Generalsekretær Jeffrey Huseby i NMS hadde også hilsen på festkvelden. Kvelden ble ledet av Siri Nyen, som arbeider på kultursenteret Lovasoa (tidligere den norske skolen). Søndag var det gudstjeneste på Lovasoa, der også den gassiske kirkeledelsen deltok.

Tur til Tombontsoa jordbruksskole

I forbindelse med jubileet var det kommet godt 100 norske deltakere og 30 danske som skulle være med på jubileet i kirken. Plussreiser hadde arrangert mange turer til Madagaskar i denne tiden. Gruppene skulle andre steder på Madagaskar, enten før jubileet eller etter. Alle møttes på Antsirabe. De utenlandske deltakerne fikk tilbud om en tur til Tombontsoa på formiddagen 27.oktober, med omvisning på skolen og gårdsbruket og piknic på den store plenen på skolen etter omvisningen. Rakotonoely Desire, som mangeårig lærer på Tombontsoa etter studier på Tomb jordbruksskole, viste rundt en gruppe. Undertegnede fikk spørsmål om å vise rundt en annen gruppe. De som kunne engelsk, tok rektor seg av. Rektor Rasoloson Lala ønsket den store forsamlingen velkommen til skolen, og fortalte litt om skolen slik den er i dag, 52 år etter starten i 1965. – Det er nå rundt 400 elever og studenter på skolen, og det er ny rekord, sa rektor i sin hilsningstale.

Stor interesse blant turdeltakerne

Det var stor interesse blant turdeltakerne for det som skjer på Tombontsoa. Det var spesielt å se NRF dyr i fjøset, som den ledende melkerasen på Madagaskar. I tillegg til fjøset var vi innom maskinverkstedet, Fanantenana (= Håpet), en gård tilpasset gassiske forhold, og vi besøkte fabrikken for PCCM, et firma som leier et rom i mølla for produksjon av bygningsblokker av brukt isopor og sement.

 

I fjøset på Tombontsoa

 

Demonstrasjon av pløying med okser

 

I maskinverkstedet

 

Nye toaletter på Tombontsoa

0

Med det store antallet elever og studenter som det er på Tombontsoa i dag, og en stor lærerstab og mange besøkende, var det nødvendig med nye toaletter på skolen.

Varhaug kristelige ungdomslag

Ungdomslaget på Varhaug tok på seg kostnaden med å bygge de nye toalettene. De hadde møter, samlinger, amerikansk auksjon og andre tiltak for å få inn disse pengene. Flere ungdommer fra ungdomslaget har i flere omganger vært med på dugnadsinnsats på Tombontsoa, sist i 2015 for å skifte ut hele vannledningssystemet på skolen og gårdsbruket. Også dette var de med og finansierte. Skolen hadde et meget dårlig vannledningssystem tidligere, med mye lekkasjer og til tider rasjonering av vannet fordi det ikke var trykk på vannet, ikke minst i tørketiden. Det ble lagt ned 2,6 km med nye vannledninger i fjor, en stor dugnadsinnsats, samt gravd en ny brønn. Mæland Rør på Vigrestad på Jæren ga alle koblingene til dette nye anlegget.

Innsatsen viser igjen på Tombontsoa og Fihaonana

Gjennom de siste 10 år har JV gjort en stor innsats på Tombontsoa. Venner av jordbruksskolene på Madagaskar over hele landet har gitt pengebidrag, utstyr og redskaper, brukt eller nytt, bedrifter har gitt utstyr og for eksempel jern til støyping av den store gjødselkummen i 2012 til sterkt redusert pris. Elever på Tomb, som har reist til Madagaskar en gang i året, har tatt med seg mange kofferter med utstyr og reservedeler til skolene. Og skolen har også bidratt med penger fra Vårløpet og Operasjon Dagsverk. Pengene er blant annet brukt til oppussing av det store grisehuset på Tombontsoa. Nå framstår Tombontsoa som en flott skole, med restaurert fjøs og nytt melkeanlegg, nyoppusset grisehus, vedlikehold av maskinene som har gitt en brukbar maskinpark med blant annet en ny traktor, 4 skjærs vendeplog med plastskjær og maissåmaskin, maishøster og gjødselvogner for å nevne noe. Også på Fihaonana er det tydelige spor etter samarbeidet med JV. Nytt fjøs, grisehus og hønehus, ny kraftformølle, oppdyrking av 80 dekar jord, brukt traktor og redskaper/tilhenger, fiskedam, senter for temming av trekkokser og okseredskaper for salg til bønder i området der oksetrekkraft ikke er i bruk.

Takk for at du er med!

Styret i JV vil takke deg som er giver til Jordbruksskolenes Venner. Pengene som er gitt gjennom mange år, har gitt store resultater på skolene. Begge skolene står i dag fram som foregangsskoler, som staten nå virkelig ønsker å samarbeide med. Takk også til deg som har vært med på dugnader i mange sammenhenger. Innsatsen har gitt store virkninger, ikke bare med å få gjort arbeidet, men også som del av en opplæring av gassiske medarbeidere som skal drive arbeidet videre. Selv om JV har fått utrettet mye disse årene, står det ennå mange ting igjen. Støtte til selve skoledriften er noe av det vi må regne med de nærmeste årene. Så gir samarbeidet så mye tilbake av glede og vennskap. Vi er med i et flott arbeid på Madagaskar. Utdanning av unge gassere til å bli dugende bønder er vel noe av det beste vi kan gjøre i ett av de fattigste landene i verden i dag.

 

De nye toalettene på Tombontsoa

 

Fra ett av rommene

 

Mekanikar Lalaina i arbeid med ei form til støyping av ny brønn på Tombontsoa

Fihaonana jordbruksskole- historisk tilbakeblikk

0

Fihaonana jordbruksskole i Vohipeno er den andre jordbruksskolen i Den gassisk lutherske kirke, startet opp i 1983. Tombontsoa jordbruksskole i Antsirabe kom i gang i 1965. Mange tusen agronomer er utdannet ved disse skolene siden den gang. Landbruksdepartementet og Departementet for teknisk utdanning har et nært samarbeid med skolene. De signerer blant annet diplomene for avgangselevene sammen med skolen.

Synodepresident Soamila Felix

I 1981 signerte synodepresident Soamila Felix søknaden til NORAD om ny jordbruksskole på Øst-Madagaskar, sammen med daværende leder for veiledningsprosjektet FaFaFi i Manakara, Arne Dragsund som hadde utarbeidet søknaden. Søknaden gikk videre til Det norske misjonsselskap og deretter NORAD. I dag er Soamila Felix 91 år, men fremdeles frisk og i fin form. Han er en av de som virkelig brenner for utbredelsen av evangeliet på Madagaskar, og utviklingsarbeidet generelt, og jordbruksskolen Fihaonana sin framtid spesielt. Han satt lenge som leder for styret for Fihaonana da skolen ble bygget opp fra 1982 og framover til skolestart i 1983. For sin store innsats for kirken og land og folk, er han en av landets fremst dekorerte personer, Grand chancelier.

Fihaonana sin utvikling

Sivilagronom Ramiharimanana Felicite ble tilsatt som rektor på Fihaonana i 1982. Hun var den første innfødte som noen gang ble tilsatt som leder av et så stort NORAD- prosjekt fra starten av. NMS støttet prosjektet med 20 % som egenandel, og NORAD finansierte 80 % av investeringer og drift en tid framover. Jordbruksutdanning var ukjent i denne delen av Madagaskar, og det var få elever i det første kullet, og bare gutter. Senere kom også jentene inn som elever på skolen. Styret for skolen i oppbyggingsfasen og den første tiden var styret for veiledningsprosjektet FaFaFi i Manakara, der sivilagronom Tormod Ådnøy var direktør. Han var en god støtte for Felicite den første tiden som rektor. Hun bodde i en misjonærbolig i Vohipeno før rektorboligen på Fihaonana ble klar noe senere.

Elevtallet har variert noe i det 10 måneders lange kurset, fra 40 til 80 ordinære elever i året. I tillegg kursdeltakere i kortkurser i samarbeid med staten de to siste årene. Nåværende rektor, Randrianarijao Hobiharisoa, sier at det blir 150 elever på skolen som begynner i januar 2018, både ordinære elever og kortkurselever. Skolen følger driftsåret på østkysten, derfor starter de opp undervisninga i januar, noe senere enn tidligere år da de begynte skolen i oktober.

Samarbeidspartnere i Norge

I tillegg til NMS og NORAD, har skolen hatt mange samarbeidspartnere gjennom årene. Blant andre Danmisjon i Danmark, Borgestad menighet i Skien, Sørumsand menighet, Kristelig Gymnasium i Oslo og siden 2008 Jordbruksskolenes Venner. Rektor og flere lærere har hatt studieopphold i Norge, på Tomb videregående skole, Gjennestad videregående skole og Lyngdal videregående skole. Og de har arbeidet på gårdsbruk i Rogaland, besøkt gårdsbruk i regi av landbruksavdelingen i Vestfold blant andre. En av lærerne hadde også praksis hos veterinær Freddy Helgesen og hos osteprodusent Hans Voll på Jæren og praksis i pressing av eplejus hos Knut Skårland på Tau. JV har gjennom årene hatt mange dugnadsgjenger på Fihaonana, i forskjellige omganger med reparering av utstyr, opplæring i bruk av okser som trekkdyr og nå sist med graving av en ny brønn for godt vann i tørketida. Den blir ferdig bygget i begynnelsen av desember i år.

 

Soamila Felix på 30 års jubileet på Fihaonana i 2013. Tv. Aild Bakke og Anne Karin Kristensen. Th. Ole Moi og Sverre Barland

 

Besøk i Farafangana. F.v. Ramiharimanana Felicite, Soamila Felix og Arne Dragsund

Brenning av murstein- et miljøproblem

0

Fra gammelt av har jordstein eller brent murstein vært det rådende byggematerialet i Innlandet på Madagaskar. Leira finnes underst i rismarkene, den blir gravd opp og det lages murstein av denne.

Rismarka leies bort

Noen steder i Vakinankaratra fylke er det vanlig at noen rismarker leies bort til folk som skal grave ut leira og lager brent murstein for bygging av hus. Dette er det vanligste byggematerialet i innlandet, og er på mange måter et godt materiale, og holdbart når steinen er godt brent. For å kunne brenne steinen, må det tilføres mye ved. Det er et stort problem i Innlandet i dag, det er vanskelig å skaffe skog til produksjon av materialer for bygginga, slik som dører og vinduer. Når produksjonen av murstein er slutt, kan ikke rismarka brukes lenger.

Andre byggematerialer

Mange brukes også vanlig betongstein. Men det er problemer med å skaffe nok rein sand. Den som brukes, er som oftest elvesand som graves ut av elvene. Den er noenlunde rein uten for mye humus innblandet. På kystene inneholder sanden gjerne salt. Som nevnt er det vanskelig å finne nok skog til produksjon av trematerialer. Det plantes altfor lite skog, og årlige branner tar knekken på furuplantingene mange stede.

Polybetong

Firmaet Polyconcrete Madagaskar (PCCM) produserer bygningsblokker av 80 % isopor og 20 % sement. Isoporen, som er et avfallsprodukt, samles inn i byene Antsirabe og Antananarivo. Den knuses og blandes i en blandemaskin sammen med sement. PCCM er i dag et norsk – gassisk aksjeselskap. Gassere har nylig kjøpt seg inn i firmaet med 24 % av aksjene. Produksjonen av bygningsblokker foregår i dag i et lokale i mølla på Tombontsoa. Det skal bygges en ny fabrikk vest for Antananarivo.

 

Blokker av polybetong brukt i nye lærerboliger i Filadelfia sykelandsby

 

 

Brenning av murstein. Husene i bakgrunnen er av brent murstein

 

Nye toaletter på Tombontsoa er bygget i polybetong

NRF på Madagaskar

0

Det er 51 år siden de første 10 kvigene og 1 okse av NRF ble sendt til Madagaskar, til jordbruksskolen Tombontsoa i Antsirabe. En av kvigene døde av heteslag, og en var tom, så det var 8 kviger som kalvet. Alle fikk kvigekalver.

Grunnlaget for besetningen

Disse dyra ble grunnlaget for NRF besetningen på Tombontsoa, en helt ny storferase på Madagaskar. Det var viktig å øke besetningen raskest mulig. Den gamle oksen ble snart far til alt avkommet, siden alle de første kalvene var kvigekalver.

Import av sæd fra Norge

Undertegnede var leder for husdyravdelingene på Tombontsoa fra 1970 til 1975. Jeg undersøkte om det var mulig å krysse inn med Fransk frieser som det var en del dyr av på den tiden, med fersk sær fra en oksestasjon. Det gikk ikke an å krysse svart på rødt, var svaret jeg fikk. Det var deres retningslinjer. Landbruksdepartementet ga senere anledning til dette. I mellomtiden svarte direktør Anders Ødegård i NRF på Hamar positivt på å få flysendt ut sæd til NRF besetningen på Tombontsoa. NRF ga gratis sæd til Tombontsoa i mange år etter det. Veterinær Oddmund Filseth i det nystartede Fifamanor-prosjektet, inseminerte de første kuene i 1973, og siden hadde jeg ansvaret for dette inntil vi reiste hjem i 1975. Senere har gassiske fjøsmestre inseminert kuene.

Fifamanorprosjektet

Det ble importert 130 kvigekalver og 40 oksekalver med fly i 1973. Det ble bygget opp en avlsbesetning på gården Armor, et stykke nord for Antsirabe. Oksekalvene ble spredt rundt til oksestasjoner utover i hele fylket. Både fra Tombontsoa og Fifamanor ble det solgt oksekalver til folk som ville krysse inn med det lokale zebufeet.

NRF i dag

Det ble for noen år siden startet et gassisk Norsk Rødt Fe (Pie Rouge Norvegienne), en forening som fortsatt eksisterer. Nå finnes det mange tusen rene NRF dyr rundt om i landsbyene, ikke minst i Innlandet. Og mye krysningsdyr. Men også på østkysten har NRF dyra slått rot. Fra en sped begynnelse i et forsøksprosjekt i Manakara i 1972 eller på jordbruksskolen Fihaonana i 1983, finnes det i dag over 100 NRF kuer ute hos bøndene i dette området med varmt og fuktig klima. Dyra greier seg godt og de er tilpasset klimaet på kysten. I dag er NRF rasen den dominerende melkerasen på Madagaskar. Det ble for noen år siden importert Holstein Frieser fra New Zealand, men denne rasen har ikke fått den store utbredelse. De gamle franske rasene, Fransk frieser og Normande, samt Brunes des Alpes fra Sveitz, kunne en finne en del dyr av på 1970 tallet, men de finnes sikke lenger.

NRF besetningen på Tombontsoa

 

 En ung bonde med sin avlsokse i Manakara på østkysten

 

Rektor Hoby ved siden av en NRF ku på Fihaonana

Fiskeoppdrett på Fihaonana

0

Skulen har dei to siste åra hatt fiskeoppdrett, av Tilapia. Dei har grave ut ein stor fiskedam, og har fått pengar frå JV til å grave ut endå ein ny dam i nokre rismarker som ikkje ga den avlinga dei ønskte. Dei vil bruke arealet til fiskeoppdrett i staden.

God avsetning på fisken

Det er god pris på fisken i restaurantar og hotell i byane Farafangana og Manakara, og det blir eit godt overskot på denne produksjonen. I begge desse byane er det godt med fisk frå havet, men folk set pris på ferskvassfisk også.

Kjøp av yngel i Toamasina

Dei kjøper yngel i eit fiskeanlegg i byen Toamasina på nordaustkysten, så det blir lang transport med bil for å skaffe ny yngel, men det løner seg godt likevel.

Dei brukar kraftfor til foringa av fisken, som vert ferdig på 4-5 månader.

Vatnet vert pumpa ut av dammen

 

Tilapia, ein god matfisk

 

Det er skuleferie. Rektor Hoby (i blå skjorte) og medarbeidarar sløyer fisken

Brønngraving på Fihaonana

0

Fihaonana jordbruksskule har hatt problem med å få nok vatn i tørketida, spesielt det siste året då dei måtte køyre vatn frå elva i Vohipeno til dyra. Vatnet var ikkje godt, så det blei litt magesjuke på grisene. Dei har eit par borehol og ein brønn frå før, men det var ikkje nok. Skulen søkte JV om hjelp til å bygge ein ny brønn, med godt 50.000 kr.

Dugnadsinnsats frå JV

Også i dette tilfelle tok JV utfordringa med ein dugnadsinnsats. Rolf Moi reiste til Madagaskar 17.oktober-17 for å stå for gravinga og støypinga av ny brønn. Forskaling og noko utstyr hadde han med seg frå Tombontsoa, der han var med på bygginga av ein ny brønn i 2016. Mekanikar Lalaina frå Tombontsoa og to arbeidarar som var med på gravinga i fjor, var og med han til Fihaonana. Som han sa rektor Lala på Tombontsoa som sende mekanikaren til Fihaonana: – Vi må hjelpe kvarandre!

Stort behov for vatn

Det er ein stor elevflokk på Fihaonana i skuleåret som kjem i gong i byrjinga av januar 2018. Rektor tek sikte på 150 elevar, halvparten av desse på 3 månaders kurs i for eksempel hønseavl, risdyrking, biavl, grønsakdyrking mm. Dei andre ordinære elevar i det eitt årige kurset som dei har hatt sidan skulen starta i 1983.

I gardsbruket er det og stort behov for vatn med både storfe, gris og høner. I det nye grisehuset dei har fått bygd med støtte frå JV, er det lagt inn drikkeniplar som er importerte frå Norge. Det fungerer godt. I fjøset er det og ei innreiing som vart send i 2012 frå ein fjøs på Varhaug, med gode drikkekar for kyrne.

Praktisk hjelp til skulane

Som så mange gonger før, er Jordbruksskolenes Venner med på ein praktisk innsats på ein av skulane i form at dugnad. Fagkunnskapane frå nordmenn som reiser ut til ulike oppdrag, vert spreidde til gassiske medarbeidarar, slik at dei kan føre kunnskapane vidare. Det er altså ikkje berre ei praktisk hjelp, men og ei overføring av kunnskap.

Kjell Dale frå JV har også vore ei veke på Tombontsoa i byrjinga av november i år, for å samordne arbeidet i det såkalla Okseprosjektet som tek sikte på å utvikle betre åk og reiskapar for trekkoksar. Han har vore i kontakt med ein reiskapsprodusent på Antsirabe, som kan lage betre plogar og andre reiskapar framover. Pensjonist og tidlegare lærar på Tombontsoa, og kjend for mange som elev på Tomb jordbruksskule i si tid, Rakotonoely Desire, er med Kjell Dale i dette arbeidet lokalt.

Det elektriske anlegget på Tombontsoa

Reinhert Vassbø frå Bjerkreim, pensjonist og tidligere leiar i Dalane E-verk, var med Rolf Moi til Tombontsoa for og sjå på dei elektriske innstallasjonane på skulen. Etter 52 år for storparten av desse, trengs det nok ei utskifting og forbetring slik det i 2016 vart gjort med heile vassleidningsanlegget på skulen og gardsbruket, då det vart lagt ned ikkje mindre enn 2,6 km med nye røyr og koblingar. Det vart utført av ein dugnadsgjeng frå Jæren og Sandnes, saman med gassiske medarbeidarar.

Rektor Hoby, Reinhert Vassbø og Rolf Moi ved den nye brønnen

Griser og andre husdyr treng mykje vatn

Vellykket seminar i Antsirabe

0

Seminaret i Antsirabe som Den gassiske lutherske kirke arrangerte i tiden 17.-19.oktober-17, var meget vellykket. Hensikten med seminaret var å drøfte hvordan jordbruksskolene Tombontsoa og Fihaonana kunne bli mer økonomisk selvstendige fremover, med redusert støtte utenfra til selve skoledriften. Arne Dragsund representerte JV og NMS på seminaret i Antsirabe.

Aktive departementer

Landbruksdepartementet og Departementet for teknisk utdanning møtte med noen av sine ledere. Statssekretær i landbruksdepartementet ga uttrykk for stor samarbeidsvilje med de to viktige landbruksskolene. Gjennom utdanningsavdelingen Formaprod har de allerede et godt samarbeid med Fihaonana, der staten har bedt skolen om å holde 3 måneders kurser for ungdom som ønsker å spesialisere seg i for eksempel hønseavl, risdyrking eller andre produksjoner. Innværende år var det ikke mindre enn 50 slike kursdeltakere på skolen, med støtte fra staten. I 2018 tar skolen sikte på 100 kursdeltakere som staten betaler for.

Satsingsområder i staten

Regjeringen har vedtatt 5 viktige satsingsområder i årene framover:

  • Landbruksutvikling
  • Turisme
  • Bygningsteknologi og veiutbygging
  • Informasjonsteknologi
  • Tekstilindustri

Nå er altså landbruket kommet på topp i satsingsområder. Det er meget gledelig. Her har skolene Tombontsoa og Fihaonana er særstilling blant utdanningsinstitusjonene innen landbruket på Madagaskar. I henholdsvis 52 og 34 år har disse skolene gitt ungdom den beste utdanning. Skolene er såkalt Ecoles Agrees, dvs. at de er godkjente som fagskoler i staten sin regi. Myndighetene er med og lager eksamensoppgaver for elever, og de er også med og retter besvarelsene og signerer vitnemålene.

Kirkens ansvar for skolene

Hele lederskapet i den lutherske kirken var til stede på seminaret. De ga uttrykk for takknemlighet for samarbeidet med NMS og JV gjennom mange år, for NMS sitt vedkommende helt fra starten på skolevirksomheten for Tombontsoa i 1965 og Fihaonana i 1983. Kirken eier skolene, men har ikke støttet skolene økonomisk. JV har støttet en fornying og oppbygging av gårdsbrukene på skolene siden 2007, de to siste årene også noe til skoledriften. Takket være alle giverne til Jordbruksskolenes Venner.

Skolene mer selvstendige framover

Nå fremstår gårdsbrukene som godt utbygget og klare for å produsere godt i årene framover. På seminaret kom det fram at skolene kan, om gårdsbrukene blir godt drevet, skaffe penger til noe av selve skoledriften. Og kirken kan også bidra med å vise noe større eierskap og ta ansvar om det skulle knipe litt for skolene. Å ilegge skolepenger for det ettårige agronomkurset er kanskje en løsning for Tombontsoa, men ikke for Fihaonana der befolkningen er blant de fattigste på hele Madagaskar. Men skolene og kirken må i større grad samarbeide med staten som er villige til å satse på disse to skolene framover med støtte til opplæringstiltak og veiledning for tidligere elever fra skolene. Samlet sett et viktig seminar for å avklare viktige forhold for Tombontsoa og Fihaonana og deres evne til å videreutvikle seg i takt med det som skjer i det gassiske samfunnet.

 

Seminardeltakerne

 

Kirkepresident pastor Dr. Rakotonirina David tv. og Visepresident pastor Andrianjafy Octave Benil.

 

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa fra Fihaonana holder innlegg. Tv.Rektor Rasoloson Lala fra Tombontsoa og Arne Dragsund.