2017 | Jordbruksskolenes venner

Home2017

Ein hedersmann er gått bort

October 10, 2017

Leiar i styret for Jordbruksskolenes Venner, Ole Moi, døydde på sjukehuset i Stavanger natt til 8.oktober 2017. Han har vore sjuk ei tid, men var alltid ved godt mot og var aktiv med i diskusjonane i dei mange saker som JV er oppe i inntil den siste tida.

Stor innsats

Ole Moi var med og starta JV for rundt 10 år sidan. Interessen for Madagaskar kom etter eit besøk på Tombontsoa jordbruksskule i Antsirabe. Seinare har det vore mange besøk og dugnadsinnsats med reparasjon av traktorar og maskinar, støyping av ny landkumme og legging av 2,6 km med nye vassrøyr og koblingar på heile skuleområdet på Tombontsoa. Restaurering av fjøset og grisehuset på Tomtontsoa var og med i planane. Iveren etter å hjelpe Fihaonana jordbruksskule var også til stades. Her vart det bygt nytt fjøs, grisehus og hønehus og rundt 80 mål av jorda på skulen er dyrka opp, i tillegg til ei ny kraftformølle for produksjon av kraftfor for eige bruk og salg til husdyrbrukarar i området.

Takksemd frå skulane

Skulane har mange gonger gitt uttrykk for takksemd for den store innsatsen Ole har gjort på skulane på Madagaskar. Med sitt gode humør og store pågangsvilje, har samarbeidet med Madagaskar og utvikling av jordbruksskulane, sett store og varige spor hos dei gassiske medarbeidarane. Innsatsen til Jordbruksskolenes Venner viser igjen på skulane.

Stor kontaktflate på Jæren

Ole Moi var aktiv i nærmiljøet og elles med å samle inn pengar til JV. Ikkje få er dei som har vorte gjevarar etter eit besøk av Ole, eller ei samtale på tomanshand. Det er sendt mange kontainarar til Madagaskar gjennom desse åra, med jordbruksutstyr og anna som er samla inn, både nytt og brukt utstyr. Vi andre i styret er takksame for den tida vi har hatt saman med Ole i eit viktig arbeid for jordbruksskulane på Madagaskar. Og vi lyser fred over Ole sitt gode minne!

Ole Moi t.v. er med og pakkar ned deler til mjølkeanlegget på Tombontsoa saman med gode medhjelparar på Varhaug.

Seminar om jordbrukskulane si framtid

September 7, 2017

Den Gassisk Lutherske Kyrkja arrangerer eit seminar på Antsirabe i tida 18. til 20.oktober, der temaet er korleis jordbruksskulane Tombontsoa og Fihaonana skal drivast framover. Gassiske myndigheter, både sentralt og lokalt, blir representerte på seminaret.

NMS og JV vil delta

Jordbruksskolenes Venner har fått invitasjon til seminaret. Arne Dragsund er bedt om å delta på vegne av JV. Han vil og representere NMS på seminaret.

Finansiering av skulane

Eit viktig tema på møtet blir korleis skulane kan bli meir sjølvberande når det gjeld skuledrifta. Både Tombontsoa og Fihaonana har gardsbruk, Tombontsoa eit stort på godt 1000 dekar med mekanisert drift. Fihaonana har eit mindre gardsbruk med bruk av traktor for ein del, eller oksetrekkraft. Med gode prisar på mjølk, egg og kjøt på austkysten, skaffar Fihaonana ein del overskott frå gardsdrifta til drifta av sjølve skulen. På Tombontsoa er dei i gang med å få til ei auke i mellom anna mjølkeproduksjonen og produksjon av gris, både smågris og slaktegris i det nyoppussa grisehuset på skulen.

JV sitt ansvar for drifta av skulane

I 2017 har JV dekka halvparten av driftsbudsjettet på dei to skulane. NMS tek den andre halvparten. Tidlegare gjevarar som Norad og UD gjev ikkje lenger støtte til drifta gjennom det grønne programmet i Den gassisk lutherske kyrkja. Dette vart stansa for 3 år sidan,som ei støtte frå UD i Norge. JV har gjennom dei 10 siste åra støtta skulane med reiskapar, traktorar og anna maskinelt utstyr, samt at JV folk har vore på dugnadsoppdrag på skulane. Mange kontainarar er og sende frå Norge med godt utstyr til gardsbruka. Fjøset og grisehuset er restaurerte på Tombontsoa, og det er grave nye brønnar og lagt nye røyr for vatnet på heile skuleområdet. Fihaonana har fått nytt hønsehus, fjøs og grisehus og ei ny kraftformølle. Det er og dyrka opp rundt 100 dekar jord samt laga ein stor fiskedam for produksjon av Tilapia-fisk for salg til restaurantar i Manakara.

Greier skulane seg utan støtte frå Norge?

Dette er eit stort spørsmål som seminaret i Antsirabe forhåpentlegvis vil gje svar på. Sjølv om skulane har vore i drift lenge, sidan 1965 og 1983, med utdanning av mange tusen agronomar, så slit dei nok med å greie seg utan hjelp frå Norge. Vi vonar at Den gassiske stat vil kome sterkare på banen etter kvart. Dei har begynt med eit godt samarbeid allereie, men det er ønskjeleg at dei kan dekke t.d. ein del av lærarlønningane. JV vil sjølvsagt vere med vidare så langt vi kan. Å sikre at gassisk ungdom får god landbruksutdanning i eit land kor 80 % av befolkingen er bønder, må vel vere den beste investering vi kan gjere framover.

Fin grønsakåker på Fihaonana som ein del av undervisninga.

Traktordrift er nødvendig på det store gardsbruket på Tombontsoa.

Den Gassiske Stat satser på landbruket

June 23, 2017

I løpet av de to siste årene har det skjedd en fin utvikling innen landbruket på Madagaskar. Det er kjent at rundt halvparten av barna opptil 5 år har mangelfull ernæring. Mangel på mat har sin årsak i stor befolkningsøkning og at landbruksproduksjonen ikke holder tritt med befolkningsøkningen. Bøndene mangler også godt såfrø, gjødsel og andre innsatsfaktorer. Og ikke minst kunnskap og hjelp til å komme i gang med nye måter å drive jord – og husdyrbruk på.

Jordbruksskolene på Madagaskar viktige

De to jordbruksskolene Tombontsoa (start i 1965) og Fihaonana (start i 1983) spiller en viktig rolle i utviklingen av landbruket. Det er utdannet mange tusen agronomer siden skolene kom i gang. Noen av disse er blitt rådgivere eller vaksinatører i staten eller i private organisasjoner, eller de studerer videre. Men storparten er dratt tilbake til sine landsbyer og er blitt bønder. De fremstår som foregangsbønder som har tatt i bruk den kunnskapen de har tilegnet seg på skolen. Noen av elevene møter også motstand hjemme for å sette i gang med de nye teknikker de har lært på jordbruksskolen.

NRF (Norsk Rødt Fe) er melkerasen på Madagaskar

De første 10 kvigene og en okse ble importert til Tombontsoa jordbruksskole i 1966. Det var starten på et NRF eventyr på Madagaskar. I 1973 kom det statlige Fifamanor prosjektet i gang, med import av 120 kvigekalver og 40 oksekalver. Oksene ble plasserte ute i landsbyene og ble bedekket med det stedegne feet Zebu. I dag er det mange tusen NRF kyr over hele Innlandet og på Østkysten, og en finner også mange krysningsdyr mellom NRF og Zebu. De gamle melkerasene Fransk Frieser og Normande er forsvunnet, men det er foretatt en import av Holstein Frieser fra New Zealand for noen år siden. Men det er NRF som er den dominerende melkerasen på Madagaskar i dag, og krysningsdyr.

Nytt veiledningsprosjekt i staten

Den gassiske stat har startet opp et veiledningsprosjekt, Fond Regional de Developpement Agricole (FRDA) med støtte til bøndene for oppstart av produksjoner, blant annet tidligere elever fra Tombontsoa og Fihaonana. Hver bonde får 3.500 kr i etableringsstøtte for å starte opp med gris, fjørfe, melkeproduksjon eller produksjoner innen jordbruk eller hagebruk og fruktdyrking. Tombontsoa får også penger fra staten til å følge opp disse tidligere elevene, og på den måten vil de få god oppfølging ute i landsbyene. At staten slik satser på å hjelpe bøndene, er et nytt, men veldig verdifullt prosjekt. Og det fine er også at de to jordbruksskolene i Den gassisk lutherske kirke er viktige samarbeidspartnere med staten i å veilede bøndene til større produksjon. Det er håp om at produksjonen av matvarer vil øke på Madagaskar framover, selv om det er langt igjen før de er selvforsynt med for eksempel ris som fremdeles må importeres for å dekke behovet til den stadig økende befolkningen. Men FRDA er et veldig godt tiltak fra staten sin side.

NRF kvige hos en bonde i Manakara

NRF kuer i fjøset på Tombontsoa

Fine grønnsaker produsert i Filadelfia sykelandsby i Manakara

Okseprosjektet på Madagaskar

June 5, 2017

Jordbruksskolenes Venner har gått i gang med et nytt prosjekt på Madagaskar som kalles Okseprosjektet. Det går ut på mer bruk av okser som trekkdyr i jordbruket og transport. Bruk av traktorer og maskinelt utstyr er ikke kommet langt på Madagaskar. Men det er mye storfe og okser som kan brukes som trekkraft. Det er viktig å nytte de ressurser som finnes ute på landsbygda. Så vil mekaniseringen komme etter hvert.

Utvalgte bønder

4 bønder, i tillegg til jordbruksskolene Tombontsoa og Fihaonana skal være med i et opplegg med bruk av okser som trekkdyr. Disse fire bøndene er i nærheten av Tombontsoa jordbruksskole i Antsirabe. De har alle okser fra før, og driver i tillegg til sin egen gård, også med leiepløying eller transport for andre.

Nye redskaper

Den tradisjonelle vogna som brukes i transport, er kjent, spesielt i Innlandet og på Vestkysten. Det er også en plog produsert for oksetrekkraft og en enkel harv som brukes i rismarkene. Nå vil JV satse på også andre redskaper, og bøndene er spurt om hvilke redskaper de ønsker i sin produksjon på gården, og i leiekjøring. Ønsket deres er en god plog, en god harv, kunstgjødselspreder, såmaskin for ris og mais, hyppeutstyr og en slåmaskin for ris og gras.

Tiden skrus tilbake

Utviklingen på Madagaskar er ikke kommet lenger, og oksetrekkraft er fremdeles aktuelt selv om noen har hatt økonomisk grunnlag for å kjøpe traktor, plog og tilhenger, eller en tohjulstraktor for arbeid i rismarkene. Okseprosjektet vil vekke interessen for mekanisering med enkle midler, og la det være et viktig skritt i utviklingen. JV vil ha kontakt med Jærmuseet som har tegninger og noen samlinger for hvordan hesteredskapene i Norge ble produsert, blant annet hos Underhaug fabrikker i sin tid.

Produksjon på Madagaskar

I Antsirabe er det et lite firma som produserer ploger og andre redskaper for oksetrekkraft. JV har vært i kontakt med dette firmaet som er villig til å produsere nye redskaper etter tegninger. Planen er å be dem produsere det som er nevnt ovenfor som bøndene har bruk for i sin produksjon. Rakotonoely Desire, som er pensjonert lærer fra Tombontsoa jordbruksskole, koordinerer på vegne av JV dette prosjektet på Madagaskar.

Oksesenter på Fihaonana jordbruksskole

Det er planer om å bygge opp et senter på Fihaonana for dressur av trekkokser etter en ny metode som Kjell Dale har introdusert på Madagaskar med eksempler fra Amish- folket i USA. Det er undervist i denne metoden både på Tombontsoa og Fihaonana. Produksjon av åk er også viktig for at dyra skal kunne trekke best mulig og ikke få skader. Tanken med oksesenteret er å dressere unge trekkokser som så selges til bøndene på Østkysten, der det omtrent ikke er brukt okser i jordbruksproduksjonen. Elevene på jordbruksskolen har dressur av ungokser og kjøring med trekkokser med i timeplanen, selv om skolens traktor tar en del av det tyngste arbeidet i jordbruket.

En flott NRF okse har vært brukt som trekkokse, til salgs.

En ung bonde viser vogn, plog og harv som han fikk av AfriMada som etableringsstøtte for å komme i gang med leiekjøring.

Rismarkene pløyes på tradisjonelt vis.

Takk fra Fihaonana jordbruksskole

May 29, 2017

Rektor ved Fihaonana jordbruksskole, Randrianarijao Hobiharisoa, har sendt et brev til Jordbruksskolenes Venner (JV) med takk for alt det skolen har fått gjennom de siste 10 årene.

Rådgivning, støtte og opplæring

Rektor uttrykker stor takknemlighet for all støtte og rådgivning de ansatte på skolen har fått fra folk fra JV som har besøkt skolen, gjerne flere ganger om året. JV har kommet med forslag til forbedring av drifta på skolen og gårdsbruket. Og det har flere ganger vært dugnad i gårdsbruket, ikke minst da 4 ungdommer fra Varhaug og andre fra JV reparerte traktoren som var i ustand. Folk fra JV har også satt i stand redskaper og vogner for transport med oksetrekkraft, og undervist i hvordan okser kan dresseres på en god måte.

Utbygging på Fihaonana

Hoby som rektor kalles til daglig, takker også JV for all den investering som er foretatt de senere år med hjelp fra JV. Han nevner oppdyrking av mer enn 50 dekar jord, landkumme, gjødselgrop, nytt grisehus, nytt hønehus for 1200 høner, nytt fjøs med gårdskontor, litt av salgshuset i Vohipeno, bygging av betongbru for å knytte sammen eiendommen, installering av solcellepanel som gir 19 kwh per dag, bygging av kraftformølle og bolighus for arbeiderne i mølla, traktor, traktorgrav og vaskeplass for renhold av traktor og biler, trykkluftaggregat, utstyr og verktøy, klær og regntøy for elever og ansatte og 5 bærbare PC til bruk på skolen. Og mye mer, for eksempel hjelp til fattige elever som ikke kan betale det beskjedne beløpet elevene må betale i skolepenger.

Drift av skolen og undervisninga

JV har også gitt penger til drift av selve skolen. For skoleåret 2015-16 og for skoleåret 2016-17 har JV støttet Fihaonana økonomisk, siste året med halvparten av driftsutgiftene i budsjettet for Fihaonana. Den andre halvparten har NMS gitt tilsagn om.

Stor takk til Jordbruksskolenes Venner i hele landet

Med det som rektor Hoby på Fihaonana her sier, retter han samtidig en varm takk til alle venner av jordbruksskolen som slik har støttet Fihaonana gjennom mange år. Skolen fremstår i dag som en flott skole med stor aktivitet. All hjelp og samarbeid har også gitt de ansatte en sterk tro på framtida, og rektor og hans medarbeidere mener at jordbruksskolenes venner i Norge har en stor del i den framgangen skolen i dag opplever. JV vil på vår side takke Hoby og hans medarbeidere for den store innsatsen de gjør på Fihaonana, og det gode samarbeidet. På Fihaonana blir pengene og det som JV har bidratt med, brukt på en fornuftig og god måte.

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa på kontoret

Produksjon av bygningstein og pukk

May 3, 2017

På Madagaskar foregår produksjonen av bygningstein og pukk til bygging av hus eller støyping av golv med handemakt. Dette foregår med hammer og meisel, eller slegge. De som holder på med dette, er eksperter i å finne ganger i steinen som de kløyver etter.

Stort behov for stein

Det foregår mye bygging på Madagaskar, og det trengs stein til grunnmurer som en såle for enten betongblokker eller brent murstein. Derfor er behovet for stein veldig stort. Langs veien fra Innlandet ned mot Østkysten ser vi stein som er klar for henting med lastebil, fra steinbrudda nær veien. Hogging av stein er en viktig næring for folk som enten har egen stein de hogger, eller de reiser rundt på oppdrag fra andre.

Bygging på Fihaonana

Med støtte fra Jordbruksskolenes Venner holder skolen på med bygging av det andre grisehuset av to grisehus som er planlagt bygget. Produksjon av smågris og slaktegris er en god inntektskilde for skolen, og er med og bidrar til at de kan dekke noe av skoleutgiftene til elevene med inntekta fra gårdsbruket.

Leier folk til å hogge stein

Skolen hyrer folk til å hogge ut stein som finnes på skolens område. Dette foregår som sagt ovenfor med enkle hjelpemidler. Både kvinner og menn deltar i dette, og resultatet blir både store blokker og småstein som pukk til golvene. Og det er god inntekt for de som hogger ut steinen, i tillegg til den dyrkinga av ris de ellers lever av.

Meisel og hammer. Filadelfia sykelandsby

Produksjon av pukk. Fihaonana jordbruksskole

En familie er sammen om arbeidet. Fihaonana

Silohøsting på Tombontsoa jordbruksskole

April 21, 2017

Det er nødvendig å høste grovfor til storfeet i Innlandet på Madagaskar, til bruk i tørketida som varer fra mai til oktober. I denne tiden kommer det lite eller ikke regn, og temperaturen synker mye, faktisk ned mot null enkelte netter.

Mais som surfor

Maisplanten er ypperlig som for i melkeproduksjonen. Hele planten høstes og legges i silo, enten i en gropsilo i bakken, med plast og dekke over. Eller som silo direkte på bakken med plast og noe press over. Beste tidspunktet for å høste maisen til silo, er når kolben er på det såkalte melkestadiet, dvs. at en klemmer på frøene og det tyter ut melk. Da vil det være maksimalt med næring i både kolber, blader og stengler. Det er høyt innhold av karbohydrater i maisen, og det er ikke nødvendig med syretilsetning når en legger mais i silo. Det blir god melkesyregjæring i siloen, og kvaliteten på surforet er god. Selvsagt må siloen tildekkes for å hindre lufttilgang.

Siloen på Tombontsoa

Dette er en stor silo med støypte kanter på 3 sider, med betonggolv. Skolen har en maishøster som de bruker i åkeren, og kjører den knuste maisen inn i siloen med tilhengere. Maisen blir pakket ved at de kjører en traktor fram og tilbake etter hvert som de fyller i siloen. Siloen dekkes med plast og de legger jord over.

Ypperlig for til melkekuene

Surfor av mais er godt for i melkeproduksjonen. På Tombontsoa, der dyra går i store innhengninger ute, blir surforet kjørt til med trillebårer av elevene. Kalvene og ungdyra får også maissurfor, og noe høy i tillegg. I tillegg fores det med kraftfor og noe mask fra et bryggeri i Antsirabe, som er et avfallsprodukt fra ølproduksjonen.

Silohøsting på Tombontsoa jordbruksskole

Fra melkestallen på Tombontsoa

Fra fjøset på Tombontsoa

Lastebilen fra bryggeriet kommer med mast

Ugraskampen på Fihaonana

April 21, 2017

Jordbruksskolen Fihaonana på Øst-Madagaskar driver økologisk. De bruker husdyrgjødsel og kompost i dyrking av grønnsaker, maniokk, mais og gras til kuene.

Ikke kunstgjødsel

Det er noen år siden skolen brukte kunstgjødsel i gårdsbruket. Så langt har de greid seg med gjødsel fra fjøset, grisehuset og hønehuset. De komposterer også mye gras og avfall. Det hender at de bruker litt Urea for å spe på med nitrogen, men ellers greier de seg med husdyrgjødsel og kompost. En kanal med land fra fjøset renner ned i en oppsamlingskumme. Skulle det være noe overskytende av dette, renner det ned i grønnsakåkeren for elevene.

Biogassanleggene bruker husdyrgjødsel

Skolen bygget for to år siden 5 biogassanlegg, for gass til koking i skolekantinen og i bolighusa for de ansatte. Disse biogasstankene må hele tiden få tilførsel av ny grisegjødsel eller kugjødsel. Etter at gjæringsprosessen i gjødsla er ferdig, er det ikke tilsvarende mengde gjødsel som kan ta ut og brukes i åkrene. Siden biogassanleggene kom i gang, blir det for lite naturgjødsel til grønnsakåkrene. Alt landet fra fjøset og grisehuset blir tatt vare på og brukt i jordbruket eller i grønnsakåkrene.

Ugraskamp og elevarbeid

Når det er mye gras på åkrene før de skal sås til igjen med mais eller andre vekster, slik at det er vanskelig med pløyinga, rydder elevene dette med en skarp spade og lager kompost av det. Så kommer traktoren etter med pløyinga. Dette skjer også dersom enga for gras til storfeet, skal fornyes og sås til igjen. Det går fort å rydde et areal med 60 elever og skarpe spader. Bruk av for eksempel Rundoup for å svi ned graset, er ikke aktuelt. Er usikker på om det finnes å få kjøpt.

Elevene rydder åkeren for gras. Jorda pløyes etter det.

Arne Dragsund fra JV i samtale med en elev.

Grøn diakoniprosjektet i Den Gassisk Lutherske Kyrkje (FLM)

April 21, 2017

Dette er eit nytt program i FLM som kom i gang i 2016. Jordbruksskulane Tombontsoa og Fihaonana er sentrale i dette opplegget.

Hyrdar og deira funksjon

Kvinner og menn får opplæring i 2 år før dei blir innvigde til hyrdar i kyrkja. Etter det har dei ansvar for ei viktig diakonal side ved kyrkja sitt arbeid, å be for sjuke menneske og delta i utdriving av vonde ånder. I dag er det rundt 20.000 slike hyrdar i FLM spreidd over heile Madagaskar.

Sjukelandsbyar (tobyar)

Kyrkja tek seg av mentalt sjuke menneske i såkalla tobyar eller sjukelandsbyar. Her kjem det menneske som treng hjelp og omsorg. Mange blir friske igjen etter kort tid, andre blir verande i tobyen nokre månader eller år. Hyrdane steller dei og gir dei mat og omsorg den tida dei er der.

Staten har to sjukehus for mentalt sjuke menneske, men elles er det toyane i den lutherske kyrkja som tek seg av desse sjuke.

Opplæring i grønsakdyrking og skogplanting

Dei to jordbruksskulane har hatt undervisning for 10 hyrdar frå 4 tobyar i 2016-17. Kursa varte i 14 dagar med ei oppfølgjing av hyrdane då dei kom tilbake til sine sjukelandsbyar. Tema som grønsakdyrking, potetdyrking, laging av kompost, bruk av husdyrgjødsel og skogplanting var med i programmet.

Dei sjuke med i praksis

Grøn diakoniprosjektet går ut på at hyrdane, som har fått grundig opplæring i hagebruk og skogplanting, tek dei sjuke med seg ut på åkeren og dyrkar mange forskjellige vekster. Dette er for det første god terapi for dei sjuke som kan arbeide med hendene i staden for å sitje passive heile dagen utanfor husa sine. Nå deltek dei i arbeidet på åkeren saman med hyrdane, og dei kan dyrke litt av den maten dei treng til dagleg. Tidlegare låg jorda i tobyane som oftast brakk, og derfor er dette prosjektet også viktig med tanke på dyrking av mat for dei sjuke og hyrdane som steller dei.

Fleire tobyar dette året

Organisasjonen Plant eit Tre i Norge har gitt pengar til jordbruksskulane for at dei skal delta i dette opplegget med grøn diakoni. I år skal 4 nye tobyar få hjelp i tellegg til at dei 4 som har vore med så langt, skal følgjast opp i 2 år framover. Dette arbeidet har stor betydning for behandlinga av dei mentalt sjuke som kjem til tobyane. Når dei er friske igjen, får dei med seg nokre posar med grønnsakfrø heim til landsbyen, og kan såleis dyrke sine eigne grønsaker når dei kjem heim igjen. Dei har lært dette i tobyen, og tek med seg lærdomen heim til landsbyen.

Ein som spar jord rundt potene. Hyrden til høgre rettleier

Ein av pasientane vatnar grønsakene.

Nytt program for utvikling av landbruket på Madagaskar

April 21, 2017

Den gassiske stat har sett i gang eit nytt program for utvikling av landbruket, FDRA (Fond de Developpement Regional Agricole= Fond for regional utvikling av landbruket). Dette er eit viktig tiltak for dei enkelte regionane på Madagaskar.

Jordbruksskulane er med

Staten har bedt jordbruksskulane Tombontsoa og Fihaonana om å delta i dette programmet. På Fihaonana starta den første pulja 1. april med 50 kursdeltakarar, og den neste pulja startar 1.september og 3 månader framover. Også her 50 kursdeltakarar.

Utvalde produksjonar

I første omgang er det snakk om kurs i hønseavl, biavl, risdyrking, grønsakdyrking og andre vekster. Kursdeltakarane får sertifikat etter endt opplæring. At skulane er bedne om å delta i dette opplegget, er ikkje berre ei anerkjenning av det arbeidet dei har lagt ned gjennom alle år sidan starten på Tombontsoa i 1965 og Fihaonana i 1983, men det er også ei vidareføring av det skulen står for, nemleg å vere ein skule for landbruket og utvikling av landbruket på Madagasakar, i samarbeid med staten og kyrkja.

Oppfølgjing av tidlegare elevar

Det ligg inne at skulane skal følgje opp tidlegare elevar frå skulane. For Tombontsoa vil FRDA programmet medføre at tidlegare elevar får oppfølgjing frå skulen, og dei får ei etableringsstøtte frå staten for å kome i gang med ein produksjon i plantedyrking eller husdyr. Skulen får ei viss støtte frå staten for og følgje opp kvar enkelt som har fått slik støtte. Dette er i praksis ei veldig fin rettleiingsteneste for tidlegare elevar. Så her har staten gått i gang med eit viktig program for utvikling av landbruket på Madagaskar.

Fra hønehuset på Fihaonana.

Fra fjøset på Tombontsoa