NRF på Madagaskar

0

Det er 51 år siden de første 10 kvigene og 1 okse av NRF ble sendt til Madagaskar, til jordbruksskolen Tombontsoa i Antsirabe. En av kvigene døde av heteslag, og en var tom, så det var 8 kviger som kalvet. Alle fikk kvigekalver.

Grunnlaget for besetningen

Disse dyra ble grunnlaget for NRF besetningen på Tombontsoa, en helt ny storferase på Madagaskar. Det var viktig å øke besetningen raskest mulig. Den gamle oksen ble snart far til alt avkommet, siden alle de første kalvene var kvigekalver.

Import av sæd fra Norge

Undertegnede var leder for husdyravdelingene på Tombontsoa fra 1970 til 1975. Jeg undersøkte om det var mulig å krysse inn med Fransk frieser som det var en del dyr av på den tiden, med fersk sær fra en oksestasjon. Det gikk ikke an å krysse svart på rødt, var svaret jeg fikk. Det var deres retningslinjer. Landbruksdepartementet ga senere anledning til dette. I mellomtiden svarte direktør Anders Ødegård i NRF på Hamar positivt på å få flysendt ut sæd til NRF besetningen på Tombontsoa. NRF ga gratis sæd til Tombontsoa i mange år etter det. Veterinær Oddmund Filseth i det nystartede Fifamanor-prosjektet, inseminerte de første kuene i 1973, og siden hadde jeg ansvaret for dette inntil vi reiste hjem i 1975. Senere har gassiske fjøsmestre inseminert kuene.

Fifamanorprosjektet

Det ble importert 130 kvigekalver og 40 oksekalver med fly i 1973. Det ble bygget opp en avlsbesetning på gården Armor, et stykke nord for Antsirabe. Oksekalvene ble spredt rundt til oksestasjoner utover i hele fylket. Både fra Tombontsoa og Fifamanor ble det solgt oksekalver til folk som ville krysse inn med det lokale zebufeet.

NRF i dag

Det ble for noen år siden startet et gassisk Norsk Rødt Fe (Pie Rouge Norvegienne), en forening som fortsatt eksisterer. Nå finnes det mange tusen rene NRF dyr rundt om i landsbyene, ikke minst i Innlandet. Og mye krysningsdyr. Men også på østkysten har NRF dyra slått rot. Fra en sped begynnelse i et forsøksprosjekt i Manakara i 1972 eller på jordbruksskolen Fihaonana i 1983, finnes det i dag over 100 NRF kuer ute hos bøndene i dette området med varmt og fuktig klima. Dyra greier seg godt og de er tilpasset klimaet på kysten. I dag er NRF rasen den dominerende melkerasen på Madagaskar. Det ble for noen år siden importert Holstein Frieser fra New Zealand, men denne rasen har ikke fått den store utbredelse. De gamle franske rasene, Fransk frieser og Normande, samt Brunes des Alpes fra Sveitz, kunne en finne en del dyr av på 1970 tallet, men de finnes sikke lenger.

NRF besetningen på Tombontsoa

 

 En ung bonde med sin avlsokse i Manakara på østkysten

 

Rektor Hoby ved siden av en NRF ku på Fihaonana

Fiskeoppdrett på Fihaonana

0

Skulen har dei to siste åra hatt fiskeoppdrett, av Tilapia. Dei har grave ut ein stor fiskedam, og har fått pengar frå JV til å grave ut endå ein ny dam i nokre rismarker som ikkje ga den avlinga dei ønskte. Dei vil bruke arealet til fiskeoppdrett i staden.

God avsetning på fisken

Det er god pris på fisken i restaurantar og hotell i byane Farafangana og Manakara, og det blir eit godt overskot på denne produksjonen. I begge desse byane er det godt med fisk frå havet, men folk set pris på ferskvassfisk også.

Kjøp av yngel i Toamasina

Dei kjøper yngel i eit fiskeanlegg i byen Toamasina på nordaustkysten, så det blir lang transport med bil for å skaffe ny yngel, men det løner seg godt likevel.

Dei brukar kraftfor til foringa av fisken, som vert ferdig på 4-5 månader.

Vatnet vert pumpa ut av dammen

 

Tilapia, ein god matfisk

 

Det er skuleferie. Rektor Hoby (i blå skjorte) og medarbeidarar sløyer fisken

Brønngraving på Fihaonana

0

Fihaonana jordbruksskule har hatt problem med å få nok vatn i tørketida, spesielt det siste året då dei måtte køyre vatn frå elva i Vohipeno til dyra. Vatnet var ikkje godt, så det blei litt magesjuke på grisene. Dei har eit par borehol og ein brønn frå før, men det var ikkje nok. Skulen søkte JV om hjelp til å bygge ein ny brønn, med godt 50.000 kr.

Dugnadsinnsats frå JV

Også i dette tilfelle tok JV utfordringa med ein dugnadsinnsats. Rolf Moi reiste til Madagaskar 17.oktober-17 for å stå for gravinga og støypinga av ny brønn. Forskaling og noko utstyr hadde han med seg frå Tombontsoa, der han var med på bygginga av ein ny brønn i 2016. Mekanikar Lalaina frå Tombontsoa og to arbeidarar som var med på gravinga i fjor, var og med han til Fihaonana. Som han sa rektor Lala på Tombontsoa som sende mekanikaren til Fihaonana: – Vi må hjelpe kvarandre!

Stort behov for vatn

Det er ein stor elevflokk på Fihaonana i skuleåret som kjem i gong i byrjinga av januar 2018. Rektor tek sikte på 150 elevar, halvparten av desse på 3 månaders kurs i for eksempel hønseavl, risdyrking, biavl, grønsakdyrking mm. Dei andre ordinære elevar i det eitt årige kurset som dei har hatt sidan skulen starta i 1983.

I gardsbruket er det og stort behov for vatn med både storfe, gris og høner. I det nye grisehuset dei har fått bygd med støtte frå JV, er det lagt inn drikkeniplar som er importerte frå Norge. Det fungerer godt. I fjøset er det og ei innreiing som vart send i 2012 frå ein fjøs på Varhaug, med gode drikkekar for kyrne.

Praktisk hjelp til skulane

Som så mange gonger før, er Jordbruksskolenes Venner med på ein praktisk innsats på ein av skulane i form at dugnad. Fagkunnskapane frå nordmenn som reiser ut til ulike oppdrag, vert spreidde til gassiske medarbeidarar, slik at dei kan føre kunnskapane vidare. Det er altså ikkje berre ei praktisk hjelp, men og ei overføring av kunnskap.

Kjell Dale frå JV har også vore ei veke på Tombontsoa i byrjinga av november i år, for å samordne arbeidet i det såkalla Okseprosjektet som tek sikte på å utvikle betre åk og reiskapar for trekkoksar. Han har vore i kontakt med ein reiskapsprodusent på Antsirabe, som kan lage betre plogar og andre reiskapar framover. Pensjonist og tidlegare lærar på Tombontsoa, og kjend for mange som elev på Tomb jordbruksskule i si tid, Rakotonoely Desire, er med Kjell Dale i dette arbeidet lokalt.

Det elektriske anlegget på Tombontsoa

Reinhert Vassbø frå Bjerkreim, pensjonist og tidligere leiar i Dalane E-verk, var med Rolf Moi til Tombontsoa for og sjå på dei elektriske innstallasjonane på skulen. Etter 52 år for storparten av desse, trengs det nok ei utskifting og forbetring slik det i 2016 vart gjort med heile vassleidningsanlegget på skulen og gardsbruket, då det vart lagt ned ikkje mindre enn 2,6 km med nye røyr og koblingar. Det vart utført av ein dugnadsgjeng frå Jæren og Sandnes, saman med gassiske medarbeidarar.

Rektor Hoby, Reinhert Vassbø og Rolf Moi ved den nye brønnen

Griser og andre husdyr treng mykje vatn

Vellykket seminar i Antsirabe

0

Seminaret i Antsirabe som Den gassiske lutherske kirke arrangerte i tiden 17.-19.oktober-17, var meget vellykket. Hensikten med seminaret var å drøfte hvordan jordbruksskolene Tombontsoa og Fihaonana kunne bli mer økonomisk selvstendige fremover, med redusert støtte utenfra til selve skoledriften. Arne Dragsund representerte JV og NMS på seminaret i Antsirabe.

Aktive departementer

Landbruksdepartementet og Departementet for teknisk utdanning møtte med noen av sine ledere. Statssekretær i landbruksdepartementet ga uttrykk for stor samarbeidsvilje med de to viktige landbruksskolene. Gjennom utdanningsavdelingen Formaprod har de allerede et godt samarbeid med Fihaonana, der staten har bedt skolen om å holde 3 måneders kurser for ungdom som ønsker å spesialisere seg i for eksempel hønseavl, risdyrking eller andre produksjoner. Innværende år var det ikke mindre enn 50 slike kursdeltakere på skolen, med støtte fra staten. I 2018 tar skolen sikte på 100 kursdeltakere som staten betaler for.

Satsingsområder i staten

Regjeringen har vedtatt 5 viktige satsingsområder i årene framover:

  • Landbruksutvikling
  • Turisme
  • Bygningsteknologi og veiutbygging
  • Informasjonsteknologi
  • Tekstilindustri

Nå er altså landbruket kommet på topp i satsingsområder. Det er meget gledelig. Her har skolene Tombontsoa og Fihaonana er særstilling blant utdanningsinstitusjonene innen landbruket på Madagaskar. I henholdsvis 52 og 34 år har disse skolene gitt ungdom den beste utdanning. Skolene er såkalt Ecoles Agrees, dvs. at de er godkjente som fagskoler i staten sin regi. Myndighetene er med og lager eksamensoppgaver for elever, og de er også med og retter besvarelsene og signerer vitnemålene.

Kirkens ansvar for skolene

Hele lederskapet i den lutherske kirken var til stede på seminaret. De ga uttrykk for takknemlighet for samarbeidet med NMS og JV gjennom mange år, for NMS sitt vedkommende helt fra starten på skolevirksomheten for Tombontsoa i 1965 og Fihaonana i 1983. Kirken eier skolene, men har ikke støttet skolene økonomisk. JV har støttet en fornying og oppbygging av gårdsbrukene på skolene siden 2007, de to siste årene også noe til skoledriften. Takket være alle giverne til Jordbruksskolenes Venner.

Skolene mer selvstendige framover

Nå fremstår gårdsbrukene som godt utbygget og klare for å produsere godt i årene framover. På seminaret kom det fram at skolene kan, om gårdsbrukene blir godt drevet, skaffe penger til noe av selve skoledriften. Og kirken kan også bidra med å vise noe større eierskap og ta ansvar om det skulle knipe litt for skolene. Å ilegge skolepenger for det ettårige agronomkurset er kanskje en løsning for Tombontsoa, men ikke for Fihaonana der befolkningen er blant de fattigste på hele Madagaskar. Men skolene og kirken må i større grad samarbeide med staten som er villige til å satse på disse to skolene framover med støtte til opplæringstiltak og veiledning for tidligere elever fra skolene. Samlet sett et viktig seminar for å avklare viktige forhold for Tombontsoa og Fihaonana og deres evne til å videreutvikle seg i takt med det som skjer i det gassiske samfunnet.

 

Seminardeltakerne

 

Kirkepresident pastor Dr. Rakotonirina David tv. og Visepresident pastor Andrianjafy Octave Benil.

 

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa fra Fihaonana holder innlegg. Tv.Rektor Rasoloson Lala fra Tombontsoa og Arne Dragsund.

 

Ein hedersmann er gått bort

0

Leiar i styret for Jordbruksskolenes Venner, Ole Moi, døydde på sjukehuset i Stavanger natt til 8.oktober 2017. Han har vore sjuk ei tid, men var alltid ved godt mot og var aktiv med i diskusjonane i dei mange saker som JV er oppe i inntil den siste tida.

Stor innsats

Ole Moi var med og starta JV for rundt 10 år sidan. Interessen for Madagaskar kom etter eit besøk på Tombontsoa jordbruksskule i Antsirabe. Seinare har det vore mange besøk og dugnadsinnsats med reparasjon av traktorar og maskinar, støyping av ny landkumme og legging av 2,6 km med nye vassrøyr og koblingar på heile skuleområdet på Tombontsoa. Restaurering av fjøset og grisehuset på Tomtontsoa var og med i planane. Iveren etter å hjelpe Fihaonana jordbruksskule var også til stades. Her vart det bygt nytt fjøs, grisehus og hønehus og rundt 80 mål av jorda på skulen er dyrka opp, i tillegg til ei ny kraftformølle for produksjon av kraftfor for eige bruk og salg til husdyrbrukarar i området.

Takksemd frå skulane

Skulane har mange gonger gitt uttrykk for takksemd for den store innsatsen Ole har gjort på skulane på Madagaskar. Med sitt gode humør og store pågangsvilje, har samarbeidet med Madagaskar og utvikling av jordbruksskulane, sett store og varige spor hos dei gassiske medarbeidarane. Innsatsen til Jordbruksskolenes Venner viser igjen på skulane.

Stor kontaktflate på Jæren

Ole Moi var aktiv i nærmiljøet og elles med å samle inn pengar til JV. Ikkje få er dei som har vorte gjevarar etter eit besøk av Ole, eller ei samtale på tomanshand. Det er sendt mange kontainarar til Madagaskar gjennom desse åra, med jordbruksutstyr og anna som er samla inn, både nytt og brukt utstyr. Vi andre i styret er takksame for den tida vi har hatt saman med Ole i eit viktig arbeid for jordbruksskulane på Madagaskar. Og vi lyser fred over Ole sitt gode minne!

Ole Moi t.v. er med og pakkar ned deler til mjølkeanlegget på Tombontsoa saman med gode medhjelparar på Varhaug.

Seminar om jordbrukskulane si framtid

0

Den Gassisk Lutherske Kyrkja arrangerer eit seminar på Antsirabe i tida 18. til 20.oktober, der temaet er korleis jordbruksskulane Tombontsoa og Fihaonana skal drivast framover. Gassiske myndigheter, både sentralt og lokalt, blir representerte på seminaret.

NMS og JV vil delta

Jordbruksskolenes Venner har fått invitasjon til seminaret. Arne Dragsund er bedt om å delta på vegne av JV. Han vil og representere NMS på seminaret.

Finansiering av skulane

Eit viktig tema på møtet blir korleis skulane kan bli meir sjølvberande når det gjeld skuledrifta. Både Tombontsoa og Fihaonana har gardsbruk, Tombontsoa eit stort på godt 1000 dekar med mekanisert drift. Fihaonana har eit mindre gardsbruk med bruk av traktor for ein del, eller oksetrekkraft. Med gode prisar på mjølk, egg og kjøt på austkysten, skaffar Fihaonana ein del overskott frå gardsdrifta til drifta av sjølve skulen. På Tombontsoa er dei i gang med å få til ei auke i mellom anna mjølkeproduksjonen og produksjon av gris, både smågris og slaktegris i det nyoppussa grisehuset på skulen.

JV sitt ansvar for drifta av skulane

I 2017 har JV dekka halvparten av driftsbudsjettet på dei to skulane. NMS tek den andre halvparten. Tidlegare gjevarar som Norad og UD gjev ikkje lenger støtte til drifta gjennom det grønne programmet i Den gassisk lutherske kyrkja. Dette vart stansa for 3 år sidan,som ei støtte frå UD i Norge. JV har gjennom dei 10 siste åra støtta skulane med reiskapar, traktorar og anna maskinelt utstyr, samt at JV folk har vore på dugnadsoppdrag på skulane. Mange kontainarar er og sende frå Norge med godt utstyr til gardsbruka. Fjøset og grisehuset er restaurerte på Tombontsoa, og det er grave nye brønnar og lagt nye røyr for vatnet på heile skuleområdet. Fihaonana har fått nytt hønsehus, fjøs og grisehus og ei ny kraftformølle. Det er og dyrka opp rundt 100 dekar jord samt laga ein stor fiskedam for produksjon av Tilapia-fisk for salg til restaurantar i Manakara.

Greier skulane seg utan støtte frå Norge?

Dette er eit stort spørsmål som seminaret i Antsirabe forhåpentlegvis vil gje svar på. Sjølv om skulane har vore i drift lenge, sidan 1965 og 1983, med utdanning av mange tusen agronomar, så slit dei nok med å greie seg utan hjelp frå Norge. Vi vonar at Den gassiske stat vil kome sterkare på banen etter kvart. Dei har begynt med eit godt samarbeid allereie, men det er ønskjeleg at dei kan dekke t.d. ein del av lærarlønningane. JV vil sjølvsagt vere med vidare så langt vi kan. Å sikre at gassisk ungdom får god landbruksutdanning i eit land kor 80 % av befolkingen er bønder, må vel vere den beste investering vi kan gjere framover.

 

IMG_1535

Fin grønsakåker på Fihaonana som ein del av undervisninga.

 

IMG_6811

Traktordrift er nødvendig på det store gardsbruket på Tombontsoa.

Den Gassiske Stat satser på landbruket

0

I løpet av de to siste årene har det skjedd en fin utvikling innen landbruket på Madagaskar. Det er kjent at rundt halvparten av barna opptil 5 år har mangelfull ernæring. Mangel på mat har sin årsak i stor befolkningsøkning og at landbruksproduksjonen ikke holder tritt med befolkningsøkningen. Bøndene mangler også godt såfrø, gjødsel og andre innsatsfaktorer. Og ikke minst kunnskap og hjelp til å komme i gang med nye måter å drive jord – og husdyrbruk på.

Jordbruksskolene på Madagaskar viktige

De to jordbruksskolene Tombontsoa (start i 1965) og Fihaonana (start i 1983) spiller en viktig rolle i utviklingen av landbruket. Det er utdannet mange tusen agronomer siden skolene kom i gang. Noen av disse er blitt rådgivere eller vaksinatører i staten eller i private organisasjoner, eller de studerer videre. Men storparten er dratt tilbake til sine landsbyer og er blitt bønder. De fremstår som foregangsbønder som har tatt i bruk den kunnskapen de har tilegnet seg på skolen. Noen av elevene møter også motstand hjemme for å sette i gang med de nye teknikker de har lært på jordbruksskolen.

NRF (Norsk Rødt Fe) er melkerasen på Madagaskar

De første 10 kvigene og en okse ble importert til Tombontsoa jordbruksskole i 1966. Det var starten på et NRF eventyr på Madagaskar. I 1973 kom det statlige Fifamanor prosjektet i gang, med import av 120 kvigekalver og 40 oksekalver. Oksene ble plasserte ute i landsbyene og ble bedekket med det stedegne feet Zebu. I dag er det mange tusen NRF kyr over hele Innlandet og på Østkysten, og en finner også mange krysningsdyr mellom NRF og Zebu. De gamle melkerasene Fransk Frieser og Normande er forsvunnet, men det er foretatt en import av Holstein Frieser fra New Zealand for noen år siden. Men det er NRF som er den dominerende melkerasen på Madagaskar i dag, og krysningsdyr.

Nytt veiledningsprosjekt i staten

Den gassiske stat har startet opp et veiledningsprosjekt, Fond Regional de Developpement Agricole (FRDA) med støtte til bøndene for oppstart av produksjoner, blant annet tidligere elever fra Tombontsoa og Fihaonana. Hver bonde får 3.500 kr i etableringsstøtte for å starte opp med gris, fjørfe, melkeproduksjon eller produksjoner innen jordbruk eller hagebruk og fruktdyrking. Tombontsoa får også penger fra staten til å følge opp disse tidligere elevene, og på den måten vil de få god oppfølging ute i landsbyene. At staten slik satser på å hjelpe bøndene, er et nytt, men veldig verdifullt prosjekt. Og det fine er også at de to jordbruksskolene i Den gassisk lutherske kirke er viktige samarbeidspartnere med staten i å veilede bøndene til større produksjon. Det er håp om at produksjonen av matvarer vil øke på Madagaskar framover, selv om det er langt igjen før de er selvforsynt med for eksempel ris som fremdeles må importeres for å dekke behovet til den stadig økende befolkningen. Men FRDA er et veldig godt tiltak fra staten sin side.

 

IMG_2210

NRF kvige hos en bonde i Manakara

IMG_1158

NRF kuer i fjøset på Tombontsoa

IMG_0492

Fine grønnsaker produsert i Filadelfia sykelandsby i Manakara

Okseprosjektet på Madagaskar

0

Jordbruksskolenes Venner har gått i gang med et nytt prosjekt på Madagaskar som kalles Okseprosjektet. Det går ut på mer bruk av okser som trekkdyr i jordbruket og transport. Bruk av traktorer og maskinelt utstyr er ikke kommet langt på Madagaskar. Men det er mye storfe og okser som kan brukes som trekkraft. Det er viktig å nytte de ressurser som finnes ute på landsbygda. Så vil mekaniseringen komme etter hvert.

Utvalgte bønder

4 bønder, i tillegg til jordbruksskolene Tombontsoa og Fihaonana skal være med i et opplegg med bruk av okser som trekkdyr. Disse fire bøndene er i nærheten av Tombontsoa jordbruksskole i Antsirabe. De har alle okser fra før, og driver i tillegg til sin egen gård, også med leiepløying eller transport for andre.

Nye redskaper

Den tradisjonelle vogna som brukes i transport, er kjent, spesielt i Innlandet og på Vestkysten. Det er også en plog produsert for oksetrekkraft og en enkel harv som brukes i rismarkene. Nå vil JV satse på også andre redskaper, og bøndene er spurt om hvilke redskaper de ønsker i sin produksjon på gården, og i leiekjøring. Ønsket deres er en god plog, en god harv, kunstgjødselspreder, såmaskin for ris og mais, hyppeutstyr og en slåmaskin for ris og gras.

Tiden skrus tilbake

Utviklingen på Madagaskar er ikke kommet lenger, og oksetrekkraft er fremdeles aktuelt selv om noen har hatt økonomisk grunnlag for å kjøpe traktor, plog og tilhenger, eller en tohjulstraktor for arbeid i rismarkene. Okseprosjektet vil vekke interessen for mekanisering med enkle midler, og la det være et viktig skritt i utviklingen. JV vil ha kontakt med Jærmuseet som har tegninger og noen samlinger for hvordan hesteredskapene i Norge ble produsert, blant annet hos Underhaug fabrikker i sin tid.

Produksjon på Madagaskar

I Antsirabe er det et lite firma som produserer ploger og andre redskaper for oksetrekkraft. JV har vært i kontakt med dette firmaet som er villig til å produsere nye redskaper etter tegninger. Planen er å be dem produsere det som er nevnt ovenfor som bøndene har bruk for i sin produksjon. Rakotonoely Desire, som er pensjonert lærer fra Tombontsoa jordbruksskole, koordinerer på vegne av JV dette prosjektet på Madagaskar.

Oksesenter på Fihaonana jordbruksskole

Det er planer om å bygge opp et senter på Fihaonana for dressur av trekkokser etter en ny metode som Kjell Dale har introdusert på Madagaskar med eksempler fra Amish- folket i USA. Det er undervist i denne metoden både på Tombontsoa og Fihaonana. Produksjon av åk er også viktig for at dyra skal kunne trekke best mulig og ikke få skader. Tanken med oksesenteret er å dressere unge trekkokser som så selges til bøndene på Østkysten, der det omtrent ikke er brukt okser i jordbruksproduksjonen. Elevene på jordbruksskolen har dressur av ungokser og kjøring med trekkokser med i timeplanen, selv om skolens traktor tar en del av det tyngste arbeidet i jordbruket.

 

IMG_5602

En flott NRF okse har vært brukt som trekkokse, til salgs.

 

image2

En ung bonde viser vogn, plog og harv som han fikk av AfriMada som etableringsstøtte for å komme i gang med leiekjøring.image1

Rismarkene pløyes på tradisjonelt vis.

Takk fra Fihaonana jordbruksskole

0

Rektor ved Fihaonana jordbruksskole, Randrianarijao Hobiharisoa, har sendt et brev til Jordbruksskolenes Venner (JV) med takk for alt det skolen har fått gjennom de siste 10 årene.

Rådgivning, støtte og opplæring

Rektor uttrykker stor takknemlighet for all støtte og rådgivning de ansatte på skolen har fått fra folk fra JV som har besøkt skolen, gjerne flere ganger om året. JV har kommet med forslag til forbedring av drifta på skolen og gårdsbruket. Og det har flere ganger vært dugnad i gårdsbruket, ikke minst da 4 ungdommer fra Varhaug og andre fra JV reparerte traktoren som var i ustand. Folk fra JV har også satt i stand redskaper og vogner for transport med oksetrekkraft, og undervist i hvordan okser kan dresseres på en god måte.

Utbygging på Fihaonana

Hoby som rektor kalles til daglig, takker også JV for all den investering som er foretatt de senere år med hjelp fra JV. Han nevner oppdyrking av mer enn 50 dekar jord, landkumme, gjødselgrop, nytt grisehus, nytt hønehus for 1200 høner, nytt fjøs med gårdskontor, litt av salgshuset i Vohipeno, bygging av betongbru for å knytte sammen eiendommen, installering av solcellepanel som gir 19 kwh per dag, bygging av kraftformølle og bolighus for arbeiderne i mølla, traktor, traktorgrav og vaskeplass for renhold av traktor og biler, trykkluftaggregat, utstyr og verktøy, klær og regntøy for elever og ansatte og 5 bærbare PC til bruk på skolen. Og mye mer, for eksempel hjelp til fattige elever som ikke kan betale det beskjedne beløpet elevene må betale i skolepenger.

Drift av skolen og undervisninga

JV har også gitt penger til drift av selve skolen. For skoleåret 2015-16 og for skoleåret 2016-17 har JV støttet Fihaonana økonomisk, siste året med halvparten av driftsutgiftene i budsjettet for Fihaonana. Den andre halvparten har NMS gitt tilsagn om.

Stor takk til Jordbruksskolenes Venner i hele landet

Med det som rektor Hoby på Fihaonana her sier, retter han samtidig en varm takk til alle venner av jordbruksskolen som slik har støttet Fihaonana gjennom mange år. Skolen fremstår i dag som en flott skole med stor aktivitet. All hjelp og samarbeid har også gitt de ansatte en sterk tro på framtida, og rektor og hans medarbeidere mener at jordbruksskolenes venner i Norge har en stor del i den framgangen skolen i dag opplever. JV vil på vår side takke Hoby og hans medarbeidere for den store innsatsen de gjør på Fihaonana, og det gode samarbeidet. På Fihaonana blir pengene og det som JV har bidratt med, brukt på en fornuftig og god måte.

815

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa på kontoret

Produksjon av bygningstein og pukk

0

På Madagaskar foregår produksjonen av bygningstein og pukk til bygging av hus eller støyping av golv med handemakt. Dette foregår med hammer og meisel, eller slegge. De som holder på med dette, er eksperter i å finne ganger i steinen som de kløyver etter.

Stort behov for stein

Det foregår mye bygging på Madagaskar, og det trengs stein til grunnmurer som en såle for enten betongblokker eller brent murstein. Derfor er behovet for stein veldig stort. Langs veien fra Innlandet ned mot Østkysten ser vi stein som er klar for henting med lastebil, fra steinbrudda nær veien. Hogging av stein er en viktig næring for folk som enten har egen stein de hogger, eller de reiser rundt på oppdrag fra andre.

Bygging på Fihaonana

Med støtte fra Jordbruksskolenes Venner holder skolen på med bygging av det andre grisehuset av to grisehus som er planlagt bygget. Produksjon av smågris og slaktegris er en god inntektskilde for skolen, og er med og bidrar til at de kan dekke noe av skoleutgiftene til elevene med inntekta fra gårdsbruket.

Leier folk til å hogge stein

Skolen hyrer folk til å hogge ut stein som finnes på skolens område. Dette foregår som sagt ovenfor med enkle hjelpemidler. Både kvinner og menn deltar i dette, og resultatet blir både store blokker og småstein som pukk til golvene. Og det er god inntekt for de som hogger ut steinen, i tillegg til den dyrkinga av ris de ellers lever av.

DSC_0109

Meisel og hammer. Filadelfia sykelandsby

 

DSC_0315

Produksjon av pukk. Fihaonana jordbruksskole

 

DSC_0318

En familie er sammen om arbeidet. Fihaonana