Grøn diakoni-programmet

På Madagaskar er sjukelandsbyane eller omsorgssentra (toby) sentrale i behandlinga av mentalt sjuke menneske. Desse over 100 tobyane høyrer til Den gassisk lutherske kyrkja. Dei tek seg av dei sjuke som kjem inn, dei får omsorg og mat, og dei blir bedt for om helbredelse.

Hyrdar tek seg av dei sjuke

Ein hyrde er ei kvinne eller mann som har fått opplæring i 2 år i bibelkunnskap og korleis dei kan be for sjuke og drive ut vonde ånder. Dei som er tilknytta ein toby, har ofte dei sjuke buande saman med seg i huset sitt. Nokre sjuke blir friske etter ein månad eller to, mens andre blir der gjerne eit år eller lenger.

Grøn diakoni

Dei fleste tobyar har jord tilknytta tobyen. For 4 år sidan prøvde Filadelfia sjukelandsby i Manakara eit opplegg med at hyrdane tok med seg dei sjuke ut på jorda og dyrka grønsaker. Presten sa då at dei vart fortare friske dei som fekk arbeide slik. Nå er dette blitt eit program i Den gassisk lutherske kyrkja, med ei avtale med organisasjonen Plant et Tre i Norge, som finansierer opplæring av hyrdane på Tombontsoa og Fihaonana. Når dei sjuke er friske igjen og skal heim til sine landsbyar, får dei med seg nokre posar med grønsakfrø for å dyrke vidare heime det dei har lært i tobyen.

Aktive skular

Tombontsoa og Fihaonana er med i dette programmet. Hyrdane er inne på 14 dagars kurs i grønsakdyrking, laging av kompost og frukttredyrking og planting av skogstre. Kunnskapane tek dei med seg tilbake til tobyen, og dei sjuke er med dei ut i praksis på åkeren. Slik får dei god arbeidstrening, og dei dyrkar grønsaker, poteter og anna til eigen mat. Kvar toby sender 10 av hyrdane på desse kursa. I alt har nå 7 tobyar fått slik opplæring, og dei blir følgde opp av ein lærar frå skulane i 3 år framover. Rektorane på skulane seier at dette har vore med og gitt dei ein ny dimensjon, ei opplæring som er litt annleis enn det dei er vande med i opplæring av ungdom. Så dei ser dette som eit stor oppgåve, å hjelpe dei sjuke i tobyane til eit betre og meir meiningsfullt opphald i tobyane og seinare når dei kjem heim igjen.

Plant et Tre er med vidare

Plant et Tre i Norge vil halde fram med dette programmet og støtte opplæring av hyrdar frå 2 tobyar kvart år for Tombontsoa og Fihaonana, altså 4 nye tobyar kvart år. For å halde kontakten med dei tobyar som har fått hjelp, og følgje opp arbeidet, får skulane dekka deler av ei lærarløn i året. Dette i tillegg til dei nye prosjekta dei får kvart år.

 

Rektor Rasoloson Lala viser nyleg delegasjonen frå Plant et Tre rundt på Tombontsoa

 

To hyrdar i ein toby viser stolt fram nelliktre dei har i planteskulen sin. Dei har fått opplæring i dette på Fihaonana

 


Hyrdar ute i grønsakåkeren i ein toby i Antsirabe nyleg

 

 

Kurs i samvirke på Fihaonana jordbruksskule

Fihaonana feira 35 års jubileum 12. og 13. november-18. Mange tidlegare elevar kom til jubileet, og mykje folk frå kyrkja og staten var til stades. |

Kurs i samvirke for tidlegare og nåverande elevar

Lærar Noely og underteikna hadde kurs i samvirke for tidlegare og nåverande elevar dagen før sjølve jubileet. På Madagaskar er det oppretta samvirkelag i transportsektoren, men ennå svært lite innan landbruk. Staten har laga ei eiga lov for etablering og drift av eit samvirkelag. Nå sel kvar enkelt bonde sine eigne produkt, anten på torget i nærande by eller tettstad, eller det kjem oppkjøparar frå hovudstaden eller andre byar og kjøper opp frukt frå t.d. austkysten, der Fihaonana held til. Bøndene har såleis svært liten påverknad på prisen på produkta, dei må ta til takke med det oppkjøparen tilbyr.

Aktuelt for tidlegare elevar å starte opp med samvirke?

Det er absolutt mogeleg for tidlegare elevar frå jordbruksskulane å starte opp samvirkelag, både salgssamvirke og innkjøpssamvirke. Som han sa ein tidlegare elev under kurset: – Hadde vi berre vore fleire elevar frå skulen samla i same området, hadde det vore lettare å starte opp eit samvirkelag. Vi er kanskje åleine i vår landsby, og det er langt til næraste tidlegare elev. Det er ikkje tvil om at danning av samvirkeorganisasjonar i landbruket vil kunne vere med å auke inntekta til bøndene betrakteleg. Mange stader er også vegane så dårlege at bøndene, eller dei som skal kjøpe produkta frå bøndene, ikkje kjem fram til byane og tettstadane med produkta dei produserer.

 

Nåverande og tidlegare elevar på kurs i samvirke

 

Lærar Noely hadde ein del av kurset, med praktisk oppretting etter gassisk lovverk

 

Forbetring av vogner og reidskapar til oksar

Okseprosjektet på Madagaskar, som JV har teke initiativ til, har fleire viktige satsingsområde:

  • Utbetring av åk og vogner til trekkoksar
  • Betre og meir tenlege reidskapar til oksetrekkraft
  • Temming av ungoksar for at dei skal bli betre trekkoksar

Oksesenter på Fihaonana jordbruksskule

JV har gitt pengar til etablering av eit senter for temming og bruk av trekkoksar på austkysten. Bøndene i dette området brukar omtrent ikkje trekkoksar. Jordarbeidinga foregår med spade, eit veldig arbeid i ei hektisk våronn. Tanken er at Fihaonana skal temme ungoksar i løpet av skuletida saman med elevane. Så vert oksane, ei vogn og ein plog selde til bønder etter kvart år. På den måten kan ein spre bruken av trekkoksar i jordbruket på aust-Madagaskar.

Store mogelegheiter i jordbruket på austkysten

Området der Fihaonana jordbruksskule ligg, er svært folkerikt inntil dei store elvane som renn mot Det indiske hav. Jorda er fruktbar i dette området på grunn av slam som kjem med elvane og som i tider med mykje nedbør, fløymer utover markene. Det vert dyrka mykje ris her, og søtpoteter og maniokk i tillegg til mykje frukt som bananar, sitrusfrukter, letchi, avokado og nelliktre. Lettare mekanisering med bruk av oksar er det første skritt til større produksjon der det er areal nok til dette, spesielt for dyrking av ris på dei flate areala.

Utprøving av åk, vogner og reidskapar

I området rundt Tombontsoa jordbruksskule er det i gang eit utprøvingsprojekt der 4 bønder er med i dette opplegget. Dei får åk, forbetra vogner og forbetra reidskapar som dei skal prøve ut i praksis og notere skilnaden dei opplever med dei nye reidskapane i forhold til dei tradisjonelle. Tidlegare lærar på Tombontsoa, Rakotonoely Desire, koordinerer dette arbeidet. Han er i nær kontakt med Kjell Dale i JV om framdrifta i prosjektet.

 

Vogn med 4 hjul er eit godt alternativ til dei tradisjonelle vognene. Kjell Dale viser korleis vogna kan byggast

 

Kjell Dale har konstruert ein enkel vognkarm, det lasta kan tippast av

Veltefjøler av nylon på ploger til oksar

Kjell Dale og Kolbjørn Lerstøl var nyleg på dugnad på Tombontsoa jordbruksskule i samband med okseprosjektet som JV er engasjert i.

Veltefjøl av hard nylon

Med seg i bagasjen frå Norge hadde dei veltefjøler av hard nylon frå Kverneland Fabrikker. Desse var til store traktorplogar, men dei vart skorne til og bøygde slik at dei skulle passe til ein hestplog frå Norge som blir brukt til trekkoksar på Tombontsoa.

Plogane glir mykje lettare

Den raude laterittjorda på Tombontsoa og elles i Innlandet, klinar seg fast til vanlege veltefjøler av stål, noko som gjer at pløyinga vert dårlegare og plogen går tyngre. På den store fireskjærs traktorplogen er det også plastfjøler, og ein reknar at traktoren brukar 20 % mindre diesel med denne plogen.

Nyvinning på Madagaskar

Bruk av veltefjøler av hard nylon er ei nyvinning på Madagaskar, både den store traktorplogen, men spesielt for okseplogar som ikkje har vore prøvt ut før. JV har kontakt med eit firma i Antsirabe som lagar plogar, harver og andre jordbruksreidskapar. Om det er aktuelt med bruk av hard nylon som veltefjøler på deira plogar, vil framtida vise. Oksane dreg slike plogar mykje lettare enn plogar med veltefjøler av stål på grunn av tilklining av veltefjølene, og dermed blir pløyekapasiteten for oksane mykje større.

Kjell Dale og Kolbjørn Lerstøl har montert ei veltefjøl av hard nylon på okseplogen

Kolbjørn Lerstøl framfor den store traktorplogen med plastfjøler

 

Utdanning av vaksinatører

51 av de elevene som gitt ut fra Tombontsoa nå i august, gikk videre på et kurs for vaksinatører. Disse er nå ferdige med kurset og fikk sine sertifikater for avsluttet kurs.

Samarbeid med veterinærer

De nye vaksinatørene reiser tilbake til sine landsbyer for å begynne som bønder, eller de kombinerer dette med å reise rundt til andre bønder for å vaksinere dyra deres mot mange forskjellige sykdommer. De har kontakt med lokale veterinærer som har det medisinske ansvaret.

Sykdommer på storfe, gris og fjørfe

Det er mange sykdommer på Madagaskar som er ukjente her hos oss i Norge, blant annet kolera og pest på fjørfe, techen (lammelse) og pest på gris og leverikte på storfe. Leverikten lever i rismarker eller våte områder. Den har en snile som mellomvert. Dyra må behandles helst en gang i året. Leverikten er i dag utbredt over hele Madagaskar. I innlandet er det også mye flått som overfører blant annet piroplasmose på storfe. Når dyra gått fritt ute på beite, må en sørge for at flåtten fjernes. NRF dyr er svakere mot piroplasmose enn den lokale rasen Zebu, eller krysningsdyr av disse to rasene.

 

De nye vaksninatørene på Tombontsoa

Økonomisk rådgivning på jordbruksskolene

Eirik Sandstø, NMS misjonær og nestleder på kultur- og kompetansesenteret Lovasoa på Antsirabe, er siviløkonom av utdanning. Han har også kontakt med de to jordbruksskolene med rådgivning i økonomiske spørsmål.

Besøk på Fihaonana

Eirik Sandstø var noen dager i slutten av april på Fihaonana jordbruksskole, der han var med rektor rundt på skolen og gårdsbruket, med samtaler om tiltak som kan bedre lønnsomheten, samt at han hadde undervisning for elevene i å tenke langsiktig når det gjelder driften av en gård, eller som privatpersoner. Det er viktig med gode sparetiltak i det en holder på med. Som kjent for Jordbruksskolenes Venner, støtter NMS og JV driften av det ettårige kurset på Tombontsoa og Fihaonana nå i 2018. Og en viktig målsetting for skolene er å øke deres egenandel til driften av selve skolen.

 

Rektor Hoby og Eirik Sandstø

Vennskapsforbindelse mellom Øya vgs. og Fihaonana jordbruksskole?

April blir en spennende måned for Fihaonana jordbruksskole i Vohipeno. De får besøk av Øya videregående skole i Kvål i Trøndelag 17. og 18. april-18.

Lærere fra Øya til Fihaonana

To av lærerne i agronomutdanninga på Øya, Hjalmar Hugdal og Håvard Lien, reiser til Madagaskar 14.-22.april. Fra hovedstaden Antananarivo går veien til Antsirabe for overnatting. Og videre til Manakara på østkysten dagen etter. Turen går via den kjente nasjonalparken Ranomafana til kystbyen Manakara hvor det blir overnatting i bungalower ved Det indiske hav. Fihaonana ligger 40 km sør for Manakara, nær byen Vohipeno. Arne Dragsund blir med som kjentmann og reiseleder på turen til Fihaonana.

Møte med rektor, lærere og styret for Fihaonana

I tillegg til samtaler med rektor og lærere, samt omvisning og orientering om det allsidige gårdsbruket på Fihaonana og den spennende østkysten, skal delegasjonen fra Norge møte styret for Fihaonana der også visepresidenten i Den gassisk lutherske kirke er bedt om å være med. Turen er lagt opp som en mulighetstur, om det er grunnlag for å opprette en vennskapsforbindelse mellom Øya og Fihaonana med tanke på lærer- og elevutveksling framover, og andre former for samarbeid til beste for begge skolene. Et besøk i sykelandsbyen Filadelfia i Manakara er også med i programmet, og de fra Øya skal innom Tombontsoa jordbruksskole i Antsirabe før de reiser hjem til Norge igjen.

Elever fra Øya vgs. Foto: Hentet fra hjemmesiden.

Jordbruksskolene med i Grønn Diakoni-programmet

Et nytt program i Den gassisk lutherske kirke (FLM), Grønn Diakoni, begynte for rundt 2 år siden. Jordbruksskolene Tombontsoa og Fihaonana er sentrale i dette programmet. Organisasjonen Plant et Tre i Norge bevilger penger til arbeidet, og det er skrevet avtale mellom FLM og Plant et Tre om videre samarbeid i årene framover.

Utdanning av hyrder

De såkalte hyrdene i FLM er kvinner og menn som har fått opplæring i 2 år i blant annet bibelkunnskap og hvordan de kan ta seg av syke mennesker i kirkens sykelandsbyer eller omsorgssentra (toby). I alt er det godt 100 slike omsorgssentra utover hele Madagaskar, og ikke mindre enn 30.000 hyrder. I Grønn Diakoni programmet foregår det opplæring av 10 hyrder fra hver toby på Tombontsoa og Fihaonana. Skolene startet i 2016 med to toby hver, 20 hyrder, i Antsirabe området for Tombontsoa og på østkysten for Fihaonana. Hyrdene fikk undervisning i 14 dager x 2 i laging av kompost og bruk av husdyrgjødsel og kompost i grønnsaker og planting og stell av frukttrær og skog.

Redskaper og såfrø

Hver toby fikk håndredskaper og utstyr samt såfrø av forskjellige grønnsaker som et startgrunnlag, i tillegg småplanter av frukttrær og skogstrær. Mange av disse tobyene har mye jord som ligger brakk. I dette arbeidet blir nå jorda tatt i bruk for dyrking av grønnsaker og frukt, og det blir laget kompost av avfall fra sykelandsbyen og grønnsakåkeren.

De mentalt syke med ut i arbeid på åkeren

Hyrdene tar med seg de syke ut i praksis i grønnsakåkeren, eller ved planting og stell av frukttrær. Dette er god terapi for de syke, og som han sier presten Gaston i toby Ambohimahasoa i Antsirabe: -De syke blir fortere friske når de er med ut i åkeren to dager i uken. Lærerne fra Fihaonana og Tombontsoa følger opp arbeidet i tobyen, de gir råd og veiledning til hyrdene.

Terapi og opplæring

Når de syke er blitt friske igjen, får de med seg noen poser med grønnsakfrø hjem til landsbyene sine. Der kan de fortsette dyrkinga av grønnsaker. Tiden i tobyen, som kan vare fra noen måneder til flere år for noen, er nyttig for de syke som får opplæring når de er med på dyrkinga som en del av deres behandling. Meningen er at skolene skal gi opplæring til 20 hyrder fra 2 toby hver i året, i alt 40 hyrder hvert år. Denne måten å behandle mentalt syke mennesker på, med god arbeidstrening og kunnskap om grønnsakdyrking, er som nevnt ovenfor et nytt program i kirken sammen med jordbruksskolene Fihaonana og Tombontsoa. Skolene har på denne måten fått en ny målgruppe i sin allsidige virksomhet.

 

Fra Ambohimahazo i Antsirabe. En hyrde underviser en syk

 

Fra planteskolen på Tombontsoa som leverer småplanter


Fin potetåker til mat for de syke

 

Pastor Gaston viser nye drueplanter

Drivkrefter i utviklingsarbeidet

Jordbruksskolenes Venner har arbeidet sammen med Fihaonana Jordbruksskole siden 2008. Tidligere misjonærer i jordbruksarbeidet på Madagaskar har siden skolen kom i gang i 1983, vært i kontakt med skolen på mange områder. Og menigheter i Norge, som for eksempel Borgestad menighet i Skien og Sørumsand menighet, samt KG i Oslo, har støttet skolen økonomisk i mange år, i tillegg til NMS og NORAD. Det har også vært mange besøk på skolen fra disse samarbeidspartnerne i Norge.

To rektorer

Sivilagronom Ramiharimanana Felicite ble tilsatt som den første rektor på Fihaonana i 1983. Hun er utdannet ved universitetet i Antananarivo. Hun var etter studiet stipendiat fra Den gassiske stat i Nord-Korea for å studere dyrking av silkeormer, men fikk et spesielt kall til å arbeide i Den gassisk lutherske kirke, den første tiden som medarbeider i SaFaFi, kirkens jordbruksdepartement, før hun ble rektor på skolen i Vohipeno. Felicite var en banebryter i arbeidet på jordbruksskolen på mange måter. Ikke bare at hun er kvinne med en slik viktig jobb, men også at hun er fra Antananarivo og skulle ha et viktig arbeide i en annen kant av landet. Hun gikk også foran i å skape kontakt mellom skolen og ulike grupper i Norge som nevnt ovenfor. Hun satte tidlig av et fond på skolen som skulle brukes til å videreutdanne medarbeidere, og da spesielt på studieopphold i Norge. Flere av lærerne på Fihaonana har vært på studieopphold i Norge.

Randrianarijao Hobiharisoa er utdannet sivilagronom fra universitetet i Antananarivo, med husdyrfag som fagområde. Han arbeidet som lærer ved skolen i 7 år før han overtok som rektor i slutten av 2014. Han har ført videre det fine arbeidet som Felicite begynte på skolen, og har ikke minst arbeidet for at skolen og staten skulle ha et bedre samarbeid i utviklingen av skolen. Han hadde studieopphold på blant annet Tomb jordbruksskole noen år før han begynte som rektor.

Mivavaka miasa- be og arbeid

Det står et stort skilt på vanntårnet på skolen med ordene Be og arbeid. Mottoet på skolen kommer opprinnelig fra Tomb jordbruksskole i Råde. Tombontsoa jordbruksskole overtok dette da grunnsteinen på Tombontsoa ble lagt ned i 1962. Senere kom veiledningsprosjektet FaFaFi i Manakara i gang i 1979, og der var også dette mottoet med. Og da Fihaonana ble bygget i 1982. Så har disse ordene mivavaka miasa vært bærebjelkene i arbeidet på Fihaonana siden starten. De ansatte møtes hver morgen til bønn, og de arbeider sammen når viktige oppgaver skal gjøres. Som han sier rektor Hoby: – Jeg må gå foran med et godt eksempel. Han er ikke redd for å gå foran i det praktiske arbeidet på skolen, enten det er sløying av fisk fra oppdrettsanlegget for å vise hvordan det skal gjøres, eller i hektiske nattetimer for å gjøre ferdig søknader eller rapporter som skal sendes.

Gode medarbeidere

JV har ikke fått utrettet noe på Madagaskar dersom det ikke har vært et så godt samarbeid som det er mellom oss i Norge og de ansatte på skolene Tombontsoa og Fihaonana. Så er rektorene og medarbeiderne på disse skolene drivkrefter i utviklingen av skolene. Og vi som er med i JV arbeidet kan uttrykke: Takk for at vi kan få være med på dette fine arbeidet på Madagaskar!

 

Tv. Tidligere rektor Ramiharimanana Felicite og nåværende rektor Randrianarijao Hobiharisoa

 

 

Skiltet ved veien inntil Fihaonana

 

Høgtidsstund da nasjonalsangen ble sunget ved 30 års jubileet i 2013

 

Brenning av murstein- et miljøproblem

Fra gammelt av har jordstein eller brent murstein vært det rådende byggematerialet i Innlandet på Madagaskar. Leira finnes underst i rismarkene, den blir gravd opp og det lages murstein av denne.

Rismarka leies bort

Noen steder i Vakinankaratra fylke er det vanlig at noen rismarker leies bort til folk som skal grave ut leira og lager brent murstein for bygging av hus. Dette er det vanligste byggematerialet i innlandet, og er på mange måter et godt materiale, og holdbart når steinen er godt brent. For å kunne brenne steinen, må det tilføres mye ved. Det er et stort problem i Innlandet i dag, det er vanskelig å skaffe skog til produksjon av materialer for bygginga, slik som dører og vinduer. Når produksjonen av murstein er slutt, kan ikke rismarka brukes lenger.

Andre byggematerialer

Mange brukes også vanlig betongstein. Men det er problemer med å skaffe nok rein sand. Den som brukes, er som oftest elvesand som graves ut av elvene. Den er noenlunde rein uten for mye humus innblandet. På kystene inneholder sanden gjerne salt. Som nevnt er det vanskelig å finne nok skog til produksjon av trematerialer. Det plantes altfor lite skog, og årlige branner tar knekken på furuplantingene mange stede.

Polybetong

Firmaet Polyconcrete Madagaskar (PCCM) produserer bygningsblokker av 80 % isopor og 20 % sement. Isoporen, som er et avfallsprodukt, samles inn i byene Antsirabe og Antananarivo. Den knuses og blandes i en blandemaskin sammen med sement. PCCM er i dag et norsk – gassisk aksjeselskap. Gassere har nylig kjøpt seg inn i firmaet med 24 % av aksjene. Produksjonen av bygningsblokker foregår i dag i et lokale i mølla på Tombontsoa. Det skal bygges en ny fabrikk vest for Antananarivo.

 

Blokker av polybetong brukt i nye lærerboliger i Filadelfia sykelandsby

 

 

Brenning av murstein. Husene i bakgrunnen er av brent murstein

 

Nye toaletter på Tombontsoa er bygget i polybetong