Avslutning på Tombontsoa

Tombontsoa jordbruksskule har mange kurs gåande. Eitt av desse er det eittårige agronomkurset FPQ Formation professionnelle qualifiante. Dette kurset har vore med frå starten på skulen i 1965, som ei viktig utdanning av unge bønder.

Avslutning av det 54. kullet for gutar og 32. kullet for jenter

30. august var det stor avslutning av dette skuleåret. Elevane hadde sjølv valt ordet Mendrika som tyder Verdig, som namn på dette kullet. 72 elevar gjekk ut nå, med 44 gutar og 28 jenter. Skulen tok til 15. november 2018. Generalsekretæren i FLM, presidenten og fleire frå SPAM synoden var til stades. I tillegg prefeten i Antsirabe og representantar frå den gassiske Presidenten og jordbruksdepartementet og undervisningsdepartementet. Forsknings- og utviklingsprosjektet Fifamanor var og representert og kommunen Ambano som Tombontsoa høyrer til. Andre statlege myndigheter deltok også sidan det var utdeling av medaljer til tilsette på skulen.

Undervisninga

I alt får dei i dette kurset 660 timar teori og 700 timar praksis i dei praktiske avdelingane i gardsbruket. Faga er jordbruk, husdyrbruk, økonomi og rekneskap, sosiologi, helse og kroppsøving og kristendomskunnskap. I tillegg kan elevane vere med i bibelgrupper, gruppe for idrettsfag og gruppe for å halde taler. I år var det 15 elevar som vart konfirmerte i Mandrososoa kyrkje som skulen høyrer til.

Elevar frå heile landet

Skulen har 24 plassar over heile Madagaskar kor elevane har opptaksprøve, både teoretisk og praktisk. For dette kurset var det heile 142 som gjekk gjennom opptaksprøven, og 78 vart tekne opp.

Utdeling av utmerkingar

Under avslutningsfesten fekk fleire tilsette på skulen utmerkingar frå Den gassiske stat, mellom andre rektor Rasoloson Lala som fekk Chevalier de l’Ordre National Malgache (Ridder av den gassiske nasjonalorden). Gratulerer!

 

Elevane på avslutningsfesten

 

Tilsette fekk utmerkingar frå Den gassiske stat

 

Rektor Rasoloson Lala vart utnemd til riddar av Den gassiske nasjonalorden

 

Samlinger for hyrder i Den gassisk lutherske kirke

I de såkalte tobyene (omsorgssentra) i FLM tar hyrdene seg av psykisk syke mennesker. Noen blir der et par måneder, men noen også lenger før de kan reise hjem friske. En hyrde er en kvinne eller mann som har fått opplæring i 2 år før han eller hun blir innviet til hyrde for tjeneste i kirken.

Grønn Diakoniprogrammet

Kirken president, Rakotonirina David, og leder for organisasjonen Plant et Tre i Norge, Jørgen Lollike, har skrevet under på en kontrakt om at Plant et Tre skal finansiere opplæring og oppfølging av hyrdene fra tobyene i grønnsakdyrking, frukttreplanting og skogplanting. Opplæringa foregår på Tombontsoa og Fihaonana. De får med seg tilbake til tobyen utstyr, såfrø og småplanter som en den del av programmet. Skolene skal også følge opp arbeidet i tobyene senere. Hyrdene tar med seg de syke ut i åkrene og lærer dem enkle teknikker i grønnsakdyrking, bruk av gjødsel og kompost mv. Det viktigste er at de får arbeidstrening mens de er syke.

Kunnskaper med seg tilbake til landsbyen

Når de syke er blitt friske igjen, får de med seg noen poser med grønnsakfrø hjem til landsbyen, og kan der fortsette med dyrkinga av grønnsaker. Oppholdet i tobyen er altså både arbeidsterapi og opplæring i grønnsakdyrking, frukttreplanting og skogplanting. Kunnskapene vil de kunne gi videre til andre når de kommer tilbake til sine landsbyer.

Samling i toby Ambohimahazo på Antsirabe og på Fihaonana jordbruksskole

16. juli og 19. juli var det samling for rundt 85 hyrder og prester som deltar i dette programmet. Hyrdene kommer fra 7 tobyer eller omsorgssentra i innlandet og på østkysten. Her fikk de enkelte tobyene fortelle om erfaringer i arbeidet så langt, og det ble gode samtaler om hvordan arbeidet skal drives framover. Rektorene Rasoloson Lala og Randrianarijao Hobiharisoa fra Tombontsoa og Fihaonana ledet samlingene. Fra Plant et Tre i Norge var Zewenghiel Ketem og Arne Dragsund.

Noen av hyrdene samlet på Fihaonana

Foto Arne Dragsund

Hyrdene og rektor Rasoloson Lala ute i grønnsakåkeren under samlingen i Ambohimahazo

Foto Arne Dragsund

Zewenghiel Ketem og tolken under samlingen i Ambohimahazo

Foto Arne Dragsund

Dyrkinga av grønnsaker i tørketida er så vidt begynt i Ambohimahazo
Foto Arne Dragsund
Hyrden Randria, Mme Lalao i Diakonia FLM og leder for hyrdebevegelsen i kirken, pastor Gaston
Foto Arne Dragsund

Stor søkning til høgskuletilbodet på Tombontsoa

Tombontsoa jordbruksskule har både eittårig kurs i jord- og husdyrbruk, treårig vidaregåande skule (lycee agricole) og eit høgskuletilbod i jordbruk, husdyrbruk og miljøkunnskap.

Stor søkning dette året

Det nye kurset som nyleg tok til med det første året har 95 studentar. Bakgrunnen deira er avslutta vidaregåande skule med studiekompetanse. Nokre av dei har starta høgare utdanning med andre fag, men valde dette kurset i staden. Andre har teke det eittårige kurset på Tombontsoa først.

God etterspurnad etter ferdige kandidatar

Etter at det 3 årige kurset er ferdig, og dei har fått sin bachelor-grad i jordbruk, husdyrbruk eller miljøkunnskap, har kandidatane frå Tombontsoa lettare for å få seg jobb enn kandidatar frå andre tilsvarande studiestader. Årsaka til dette, seiest det, ligg i at på Tombontsoa har dei eit stort gardsbruk, og studentane brukar dette aktivt i sin praksis. Dette ser arbeidsgjevarar på som ein stor fordel, fordi dei gjennom si studietid har arbeidt i fjøset og dei andre husdyravdelingane, eller ute i jordbruket. Så dei kjenner til korleis ei god drift skal vere. Oppgåver om økonomiske analysar, dekningsbidragskalkylar og økonomisk planlegging er enkelt å få til i dei gode produksjonane som fins på skulen. Dei ferdige kandidatane får gjerne arbeid i private organisasjonar, i sta.

Rektor Rasoloson Lala på Tombontsoa er glad for stor søkning til høgskuletilbodet
Foto Arne Dragsund

De 95 studentane i det første året har tre fine år framfor seg

Foto Arne Dragsund

 

Ein glad studentflokk

Foto Arne Dragsund

 

Stor utbygging på Fihaonana

Den gassiske stat spurte i 2018 Fihaonana jordbruksskole om de kunne begynne med et kurs for nyetablerere, folk med høyere utdanning uten jobb. Kurset kalles PEJAA (Promotion de l’Entreprenariat de Jeunes en Agriculture et Agro-Industrie). Styret for skolen gikk inn for dette i oktober 2018.

Fihaonana en av 3 steder

Staten har avtale med en institusjon i Toamasina og Fifamanor i nærheten av Antsirabe og Fihaonana jordbruksskole om dette kurset. Avtalen gjelder for 3 år, men kan forlenges om det går bra med dette første kullet på 37 studenter, derav 12 kvinner. ITA (Institut Tropical d’Agriculture), et afrikansk institutt, evaluerer kurset underveis, siden det er penger fra utlandet som finansierer kurset. Fihaonana har så langt fått meget god tilbakemelding. Studentene i dette kurset bruker gårdsbruket aktivt i sin opplæring. Her får de være med på dyrkinga av alle vekster på Fihaonana, og drifta av flere husdyrproduksjoner som er basis for de bedrifter de skal sette i gang med senere. Igjen et eksempel på hvor viktig gårdsbruket er på de to skolene som kirken driver.

Nye bygninger

Staten bygger nå nye bygninger på Fihaonana, med vanntårn, internat, klasserom og kantine, samt toaletter og dusjanlegg. De har og fått penger til å ordne fotballbanen og kjøpe en pumpe drevet av solceller til den nye brønnen som ble gravd ut i fjor høst. Det er også i 2019-20 bevilget penger fra staten til nytt kontorbygg, bibliotek og kjøkkenavdeling med fryserom og kjølerom, samt penger til kontorutstyr og bord og stoler til klasseromma.

Flere lærere og andre tilsatte

For å greie dette nye kurset i tillegg til elever i det ettårige kurset og kortkurselever, har Fihaonana nå tilsatt 11 nye medarbeidere, blant andre 2 i administrasjonsavdelingen og regnskapet, 1 dyrlege og 2 sivilagronomer i tillegg til 2 praksislærere for å ta seg av undervisninga. Det er også tilsatt flere vaktmenn og sjåfør til administrasjonsbilen og traktorene. I alt er det nå 30 ansatte på Fihaona

 


En stolt rektor forteller om utbyggingen av skolen

Foto Arne Dragsund

 

Nytt vanntårn på skolen

Foto Arne Dragsund

 

Nye bygninger tar form

Foto Arne Dragsund

 

Solcellestraum til Tombontsoa

Tombontsoa jordbruksskule på Madagaskar brukar rundt 200.000 kr. i straum i året. Straumen som kjem via det statlege elektrisitetsverket Jirama, er veldig dyr. Prisen steig nesten 100 % siste året. Noko av straumen på Madagaskar vert produsert med vannkraft, men det meste utover landet produserast med dieselaggregat.

Solcellestraum

Tombontsoa har teke kontakt med JV om å innstallere solcellestraum på skulen, i driftsbygningane og bolighusa. Jordbruksskolenes Venner har sendt ut pengar til skulen for å skifte alle elektriske kablar og innstallasjonar i bygningane, som var modne for utskifting etter godt 50 års drift. Eit gassisk firma er i gong med dette nå, sjå tidlegare artikkel. Fihaonana fekk for eit par år sidan innstallert solcellestraum som i dag dekker rundt 35 % av straumbehovet. Vi må heller ikkje gløyme miljøeffekten av å kunne ha solcellestraum i eit land der det er nok sol, og der alteranativet er bruk av dieselaggregat frå E-verket.

Økonomisk bærekraft

Det er godt 400 elevar og studentar på skulen i dag. NMS og JV dekker halvparten kvar av driftskostnadene til det eittårige jordbrukskurset dei har for inneverande år. Eigenandelen til skulen i driftsbudsjettet burde vore høgare enn den er i dag. Med solcellestraum og innsparing i straumkostnadene, er det mogeleg å auke denne betrakteleg.

Ekstra løft for å skaffe pengar til dette

Styret i JV vil med dette oppmode deg som les denne artikkelen om å gje eit bidrag til at Tombontsoa kan få montert solcellepanel på skulebygningane og driftsbygningane. Eit firma på Madagaskar vil kunne montere dette anlegget når pengane er klare. Du finn kontonummeret og Vippsnummer på heimesida. Takk for det du vil gje til dette tiltaket!

 

Rektor Rasoloson Lala har eit sterkt ønskje om å få solcellestraum på Tombontsoa

 

Aktuelt å montere solcellepanel på fjøstaket

Vårløpet på Tomb videregående skole

Hvert år arrangerer Tomb det såkalte Vårløpet til inntekt for et godt formål. Både elever og tilsatte deltok. På skolen sin hjemmeside står det: Store summer svettet inn under årets Vårløp. Mange bidro med stor innsats for å skaffe penger til årets innsamlingsprosjekt: Jorbruksskolen Tombontsoa på Madagaskar.

Gjennomføringa

Hver av deltakerne hadde registrert sponsorskjema, og betalte sitt totale beløp via Vipps. Elevene deltok enkeltvis, og det var premiering for høyeste beløp enkeltperson, flest runder enkeltperson, beste kostyme, beste påfunn, samt høyeste beløp gjennomsnitt pr. elev i klasse. En elev i Vg3 landbruk fikk det største beløpet på 9340 kr. Største beløp pr. elev hadde klasse Vg1 naturbruk med 793 kr.

Pengene går til Tombontsoa jordbruksskole på Madagaskar

66.000 kr. løp, gikk og syklet elever og ansatte inn under årets Vårløp. Pengene bli brukt til å fornye det elektriske anlegget på skolen, som trenger utskifting og fornying etter godt 50 års drift. Tomb har også tidligere år gitt penger til Tombontsoa gjennom Vårløpet.

Stor takk til Tomb, elever og tilsatte

Vi i Jordbruksskolenes Venner vil rette en stor takk til Tomb, elever og tilsatte, for at dere står sammen med Tombontsoa om å utvikle og fornye denne skolen på Madagaskar. Den kom i gang i 1965, og har utdannet mange tusen agronomer denne tiden. Da Tombontsoa ble startet opp, ble Tomb sitt motto Be og Arbeid overført til denne nye skolen på Madagaskar, på gassisk Mivavaka Miasa. Tomb og Tombontsoa har i en del år vært vennskapsskoler, og Tomb sender hvert år elever på studietur til Madagaskar. Disse er alltid innom Tombontsoa for kortere eller lengre tid.

 

Foto: Anette Oppegaard Kvarme

Elever i gang med Vårløpet

 

Foto: Anette Oppegaard Kvarme

Stor innsats

Foto: Anette Oppegaard Kvarme

God stemning

 

Foto: Anette Oppegaard Kvarme

Ansatte i godt driv med de firbente med på laget

Fornying av det elektriske anlegget på Tombontsoa

Tombontsoa jordbruksskule vart bygt opp i åra 1962-65, med det første kullet elevar som starta opp i 1965. Både skulen og dei fleste driftsbygningane kom på plass i dei åra. Men seinare har det vore mykje bygging og utviding av skulen.

Straum frå dieselaggregat

Dei første åra vart to store dieselaggregat, brukte for å skaffe straum til skulen, bolighusa og driftsbygningane. Straumen kom kl. 06 om morgonen og gjekk kl. 21 kvar dag. Dette varte i mange år framover inntil ein fekk kobla seg til det statlege E-verket Jirama.

Det elektriske anlegget i dårleg forfatning

Etter godt 50 års drift, er det naturleg at det må til ei utskifting av det elektriske anlegget. Reinert Vassbø, som var leiar for Dalane Energi, men nå pensjonist, reiste for godt eit år sidan til Tombontsoa for å gå over anlegget og planlegge eit nytt anlegg. Det vart då bestemt at alle kablar og linjer måtte skiftast, og det same med strammålarar og sikringsskap. Han gjekk i gong med å samle inn nye og brukte straummålarar i Norge. Desse er sende til Tombontsoa. Nå samlar han inn endå meir utstyr, mellom anna automatsikringar.

Skulen i gong med nye kablar

Eit gassisk firma er nå i gong med å legge nye kablar over heile skuleområdet. Dette har JV bevilga pengar til i 2019. Alt det elektriske blir fornya inntil skulebygningane, driftsbygningana og bolighusa.

Dugnad på Tombontsoa

I oktober i år vil Reinert Vassbø og installasjonsinspektør Bjørn Arild Nuland i Dalane Energi reise til Tombontsoa for å følgje ombygginga av det elektriske anlegget som pågår, og gå over og fornye inntaka i bygga. Nye målarar og automatsikringar vil bli monterte i alle husa, skulebygningane og driftsbygningane. Med dette vil Tombontsoa få eit heilt nytt elektrisk anlegg som vil vere godt og tenleg i mange år framover.

Linjenettet på Tombontsoa

Foto: Reinert Vassbø.

 

Reparasjonar må til

Foto: Reinert Vassbø.

 

Det vert montert nye sikringsskap

Foto: Reinert Vassbø.

 

Besøk på Fihaonana jordbruksskule

Folk frå Øya videregående skole i Kvål i Trøndelag var på Madagaskar i tida 29. mars til 12. april. Turen gjekk med minibuss frå hovedstaden Antananarivo via Antsirabe og Ranomafana nasjonalpark til Manakara og Vohipeno der skulen ligg. 16 elevar frå agronomklassen og klassen for naturforvaltning var med på turen saman med lærarane Hjalmar Hugdal og Håvard Lien og undervisningsleiar Solveig Løvås. Far til ein av elevane var og med på turen.

Ranomafana nasjonalpark

Dei kom til Ranomafana på ettermiddagen 1.april. Halvparten av elevane og 2 lærarar gjekk dagen etter inn til den såkalla Foret primaire, den opprinnelege regnskogen der dei overnatta i telt. Dei andre gjekk ein 3 timars tur i regnskogen som ligg nær hotellet dei budde på.

Opphaldet på Fihaonana

Elevane var på Fihaonana i 5 dagar. Dei tok del i det arbeidet som elevane på Fihaonana heldt på med, mellom anna ute på ein åker for å fjerne ugras med spadar. Dei var og saman i matsalen og elevsamlingar. Opphaldet vert av Hjalmar Hugdal, som var ansvarleg for turen, karakterisert slik: – Vi hadde en fantastisk tur! Ikke minst oppholdet på Fihaonana som var en stor opplevelse. Omvisning i Filadelfia sjukelandsby og ei overnatting i bungalowar ved Det indiske hav i Manakara og ei omvisning på Tombontsoa jordbruksskule i Antsirabe, høyrde også med i programmet.

Vidare engasjement

At to skular med landbruksfag kan møtast på denne måten, er svært verdifullt, for begge skulane. Vennskapsforbindelsen mellom Øya og Fihaonana vil halde fram. Planen er å gå vidare med eit opplegg gjennom Norec, tidlegare Fredskorpset, med støtte til ei lærar- og elevutveksling mellom dei to skulane. Det vert søkt Norec om ein forundersøkelse før den endelege søknaden vert sendt.

Glede på Fihaonana

Meldingar frå Fihaonana og frå Ramiharimanana Felicite, tidlegare rektor på Fihaonana som var med som guide på turen, seier at dette besøket hadde stor betydning for elevar og tilsette på Fihaonana. For eksempel at norske og gassiske elevar kan jobbe samen i ein åker for å spa vekk ugraset, er med og utviklar gode relasjonar og syner kor forskjellig landbruket kan vere i dei ulike land i verda. Men det er både på Madagaskar og i Norge snakk om å produsere mat, på ulike måtar. Vi i styret for Jordbruksskolenes Venner vil ønskje lukke til med planane vidare!

 

Klar for jobbing kl. 06.00!

Foto: Hjalmar Hugdal

Alle i aksjon på åkeren

Foto: Hjalmar Hugdal

Felles måltid

Foto: Hjalmar Hugdal

Arbeidslause akademikarar på skulebenken

Fihaonana jordbruksskule starta 18.mars- 19 opp med eit kurs for arbeidslause akademikarar med utdanning i mange fag på universitetsnivå. Fihaonana er av staten spurt om dei kan gå i gong med ei slik utdanning.

Entreprenørskap

Studentene som nå har teke til på Fihaonana, skal i første omgang vere på skulen eitt år. Det er den afrikanske utviklingsbanken som står bak finansieringa av dette programmet, via den gassiske stat. Etter at skulen er ferdig, skal dei ha eit praktisk opplegg i ein bedrift eller ein organisasjon. Meininga er at dei lære så mykje om entreprenørskap at dei kan starte opp for seg sjølv, for eksempel innan næringsmiddelindustrien. Dette året skal 40 studentar vere med i kurset. Det er og snakk om at skulen får finansiert bygginga av eit nytt internat for å kunne ta imot studentar til dette kurset i åra framover. I tillegg til eittårige elevar har skulen nå også elevar i kortare kurs på 3 månader i ymse produksjonar, t.d. vaniljeproduksjon og svinehald som dei har nå i desse dagar. Studentane i dette nye kurset skal og ha praksis ute på skulegarden, i dyrking av forskjellege vekster t.d.vanilje, og biavl samt dei ordinære husdyrproduksjonane.

Store mogelegheiter på Madagaskar

Madagaskar har mykje frukt av ymse slag, og alle husdyrarter. Difor er det store mogelegheiter for å kunne skape si eiga bedrift i næringsmiddelfag. Mykje smør, ost, hermetikk og andre produkt vert importerte frå utlandet. Spesielt kjem det veldig mykje frå Kina av litt ulik kvalitet. Behovet for at dette vert produsert på Madagaskar, er stort. Og dette kurset som Fihaonana nå er i gong med, kan ha stor betydning for landets utvikling på dette området.

 

Studentane i det nye kurset skal også ha praksis i husdyrbruket på skulen

 

Produksjon av god kompost er ein viktig del av undervisninga i hagebruket

 

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa framfor ei vaniljeplante. Skulen skal plante til rundt 1000 vaniljeplanter med tanke på å auke inntekta frå gardsbruket.

 

 

Ny konstruksjon av såmaskin for oksetrekkraft

På Tombontsoa har dei i samband med det såkalla okseprosjektet i JV, laga ferdig ei såmaskin med 3 element som kan brukast av bøndene for oksetrekkraft når dei skal så mais. Såelementa er kjøpte lokalt, men mekanikaren William har laga mykje av det andre.

Gode reidskapar for oksetrekkraft

Nå er gode vogner, både med 2 hjul og 4 hjul ferdige, og det er laga nye åk for oksane slik at dei kan trekke lettare og meir lass. I tillegg er det montert nylonskjær på ein hesteplog som er innført frå Norge, til bruk med oksar. Denne plogen har ein fordel at laterittjorda ikkje festar seg til skjæret slik den gjer med eit skjær av stål. Oksane trekker denne plogen mykje lettare enn den tradisjonelle plogen ute hos bøndene.

Organisering av okseprosjektet

Nå er den læraren som er ansvarleg for fjøset og jordbruket, Rarivoarimanana Bakoly, ansvarleg for dette okseprosjektet på Tombontsoa, koordinert av Kjell Dale i styret for JV. Prosjektet er blitt ein del av Tombontsoa si verksemd. Utprøving og utvikling av nye reidskapar vil halde fram, saman med dei 4 bøndene rundt Tombontsoa som er med i dette opplegget.

 

Vogna som nå vert nytta til oksane på Håpets gard, der elevane får sin
praksis frå eit bruk utan mykje mekanisering

 

Rektor Rasoloson Lala og mekanikar William framfor den nye såmaskina for
oksar

 

 

Såmaskina med 3 element gjer arbeidet med såinga av mais raskare og meir
effektivt