Nytt fra Tombontsoa jordbruksskole

I motsetning til de fleste andre skoler på Madagaskar, har det vært noe undervisning på Tombontsoa i koronatiden. Økonomien er anstrengt siden både driften av gårdsbruket har vært lite innbringende, og at elever og studenter i Lycee Agricole og IPSATTA ikke har vært på skolen og bidratt med skolepenger.

Undervisningen

Elevene i det 10 måneders kurset kom tilbake til skolen 4. mai og fullførte skoleåret med avslutningsfest 10. juli -20. 68 elever avsluttet skoleåret med representanter fra landbruksdepartementet til stede. 14 elever kom ikke tilbake etter at klassen ble sendt hjem i mars, fordi de måtte passere hovedstaden og byen Fianarantsoa som da var stengt på grunn av smitte. I september- oktober er rekrutteringa til nytt skoleår i gang. Starten på nytt skoleår er 15.november-20. Rundt 80 elever vil begynne i dette nye agronomkurset.

Lycee Agricole som er et treårig grønt gymnas, begynte undervisninga igjen fra 19. juni, med halv skoledag og hensyn til smittevernregler. Fra september hadde de full skoledag. Lærerne sto på for å gi dem god undervisning fram til eksamen. 100 % av elevene besto BEP. 19. oktober begynte også de som skal ta artium.

IPSATTA som er det treårige høgskoletilbudet, ble stengt ned 23. mars-20 på grunn av koronasmitten. Studentene kom tilbake 15. september. For at ikke året skulle bli et «hvitt år», startet skolen, slik som andre høyere utdanningssteder, opp med digital undervisning. Skolen regner med at alle eksamener, som begynte 5. oktober, skal bli ferdige innen 15.november. Digital undervisning var noe nytt for Tombontsoa dette året, men de hadde på grunn av lite undervisning ellers en tid, anledning til å legge til rette for denne måten å undervise på. Studentene ble også delt inn i grupper for praksis og fordypning i fagområdene. Slik som skolen har planlagt en tid, skal det fra skoleåret 2020-21 startes opp masterstudium på 4 nivåer: Jordbruk, husdyrbruk, miljøkunnskap og næringsmiddelfag.

Avischool, som er et kurs i fjørfe for dem som har agronomeksamen, ble ikke satt i gang i år på grunn av koronasituasjonen.

Gårdsbruket

Nedstengingen av samfunnet slo meget hardt ned på driften av avdelingene i gårdsbruket, og selv om det er noe lysning nå, har dette gått sterkt ut over økonomien. Fjøset. Det var tider hvor det ikke var salg av melka i det hele tatt, og de laget derfor smør, ost og rømme. Men prisen måtte settes ned, så det ble lite netto av denne produksjonen. Nå har produksjonen i fjøset tatt seg noe opp med rundt 500 liter melk til dagen. Kvaliteten på siloforet er meget god. Grisehuset og mølla. Prisene på mais og andre ting til kraftforproduksjonen steg mye, og salget av slaktegris ble påvirket av lave priser og lite utbytte. Slaktekyllingene fra Håpets gård, som stelles av elevene, ga lite igjen dette året på grunn av lav pris til forbruker.  Kyllingoppdrettet har alltid gitt gode inntekter, men i år var det til tider vanskelig med salget. De solgte 17.000 kyllinger fram til 30.april til kunder i hovedstaden. Og nå er det igjen 16.000 kyllinger i husene. Oppdrett av Tilapia er i oppstartfasen i den store fiskedammen, og noe yngel er sluppet ut i dammen. De holder på med nye kanaler til tilførsel av vannet. Avlingene i jordbruket var fine i mars måned, og siloen til fjøset ble full med mais av god kvalitet. Nå har de igjen tatt opp dyrkinga av ris i rismarker, i tillegg til risdyrking på tørrland. Det foregår fortsatt salg av driftsmidler til bøndene i området.

Okseprosjektet

Bruk av okser i jordbruket har vært med i læreplanen for elevene, og de har hatt dette med i sin praksis i gårdsbruket. Produksjonen av redskaper til oksetrekkraft har imidlertid vært nede i denne koronatiden.

Byggearbeidet

Nå er det nye skolebygget ferdig med 3 klasserom og lærerrom. Det er nå plass til 120 elever i disse klasseromma. Pulter og stoler er også på plass til nytt skoleår begynner.

Grønn diakoni

Dette prosjektet har gått sin gang selv i denne tiden. På grunn av mindre undervisning enn det som er vanlig i juni og juli, har lærere fra Tombontsoa besøkt de 4 sykelandsbyene som er med i programmet. De har vært en uke i hver sykelandsby med opplæring i grønnsakdyrking, frukttreplanting og andre oppgaver. De har også hatt kurs for menighetene rundt disse sykelandsbyene, for hyrder og andre menighetsmedlemmer. Besøket ute i sykelandsbyene har ikke foregått i august og september på grunn av koronatilfeller i Vakinankaratra, men de regner med å begynne igjen i november-desember.

 

Traktorplogen med plastikkskjær fungerer godt på laterittjorda
Foto: Arne Dragsund 

 

Rektor Rasoloson Lala og Arne Dragsund framfor skolen
Foto: Randriamahaleo Bary 

 

Studenter i en høgskoleklasse før koronatiden.
Foto: Arne Dragsund 

 

Nytt fra Fihaonana jordbruksskole

Jordbruksskolene i kirken har som alle andre skoler, vært nedstengte som følge av koronasmitten siden mars måned. Vi tar med noe fra situasjonen på skolen i dag.

Undervisningen

Det har ikke vært ordinær undervisning for elevene i 10 måneders kurset siden mars, da de fleste reiste hjem til sine landsbyer. 9 elever i dette kullet kom fra helt nord på Madagaskar, så de hadde ikke muligheter for å reise hjem siden både hovedstaden og andre byer var stengt ned og det ikke gikk busser. Disse elevene har arbeidet i gårdsbruket, og fått lønn for arbeidet. Etter at mulighetene for å reise hjem igjen åpnet seg nå i september, reiste også disse hjem. Siden elevene i denne klassen ikke hadde mer enn 2 måneders undervisning, har skolen bestemt at de som ønsker det kan begynne på nytt kurs i januar 2021. Det fleste av elevene ønsker det. Så skal det være ny opptaksprøve i slutten av dette året, for et nytt kull elever. Skolen regner med å ta imot rundt 100 elever til nytt skoleår i januar 2021, inklusivt de som får tilbudet igjen av de elevene som ble sendt hjem.

Kurs i husdyrhold og jordbruk på 3 måneder som skolen har hatt i mange år, i tillegg til det ordinære agronomkurset, har også vært innstilt dette året.  

Kurset for entreprenører er en stor suksess for studentene i denne klassen. De som gikk ut i det første kurset, fikk etablert sine bedrifter på en god måte, med støtte fra staten med et stipend for oppstart av en produksjon eller en bedrift. Også de som gikk i denne klassen i 2020, ble sendt hjem i mars. Men også her var det 10 studenter som ikke reiste hjem. Disse har fått opplæring og oppfølging på skolen, slik at de nå kan starte opp for seg selv. Skolen planlegger nå rekrutteringa for et nytt kurs i entreprenørskap. 

Gårdsbruket

Driften i den enkelte produksjoner har gått som normalt, men det har vært problematisk med salget. Både fordi folk ikke har hatt penger til å kjøpe varer for, og fordi det har vært umulig å kjøre med varer til byene på øst, og til hovedstaden. Skolen har solgt melk og egg veldig billig når det gikk an å selge produktene. Og de har delt ut gratis melk til barnehjem i Vohipeno, og til andre som har hatt bruk for hjelp. Slaktegrisene som de normalt skulle kjøre til Antananarivo for salg der, har vokst seg for store for å fraktes dit med lastebilen. Så de er slaktet lokalt og solgt billig. Siden veiene ble åpnet igjen nå i september, har de kjørt 2 lass med 50 griser til hovedstaden for slakting og salg der. Fisken vokser i dammene, og de planlegger salg av tilapiafisken i november måned. Rektor mener skolen har tapt rundt 150.000 kr. på grunn av lave priser og mangel på salg dette året på grunn av koronasituasjonen, men han håper de skal rette opp en del av dette når samfunnet begynner å fungere normalt igjen.

Grønn diakoniprosjektet

Fihaonana har ansvar for 6 sykelandsbyer i grønn diakoniarbeidet, med grønnsakdyrking og frukttreplanting og dyrking med nye teknikker. Hyrdene tar med seg de syke ut i praksis på åkeren, og i tillegg til god terapi, dyrker de grønnsaker og andre vekster til seg selv på denne måten. I denne koronatiden har ikke skolen besøkt sykelandsbyene, men arbeidet der har gått fint de fleste steder.

Skolen har unngått koronatilfeller

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa forteller at de har vært nøye med smitteverntiltak for de rundt 130 personene som bor på skolen, med utplassering av kanner med sprit og god avstand mellom folk der det var mulig, samt bruk av munnbind. Han ber meg overbringe en takk til alle som støtter skolen, og takker for forbønn i en vanskelig tid.

 

Nytt kjøkken for kurset i entreprenørskap

 

En hyrde i sykelandsbyen Ankaramalaza framfor grønnsakåkeren

 

Foring av melkekuene

 

Tilapia er en god matfisk

 

Jordbruksskulane på Madagaskar i desse koronatider

Madagaskar fekk også smitte av koronaviruset, med folk som kom frå Italia, Frankrike og andre land i Europa og frå Kina. Myndighetene med den gassiske presidenten i spissen, stengde raskt alle flygningar til landet, og dreiv omfattande sporing av dei som var smitta. Dersom dei fann nokon som var smitta av dei som kom til landet, plasserte dei desse i hotell i hovudstaden og behandla dei der. I skrivande stund er det ingen døde av korona på Madagaskar så langt.

Bruk av Artimisia

På Madagaskar dyrkar dei ei plante som heiter Artimisia. Dei lagar eit ekstrakt av denne, og har lenge forska på kva denne kan verke mot. Den er effektiv mot malaria, forskjellige typer av kreft, tyfoidfeber, bilharziose og andre sjukdomar. Nå er den prøvd mot korona også, med godt resultat, seiest det i aviser og TV på Madagaskar. Presidenten har nå lansert den som eit profylaktisk middel mot korona. Den vert delt ut til folk, og elevar som skal begynne på skulen igjen, skal også få denne medisinen dersom foreldra vil det. På gassisk fjernsyn var det reportasjar frå samtalar mellom den gassiske presidenten og presidentane i Kongo og Senegal om det er mogeleg å få denne medisinen til desse landa også. 

Skulane stengde

Alle skular på Madagaskar vart stengde nokså fort etter at smitten kom til landet, men dei skal nå opnast igjen litt etter litt. Jordbruksskulane skal starte opp undervisninga igjen 4. mai. Dette gjeld agronomklassane på Fihaonana og Tombontsoa. Som kjent har desse mykje praksis i gardsbruka. Lærarane og andre tilsette har arbeidt i gardsbruka for å halde drifta i gong i den tida skulane har vore stengde. Dei andre kursa på skulane kjem i gong etter kvart, slik som høgskuletilbodet på Tombontsoa og kurset for entreprenørar på Fihaonana.

Gardsdrifta som normalt

På Tombontsoa hadde dei mykje 16 vekers kyllingar som var klare til salg då skulane vart stengde på grunn av koronasmitten. Rektor var redd for at dei ikke vart av med alle desse kyllingane som dei hadde bestilling på. Men det gjekk godt med salet etter dei bestillingane dei hadde. På fjøset var det litt vanskeleg å bli kvitt all mjølka som konsummjølk ei tid, men då laga dei smør og ost av mjølka i staden. På Fihaonana har og arbeidet i gardsbruket gått som vanleg. Dei fekk like før påske ny yngel av Tilapia som dei har i fiskedammane. Denne henta dei med bil i Antsirabe. Dei held på med å klargjere to fiskedammar for oppal av stamfisk, slik at dei kan produsere yngelen sjølv. Det er stor etterspørsel etter denne fisken i Manakara by.

Turen til Israel avlyst

Dei to rektorane skulle etter planen reise til Israel 18. mars for eit 9 dagars studieopphald i husdyrbruk og plantedyrking, forsøksverksemd og undervisning i landbruket. På grunn av koronakrisen, er dette besøket utsett. Vi tek sikte på at dei reiser når forholda vert normale igjen. 

 

Elevane på Fihaonana pottar stiklingar av vanilje.

 

Rektor Hoby har opplæring av personalet på skolen.

 

Rektor Lala i en studentklasse på Tombontso. De kommer nå i gang igjen etter
koronakrisen 

 

Rektor Lala på Tombontsoa i fjøset. Mjølkeproduksjonen er viktig.

 

Rektorene på studietur til Israel

Rektor Rasoloson Lala på Tombontsoa og rektor Randrinarijao Hobiharisoa på Fihaonana reiser til Israel i tiden 19.-28. mars- 20.

Landbrukets utvikling på Madagaskar

Utviklingen av landbruket på Madagaskar går altfor sent. De to skolene står i bresjen for arbeidet innen landbruksutdanning på mange områder, og alle studentene, elevene og praksiselevene får den beste opplæring. Elever og studenter fra Tombontsoa og Fihaonana er ettertraktet som veiledere eller prosjektledere i private organisasjoner eller i statlige stillinger. Storparten av elevene i det ettårige kursert starter opp som bønder. Sør og sørvest på Madagaskar er det så lite nedbør at her er det meget dårlige avlinger, og faktisk hungersnød mange steder. En gassisk avis sa nylig at dette var den glemte regionen, ifølge CARE International som har laget en oversikt over mulighetene for å drive jordbruk . Staten har satt inn positive tiltak de senere årene for å bidra til å få flere unge på skolebenken for å lære om landbruk og støtte oppstarten hos dem når de er ferdige på skolen.

Stort sitrusprosjekt i Morondava

På 1970 tallet var eksperter fra Israel på Madagaskar. De planla og drev et stort sitrusprosjekt, med blant annet eksport av Jaffa-appelsiner til andre land. Prosjektet var på flere tusen dekar, og det var som en bugnende hage med alle sorter av sitrusvekster. Så ble ekspertene bedt om å forlate Madagaskar, og plantasjen døde sakte hen. Det politiske landskapet i 1973 tilsa at en ikke lenger kunne samarbeide med Israel. I dag er det noe få appelsintrær igjen hos noen bønder i nærheten.

Programmet i Israel

Undertegnede har i lang tid ønsket at Israel måtte komme tilbake til Madagaskar og opprette et samarbeid igjen med Den gassiske stat og med Den gassisk lutherske kirke med jordbruksskolene i spissen. I første omgang med å få nærmere kontakt med israelsk jordbruk og husdyrbruk. Vi har fått god kontakt med en israelsk husdyrmann som har jobbet i en Kibbutz lenge, men er nå pensjonist og ønsker å ta et oppdrag som tilrettelegger av en slik studietur og være guide for dem den tiden de er i Israel. De skal innom flere Kibbutzer og andre institusjoner om planteproduksjon, husdyrdrift av ulike arter dyrearter, for eksempel melkeproduksjon og geiteproduksjon med tanke på det sørlige Madagaskar. Kunnskapar om vannproblematikk og dyrking i tørre oppråder er viktig å få med seg tilbake til Madagaskar. Så skal de ha kontakt med landbruksutdanning på lavere og høyere nivå, men tanke på undervisningsplaner og målrettet opplæring. Næringsmiddelindustri som det er spesielt og viktig å sette i gang med på ØstMadagaskar, er sentralt. Så er det også lagt inn i programmet samtaler med politikere og besøk i Jerusalem og andre bibelske steder i Israel. JV finansierer denne turen for rektorene til Madagaskar. Det er en del av vår målsetting med arbeidet med kompetanseoppbygging på skolene.

Ny giv for landbruksprosjektene i kirken og i staten

Rektorene på Tombontsoa og Fihaonana er sentrale aktører i utviklingen av landbruket på Madagaskar. Med sine nye kunnskaper om andre måter å drive landbruk på som de vil lære i det fremste landet på mange områder, vil deres kunnskaper komme inn i driften av skolene og undervisningen og til de andre prosjektene som FLM driver, ja, også inn i de statlige kanaler som de samarbeider med på mange plan.

 

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa på Fihaonana jordbruksskole
Foto: Arne Dragsund

 

Elevene og de ansatte på Fihaonana vil få tilført mye ny kunnskap.
Foto: Arne Dragsund 

 

Rektor Rasoloson Lala på Tombontsoa jordbruksskole
Foto: Arne Dragsund 

 

Framtidige elever og studenter på Tombontsoa vil få tilført mye ny kunnskap.
Foto: Arne Dragsund 

 

Haldstudenter i praksis på Fihaonana jordbruksskole

I november i fjor traff jeg på Fihaonana to unge jenter fra Norge. Hanna Nysæter fra Skien og Guro Kalstveit fra Skjold, begge 19 år, er studenter på Hald Internasjonale Senter i Mandal. Siden oktober i fjor har de vært på Fihaonana jordbruksskole i Vohipeno.

Seks måneders praksisopphold i utlandet

De går på det ettårige fagskoletilbudet Tverrkulturell forståelse og internasjonalt arbeid på Hald. Praksistiden på 5 måneder på Fihaonana etter en måned med språkstudium i Antsirabe først, har gitt dem mye allerede. Som de selv sier: – Her på Fihaonana deltar vi mye i det praktiske arbeidet på gården, i tillegg til å blant annet være med på sport og å arrangere aktiviteter for barn. Nå i januar skal vi også starte opp med engelskundervisning for både elever og ansatte, noe som har vært sterkt etterspurt og som vi ser veldig fram til! Sier disse ivrige jentene fra Norge, Guro som er oppvokst på gård, og Hanna uten landbrukserfaring fra før.

Stort utbytte for dem og skolen

De to jentene har hatt stort utbytte av oppholdet på Fihaonana, denne flotte skolen på Øst-Madagaskar, der rektor og de ansatte arbeider i et godt inkluderende team. Gjennom tidene har det vært både norske og amerikanske ettåringer i praksis på Fihaonana, men dette er første gangen noen fra Hald kommer til skolen.

– Fihaonana er en skole med mange dedikerte og hyggelige mennesker som vi trives veldig godt med og lærer masse av. Når har vi kun to måneder igjen av praksisoppholdet vårt, men de skal nytes til det fulle på den lille jordbruksskolen i det idylliske grønne landskapet sørøst på Madagaskar.

Og vi kan ønske Hanna og Guro fortsatt lykke til med de to siste månedene! Takk også til Fihaonana for måten de inkluderer de unge som kommer slik, i all deres virksomhet på skolen!

 

Hanna i grisebingen

 

Guro sorterer egg som skal selges

 

Guro og Hanna i graset som skal slås til kuene

 

Ny skolebygning på Tombontsoa

Tombontsoa har i dag et stort elev- og studentkull, det største i skolens historie. Med så mange elever og studenter, så mangler skolen gode klasserom. De har en tid brukt stua i et bolighus til en klasse, men det har ikke vært tilfredsstillende.

Nybygg av teglstein

Rektor Rasoloson Lala forteller at de har bygget et skolebygg for alle de tre klassene i Lycee Agricole og det 10 mnd. kurset for bønder. Materialet har de tatt fra leira de har fått fra utgravinga av en stor fiskedam de holder på å grave ut. En spesialist i produksjon av murstein har stått for laginga av murstein til bygget som nå er omtrent ferdig utvendig. Innvendig arbeid gjenstår.

Nettoen fra oppdrett av kyllinger

Som kjent har Tombontsoa et par år holdt på med oppdrett av 16 ukers kyllinger av verpehøner. I år har de solgt 45.000 kyllinger til eggprodusenter i hovedstaden. Nettoen av denne produksjonen har de brukt til å bygge dette nye skolebygget. Det er slik skolen kan bygges ut på en god måte. Gratulerer med nybygget!

 

Rektor Rasoloson Lala foran det nye skolebygget
Foto Arne Dragsund 

 

Oppdrett av kyllinger har gitt god inntekt til skolen
Foto: Arne Dragsund 

Stor framgang i okseprosjektet

Som kjent for våre lesere, er Jordbruksskolene Venner i gang med et prosjekt vi har kalt Okseprosjektet. Det går ut på å lage gode åk og vogner for trekkokser, samt gode redskaper tilpasset oksene, siden oksetrekkraft fortsatt er en viktig del av gårdsdrifta for bøndene i Innlandet, og på kystene.

Dugnadsarbeid

Kjell Dale og Kolbjørn Lerstøl fra styret i JV var på Tombontsoa i oktober- november i år for å utvikle nye redskaper for oksetrekkraft. Vi har tidligere skrevet om dette arbeidet på heimesida.

Ny harv for bøndene i området

En smed like ved Tombontsoa har laget en ny fjørharv etter modell fra dette prosjektet. De 4 bønder som er med i dette prosjektet som utprøvere av utstyret og aktive bønder selv, har fått gode åk, firehjulsvogner og ploger med plastskjær. Nå har en av disse prøvd den nye harva nå som våronna er i gang. De har også fått en ny såmaskin for mais som fungerer godt.

Skjær av plast

Laterittjorda i innlandet har lett for å klebe seg til stålskjæret på plogene, enten det er plog for traktor eller for okser. Bøndene må ofte stanse arbeidet for å skrape rene veltefjølene. Kjell og Kolbjørn har hatt med seg nylonskjær fra Kvernelands fabrikker som de har montert på gamle hesteploger på Tombontsoa, og disse brukes nå til oksene. For noen år siden sendte JV ut en 4 skjærs vendeplog til Tombontsoa for traktordrift, og denne brukes til å pløye opp det store arealet for maisdyrking på skolen.

 

Nykonstruert harv for oksetrekkraft

Foto: Kolbjørn Lerstøl

 

God mekanisme på harva

Foto Kolbjørn Lerstøl

 

Nye ploger for bøndene, med skjær av plast

Foto: Kolbjørn Lerstøl

Det elektriske anlegget på Tombontsoa

Vi har tidlegare på heimesida skrive om utskifting og fornying av det elektriske anlegget på Tombontsoa. Vi har også oppmoda om å støtte at Tombontsoa får eit solcelleanlegg på skulen.

Arbeidet med straumanlegget nesten ferdig

Reinert Vassbø og Rolf Arild Nuland var på Tombontsoa i godt ei veke i november i år for å sjå over det arbeidet som eit gassisk firma hadde gjort med å legge nye kablar over heile Tombontsoa, og innstallere skap for sikringar ute på skuleområdet og i gardsbruket. Kjell Dale og Kolbjørn Lerstøl, samt mekanikar Lalaina var og med på dette arbeidet denne veka.

Nye straummålarar og sikringsskap

Dei som reiste på dugnad til Tombontsoa, hadde med seg ut eit stort antal straummålarar og anna utstyr som vart installerte på Tombontsoa. Mekanikar Lalaina som har vore med heile tida, held nå på med sluttføring av det elektriske arbeidet før alt er ferdig.

Solceller på fjøstaket

Det er nå installert solceller på fjøstaket. Dette bidrar med straum til heile skuleområdet som nå har fått gode kablar og ledningar rundt om. Rektor Rasoloson Lala seier dei merkar ein god nedgang i strumfakturaen frå E-verket etter at dette kom på plass.

Mekanikar Lalaina i gong med monteringsarbeidet.

Foto: Kolbjørn Lerstøl 

 

Lalaina i gang med montering av straummålarar.
Foto: Arne Dragsund.

Solceller montert på fjøstaket
Foto: Arne Dragsund 

Utviding på Fihaonana jordbruksskule

Fihaonana har vore i gong sidan 1983 med eit 10 månaders kurs for ungdom på austkysten og frå andre stader på Madagaskar. Dei har og i mange år i tillegg hatt 3 månaders kurs for dei som vil ha opplæring i for eksempel hønseavl, bieavl, svineavl eller planteproduksjonar som vaniljedyrking og grønsakdyrking.

Centre Incubateur Fihaonana

Den gassiske stat har spurt om skulen kunne ha kurs for arbeidslause akademikarar frå heile Madagaskar i entreprenørskap. Staten bygde opp skulebygningar og internat for desse 40 studentane dei har i året, og det er bygt vasstårn, toalett og dusjar. Kurset starta opp i fjor haust, og 37 gjekk ut nå i oktober. Rektor Randrianarijao Hobiharisoa fortel at alle saman nå har starta si eiga bedrift eller produksjon i landbruket. Staten har gitt dei eit startstipend for å kome i gong med produksjonen.

Nytenkning på skulen

Det som nå er i gong av opplæring på mange plan, viser at personalet på skulen, med rektor i spissen, tenker nytt om korleis skulen skal drivast framover. Dei er og opptekne av korleis dei kan auke inntekta frå gardsbruket og fiskeoppdrettet for å kunne bidra meir med pengar til drifta av det eitt årige kurset dei har hatt sidan starten.

 

Kurssenteret for entreprenører

Foto Arne Dragsund

 

  Staten har bygget nye bygninger

 

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa i det nye klasserommet for studentene i
kurset for entreprenører