Stor søkning til høgskuletilbodet på Tombontsoa

Tombontsoa jordbruksskule har både eittårig kurs i jord- og husdyrbruk, treårig vidaregåande skule (lycee agricole) og eit høgskuletilbod i jordbruk, husdyrbruk og miljøkunnskap.

Stor søkning dette året

Det nye kurset som nyleg tok til med det første året har 95 studentar. Bakgrunnen deira er avslutta vidaregåande skule med studiekompetanse. Nokre av dei har starta høgare utdanning med andre fag, men valde dette kurset i staden. Andre har teke det eittårige kurset på Tombontsoa først.

God etterspurnad etter ferdige kandidatar

Etter at det 3 årige kurset er ferdig, og dei har fått sin bachelor-grad i jordbruk, husdyrbruk eller miljøkunnskap, har kandidatane frå Tombontsoa lettare for å få seg jobb enn kandidatar frå andre tilsvarande studiestader. Årsaka til dette, seiest det, ligg i at på Tombontsoa har dei eit stort gardsbruk, og studentane brukar dette aktivt i sin praksis. Dette ser arbeidsgjevarar på som ein stor fordel, fordi dei gjennom si studietid har arbeidt i fjøset og dei andre husdyravdelingane, eller ute i jordbruket. Så dei kjenner til korleis ei god drift skal vere. Oppgåver om økonomiske analysar, dekningsbidragskalkylar og økonomisk planlegging er enkelt å få til i dei gode produksjonane som fins på skulen. Dei ferdige kandidatane får gjerne arbeid i private organisasjonar, i sta.

Rektor Rasoloson Lala på Tombontsoa er glad for stor søkning til høgskuletilbodet
Foto Arne Dragsund

De 95 studentane i det første året har tre fine år framfor seg

Foto Arne Dragsund

 

Ein glad studentflokk

Foto Arne Dragsund

 

Solcellestraum til Tombontsoa

Tombontsoa jordbruksskule på Madagaskar brukar rundt 200.000 kr. i straum i året. Straumen som kjem via det statlege elektrisitetsverket Jirama, er veldig dyr. Prisen steig nesten 100 % siste året. Noko av straumen på Madagaskar vert produsert med vannkraft, men det meste utover landet produserast med dieselaggregat.

Solcellestraum

Tombontsoa har teke kontakt med JV om å innstallere solcellestraum på skulen, i driftsbygningane og bolighusa. Jordbruksskolenes Venner har sendt ut pengar til skulen for å skifte alle elektriske kablar og innstallasjonar i bygningane, som var modne for utskifting etter godt 50 års drift. Eit gassisk firma er i gong med dette nå, sjå tidlegare artikkel. Fihaonana fekk for eit par år sidan innstallert solcellestraum som i dag dekker rundt 35 % av straumbehovet. Vi må heller ikkje gløyme miljøeffekten av å kunne ha solcellestraum i eit land der det er nok sol, og der alteranativet er bruk av dieselaggregat frå E-verket.

Økonomisk bærekraft

Det er godt 400 elevar og studentar på skulen i dag. NMS og JV dekker halvparten kvar av driftskostnadene til det eittårige jordbrukskurset dei har for inneverande år. Eigenandelen til skulen i driftsbudsjettet burde vore høgare enn den er i dag. Med solcellestraum og innsparing i straumkostnadene, er det mogeleg å auke denne betrakteleg.

Ekstra løft for å skaffe pengar til dette

Styret i JV vil med dette oppmode deg som les denne artikkelen om å gje eit bidrag til at Tombontsoa kan få montert solcellepanel på skulebygningane og driftsbygningane. Eit firma på Madagaskar vil kunne montere dette anlegget når pengane er klare. Du finn kontonummeret og Vippsnummer på heimesida. Takk for det du vil gje til dette tiltaket!

 

Rektor Rasoloson Lala har eit sterkt ønskje om å få solcellestraum på Tombontsoa

 

Aktuelt å montere solcellepanel på fjøstaket

Vårløpet på Tomb videregående skole

Hvert år arrangerer Tomb det såkalte Vårløpet til inntekt for et godt formål. Både elever og tilsatte deltok. På skolen sin hjemmeside står det: Store summer svettet inn under årets Vårløp. Mange bidro med stor innsats for å skaffe penger til årets innsamlingsprosjekt: Jorbruksskolen Tombontsoa på Madagaskar.

Gjennomføringa

Hver av deltakerne hadde registrert sponsorskjema, og betalte sitt totale beløp via Vipps. Elevene deltok enkeltvis, og det var premiering for høyeste beløp enkeltperson, flest runder enkeltperson, beste kostyme, beste påfunn, samt høyeste beløp gjennomsnitt pr. elev i klasse. En elev i Vg3 landbruk fikk det største beløpet på 9340 kr. Største beløp pr. elev hadde klasse Vg1 naturbruk med 793 kr.

Pengene går til Tombontsoa jordbruksskole på Madagaskar

66.000 kr. løp, gikk og syklet elever og ansatte inn under årets Vårløp. Pengene bli brukt til å fornye det elektriske anlegget på skolen, som trenger utskifting og fornying etter godt 50 års drift. Tomb har også tidligere år gitt penger til Tombontsoa gjennom Vårløpet.

Stor takk til Tomb, elever og tilsatte

Vi i Jordbruksskolenes Venner vil rette en stor takk til Tomb, elever og tilsatte, for at dere står sammen med Tombontsoa om å utvikle og fornye denne skolen på Madagaskar. Den kom i gang i 1965, og har utdannet mange tusen agronomer denne tiden. Da Tombontsoa ble startet opp, ble Tomb sitt motto Be og Arbeid overført til denne nye skolen på Madagaskar, på gassisk Mivavaka Miasa. Tomb og Tombontsoa har i en del år vært vennskapsskoler, og Tomb sender hvert år elever på studietur til Madagaskar. Disse er alltid innom Tombontsoa for kortere eller lengre tid.

 

Foto: Anette Oppegaard Kvarme

Elever i gang med Vårløpet

 

Foto: Anette Oppegaard Kvarme

Stor innsats

Foto: Anette Oppegaard Kvarme

God stemning

 

Foto: Anette Oppegaard Kvarme

Ansatte i godt driv med de firbente med på laget

Fornying av det elektriske anlegget på Tombontsoa

Tombontsoa jordbruksskule vart bygt opp i åra 1962-65, med det første kullet elevar som starta opp i 1965. Både skulen og dei fleste driftsbygningane kom på plass i dei åra. Men seinare har det vore mykje bygging og utviding av skulen.

Straum frå dieselaggregat

Dei første åra vart to store dieselaggregat, brukte for å skaffe straum til skulen, bolighusa og driftsbygningane. Straumen kom kl. 06 om morgonen og gjekk kl. 21 kvar dag. Dette varte i mange år framover inntil ein fekk kobla seg til det statlege E-verket Jirama.

Det elektriske anlegget i dårleg forfatning

Etter godt 50 års drift, er det naturleg at det må til ei utskifting av det elektriske anlegget. Reinert Vassbø, som var leiar for Dalane Energi, men nå pensjonist, reiste for godt eit år sidan til Tombontsoa for å gå over anlegget og planlegge eit nytt anlegg. Det vart då bestemt at alle kablar og linjer måtte skiftast, og det same med strammålarar og sikringsskap. Han gjekk i gong med å samle inn nye og brukte straummålarar i Norge. Desse er sende til Tombontsoa. Nå samlar han inn endå meir utstyr, mellom anna automatsikringar.

Skulen i gong med nye kablar

Eit gassisk firma er nå i gong med å legge nye kablar over heile skuleområdet. Dette har JV bevilga pengar til i 2019. Alt det elektriske blir fornya inntil skulebygningane, driftsbygningana og bolighusa.

Dugnad på Tombontsoa

I oktober i år vil Reinert Vassbø og installasjonsinspektør Bjørn Arild Nuland i Dalane Energi reise til Tombontsoa for å følgje ombygginga av det elektriske anlegget som pågår, og gå over og fornye inntaka i bygga. Nye målarar og automatsikringar vil bli monterte i alle husa, skulebygningane og driftsbygningane. Med dette vil Tombontsoa få eit heilt nytt elektrisk anlegg som vil vere godt og tenleg i mange år framover.

Linjenettet på Tombontsoa

Foto: Reinert Vassbø.

 

Reparasjonar må til

Foto: Reinert Vassbø.

 

Det vert montert nye sikringsskap

Foto: Reinert Vassbø.

 

Ny konstruksjon av såmaskin for oksetrekkraft

På Tombontsoa har dei i samband med det såkalla okseprosjektet i JV, laga ferdig ei såmaskin med 3 element som kan brukast av bøndene for oksetrekkraft når dei skal så mais. Såelementa er kjøpte lokalt, men mekanikaren William har laga mykje av det andre.

Gode reidskapar for oksetrekkraft

Nå er gode vogner, både med 2 hjul og 4 hjul ferdige, og det er laga nye åk for oksane slik at dei kan trekke lettare og meir lass. I tillegg er det montert nylonskjær på ein hesteplog som er innført frå Norge, til bruk med oksar. Denne plogen har ein fordel at laterittjorda ikkje festar seg til skjæret slik den gjer med eit skjær av stål. Oksane trekker denne plogen mykje lettare enn den tradisjonelle plogen ute hos bøndene.

Organisering av okseprosjektet

Nå er den læraren som er ansvarleg for fjøset og jordbruket, Rarivoarimanana Bakoly, ansvarleg for dette okseprosjektet på Tombontsoa, koordinert av Kjell Dale i styret for JV. Prosjektet er blitt ein del av Tombontsoa si verksemd. Utprøving og utvikling av nye reidskapar vil halde fram, saman med dei 4 bøndene rundt Tombontsoa som er med i dette opplegget.

 

Vogna som nå vert nytta til oksane på Håpets gard, der elevane får sin
praksis frå eit bruk utan mykje mekanisering

 

Rektor Rasoloson Lala og mekanikar William framfor den nye såmaskina for
oksar

 

 

Såmaskina med 3 element gjer arbeidet med såinga av mais raskare og meir
effektivt

Mjølkeproduksjonen på Tombontsoa

God mjølkeproduksjon på Tombontsoa er nødvendig for å skaffe inntekter til skulen. I dag er det 60 mjølkekyr av NRF i fjøset, totalt 110 storfe. Produksjonen ligg på godt 700 liter til dagen. Mjølka vert pakka i plastposar og seld til butikkar i Antsirabe.

Grovforet er avgjerande

I regntida vert det hausta gras av Chloris, ei grasart som veks godt i tropiske strøk. I år hadde dei mykje silofor av mais som for til dyra, mjølkekyrne og kvigene. Siloen er lagt for ei ny tørketid som tek til i mai-juni og varer til oktober-november. I denne tida er surfor av mais det einaste grovforet til dyra, i tillegg noko høy til småkalvane. Det vert og fora med mask frå bryggeriet i Antsirabe. På grunn av sterke flåttangrep, går ikkje dyra ute på beite, men går i store innhengningar og vert fora der. Flåtten overfører piroplasmose som er dødeleg om dyra ikkje vert dusja med flåttdrepande middel.

Oksekalvane

Alle oksekalvane har i mange år vorte selde til bøndene rundt skulen. På oksetorget i Antsirabe kan vi sjå kalvar av NRF med øyemerke. Då veit vi at dei kjem frå Tombontsoa eller Fifamanor, den statlege garden som vart oppretta saman med NORAD i 1973 med import av NRF dyr frå Norge. Tombontsoa har nå planar om å fore opp oksekalvane til slakt, eller selje dei som trekkoksar.

NRF som mjølkerase på Madagaskar

Rasen som vart importert til Tombontsoa i 1966, er nå den dominerande mjølkerasen på Madagaskar. I tillegg importerte som nemnt Fifamanor kvige- og oksekalvar til Madagaskar i 1973. Tombontsoa importerte frosen sæd frå NRF på Hamar (nå Geno) i 1973, og NRF ga i mange år gratis sæd til skulen. Dette var den første eksporten av NRF- sæd frå Norge til noko land. Framleis vert det sendt sæd til Fifamanor og Tombontsoa og til Geno Madagaskar i Antsirabe, som vart oppretta for ein del år sidan, for inseminering med NRF- sæd til kyrne ute hos bøndene i heile Vakinankaratra fylke. Vi finn i dag mange tusen NRF dyr og krysningar mellom Zebu og NRF i innlandet og på austkysten, noko og mot vestkysten av Madagaskar.

 

Mekanikaren Lalaina i gong med vedlikehald av mjølkeanlegget saman med
fjøsfolka

 

 

  I regntida får dyra tilkøyrt gras som for

 

Rektor Rasoloson Lala viser fram ein fin kalv i kalveavdelinga

 

 

Stor aktivitet på Tombontsoa

Tombontsoa jordbruksskule har vore i gong sidan 1965. Eittårig kurs i jord- og husdyrbruk var starten på skulen, med at ungdom frå landsbygda skulle få si utdanning for å bli bønder. I dag er det og andre kurstilbod for dei som ønskjer å utdanne seg i landbruket.

Fjørfeskulen (Avischool)

Denne starta opp i 2014 med eit 7 vekers kurs i hønseavl, foring og stell av høner. 34 elevar fullførde dette kurset. Elevane hadde dei første åra praksis hos eit firma som driv med oppdrett av verpekyllingar, AVITECH. I dag har skulen sjølv oppdrett med ein produksjon på 37.000 verpekyllingar i 2018. Elevane får nå sin praksis her. 18. januar 2019 vart eit nytt kull på 33 elevar ferdig på fjørfeskulen. Det er stor interesse for dette kurset.

Høgskuletilbodet IPSATTA

Det 3 årige høgskuletilbodet kom i gong i 2010-2011 med 47 studentar. Seinare har dette auka på, slik at det for skuleåret 2018-2019 er 275 studentar på skulen. I tillegg 57 studentar som har teke bachelor i husdyr, jordbruk og miljøkunnskap. Desse vart ferdige 1. mars 2019. Vitnemåla i dette kurset er utarbeidd i samarbeid med statlige landbruksmyndigheter. Dei som går ut av IPSATTA er ettertrakta til arbeid i staten eller private organisasjonar, sidan dei har hatt så god praksis i gardsbruket på Tombontsoa.

Det eittårige kurset (FPQ)

19. november- 18 tok dette kurset til med 78 elevar frå heile Madagaskar. Dette er det 54. kurset sidan skulen kom i gong. Dei har stort sett den same fagplanen som har vorte brukt dei seinare åra, med nokre endringar i tråd med utviklinga i landbruket. I timeplanen er det framleis 50 % praksis i avdelingane i gardsbruket. Dette er heilt avgjerande for deira opplæring i husdyrbruk og jordbruk.

Lycee Agricole (Grønt gymnas)

Dette kurset kom i gong hausten 2015, same året som Tombontsoa feira 50 års jubileum. Dei første elevane vart uteksaminerte i 2018 med Baccalaureat agricole. Eksamenen var nasjonal fordi den er lik andre lycee agricole på Madagaskar. 29 elevar fullførde siste året, og 28 greide eksamen. Eit resultat på 96,6 %. Også desse elevane har sin praksis i gardsbruket på skulen.

 

Elevene i fjørfeskolen med sine vitnemål

 

Studentene får sine vitnemål etter 3 års studier

 

Elever i det 1-årige kurset

 

Elever i Lycee agricole

 

Nytt skuleår på Tombontsoa

Jordbruksskulen Tombontsoa starta opp nytt skuleår 19.november. Søknaden til skulen er framleis høg. Til høgskuletilbodet søkte det 162 studentar, men berre 100 vart tekne inn.

Fordeling på kurstilboda

FPQ (det eittårige kurset for bønder) starta opp med 92 elevar, lycee agricole 54 elevar (3årig grønt gymnas) og IPSATTA (høgskuletilbodet) 286 fordelt på 3 år. I alt starta det opp 432 elevar og studentar. I tillegg kjem 68 studentar som held på med avsluttande diplomoppgåve for å få bachelor i jordbruk, husdyrbruk og miljøkunnskap.

Gardsbruket er viktig

Tombontsoa har 1250 dekar med jord, der dei dyrkar mais, gras og andre vekster. Besetningen av NRF kyr tel i dag rundt 50 mjølkekyr og påsett. Grisebesetningen held dei på å bygge opp igjen, etter at dei måtte slakte ut alt og desinfisere husa på grunn av afrikansk svinepest. Dei er og i gang igjen med hønehusa med innsett av daggamle kyllingar for oppdrett til 16 vekers kyllingar. Nå er det 17000 kyllingar i dei to hønehusa dei brukar til dette. Elevar og studentar har praksis på forskjellig vis i både husdyravdelingane og i jordbruket og Fanantenana (håpets gard), der dei mellom anna mjølkar kyrne med hand, og køyrer med trekkoksar. Dei studentar som går høgskuletilbodet får lettare jobb enn frå andre skular, seiest det. På grunn av at dei har ein slik god praksis på skulegarden på Tombontsoa. Andre tilsvarande skular og studier i landbruksfag har ikkje slike gardar for praksis til studentane.

Vi ønskjer lukke til med nytt skuleår på Tombontsoa!


Ei gruppe elevar i Lycee Agricole

 

Fjøset er viktig i undervisninga. Rektor Rasoloson Lala viser fram kvigene

 

Vellykket tur til Fihaonana jordbruksskole

Som nevnt tidligere på JV sin hjemmeside, skulle to av lærerne på Øya vgs., Hjalmar Hugdal og Håvard Lien, på besøk til Fihaonana i april-18. Besøket fant sted 17. og 18. april med omvisning på skolen og gårdsbruket, og samvær med elevene på skolen. Arne Dragsund var med som reiseleder og tolk.

Godt drevet gårdsbruk

Rektor Hoby viste rundt på deler av det 300 dekar store gårdsbruket, og husdyrbruket med kyr, griser og høner, biogassanlegg og andre ting. Det er alltid ryddig og velstelt på Fihaonana, noe skolens rektor og personale legger stor vekt på. Gården er en modell for elevene, og noe å strekke seg etter. All praksis for elevene foregår i husdyravdelingene og ute i de enkelte kulturer.

Møte med styret for skolen

Hjalmar Hugdal og Håvard Lien hadde en flott presentasjon av Øya vgs. med orientering, bilder av bygninger, elever og noe undervisning. Bildene viste også en skole i vinterdrakt med snødekte jorder og skolen sommers dag. Styrets medlemmer var veldig interesserte i det som foregår på Øya, og hvordan en eventuelt kan samarbeide framover. Det var gode samtaler med rektor og lærerne, og en kveld var det elevkveld med sang og gassisk folkedans, der også de fra Øya bidro med en lek som var ny for elevene.

Innom regnskogen i Ranomafana

På turen til kysten var vi innom Valbio, en amerikansk finansiert forskningsstasjon som ble opprettet for godt 20 år siden. Her kan studenter fra hele verden komme og studere regnskogen og det store mangfoldet av planter og dyr, ikke minst alle lemurartene. Planen er at elever og lærere fra Øya skal gå til fots inn til den primære regnskogen, som de sier, der de skal overnatte i telt en natt og se flere lemurarter, slanger og andre dyr, samt de viktige treslagene som rosentre, palisander og andre sjeldne treslag.

Samvær med elevene og deltaking i undervisninga

Dersom det blir noe av vennskapsforbindelsen, er det meningen at elevene fra Øya skal ha en uke sammen med elevene på Fihaonana, i deres opplæringssituasjon ute i praksis. Og det blir mye god kontakt og kulturutveksling mellom elevene. For Øya-elevene må det være flott å se naturen og det rike mangfoldet av planter og dyr som en ellers bare kan lese om eksisterer i regnskogene rundt om i verden. Og kontakten med det virkelige livet for bøndene på Madagaskar, samt hvordan landbruksundervisninga blir lagt opp på Fihaonana.

Samarbeidsavtale

Øya vgs. er i gang med en prosess om de skal inngå en samarbeidsavtale med Fihaonana jordbruksskole. Vi håper det blir en vennskapsforbindelse mellom en videregående skole i Norge med studieretning for Naturbruk og en jordbruksskole på Øst- Madagaskar. Som den eneste jordbruksskolen på hele østkysten av Madagaskar.

Håvard Lien, Hjalmar Hugdal, Solveig Hugdal og Felicite (tidl. rektor)

Rektor Hoby og de fra Øya vgs. på omvisning i gårdsbruket

For til mjølkekyrne på Tombontsoa

Mais vert mykje brukt som surfor til storfe i Danmark og sør i Europa. På jordbruksskulen Tombontsoa er maissurfor det dominerande foret i kalde- og turketida. Det er velsmakande og har stort næringsinnhald.

Hausting med forhaustar for mais

På Tombontsoa har Jordbruksskolenes Venner for nokre år sidan investert i ein god haustar for mais. Denne vert brukt til hausting av rundt 500 dekar med mais som vert køyrt i ein plansilo med plast og dekke av jord over. Maisen skal haustast til silo når kolben er det vi kallar mjølkeaktige. Då har maisen under eitt det største næringsinnhaldet i kolbe, blad og stengel.

Ikkje syretilsetting

På grunn av det høge innhaldet av karbohydratar i maisen, er det ikkje nødvendig med tilsetting av syre eller anna konserveringsmiddel. Mjølkesyrebakteriane har den næring dei treng for å danne god gjæring. I plansiloen vert massen pakka saman med traktor. Som det alltid er når ein skal lage godt surfor, det er viktig med god tildekking av plast for å hindre lufttilgang når siloen er lagd.

Mask får bryggeriet

Heilt sidan 1974 har Tombontsoa fått mask frå ølbryggeriet i Antsirabe, byen som ligg 4 km frå jordbruksskulen. På den tida fekk ein dette gratis eit par gonger i veka. Nå er det noko sjeldnare fordi dette er eit ettertrakta for til storfe, og skulen må betale for det. Men det er eit verdifullt for, både til mjølkekyrne og ungdyra.

Eige produsert kraftfor

Tombontsoa produserer sitt eige kraftfor til storfe, gris og høner. Tidlegare var det stort sal frå mølla av kraftfor til bøndene, ikkje minst då skulen var den einaste som produserte kraftfor i Antsiarbeområdet. Nå er det mange som produserer dette i Antsirabe og elles på Madagaskar. Råvarene er mais, riskli og maniok som karbohydrat, og tørka fisk eller oljekake av jordnøtter som proteinkjelde. Det vert tilsett konsentrert mineral- og vitaminblanding.

Ikkje ut på beite

Maissurfor er det einaste grovforet på Tombontsoa i turketida. Dei minste kalvane får noko høy. I sommarhalvåret frå november til april vert det hausta gras til dyra. Dyra går ikkje på beite, men går i store innhengningar heile året. Det er mykje flått i området, noko som er hovedgrunnen til at dyra ikkje er ute på beite. Flåtten overfører sjukdommen piroplasmose . Skulle dyra gå ute på beite, måtte dei dusjast med gift ein gong i veka for å drepe flåtten.

 

Hausting av mais.

Foto: Arne Dragsund

 

Godt for til mjølkekyrne i turketida

Foto: Arne Dragsund

 

Mask frå bryggeriet er godt for

Foto: Arne Dragsund