Husdyrhaldet på Fihaonana

Det har vore vanskeleg med omsetnaden av mjølk, egg og andre jordbruksprodukt i koronatida. Normalt sel dei egga i byane Manakara og Farafangane. Nå er dette teke seg litt opp igjen.

Storfeet

Totalt er det 16 storfe i fjøset inklusivt 8 mjølkekyr, 1 okse og nokre kalvar og ungdyr. Elevane mjølkar kyrne for hand. Foret er gras eller mais som dei haustar til dyra kvar dag. Tidlegare hadde dei og noko maissurfor, men sidan klimaet tillet hausting av mais omtrent heile året, er foret for det meste mais og gode grassortar som dei haustar ferkst kvar dag. Mjølkekyrne får også kraftfor frå eigen kraftformølle.

Grisene

Sjølv om det er ganske varmt i regntida på Fihaonana, går det veldig godt med svineproduksjonen. Rasen er Yorkshire i ein veldig god stamme på Fihaonana. Dei kjøper inn ungrånar i Innlandet for bedekking når dei gamle skal skiftast ut. Dei har som mål å sende 300 slaktegriser i året til hovudstaden Antananarivo for slakting. Dei køyrer dyra dit med eigen lastebil, rundt 70 mil. Då køyer dei nattetid. Hittil i år har dei slakta 220 og har 170 snart slakteferdige, så dei reknar med å greie målet dette året. 

Hønene

I alt har dei 650 som er i verping nå, og 1000 17 vekers unghøner. Hønene er kjøpte inn frå Avitech i Antsirabe som Tombontsoa samarbeider med om Fjørfeskulen. Hønene er hybridhøner, så egga er til konsum.

Fiskeoppdrettet

Skulen har mange fiskedammar nå for oppdrett av Tilapia og Karpe. Før henta dei ny yngel i Toamasina, men har nå begynt med eige oppdrett av settefisk.

Praksis og teori hand i hand

Både i agronomkurset og i dei andre kursa skulen har, er praksis ute i husdyravdelingane eller i dei enkelte kulturane ute på garden ein viktig del av opplæringa. Eit viktig uttrykk er ståande: God drift i avdelingane er god undervisning! Elevane har også sine eigne parsellar med t.d. grønsaker som dei steller heile det året dei er på skulen. Dei brukar grønsakene i matlaginga.

Unghøner som snart er i verping.
Foto: Herinjaka Zo
Nokre av fiskedammane.
Foto: Herinjaka Zo
Elevane i arbeid hos grisene.
Foto: Tojo Tiana

Skuleavslutning på Fihaonana

Det er imponerande at både Tombontsoa og Fihaonana har klart og halde skulane i gong midt i koronatida. Kursa har gått omtrent som normalt dette vanskelege året.

Agronomklassen

81 elevar får sine diplomar signert av Landbruksdepartementet og skulen, 29. oktober. Dei held i skrivande stund på med sine avsluttande skriftlege og muntlege eksamenar. Dei har dessutan vore på studietur eit vekes tid, til Fianarantsoa, Antsirabe, Antananarivo og Itasy, der dei har besøkt Tombontsoa, andre skular, bedrifter og bønder. Nytt skuleår startar i byrjinga av januar 2022, så nå i november-desember er det opptaksprøve fleire stader til det nye skuleåret.

Entreprenørklassen

37 studentar var ferdige med studiet sitt 24. august-21. Nå er dei reiste heim og ventar på støtta som staten skal gje dei i samband med den bedrifta dei har planlagt å starte opp innan landbruk og foredling av jordbruksprodukt. Dette er 3. kullet som går ut av skulen i dette kurset. I alt har 123 agroprenørar som dei kallar seg, gått ut frå Fihaonana i det eittårige kurset desse tre åra. Det er inngått avtale med staten om at Fihaonana skal følgje opp desse i 5 år framover, for å gje råd og rettleiing om drifta i tiltaket eller bedrifta deira, eller den produksjonen dei har sett i gong. 

Kortare kurs

Kvart år har Fihaonana i gong kortare kurs i t.d. bieavl, hønseavl, risdyrking, vaniljedyrking og dyrking av andre vekster. Skulen har også kvart år lærarar og studentar frå andre skular som ikkje har gardsbruk og mogelegheiter for praksis. Lengda på desse kursa kan vere frå nokre veker til eit par månader, alt etter kva behov dei har. 

Elevane i agronomklassen har eksamen.
Foto: Rabemanantsoa Yony
Elevane ute i praksis.
Foto: Rabemanantsoa Yony
Mais som for til kyrne.
Foto: Rabemanantsoa Yony

Import av kyllingar til Tombontsoa

Tombontsoa har i dei siste åra kjøpt inn daggamle kyllingar og fora dei opp til 8 veker og sal til bøndene i området. Dette har vore ein svært god produksjon med god inntening.

Import frå Tyrkia

Dei prøvde, i samarbeid med firmaet Avitech, å importere kyllingar frå Mauritsius. Men det var vanskeleg. Skulen har kjøpt kyllingar direkte hos Avitech tidlegare. Nå gjekk desse saman om å imortere kyllingane frå Tyrkia av rasen Starlette brun. Dette er hybridkyllingar, så det er snakk om verpedyr og konsumegg. 18.000 kyllingar kom til skulen 12. februar og 19. juni. Og 20. oktober kjem det ei ny sending på 18.000. Av desse er 11.000 alt bestilte, så etterspørselen etter gode verpehøner er stor.

God kvalitet på kyllingane

Det har vore svært god kvalitet på kyllingane frå Tyrkia, melder rektor Rasoloson Lala. Han seier og at dei har auke prisen til bøndene blant anna fordi kraftforet har vorte dyrare under koronatida. Dei lagar sjølv sitt eige kraftfor, men mineral og vitamintilskot og andre innsatsfaktorar har stege i pris denne tida.

Henta kyllingane på flyplassen

Kyllingane vart henta på Ivato flyplass i Antananarivo, 19 mil frå skulen. Kyllingane greide transporten frå flyplassen godt. Det har også vore lite dødelighet i oppdrettet. Dei som arbeider med kyllingane er nøye med reinhaldet for kvart innsett, og er flinke og påpasselege med foring og stell. Skulen har tent godt på kyllingoppdrettet så langt, men det er mykje som må klaffe når dei må importere kyllingar på denne måten. 

Flotte kyllingar.
Kyllingane over i huset.
Rektor Rasoloson Lala saman med elevar som har avslutta kurset om hønseavl.

Avslutning på Tombontsoa

Midt i koronatida har skulen på Tombontsoa gått som normalt, etter stor innsats frå rektor Rasoloson Lala og hans medarbeidarar. I enkelte kurs slik som fjørfekurset, har lærarane undervist frå Antananarivo og nytta videokonferanse med elevane som var i eit klasserom på Tombontsoa.

Agronomkurset FPQA

Dette er det eittårige kurset som var det opprinnelege kurset på Tombontsoa frå 1965 av, med ungdom frå landsbygda som skulle bli utdanna til bønder. Dei betalar ein symbolsk sum i skulepengar, men skulen får støtte frå NMS/JV for å halde dette kurset i gong framleis. 23. juli -21 avslutta 64 elevar si utdanning som agronomar. Dette var kull nr. 56 for gutane. I starten på skulen var det berre gutar som tok kurset, men jentene kom med for 34 år sidan. Elevane bur på skulen.

Fjørfekurset AVICHOOL

Dette er eit kurs for dei som ønskjer ei fordjuping i avl av høner og andre fjørfe. Det varer i 3-5 månader. Også dette kurset er som dei andre kursa på skulen, godkjende av staten. Staten er med og skriv under på vitnemålet saman med skulen og synoden. Nokre elevar som har avslutta agronomkurset, tek fjørfekurset i tillegg. Avl av høner for sal av konsumegg og oppal av slaktekylling har teke seg opp i Innlandet dei siste åra, noko dette kurset har mykje av æra for. 3.august i år byrja 18 agronomar på dette kurset, som er det 5. sidan kurset starta. 

Høgskulen IPPSATTA

Dette er eit høgskuletilbod for dei med artium. Det varer i 3 år og har ei spesialisering i plantedyrking, husdyrhald eller miljøkunnskap. Kurset fører fram til bachelorgraden etter 3 år. Nå er det 292 studentar i dette kurset. Studentane betalar skulepengar som dekkjer undervisninga. Dei bur ikkje på skulen.

Grønt gymnas Lycee Agricole

Kurset er treårig og elevane må ha BEPC (ungdomsskulen) frå før av for å kome inn. Det fører fram til artium etter 3 år. Det er 60 elevar i dette kurset. Dei som slutta i år, fekk 100 % bestått eksamen, noko som er ganske spesielt og viser den kvalitet undervisninga på skulen ligg på, både i praksis og i teoretiske fag. Elevane betalar skulepengar og bur ikkje på skulen slik som agronomelevane.

Starten på nytt skuleår

Elevane i Lycee Agricole starta opp 1.september-21. 11. oktober kjem dei nye FPQA elevane etter at dei har hatt opptaksprøve 27.-29. september, både teori og praktisk prøve. 19. oktober kjem studentane i IPPSATTA til Tombontsoa for eit nytt skuleår. 

Vi ønskjer skulen lukke til med nytt skuleår, og den store og viktige oppgåva dei har for å utdanne folk til bønder og rettleiarar i landbruket framover!

Elever i agronomklassen.
Studenter i IPPSATTA.
Elever i Lycee Agricole.

Nytt fra Fihaonana jordbruksskole

Jordbruksskolene i kirken har som alle andre skoler, vært nedstengte som følge av koronasmitten siden mars måned. Vi tar med noe fra situasjonen på skolen i dag.

Undervisningen

Det har ikke vært ordinær undervisning for elevene i 10 måneders kurset siden mars, da de fleste reiste hjem til sine landsbyer. 9 elever i dette kullet kom fra helt nord på Madagaskar, så de hadde ikke muligheter for å reise hjem siden både hovedstaden og andre byer var stengt ned og det ikke gikk busser. Disse elevene har arbeidet i gårdsbruket, og fått lønn for arbeidet. Etter at mulighetene for å reise hjem igjen åpnet seg nå i september, reiste også disse hjem. Siden elevene i denne klassen ikke hadde mer enn 2 måneders undervisning, har skolen bestemt at de som ønsker det kan begynne på nytt kurs i januar 2021. Det fleste av elevene ønsker det. Så skal det være ny opptaksprøve i slutten av dette året, for et nytt kull elever. Skolen regner med å ta imot rundt 100 elever til nytt skoleår i januar 2021, inklusivt de som får tilbudet igjen av de elevene som ble sendt hjem.

Kurs i husdyrhold og jordbruk på 3 måneder som skolen har hatt i mange år, i tillegg til det ordinære agronomkurset, har også vært innstilt dette året.  

Kurset for entreprenører er en stor suksess for studentene i denne klassen. De som gikk ut i det første kurset, fikk etablert sine bedrifter på en god måte, med støtte fra staten med et stipend for oppstart av en produksjon eller en bedrift. Også de som gikk i denne klassen i 2020, ble sendt hjem i mars. Men også her var det 10 studenter som ikke reiste hjem. Disse har fått opplæring og oppfølging på skolen, slik at de nå kan starte opp for seg selv. Skolen planlegger nå rekrutteringa for et nytt kurs i entreprenørskap. 

Gårdsbruket

Driften i den enkelte produksjoner har gått som normalt, men det har vært problematisk med salget. Både fordi folk ikke har hatt penger til å kjøpe varer for, og fordi det har vært umulig å kjøre med varer til byene på øst, og til hovedstaden. Skolen har solgt melk og egg veldig billig når det gikk an å selge produktene. Og de har delt ut gratis melk til barnehjem i Vohipeno, og til andre som har hatt bruk for hjelp. Slaktegrisene som de normalt skulle kjøre til Antananarivo for salg der, har vokst seg for store for å fraktes dit med lastebilen. Så de er slaktet lokalt og solgt billig. Siden veiene ble åpnet igjen nå i september, har de kjørt 2 lass med 50 griser til hovedstaden for slakting og salg der. Fisken vokser i dammene, og de planlegger salg av tilapiafisken i november måned. Rektor mener skolen har tapt rundt 150.000 kr. på grunn av lave priser og mangel på salg dette året på grunn av koronasituasjonen, men han håper de skal rette opp en del av dette når samfunnet begynner å fungere normalt igjen.

Grønn diakoniprosjektet

Fihaonana har ansvar for 6 sykelandsbyer i grønn diakoniarbeidet, med grønnsakdyrking og frukttreplanting og dyrking med nye teknikker. Hyrdene tar med seg de syke ut i praksis på åkeren, og i tillegg til god terapi, dyrker de grønnsaker og andre vekster til seg selv på denne måten. I denne koronatiden har ikke skolen besøkt sykelandsbyene, men arbeidet der har gått fint de fleste steder.

Skolen har unngått koronatilfeller

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa forteller at de har vært nøye med smitteverntiltak for de rundt 130 personene som bor på skolen, med utplassering av kanner med sprit og god avstand mellom folk der det var mulig, samt bruk av munnbind. Han ber meg overbringe en takk til alle som støtter skolen, og takker for forbønn i en vanskelig tid.

 

Nytt kjøkken for kurset i entreprenørskap

 

En hyrde i sykelandsbyen Ankaramalaza framfor grønnsakåkeren

 

Foring av melkekuene

 

Tilapia er en god matfisk

 

Samlinger for hyrder i Den gassisk lutherske kirke

I de såkalte tobyene (omsorgssentra) i FLM tar hyrdene seg av psykisk syke mennesker. Noen blir der et par måneder, men noen også lenger før de kan reise hjem friske. En hyrde er en kvinne eller mann som har fått opplæring i 2 år før han eller hun blir innviet til hyrde for tjeneste i kirken.

Grønn Diakoniprogrammet

Kirken president, Rakotonirina David, og leder for organisasjonen Plant et Tre i Norge, Jørgen Lollike, har skrevet under på en kontrakt om at Plant et Tre skal finansiere opplæring og oppfølging av hyrdene fra tobyene i grønnsakdyrking, frukttreplanting og skogplanting. Opplæringa foregår på Tombontsoa og Fihaonana. De får med seg tilbake til tobyen utstyr, såfrø og småplanter som en den del av programmet. Skolene skal også følge opp arbeidet i tobyene senere. Hyrdene tar med seg de syke ut i åkrene og lærer dem enkle teknikker i grønnsakdyrking, bruk av gjødsel og kompost mv. Det viktigste er at de får arbeidstrening mens de er syke.

Kunnskaper med seg tilbake til landsbyen

Når de syke er blitt friske igjen, får de med seg noen poser med grønnsakfrø hjem til landsbyen, og kan der fortsette med dyrkinga av grønnsaker. Oppholdet i tobyen er altså både arbeidsterapi og opplæring i grønnsakdyrking, frukttreplanting og skogplanting. Kunnskapene vil de kunne gi videre til andre når de kommer tilbake til sine landsbyer.

Samling i toby Ambohimahazo på Antsirabe og på Fihaonana jordbruksskole

16. juli og 19. juli var det samling for rundt 85 hyrder og prester som deltar i dette programmet. Hyrdene kommer fra 7 tobyer eller omsorgssentra i innlandet og på østkysten. Her fikk de enkelte tobyene fortelle om erfaringer i arbeidet så langt, og det ble gode samtaler om hvordan arbeidet skal drives framover. Rektorene Rasoloson Lala og Randrianarijao Hobiharisoa fra Tombontsoa og Fihaonana ledet samlingene. Fra Plant et Tre i Norge var Zewenghiel Ketem og Arne Dragsund.

Noen av hyrdene samlet på Fihaonana

Foto Arne Dragsund

Hyrdene og rektor Rasoloson Lala ute i grønnsakåkeren under samlingen i Ambohimahazo

Foto Arne Dragsund

Zewenghiel Ketem og tolken under samlingen i Ambohimahazo

Foto Arne Dragsund

Dyrkinga av grønnsaker i tørketida er så vidt begynt i Ambohimahazo
Foto Arne Dragsund
Hyrden Randria, Mme Lalao i Diakonia FLM og leder for hyrdebevegelsen i kirken, pastor Gaston
Foto Arne Dragsund

Medarbeidarar på Tombontsoa er gått bort.

To av våre nære medarbeidarar på Tombontsoa jordbruksskule er ikkje lenger iblant oss. Rakotonirina Jean Rene døydde 29.11.2018 og Rakotonoely Desire døydde 11.01. 2019.

Rakotonirina Jean Rene arbeidde lenge på Tombontsoa. Etter at han vart utdanna på Tombontsoa, vart han sendt til Norge for praksis i landbruket, mellom anna hos Olaf Gjedrem i Bjerkreim. Han vart agroteknikar på Gjermundnes landbruksskule i rekneskap og økonomi. Tilbake på Tombontsoa var han i ei årrekke administrasjonsleiar på skulen, og han underviste i økonomi. Han hadde og ansvaret for forskjellege avdelingar i gardsbruket og mølla gjennom mange år. Som den allsidige fagmann han var, hadde han og ei tid ansvar for dei som skulle til med jordbruk og husdyrbruk i foreininga Afri Mada, som gav etableringsstipend til unge som ville gå i gang med ein produksjon.

Rakotonoely Desire var elev på det første kullet på Tombontsoa som begynte i 1965. Han vart sendt til Norge for å gå på Tomb jordbruksskule i Råde og deretter praksis. Tilbake på Tombontsoa arbeidde han som lærar i rekneskap og økonomi, og han var leiar for mølla og maling av kveite samt kraftforproduksjonen i mange år. Han var og driftsleiar for gardsbruket ein periode. Som pensjonist var han inntil nyleg, timelærar på Tombontsoa. Etter at han blei pensjonist på Tombontsoa, var Desire leiar for foreininga Afri Mada nokre år. Han var og ein nær medarbeidar heilt til det siste i Okseprosjektet som JV er engasjert i, der han koordinerte arbeidet saman med bønder rundt Tombontsoa.

Styret i Jordbruksskolenes Venner er takksame for det gode samarbeidet vi har hatt med desse våre venner og medarbeidarar gjennom mange år. Dei stilte alltid opp og var med som tolkar frå norsk til gassisk om det var nødvendig. Mange er dei norske misjonærar som arbeidde på Tombontsoa saman med Desire og Rene. Dei har på ein måte alltid vore der som trauste og kunnskapsrike medarbeidarar. Dei hadde evnen til å kombinere sine kunnskapar frå Norge med gassisk tankegang og veremåte, og derfor var dei to viktige søyler i arbeidet på Tombontsoa alle desse åra. Våre tankar går også til deira familiar som sit igjen i sorg og sakn.

Vi lyser fred over Rene og Desire sine gode minne!

 

Rakotonirina Jean Rene

Rakotonoely Desire

Økonomisk rådgivning på jordbruksskolene

Eirik Sandstø, NMS misjonær og nestleder på kultur- og kompetansesenteret Lovasoa på Antsirabe, er siviløkonom av utdanning. Han har også kontakt med de to jordbruksskolene med rådgivning i økonomiske spørsmål.

Besøk på Fihaonana

Eirik Sandstø var noen dager i slutten av april på Fihaonana jordbruksskole, der han var med rektor rundt på skolen og gårdsbruket, med samtaler om tiltak som kan bedre lønnsomheten, samt at han hadde undervisning for elevene i å tenke langsiktig når det gjelder driften av en gård, eller som privatpersoner. Det er viktig med gode sparetiltak i det en holder på med. Som kjent for Jordbruksskolenes Venner, støtter NMS og JV driften av det ettårige kurset på Tombontsoa og Fihaonana nå i 2018. Og en viktig målsetting for skolene er å øke deres egenandel til driften av selve skolen.

 

Rektor Hoby og Eirik Sandstø

Ny satsing på Tombontsoa

Tombontsoa jordbruksskule har i 10 år leigd ut hønsehusa på skulen til Avitec, eit firma som driv med oppdrett av kyllingar. Nå har dei avslutta denne avtalen, og har sett dei to hønsehusa i stand for å drive oppdrettet sjølv.

Kjøp av daggamle kyllingar

Skulen kjøper daggamle kyllingar frå Mauritsius eller frå ein som driv med ruging i Antananarivo- området. Dette er hybridkyllingar av «Chaver», så hønene blir berre til produksjon av egg. Det er stor etterspørsel etter egg i Antsirabe og Antananarivo, så det er ikkje problem med avsetning for dei bøndene som driv med eggproduksjon i desse områda, ja, faktisk på heile Madagaskar.

Nøye med reinhald og stell av dyra

Det er tilsett to ansvarlege for dei 6.500 kyllingane dei tek inn kvar gong. Kvar fredag vert nokre av kyllingane vegne for å kontrollere veksthastigheten og utvikling av dyra fram til 16 vekers alder. Og dei er nøye med vaksinering mot sjukdomar. Nye kyllingar kom inn i byrjinga av januar som det første innsettet, og nå har dei selt dei første 3.000 og skal selje dei andre 3.500 i byrjinga av mai. Dødeligheten på dyra har vore liten. Dei reknar med to innsett i året, altså ein produksjon på 13.000 kyllingar i året.

Stor etterspørsel etter kyllingar

Det er stor etterspørsel etter 16 vekers kyllingar på Madagaskar, som vert selde for 60 kr. Skulen sit igjen med ei god forteneste i denne nye produksjonen, som rektor Rasoloson Lala har sett i gang som «sitt prosjekt» med dagleg kontakt med dei tilsette. Vi ønskjer lukke til med denne nysatsinga på skulen!

 

Rektor Lala i kyllinghuset

 

Godt stell er nødvendig for et godt resultat

Ny leiar i styret for JV

I styremøtet for JV 10.januar vart Rolf Moi vald til ny leiar i JV etter Ole Moi som døydde 8. oktober 2017. Rolf har vore med i JV sidan starten, og kjenner godt arbeidet på jordbruksskulane Tombontsoa og Fihaonana. Han og familien var misjonærar på Tombontsoa ein periode. Han har og vore på skulane på dugnad, t.d. graving og støyping av brønnar, utgraving og støyping av ny mjølkegrav på Tombontsoa og nå sist i november 2017, graving og støyping av ny brønn på Fihaonana.

 

Styret er etter dette:

Leiar: Rolf Moi

Sekretær: Arne Dragsund

Kasserar: Kjell Dale

Medlemskontakt: Kolbjørn Lerstøl

Styremedlem: Jonas Skrettingland

 

Rolf Moi