Nytt fra Tombontsoa jordbruksskole

I motsetning til de fleste andre skoler på Madagaskar, har det vært noe undervisning på Tombontsoa i koronatiden. Økonomien er anstrengt siden både driften av gårdsbruket har vært lite innbringende, og at elever og studenter i Lycee Agricole og IPSATTA ikke har vært på skolen og bidratt med skolepenger.

Undervisningen

Elevene i det 10 måneders kurset kom tilbake til skolen 4. mai og fullførte skoleåret med avslutningsfest 10. juli -20. 68 elever avsluttet skoleåret med representanter fra landbruksdepartementet til stede. 14 elever kom ikke tilbake etter at klassen ble sendt hjem i mars, fordi de måtte passere hovedstaden og byen Fianarantsoa som da var stengt på grunn av smitte. I september- oktober er rekrutteringa til nytt skoleår i gang. Starten på nytt skoleår er 15.november-20. Rundt 80 elever vil begynne i dette nye agronomkurset.

Lycee Agricole som er et treårig grønt gymnas, begynte undervisninga igjen fra 19. juni, med halv skoledag og hensyn til smittevernregler. Fra september hadde de full skoledag. Lærerne sto på for å gi dem god undervisning fram til eksamen. 100 % av elevene besto BEP. 19. oktober begynte også de som skal ta artium.

IPSATTA som er det treårige høgskoletilbudet, ble stengt ned 23. mars-20 på grunn av koronasmitten. Studentene kom tilbake 15. september. For at ikke året skulle bli et «hvitt år», startet skolen, slik som andre høyere utdanningssteder, opp med digital undervisning. Skolen regner med at alle eksamener, som begynte 5. oktober, skal bli ferdige innen 15.november. Digital undervisning var noe nytt for Tombontsoa dette året, men de hadde på grunn av lite undervisning ellers en tid, anledning til å legge til rette for denne måten å undervise på. Studentene ble også delt inn i grupper for praksis og fordypning i fagområdene. Slik som skolen har planlagt en tid, skal det fra skoleåret 2020-21 startes opp masterstudium på 4 nivåer: Jordbruk, husdyrbruk, miljøkunnskap og næringsmiddelfag.

Avischool, som er et kurs i fjørfe for dem som har agronomeksamen, ble ikke satt i gang i år på grunn av koronasituasjonen.

Gårdsbruket

Nedstengingen av samfunnet slo meget hardt ned på driften av avdelingene i gårdsbruket, og selv om det er noe lysning nå, har dette gått sterkt ut over økonomien. Fjøset. Det var tider hvor det ikke var salg av melka i det hele tatt, og de laget derfor smør, ost og rømme. Men prisen måtte settes ned, så det ble lite netto av denne produksjonen. Nå har produksjonen i fjøset tatt seg noe opp med rundt 500 liter melk til dagen. Kvaliteten på siloforet er meget god. Grisehuset og mølla. Prisene på mais og andre ting til kraftforproduksjonen steg mye, og salget av slaktegris ble påvirket av lave priser og lite utbytte. Slaktekyllingene fra Håpets gård, som stelles av elevene, ga lite igjen dette året på grunn av lav pris til forbruker.  Kyllingoppdrettet har alltid gitt gode inntekter, men i år var det til tider vanskelig med salget. De solgte 17.000 kyllinger fram til 30.april til kunder i hovedstaden. Og nå er det igjen 16.000 kyllinger i husene. Oppdrett av Tilapia er i oppstartfasen i den store fiskedammen, og noe yngel er sluppet ut i dammen. De holder på med nye kanaler til tilførsel av vannet. Avlingene i jordbruket var fine i mars måned, og siloen til fjøset ble full med mais av god kvalitet. Nå har de igjen tatt opp dyrkinga av ris i rismarker, i tillegg til risdyrking på tørrland. Det foregår fortsatt salg av driftsmidler til bøndene i området.

Okseprosjektet

Bruk av okser i jordbruket har vært med i læreplanen for elevene, og de har hatt dette med i sin praksis i gårdsbruket. Produksjonen av redskaper til oksetrekkraft har imidlertid vært nede i denne koronatiden.

Byggearbeidet

Nå er det nye skolebygget ferdig med 3 klasserom og lærerrom. Det er nå plass til 120 elever i disse klasseromma. Pulter og stoler er også på plass til nytt skoleår begynner.

Grønn diakoni

Dette prosjektet har gått sin gang selv i denne tiden. På grunn av mindre undervisning enn det som er vanlig i juni og juli, har lærere fra Tombontsoa besøkt de 4 sykelandsbyene som er med i programmet. De har vært en uke i hver sykelandsby med opplæring i grønnsakdyrking, frukttreplanting og andre oppgaver. De har også hatt kurs for menighetene rundt disse sykelandsbyene, for hyrder og andre menighetsmedlemmer. Besøket ute i sykelandsbyene har ikke foregått i august og september på grunn av koronatilfeller i Vakinankaratra, men de regner med å begynne igjen i november-desember.

 

Traktorplogen med plastikkskjær fungerer godt på laterittjorda
Foto: Arne Dragsund 

 

Rektor Rasoloson Lala og Arne Dragsund framfor skolen
Foto: Randriamahaleo Bary 

 

Studenter i en høgskoleklasse før koronatiden.
Foto: Arne Dragsund 

 

Jordbruksskulane på Madagaskar i desse koronatider

Madagaskar fekk også smitte av koronaviruset, med folk som kom frå Italia, Frankrike og andre land i Europa og frå Kina. Myndighetene med den gassiske presidenten i spissen, stengde raskt alle flygningar til landet, og dreiv omfattande sporing av dei som var smitta. Dersom dei fann nokon som var smitta av dei som kom til landet, plasserte dei desse i hotell i hovudstaden og behandla dei der. I skrivande stund er det ingen døde av korona på Madagaskar så langt.

Bruk av Artimisia

På Madagaskar dyrkar dei ei plante som heiter Artimisia. Dei lagar eit ekstrakt av denne, og har lenge forska på kva denne kan verke mot. Den er effektiv mot malaria, forskjellige typer av kreft, tyfoidfeber, bilharziose og andre sjukdomar. Nå er den prøvd mot korona også, med godt resultat, seiest det i aviser og TV på Madagaskar. Presidenten har nå lansert den som eit profylaktisk middel mot korona. Den vert delt ut til folk, og elevar som skal begynne på skulen igjen, skal også få denne medisinen dersom foreldra vil det. På gassisk fjernsyn var det reportasjar frå samtalar mellom den gassiske presidenten og presidentane i Kongo og Senegal om det er mogeleg å få denne medisinen til desse landa også. 

Skulane stengde

Alle skular på Madagaskar vart stengde nokså fort etter at smitten kom til landet, men dei skal nå opnast igjen litt etter litt. Jordbruksskulane skal starte opp undervisninga igjen 4. mai. Dette gjeld agronomklassane på Fihaonana og Tombontsoa. Som kjent har desse mykje praksis i gardsbruka. Lærarane og andre tilsette har arbeidt i gardsbruka for å halde drifta i gong i den tida skulane har vore stengde. Dei andre kursa på skulane kjem i gong etter kvart, slik som høgskuletilbodet på Tombontsoa og kurset for entreprenørar på Fihaonana.

Gardsdrifta som normalt

På Tombontsoa hadde dei mykje 16 vekers kyllingar som var klare til salg då skulane vart stengde på grunn av koronasmitten. Rektor var redd for at dei ikke vart av med alle desse kyllingane som dei hadde bestilling på. Men det gjekk godt med salet etter dei bestillingane dei hadde. På fjøset var det litt vanskeleg å bli kvitt all mjølka som konsummjølk ei tid, men då laga dei smør og ost av mjølka i staden. På Fihaonana har og arbeidet i gardsbruket gått som vanleg. Dei fekk like før påske ny yngel av Tilapia som dei har i fiskedammane. Denne henta dei med bil i Antsirabe. Dei held på med å klargjere to fiskedammar for oppal av stamfisk, slik at dei kan produsere yngelen sjølv. Det er stor etterspørsel etter denne fisken i Manakara by.

Turen til Israel avlyst

Dei to rektorane skulle etter planen reise til Israel 18. mars for eit 9 dagars studieopphald i husdyrbruk og plantedyrking, forsøksverksemd og undervisning i landbruket. På grunn av koronakrisen, er dette besøket utsett. Vi tek sikte på at dei reiser når forholda vert normale igjen. 

 

Elevane på Fihaonana pottar stiklingar av vanilje.

 

Rektor Hoby har opplæring av personalet på skolen.

 

Rektor Lala i en studentklasse på Tombontso. De kommer nå i gang igjen etter
koronakrisen 

 

Rektor Lala på Tombontsoa i fjøset. Mjølkeproduksjonen er viktig.

 

Rektorene på studietur til Israel

Rektor Rasoloson Lala på Tombontsoa og rektor Randrinarijao Hobiharisoa på Fihaonana reiser til Israel i tiden 19.-28. mars- 20.

Landbrukets utvikling på Madagaskar

Utviklingen av landbruket på Madagaskar går altfor sent. De to skolene står i bresjen for arbeidet innen landbruksutdanning på mange områder, og alle studentene, elevene og praksiselevene får den beste opplæring. Elever og studenter fra Tombontsoa og Fihaonana er ettertraktet som veiledere eller prosjektledere i private organisasjoner eller i statlige stillinger. Storparten av elevene i det ettårige kursert starter opp som bønder. Sør og sørvest på Madagaskar er det så lite nedbør at her er det meget dårlige avlinger, og faktisk hungersnød mange steder. En gassisk avis sa nylig at dette var den glemte regionen, ifølge CARE International som har laget en oversikt over mulighetene for å drive jordbruk . Staten har satt inn positive tiltak de senere årene for å bidra til å få flere unge på skolebenken for å lære om landbruk og støtte oppstarten hos dem når de er ferdige på skolen.

Stort sitrusprosjekt i Morondava

På 1970 tallet var eksperter fra Israel på Madagaskar. De planla og drev et stort sitrusprosjekt, med blant annet eksport av Jaffa-appelsiner til andre land. Prosjektet var på flere tusen dekar, og det var som en bugnende hage med alle sorter av sitrusvekster. Så ble ekspertene bedt om å forlate Madagaskar, og plantasjen døde sakte hen. Det politiske landskapet i 1973 tilsa at en ikke lenger kunne samarbeide med Israel. I dag er det noe få appelsintrær igjen hos noen bønder i nærheten.

Programmet i Israel

Undertegnede har i lang tid ønsket at Israel måtte komme tilbake til Madagaskar og opprette et samarbeid igjen med Den gassiske stat og med Den gassisk lutherske kirke med jordbruksskolene i spissen. I første omgang med å få nærmere kontakt med israelsk jordbruk og husdyrbruk. Vi har fått god kontakt med en israelsk husdyrmann som har jobbet i en Kibbutz lenge, men er nå pensjonist og ønsker å ta et oppdrag som tilrettelegger av en slik studietur og være guide for dem den tiden de er i Israel. De skal innom flere Kibbutzer og andre institusjoner om planteproduksjon, husdyrdrift av ulike arter dyrearter, for eksempel melkeproduksjon og geiteproduksjon med tanke på det sørlige Madagaskar. Kunnskapar om vannproblematikk og dyrking i tørre oppråder er viktig å få med seg tilbake til Madagaskar. Så skal de ha kontakt med landbruksutdanning på lavere og høyere nivå, men tanke på undervisningsplaner og målrettet opplæring. Næringsmiddelindustri som det er spesielt og viktig å sette i gang med på ØstMadagaskar, er sentralt. Så er det også lagt inn i programmet samtaler med politikere og besøk i Jerusalem og andre bibelske steder i Israel. JV finansierer denne turen for rektorene til Madagaskar. Det er en del av vår målsetting med arbeidet med kompetanseoppbygging på skolene.

Ny giv for landbruksprosjektene i kirken og i staten

Rektorene på Tombontsoa og Fihaonana er sentrale aktører i utviklingen av landbruket på Madagaskar. Med sine nye kunnskaper om andre måter å drive landbruk på som de vil lære i det fremste landet på mange områder, vil deres kunnskaper komme inn i driften av skolene og undervisningen og til de andre prosjektene som FLM driver, ja, også inn i de statlige kanaler som de samarbeider med på mange plan.

 

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa på Fihaonana jordbruksskole
Foto: Arne Dragsund

 

Elevene og de ansatte på Fihaonana vil få tilført mye ny kunnskap.
Foto: Arne Dragsund 

 

Rektor Rasoloson Lala på Tombontsoa jordbruksskole
Foto: Arne Dragsund 

 

Framtidige elever og studenter på Tombontsoa vil få tilført mye ny kunnskap.
Foto: Arne Dragsund 

 

Haldstudenter i praksis på Fihaonana jordbruksskole

I november i fjor traff jeg på Fihaonana to unge jenter fra Norge. Hanna Nysæter fra Skien og Guro Kalstveit fra Skjold, begge 19 år, er studenter på Hald Internasjonale Senter i Mandal. Siden oktober i fjor har de vært på Fihaonana jordbruksskole i Vohipeno.

Seks måneders praksisopphold i utlandet

De går på det ettårige fagskoletilbudet Tverrkulturell forståelse og internasjonalt arbeid på Hald. Praksistiden på 5 måneder på Fihaonana etter en måned med språkstudium i Antsirabe først, har gitt dem mye allerede. Som de selv sier: – Her på Fihaonana deltar vi mye i det praktiske arbeidet på gården, i tillegg til å blant annet være med på sport og å arrangere aktiviteter for barn. Nå i januar skal vi også starte opp med engelskundervisning for både elever og ansatte, noe som har vært sterkt etterspurt og som vi ser veldig fram til! Sier disse ivrige jentene fra Norge, Guro som er oppvokst på gård, og Hanna uten landbrukserfaring fra før.

Stort utbytte for dem og skolen

De to jentene har hatt stort utbytte av oppholdet på Fihaonana, denne flotte skolen på Øst-Madagaskar, der rektor og de ansatte arbeider i et godt inkluderende team. Gjennom tidene har det vært både norske og amerikanske ettåringer i praksis på Fihaonana, men dette er første gangen noen fra Hald kommer til skolen.

– Fihaonana er en skole med mange dedikerte og hyggelige mennesker som vi trives veldig godt med og lærer masse av. Når har vi kun to måneder igjen av praksisoppholdet vårt, men de skal nytes til det fulle på den lille jordbruksskolen i det idylliske grønne landskapet sørøst på Madagaskar.

Og vi kan ønske Hanna og Guro fortsatt lykke til med de to siste månedene! Takk også til Fihaonana for måten de inkluderer de unge som kommer slik, i all deres virksomhet på skolen!

 

Hanna i grisebingen

 

Guro sorterer egg som skal selges

 

Guro og Hanna i graset som skal slås til kuene

 

Ny skolebygning på Tombontsoa

Tombontsoa har i dag et stort elev- og studentkull, det største i skolens historie. Med så mange elever og studenter, så mangler skolen gode klasserom. De har en tid brukt stua i et bolighus til en klasse, men det har ikke vært tilfredsstillende.

Nybygg av teglstein

Rektor Rasoloson Lala forteller at de har bygget et skolebygg for alle de tre klassene i Lycee Agricole og det 10 mnd. kurset for bønder. Materialet har de tatt fra leira de har fått fra utgravinga av en stor fiskedam de holder på å grave ut. En spesialist i produksjon av murstein har stått for laginga av murstein til bygget som nå er omtrent ferdig utvendig. Innvendig arbeid gjenstår.

Nettoen fra oppdrett av kyllinger

Som kjent har Tombontsoa et par år holdt på med oppdrett av 16 ukers kyllinger av verpehøner. I år har de solgt 45.000 kyllinger til eggprodusenter i hovedstaden. Nettoen av denne produksjonen har de brukt til å bygge dette nye skolebygget. Det er slik skolen kan bygges ut på en god måte. Gratulerer med nybygget!

 

Rektor Rasoloson Lala foran det nye skolebygget
Foto Arne Dragsund 

 

Oppdrett av kyllinger har gitt god inntekt til skolen
Foto: Arne Dragsund 

Det elektriske anlegget på Tombontsoa

Vi har tidlegare på heimesida skrive om utskifting og fornying av det elektriske anlegget på Tombontsoa. Vi har også oppmoda om å støtte at Tombontsoa får eit solcelleanlegg på skulen.

Arbeidet med straumanlegget nesten ferdig

Reinert Vassbø og Rolf Arild Nuland var på Tombontsoa i godt ei veke i november i år for å sjå over det arbeidet som eit gassisk firma hadde gjort med å legge nye kablar over heile Tombontsoa, og innstallere skap for sikringar ute på skuleområdet og i gardsbruket. Kjell Dale og Kolbjørn Lerstøl, samt mekanikar Lalaina var og med på dette arbeidet denne veka.

Nye straummålarar og sikringsskap

Dei som reiste på dugnad til Tombontsoa, hadde med seg ut eit stort antal straummålarar og anna utstyr som vart installerte på Tombontsoa. Mekanikar Lalaina som har vore med heile tida, held nå på med sluttføring av det elektriske arbeidet før alt er ferdig.

Solceller på fjøstaket

Det er nå installert solceller på fjøstaket. Dette bidrar med straum til heile skuleområdet som nå har fått gode kablar og ledningar rundt om. Rektor Rasoloson Lala seier dei merkar ein god nedgang i strumfakturaen frå E-verket etter at dette kom på plass.

Mekanikar Lalaina i gong med monteringsarbeidet.

Foto: Kolbjørn Lerstøl 

 

Lalaina i gang med montering av straummålarar.
Foto: Arne Dragsund.

Solceller montert på fjøstaket
Foto: Arne Dragsund 

Utviding på Fihaonana jordbruksskule

Fihaonana har vore i gong sidan 1983 med eit 10 månaders kurs for ungdom på austkysten og frå andre stader på Madagaskar. Dei har og i mange år i tillegg hatt 3 månaders kurs for dei som vil ha opplæring i for eksempel hønseavl, bieavl, svineavl eller planteproduksjonar som vaniljedyrking og grønsakdyrking.

Centre Incubateur Fihaonana

Den gassiske stat har spurt om skulen kunne ha kurs for arbeidslause akademikarar frå heile Madagaskar i entreprenørskap. Staten bygde opp skulebygningar og internat for desse 40 studentane dei har i året, og det er bygt vasstårn, toalett og dusjar. Kurset starta opp i fjor haust, og 37 gjekk ut nå i oktober. Rektor Randrianarijao Hobiharisoa fortel at alle saman nå har starta si eiga bedrift eller produksjon i landbruket. Staten har gitt dei eit startstipend for å kome i gong med produksjonen.

Nytenkning på skulen

Det som nå er i gong av opplæring på mange plan, viser at personalet på skulen, med rektor i spissen, tenker nytt om korleis skulen skal drivast framover. Dei er og opptekne av korleis dei kan auke inntekta frå gardsbruket og fiskeoppdrettet for å kunne bidra meir med pengar til drifta av det eitt årige kurset dei har hatt sidan starten.

 

Kurssenteret for entreprenører

Foto Arne Dragsund

 

  Staten har bygget nye bygninger

 

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa i det nye klasserommet for studentene i
kurset for entreprenører

Avslutning på Tombontsoa

Tombontsoa jordbruksskule har mange kurs gåande. Eitt av desse er det eittårige agronomkurset FPQ Formation professionnelle qualifiante. Dette kurset har vore med frå starten på skulen i 1965, som ei viktig utdanning av unge bønder.

Avslutning av det 54. kullet for gutar og 32. kullet for jenter

30. august var det stor avslutning av dette skuleåret. Elevane hadde sjølv valt ordet Mendrika som tyder Verdig, som namn på dette kullet. 72 elevar gjekk ut nå, med 44 gutar og 28 jenter. Skulen tok til 15. november 2018. Generalsekretæren i FLM, presidenten og fleire frå SPAM synoden var til stades. I tillegg prefeten i Antsirabe og representantar frå den gassiske Presidenten og jordbruksdepartementet og undervisningsdepartementet. Forsknings- og utviklingsprosjektet Fifamanor var og representert og kommunen Ambano som Tombontsoa høyrer til. Andre statlege myndigheter deltok også sidan det var utdeling av medaljer til tilsette på skulen.

Undervisninga

I alt får dei i dette kurset 660 timar teori og 700 timar praksis i dei praktiske avdelingane i gardsbruket. Faga er jordbruk, husdyrbruk, økonomi og rekneskap, sosiologi, helse og kroppsøving og kristendomskunnskap. I tillegg kan elevane vere med i bibelgrupper, gruppe for idrettsfag og gruppe for å halde taler. I år var det 15 elevar som vart konfirmerte i Mandrososoa kyrkje som skulen høyrer til.

Elevar frå heile landet

Skulen har 24 plassar over heile Madagaskar kor elevane har opptaksprøve, både teoretisk og praktisk. For dette kurset var det heile 142 som gjekk gjennom opptaksprøven, og 78 vart tekne opp.

Utdeling av utmerkingar

Under avslutningsfesten fekk fleire tilsette på skulen utmerkingar frå Den gassiske stat, mellom andre rektor Rasoloson Lala som fekk Chevalier de l’Ordre National Malgache (Ridder av den gassiske nasjonalorden). Gratulerer!

 

Elevane på avslutningsfesten

 

Tilsette fekk utmerkingar frå Den gassiske stat

 

Rektor Rasoloson Lala vart utnemd til riddar av Den gassiske nasjonalorden

 

Stor søkning til høgskuletilbodet på Tombontsoa

Tombontsoa jordbruksskule har både eittårig kurs i jord- og husdyrbruk, treårig vidaregåande skule (lycee agricole) og eit høgskuletilbod i jordbruk, husdyrbruk og miljøkunnskap.

Stor søkning dette året

Det nye kurset som nyleg tok til med det første året har 95 studentar. Bakgrunnen deira er avslutta vidaregåande skule med studiekompetanse. Nokre av dei har starta høgare utdanning med andre fag, men valde dette kurset i staden. Andre har teke det eittårige kurset på Tombontsoa først.

God etterspurnad etter ferdige kandidatar

Etter at det 3 årige kurset er ferdig, og dei har fått sin bachelor-grad i jordbruk, husdyrbruk eller miljøkunnskap, har kandidatane frå Tombontsoa lettare for å få seg jobb enn kandidatar frå andre tilsvarande studiestader. Årsaka til dette, seiest det, ligg i at på Tombontsoa har dei eit stort gardsbruk, og studentane brukar dette aktivt i sin praksis. Dette ser arbeidsgjevarar på som ein stor fordel, fordi dei gjennom si studietid har arbeidt i fjøset og dei andre husdyravdelingane, eller ute i jordbruket. Så dei kjenner til korleis ei god drift skal vere. Oppgåver om økonomiske analysar, dekningsbidragskalkylar og økonomisk planlegging er enkelt å få til i dei gode produksjonane som fins på skulen. Dei ferdige kandidatane får gjerne arbeid i private organisasjonar, i sta.

Rektor Rasoloson Lala på Tombontsoa er glad for stor søkning til høgskuletilbodet
Foto Arne Dragsund

De 95 studentane i det første året har tre fine år framfor seg

Foto Arne Dragsund

 

Ein glad studentflokk

Foto Arne Dragsund

 

Stor utbygging på Fihaonana

Den gassiske stat spurte i 2018 Fihaonana jordbruksskole om de kunne begynne med et kurs for nyetablerere, folk med høyere utdanning uten jobb. Kurset kalles PEJAA (Promotion de l’Entreprenariat de Jeunes en Agriculture et Agro-Industrie). Styret for skolen gikk inn for dette i oktober 2018.

Fihaonana en av 3 steder

Staten har avtale med en institusjon i Toamasina og Fifamanor i nærheten av Antsirabe og Fihaonana jordbruksskole om dette kurset. Avtalen gjelder for 3 år, men kan forlenges om det går bra med dette første kullet på 37 studenter, derav 12 kvinner. ITA (Institut Tropical d’Agriculture), et afrikansk institutt, evaluerer kurset underveis, siden det er penger fra utlandet som finansierer kurset. Fihaonana har så langt fått meget god tilbakemelding. Studentene i dette kurset bruker gårdsbruket aktivt i sin opplæring. Her får de være med på dyrkinga av alle vekster på Fihaonana, og drifta av flere husdyrproduksjoner som er basis for de bedrifter de skal sette i gang med senere. Igjen et eksempel på hvor viktig gårdsbruket er på de to skolene som kirken driver.

Nye bygninger

Staten bygger nå nye bygninger på Fihaonana, med vanntårn, internat, klasserom og kantine, samt toaletter og dusjanlegg. De har og fått penger til å ordne fotballbanen og kjøpe en pumpe drevet av solceller til den nye brønnen som ble gravd ut i fjor høst. Det er også i 2019-20 bevilget penger fra staten til nytt kontorbygg, bibliotek og kjøkkenavdeling med fryserom og kjølerom, samt penger til kontorutstyr og bord og stoler til klasseromma.

Flere lærere og andre tilsatte

For å greie dette nye kurset i tillegg til elever i det ettårige kurset og kortkurselever, har Fihaonana nå tilsatt 11 nye medarbeidere, blant andre 2 i administrasjonsavdelingen og regnskapet, 1 dyrlege og 2 sivilagronomer i tillegg til 2 praksislærere for å ta seg av undervisninga. Det er også tilsatt flere vaktmenn og sjåfør til administrasjonsbilen og traktorene. I alt er det nå 30 ansatte på Fihaona

 


En stolt rektor forteller om utbyggingen av skolen

Foto Arne Dragsund

 

Nytt vanntårn på skolen

Foto Arne Dragsund

 

Nye bygninger tar form

Foto Arne Dragsund