AVSLUTNINGFEST FOR FERDIGE STUDENTER PÅ TOMBONTSOA JORDBRUKSSKOLE

Nylig var det stor avslutningsfest på Tombontsoa. 72 studenter i høyskolen IPSATTA fikk sine diplomer fra presidenten i Den gassisk lutherske kirke, Dr. Rakotozafy Denis. 

Bachelor i jordbruk, husdyrbruk og miljøteknologi

De som har studert 3 år for å få bachelorgraden, har hatt noen fine år på Tombontsoa. Det skolens egne lærere ikke har kunne undervist i, har skolen fått hjelp med fra lærere ved universitetet i hovedstaden og det katolske universitetet som ligger like ved Tombontoa. 

Praksis i studietiden

Det som særpreger dette studiet på Tombontsoa, er at studentene har det store gårdsbruket som sitt praksissted. Her er de innom husdyravdelingene med storfe, gris og høner. Og de kjenner til dyrkinga av mais og gras til storfeet, samt forskjellige grønnsakvekster. Når de skal gå inn i økonomiske kalkyler for å finne lønnsomheten ved de forskjellige kulturer i jordbruket eller produksjoner i husdyrbruket, lager de dekningsbidragskalkyler for de enkelte produksjonene, og sammenstiller dette til et økonomisk resultat. Teknikken er den samme for en bonde som ønsker å få hjelp til å finne ut hvordan drifta går på sin egen gård.

Stor etterspørsel eller ferdige kandidater

Disse kandidatene får stillinger i staten, kommuner eller hos private organisasjoner. Mange av studentene har fått seg arbeid før studiet er avsluttet. Noen går videre og tar mastergraden ved andre universitet. 

Lykke til dere som nå gikk ut på Tombontsoa! Og mange gratulasjoner til skolen!

Ferdige kandidater
Foto: Rasoloson Lala
Presidenten i kirken, dr. Rakotozafy Denis, delte ut diplomene
Foto: Rasoloson Lala
Disse har bachelorgraden i jordbruk, 
husdyrbruk og miljøkunnskap.
Foto: Rasoloson Lala

Treplanting på Tombontsoa

Kvart år plantar dei skog på Tombontsoa jordbuksskule i Antsirabe. Slik også i år, med ein plantedag 25.februar. 

Studentar som lærarar

I høgskulen IPSATTA er det ei linje for miljøkunnskap. Studentane i 3. årskullet (kledd i blå T-shirt) underviste agronomelevane i korleis dei skulle plante forskjellige treslag, som eucaluptus, furu og andre treslag. Skulen har eit skogsareal i Ambatomainty, eit par kilometer nord for Tombontsoa, der det tidlegare var planta til med furuskog. Den store skogen vart hoggen ned for nokre år sidan, og både furu og andre treslag vart planta etter det. Skogen der tener også som demonstrasjonsfelt for elevar og studentar på skulen. Eit treslag som heiter Liquidaambar, har vakse mykje på 2 år slik eit av bileta viser. 

Avslutning av studiet

Studentane i høgskulen har nå avslutta året med hovudoppgåva, og skal ha avslutning av studiet 18.mars med utdeling av vitnemåla. Mange av desse har alt fått seg arbeid, og nokre tek eit masterstudium på universitetet etter studiet på Tombontsoa. Sidan gardsbruket vert nytta i studiet i høgskulen, med planlegging og analyser av drifta til dømes, er studentane frå dette kurset etterspurde i arbeidsmarkedet. 

Planting av moringatreet

Begge jordbruksskulane har satsa på planting av treslaget Moringa. Det har eit stort innhald av viktige næringsstoff og mineral og vitaminar.  Blada på Moringatreet inneheld og mykje protein, og har alle dei 9 viktige aminosyrene i seg. Eit eige prosjekt tilknytta Jordbruksskolenes Venner i samarbeid med jordbruksskulane, er starta opp for om lag 2 år sidan. Det er oppretta ein eigen konto i NMS som sender pengane ut til skulane. Eit ektepar i Oslo leiar prosjektet og har samla inn pengar til arbeidet, med blant anna opplæring på begge skulane for å spreie bruken av dette treet. Og oppformering i planteskulane. Det er stor interesse for dette treslaget. Nå har Tombontsoa planta Moringa fleire stader, med ein start i desember 2021. 700 tre vart planta på skulen, og ein heil del vart planta i nokre distrikt nær Tombontsoa, og i sjukelandsbyar i Antsirabeområdet. 

Lauvtre klare til utplanting.
Foto: Rasoloson Lala
Liquidambar-treet etter 2 år.
Foto: Rasoloson Lala
Student underviser.
Foto: Rasoloson Lala
Elevar i aksjon.
Foto: Rasoloson Lala
Glade studentar.
Foto: Rasoloson Lala

Store øydeleggingar på Fihaonana jordbruksskule

Den sterke syklonen Batsirai som kom innover austkysten av Madagaskar natt til søndag 6. februar, har gjort store skader på Fihaonana jordbruksskule i Vohipeno.

Store skader på bygningane

Takplater på driftsbygningar, garasjebygg og bolighus er tekne av vinden i den sterkaste syklonen i manns minne, seier folk i Manakara. 1500 meter av gjerdet rundt eigedomen på Fihaonana er øydelagt på grunn av at store tre har falt over det høge gjerdet. Plantingane av avocado, banan, papaya og andre frukttre er øydelagde. Store tre inntil skulen har knekt rett av. 4 geiter og sauer og ein gris omkom sidan det kom mykje vatn inn i gardane. Vindaugo i klasseromma er øydelagde, og det er kome vatn inn i kontorbygningen. Vindaugo i kontora er knuste. Dette er noko av skadene. I tillegg vart fleire fiskedammar øydelagde, på grunn av store mengder vatn som kom samtidig med syklonen, og fisken er tapt. Elevar og tilsette er i gang med rydding av tre på skuleområdet og i gardsbruket.

Straumen borte

Pumpene for vatn til heile skulen og gardsbruket går med straum. Den forsvant under syklonen, og det statlege straumselskapet Jirama kan ikkje love kva tid dei kan kome for å reparere leidningane som har falle ned. Nå brukar dei bøtter for å bere vatn frå brønnane til alle dyra og det elevar og tilsette treng sjølv. 

Koronatilfelle

Under syklonen kom folk frå dei nærliggande landsbyane til Fihaonana for å søkje ly for uveret. Rektor fortel i dag (7.2.) at det er mykje korona hos elevane nå, med 22 sjuke. Dei har fått medisinar som dei brukar mot sjukdomen. 

Våre venner på Fihaonana treng vår støtte

Fihaonana jordbruksskule treng ekstra støtte i desse dagar. Styret i JV vil sende pengar til skulen for å hjelpe til med det som trengst mest i denne fasen. Du som les om dette, kan vere med ved å sende pengar til JV kontoen med Vipps 513127 eller konto 8220.02.85057. Vi er glade om du vil vere med oss i ei ekstra gåve til skulen i ei vanskeleg tid!

Foto: Randrianarijao Hobiharisoa
Foto: Randrianarijao Hobiharisoa.
Foto: Randrianarijao Hobiharisoa
Foto: Randrianarijao Hobiharisoa
Foto: Randrianarijao Hobiharisoa

Agronomkurset på Fihaonana i gong

Fihaonana jordbruksskule har dei siste åra starta agronomkurset i januar månad, slik også i år. 6. januar starta kurset opp med 85 elevar av begge kjønn. Dette er eitt av dei største kulla i skulens historie.

Teori og praksis hand i hand

Heilt sidan starten av skulen i 1983, har det vore rundt 50 % praksis på skulen. Elevane arbeider saman i partier på 6, både ute i dei ulike plantekulturane og i fjøset, grisehuset og hønehuset. Praksislærarane er saman med elevanae ute i praksis. Kvar elev har også sine eigne parsellar med grønsaker, som dei steller heile skuleåret. Mykje av det vert brukt til matlaginga. Dei lagar sin eigen mat som dei et saman i matsalen. Teoriundervisninga foregår for heile kullet i den store møtesalen, anten formiddag eller ettermiddag.

Landbruksdepartementet gjev eksamensoppgåver

Begge jordbruksskulane er såkalla ecoles agrees i staten. Dei er godkjende som fagskular i landbruket. Det innebær m.a. at staten sender eksamensoppgåver til skulane i produksjonsfaga, og departementet er med og rettar oppgåvene og set karakterar saman med skulane. For elevane er det verdifullt at landbruksdepartementet er med og signerer vitnemåla saman med rektor og styreleiar.

Fagplanane som ein modell for all landbruksutdanning

For eit par år sidan bestemte landbruksdepartementet at undervisninga ved alle skular for landbruksfag på Madagaskar skulle bruke den same fagplanen. I utarbeidinga av denne planen, tok dei utgangspunkt i læreplanane som Tombontsoa og Fihaonana brukte. Begge skulane har gjennom mange år koordinert sine fagplanar, med nokre små tilpasningar for kysten eller innlandet.

 

Dei nye elevane i agronomkurset.

Foto: Randrianarijao Hobiharisoa

 

 

Arbeid ute i fiskeoppdrettet

 

Høsting av gras til dyra.

Foto: Randrianarijao Hobiharisoa

Nytt fra Tombontsoa jordbruksskole

I motsetning til de fleste andre skoler på Madagaskar, har det vært noe undervisning på Tombontsoa i koronatiden. Økonomien er anstrengt siden både driften av gårdsbruket har vært lite innbringende, og at elever og studenter i Lycee Agricole og IPSATTA ikke har vært på skolen og bidratt med skolepenger.

Undervisningen

Elevene i det 10 måneders kurset kom tilbake til skolen 4. mai og fullførte skoleåret med avslutningsfest 10. juli -20. 68 elever avsluttet skoleåret med representanter fra landbruksdepartementet til stede. 14 elever kom ikke tilbake etter at klassen ble sendt hjem i mars, fordi de måtte passere hovedstaden og byen Fianarantsoa som da var stengt på grunn av smitte. I september- oktober er rekrutteringa til nytt skoleår i gang. Starten på nytt skoleår er 15.november-20. Rundt 80 elever vil begynne i dette nye agronomkurset.

Lycee Agricole som er et treårig grønt gymnas, begynte undervisninga igjen fra 19. juni, med halv skoledag og hensyn til smittevernregler. Fra september hadde de full skoledag. Lærerne sto på for å gi dem god undervisning fram til eksamen. 100 % av elevene besto BEP. 19. oktober begynte også de som skal ta artium.

IPSATTA som er det treårige høgskoletilbudet, ble stengt ned 23. mars-20 på grunn av koronasmitten. Studentene kom tilbake 15. september. For at ikke året skulle bli et «hvitt år», startet skolen, slik som andre høyere utdanningssteder, opp med digital undervisning. Skolen regner med at alle eksamener, som begynte 5. oktober, skal bli ferdige innen 15.november. Digital undervisning var noe nytt for Tombontsoa dette året, men de hadde på grunn av lite undervisning ellers en tid, anledning til å legge til rette for denne måten å undervise på. Studentene ble også delt inn i grupper for praksis og fordypning i fagområdene. Slik som skolen har planlagt en tid, skal det fra skoleåret 2020-21 startes opp masterstudium på 4 nivåer: Jordbruk, husdyrbruk, miljøkunnskap og næringsmiddelfag.

Avischool, som er et kurs i fjørfe for dem som har agronomeksamen, ble ikke satt i gang i år på grunn av koronasituasjonen.

Gårdsbruket

Nedstengingen av samfunnet slo meget hardt ned på driften av avdelingene i gårdsbruket, og selv om det er noe lysning nå, har dette gått sterkt ut over økonomien. Fjøset. Det var tider hvor det ikke var salg av melka i det hele tatt, og de laget derfor smør, ost og rømme. Men prisen måtte settes ned, så det ble lite netto av denne produksjonen. Nå har produksjonen i fjøset tatt seg noe opp med rundt 500 liter melk til dagen. Kvaliteten på siloforet er meget god. Grisehuset og mølla. Prisene på mais og andre ting til kraftforproduksjonen steg mye, og salget av slaktegris ble påvirket av lave priser og lite utbytte. Slaktekyllingene fra Håpets gård, som stelles av elevene, ga lite igjen dette året på grunn av lav pris til forbruker.  Kyllingoppdrettet har alltid gitt gode inntekter, men i år var det til tider vanskelig med salget. De solgte 17.000 kyllinger fram til 30.april til kunder i hovedstaden. Og nå er det igjen 16.000 kyllinger i husene. Oppdrett av Tilapia er i oppstartfasen i den store fiskedammen, og noe yngel er sluppet ut i dammen. De holder på med nye kanaler til tilførsel av vannet. Avlingene i jordbruket var fine i mars måned, og siloen til fjøset ble full med mais av god kvalitet. Nå har de igjen tatt opp dyrkinga av ris i rismarker, i tillegg til risdyrking på tørrland. Det foregår fortsatt salg av driftsmidler til bøndene i området.

Okseprosjektet

Bruk av okser i jordbruket har vært med i læreplanen for elevene, og de har hatt dette med i sin praksis i gårdsbruket. Produksjonen av redskaper til oksetrekkraft har imidlertid vært nede i denne koronatiden.

Byggearbeidet

Nå er det nye skolebygget ferdig med 3 klasserom og lærerrom. Det er nå plass til 120 elever i disse klasseromma. Pulter og stoler er også på plass til nytt skoleår begynner.

Grønn diakoni

Dette prosjektet har gått sin gang selv i denne tiden. På grunn av mindre undervisning enn det som er vanlig i juni og juli, har lærere fra Tombontsoa besøkt de 4 sykelandsbyene som er med i programmet. De har vært en uke i hver sykelandsby med opplæring i grønnsakdyrking, frukttreplanting og andre oppgaver. De har også hatt kurs for menighetene rundt disse sykelandsbyene, for hyrder og andre menighetsmedlemmer. Besøket ute i sykelandsbyene har ikke foregått i august og september på grunn av koronatilfeller i Vakinankaratra, men de regner med å begynne igjen i november-desember.

 

Traktorplogen med plastikkskjær fungerer godt på laterittjorda
Foto: Arne Dragsund 

 

Rektor Rasoloson Lala og Arne Dragsund framfor skolen
Foto: Randriamahaleo Bary 

 

Studenter i en høgskoleklasse før koronatiden.
Foto: Arne Dragsund 

 

Jordbruksskulane på Madagaskar i desse koronatider

Madagaskar fekk også smitte av koronaviruset, med folk som kom frå Italia, Frankrike og andre land i Europa og frå Kina. Myndighetene med den gassiske presidenten i spissen, stengde raskt alle flygningar til landet, og dreiv omfattande sporing av dei som var smitta. Dersom dei fann nokon som var smitta av dei som kom til landet, plasserte dei desse i hotell i hovudstaden og behandla dei der. I skrivande stund er det ingen døde av korona på Madagaskar så langt.

Bruk av Artimisia

På Madagaskar dyrkar dei ei plante som heiter Artimisia. Dei lagar eit ekstrakt av denne, og har lenge forska på kva denne kan verke mot. Den er effektiv mot malaria, forskjellige typer av kreft, tyfoidfeber, bilharziose og andre sjukdomar. Nå er den prøvd mot korona også, med godt resultat, seiest det i aviser og TV på Madagaskar. Presidenten har nå lansert den som eit profylaktisk middel mot korona. Den vert delt ut til folk, og elevar som skal begynne på skulen igjen, skal også få denne medisinen dersom foreldra vil det. På gassisk fjernsyn var det reportasjar frå samtalar mellom den gassiske presidenten og presidentane i Kongo og Senegal om det er mogeleg å få denne medisinen til desse landa også. 

Skulane stengde

Alle skular på Madagaskar vart stengde nokså fort etter at smitten kom til landet, men dei skal nå opnast igjen litt etter litt. Jordbruksskulane skal starte opp undervisninga igjen 4. mai. Dette gjeld agronomklassane på Fihaonana og Tombontsoa. Som kjent har desse mykje praksis i gardsbruka. Lærarane og andre tilsette har arbeidt i gardsbruka for å halde drifta i gong i den tida skulane har vore stengde. Dei andre kursa på skulane kjem i gong etter kvart, slik som høgskuletilbodet på Tombontsoa og kurset for entreprenørar på Fihaonana.

Gardsdrifta som normalt

På Tombontsoa hadde dei mykje 16 vekers kyllingar som var klare til salg då skulane vart stengde på grunn av koronasmitten. Rektor var redd for at dei ikke vart av med alle desse kyllingane som dei hadde bestilling på. Men det gjekk godt med salet etter dei bestillingane dei hadde. På fjøset var det litt vanskeleg å bli kvitt all mjølka som konsummjølk ei tid, men då laga dei smør og ost av mjølka i staden. På Fihaonana har og arbeidet i gardsbruket gått som vanleg. Dei fekk like før påske ny yngel av Tilapia som dei har i fiskedammane. Denne henta dei med bil i Antsirabe. Dei held på med å klargjere to fiskedammar for oppal av stamfisk, slik at dei kan produsere yngelen sjølv. Det er stor etterspørsel etter denne fisken i Manakara by.

Turen til Israel avlyst

Dei to rektorane skulle etter planen reise til Israel 18. mars for eit 9 dagars studieopphald i husdyrbruk og plantedyrking, forsøksverksemd og undervisning i landbruket. På grunn av koronakrisen, er dette besøket utsett. Vi tek sikte på at dei reiser når forholda vert normale igjen. 

 

Elevane på Fihaonana pottar stiklingar av vanilje.

 

Rektor Hoby har opplæring av personalet på skolen.

 

Rektor Lala i en studentklasse på Tombontso. De kommer nå i gang igjen etter
koronakrisen 

 

Rektor Lala på Tombontsoa i fjøset. Mjølkeproduksjonen er viktig.

 

Rektorene på studietur til Israel

Rektor Rasoloson Lala på Tombontsoa og rektor Randrinarijao Hobiharisoa på Fihaonana reiser til Israel i tiden 19.-28. mars- 20.

Landbrukets utvikling på Madagaskar

Utviklingen av landbruket på Madagaskar går altfor sent. De to skolene står i bresjen for arbeidet innen landbruksutdanning på mange områder, og alle studentene, elevene og praksiselevene får den beste opplæring. Elever og studenter fra Tombontsoa og Fihaonana er ettertraktet som veiledere eller prosjektledere i private organisasjoner eller i statlige stillinger. Storparten av elevene i det ettårige kursert starter opp som bønder. Sør og sørvest på Madagaskar er det så lite nedbør at her er det meget dårlige avlinger, og faktisk hungersnød mange steder. En gassisk avis sa nylig at dette var den glemte regionen, ifølge CARE International som har laget en oversikt over mulighetene for å drive jordbruk . Staten har satt inn positive tiltak de senere årene for å bidra til å få flere unge på skolebenken for å lære om landbruk og støtte oppstarten hos dem når de er ferdige på skolen.

Stort sitrusprosjekt i Morondava

På 1970 tallet var eksperter fra Israel på Madagaskar. De planla og drev et stort sitrusprosjekt, med blant annet eksport av Jaffa-appelsiner til andre land. Prosjektet var på flere tusen dekar, og det var som en bugnende hage med alle sorter av sitrusvekster. Så ble ekspertene bedt om å forlate Madagaskar, og plantasjen døde sakte hen. Det politiske landskapet i 1973 tilsa at en ikke lenger kunne samarbeide med Israel. I dag er det noe få appelsintrær igjen hos noen bønder i nærheten.

Programmet i Israel

Undertegnede har i lang tid ønsket at Israel måtte komme tilbake til Madagaskar og opprette et samarbeid igjen med Den gassiske stat og med Den gassisk lutherske kirke med jordbruksskolene i spissen. I første omgang med å få nærmere kontakt med israelsk jordbruk og husdyrbruk. Vi har fått god kontakt med en israelsk husdyrmann som har jobbet i en Kibbutz lenge, men er nå pensjonist og ønsker å ta et oppdrag som tilrettelegger av en slik studietur og være guide for dem den tiden de er i Israel. De skal innom flere Kibbutzer og andre institusjoner om planteproduksjon, husdyrdrift av ulike arter dyrearter, for eksempel melkeproduksjon og geiteproduksjon med tanke på det sørlige Madagaskar. Kunnskapar om vannproblematikk og dyrking i tørre oppråder er viktig å få med seg tilbake til Madagaskar. Så skal de ha kontakt med landbruksutdanning på lavere og høyere nivå, men tanke på undervisningsplaner og målrettet opplæring. Næringsmiddelindustri som det er spesielt og viktig å sette i gang med på ØstMadagaskar, er sentralt. Så er det også lagt inn i programmet samtaler med politikere og besøk i Jerusalem og andre bibelske steder i Israel. JV finansierer denne turen for rektorene til Madagaskar. Det er en del av vår målsetting med arbeidet med kompetanseoppbygging på skolene.

Ny giv for landbruksprosjektene i kirken og i staten

Rektorene på Tombontsoa og Fihaonana er sentrale aktører i utviklingen av landbruket på Madagaskar. Med sine nye kunnskaper om andre måter å drive landbruk på som de vil lære i det fremste landet på mange områder, vil deres kunnskaper komme inn i driften av skolene og undervisningen og til de andre prosjektene som FLM driver, ja, også inn i de statlige kanaler som de samarbeider med på mange plan.

 

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa på Fihaonana jordbruksskole
Foto: Arne Dragsund

 

Elevene og de ansatte på Fihaonana vil få tilført mye ny kunnskap.
Foto: Arne Dragsund 

 

Rektor Rasoloson Lala på Tombontsoa jordbruksskole
Foto: Arne Dragsund 

 

Framtidige elever og studenter på Tombontsoa vil få tilført mye ny kunnskap.
Foto: Arne Dragsund 

 

Haldstudenter i praksis på Fihaonana jordbruksskole

I november i fjor traff jeg på Fihaonana to unge jenter fra Norge. Hanna Nysæter fra Skien og Guro Kalstveit fra Skjold, begge 19 år, er studenter på Hald Internasjonale Senter i Mandal. Siden oktober i fjor har de vært på Fihaonana jordbruksskole i Vohipeno.

Seks måneders praksisopphold i utlandet

De går på det ettårige fagskoletilbudet Tverrkulturell forståelse og internasjonalt arbeid på Hald. Praksistiden på 5 måneder på Fihaonana etter en måned med språkstudium i Antsirabe først, har gitt dem mye allerede. Som de selv sier: – Her på Fihaonana deltar vi mye i det praktiske arbeidet på gården, i tillegg til å blant annet være med på sport og å arrangere aktiviteter for barn. Nå i januar skal vi også starte opp med engelskundervisning for både elever og ansatte, noe som har vært sterkt etterspurt og som vi ser veldig fram til! Sier disse ivrige jentene fra Norge, Guro som er oppvokst på gård, og Hanna uten landbrukserfaring fra før.

Stort utbytte for dem og skolen

De to jentene har hatt stort utbytte av oppholdet på Fihaonana, denne flotte skolen på Øst-Madagaskar, der rektor og de ansatte arbeider i et godt inkluderende team. Gjennom tidene har det vært både norske og amerikanske ettåringer i praksis på Fihaonana, men dette er første gangen noen fra Hald kommer til skolen.

– Fihaonana er en skole med mange dedikerte og hyggelige mennesker som vi trives veldig godt med og lærer masse av. Når har vi kun to måneder igjen av praksisoppholdet vårt, men de skal nytes til det fulle på den lille jordbruksskolen i det idylliske grønne landskapet sørøst på Madagaskar.

Og vi kan ønske Hanna og Guro fortsatt lykke til med de to siste månedene! Takk også til Fihaonana for måten de inkluderer de unge som kommer slik, i all deres virksomhet på skolen!

 

Hanna i grisebingen

 

Guro sorterer egg som skal selges

 

Guro og Hanna i graset som skal slås til kuene

 

Ny skolebygning på Tombontsoa

Tombontsoa har i dag et stort elev- og studentkull, det største i skolens historie. Med så mange elever og studenter, så mangler skolen gode klasserom. De har en tid brukt stua i et bolighus til en klasse, men det har ikke vært tilfredsstillende.

Nybygg av teglstein

Rektor Rasoloson Lala forteller at de har bygget et skolebygg for alle de tre klassene i Lycee Agricole og det 10 mnd. kurset for bønder. Materialet har de tatt fra leira de har fått fra utgravinga av en stor fiskedam de holder på å grave ut. En spesialist i produksjon av murstein har stått for laginga av murstein til bygget som nå er omtrent ferdig utvendig. Innvendig arbeid gjenstår.

Nettoen fra oppdrett av kyllinger

Som kjent har Tombontsoa et par år holdt på med oppdrett av 16 ukers kyllinger av verpehøner. I år har de solgt 45.000 kyllinger til eggprodusenter i hovedstaden. Nettoen av denne produksjonen har de brukt til å bygge dette nye skolebygget. Det er slik skolen kan bygges ut på en god måte. Gratulerer med nybygget!

 

Rektor Rasoloson Lala foran det nye skolebygget
Foto Arne Dragsund 

 

Oppdrett av kyllinger har gitt god inntekt til skolen
Foto: Arne Dragsund 

Det elektriske anlegget på Tombontsoa

Vi har tidlegare på heimesida skrive om utskifting og fornying av det elektriske anlegget på Tombontsoa. Vi har også oppmoda om å støtte at Tombontsoa får eit solcelleanlegg på skulen.

Arbeidet med straumanlegget nesten ferdig

Reinert Vassbø og Rolf Arild Nuland var på Tombontsoa i godt ei veke i november i år for å sjå over det arbeidet som eit gassisk firma hadde gjort med å legge nye kablar over heile Tombontsoa, og innstallere skap for sikringar ute på skuleområdet og i gardsbruket. Kjell Dale og Kolbjørn Lerstøl, samt mekanikar Lalaina var og med på dette arbeidet denne veka.

Nye straummålarar og sikringsskap

Dei som reiste på dugnad til Tombontsoa, hadde med seg ut eit stort antal straummålarar og anna utstyr som vart installerte på Tombontsoa. Mekanikar Lalaina som har vore med heile tida, held nå på med sluttføring av det elektriske arbeidet før alt er ferdig.

Solceller på fjøstaket

Det er nå installert solceller på fjøstaket. Dette bidrar med straum til heile skuleområdet som nå har fått gode kablar og ledningar rundt om. Rektor Rasoloson Lala seier dei merkar ein god nedgang i strumfakturaen frå E-verket etter at dette kom på plass.

Mekanikar Lalaina i gong med monteringsarbeidet.

Foto: Kolbjørn Lerstøl 

 

Lalaina i gang med montering av straummålarar.
Foto: Arne Dragsund.

Solceller montert på fjøstaket
Foto: Arne Dragsund