Fihaonana jordbruksskole i Vohipeno er den andre jordbruksskolen i Den gassisk lutherske kirke, startet opp i 1983. Tombontsoa jordbruksskole i Antsirabe kom i gang i 1965. Mange tusen agronomer er utdannet ved disse skolene siden den gang. Landbruksdepartementet og Departementet for teknisk utdanning har et nært samarbeid med skolene. De signerer blant annet diplomene for avgangselevene sammen med skolen.

Synodepresident Soamila Felix

I 1981 signerte synodepresident Soamila Felix søknaden til NORAD om ny jordbruksskole på Øst-Madagaskar, sammen med daværende leder for veiledningsprosjektet FaFaFi i Manakara, Arne Dragsund som hadde utarbeidet søknaden. Søknaden gikk videre til Det norske misjonsselskap og deretter NORAD. I dag er Soamila Felix 91 år, men fremdeles frisk og i fin form. Han er en av de som virkelig brenner for utbredelsen av evangeliet på Madagaskar, og utviklingsarbeidet generelt, og jordbruksskolen Fihaonana sin framtid spesielt. Han satt lenge som leder for styret for Fihaonana da skolen ble bygget opp fra 1982 og framover til skolestart i 1983. For sin store innsats for kirken og land og folk, er han en av landets fremst dekorerte personer, Grand chancelier.

Fihaonana sin utvikling

Sivilagronom Ramiharimanana Felicite ble tilsatt som rektor på Fihaonana i 1982. Hun var den første innfødte som noen gang ble tilsatt som leder av et så stort NORAD- prosjekt fra starten av. NMS støttet prosjektet med 20 % som egenandel, og NORAD finansierte 80 % av investeringer og drift en tid framover. Jordbruksutdanning var ukjent i denne delen av Madagaskar, og det var få elever i det første kullet, og bare gutter. Senere kom også jentene inn som elever på skolen. Styret for skolen i oppbyggingsfasen og den første tiden var styret for veiledningsprosjektet FaFaFi i Manakara, der sivilagronom Tormod Ådnøy var direktør. Han var en god støtte for Felicite den første tiden som rektor. Hun bodde i en misjonærbolig i Vohipeno før rektorboligen på Fihaonana ble klar noe senere.

Elevtallet har variert noe i det 10 måneders lange kurset, fra 40 til 80 ordinære elever i året. I tillegg kursdeltakere i kortkurser i samarbeid med staten de to siste årene. Nåværende rektor, Randrianarijao Hobiharisoa, sier at det blir 150 elever på skolen som begynner i januar 2018, både ordinære elever og kortkurselever. Skolen følger driftsåret på østkysten, derfor starter de opp undervisninga i januar, noe senere enn tidligere år da de begynte skolen i oktober.

Samarbeidspartnere i Norge

I tillegg til NMS og NORAD, har skolen hatt mange samarbeidspartnere gjennom årene. Blant andre Danmisjon i Danmark, Borgestad menighet i Skien, Sørumsand menighet, Kristelig Gymnasium i Oslo og siden 2008 Jordbruksskolenes Venner. Rektor og flere lærere har hatt studieopphold i Norge, på Tomb videregående skole, Gjennestad videregående skole og Lyngdal videregående skole. Og de har arbeidet på gårdsbruk i Rogaland, besøkt gårdsbruk i regi av landbruksavdelingen i Vestfold blant andre. En av lærerne hadde også praksis hos veterinær Freddy Helgesen og hos osteprodusent Hans Voll på Jæren og praksis i pressing av eplejus hos Knut Skårland på Tau. JV har gjennom årene hatt mange dugnadsgjenger på Fihaonana, i forskjellige omganger med reparering av utstyr, opplæring i bruk av okser som trekkdyr og nå sist med graving av en ny brønn for godt vann i tørketida. Den blir ferdig bygget i begynnelsen av desember i år.

Soamila Felix på 30 års jubileet på Fihaonana i 2013. Tv. Aild Bakke og Anne Karin Kristensen. Th. Ole Moi og Sverre Barland

Besøk i Farafangana. F.v. Ramiharimanana Felicite, Soamila Felix og Arne Dragsund

Skulen har dei to siste åra hatt fiskeoppdrett, av Tilapia. Dei har grave ut ein stor fiskedam, og har fått pengar frå JV til å grave ut endå ein ny dam i nokre rismarker som ikkje ga den avlinga dei ønskte. Dei vil bruke arealet til fiskeoppdrett i staden.

God avsetning på fisken

Det er god pris på fisken i restaurantar og hotell i byane Farafangana og Manakara, og det blir eit godt overskot på denne produksjonen. I begge desse byane er det godt med fisk frå havet, men folk set pris på ferskvassfisk også.

Kjøp av yngel i Toamasina

Dei kjøper yngel i eit fiskeanlegg i byen Toamasina på nordaustkysten, så det blir lang transport med bil for å skaffe ny yngel, men det løner seg godt likevel.

Dei brukar kraftfor til foringa av fisken, som vert ferdig på 4-5 månader.

Vatnet vert pumpa ut av dammen

Tilapia, ein god matfisk

Det er skuleferie. Rektor Hoby (i blå skjorte) og medarbeidarar sløyer fisken

Fihaonana jordbruksskule har hatt problem med å få nok vatn i tørketida, spesielt det siste året då dei måtte køyre vatn frå elva i Vohipeno til dyra. Vatnet var ikkje godt, så det blei litt magesjuke på grisene. Dei har eit par borehol og ein brønn frå før, men det var ikkje nok. Skulen søkte JV om hjelp til å bygge ein ny brønn, med godt 50.000 kr.

Dugnadsinnsats frå JV

Også i dette tilfelle tok JV utfordringa med ein dugnadsinnsats. Rolf Moi reiste til Madagaskar 17.oktober-17 for å stå for gravinga og støypinga av ny brønn. Forskaling og noko utstyr hadde han med seg frå Tombontsoa, der han var med på bygginga av ein ny brønn i 2016. Mekanikar Lalaina frå Tombontsoa og to arbeidarar som var med på gravinga i fjor, var og med han til Fihaonana. Som han sa rektor Lala på Tombontsoa som sende mekanikaren til Fihaonana: – Vi må hjelpe kvarandre!

Stort behov for vatn

Det er ein stor elevflokk på Fihaonana i skuleåret som kjem i gong i byrjinga av januar 2018. Rektor tek sikte på 150 elevar, halvparten av desse på 3 månaders kurs i for eksempel hønseavl, risdyrking, biavl, grønsakdyrking mm. Dei andre ordinære elevar i det eitt årige kurset som dei har hatt sidan skulen starta i 1983.

I gardsbruket er det og stort behov for vatn med både storfe, gris og høner. I det nye grisehuset dei har fått bygd med støtte frå JV, er det lagt inn drikkeniplar som er importerte frå Norge. Det fungerer godt. I fjøset er det og ei innreiing som vart send i 2012 frå ein fjøs på Varhaug, med gode drikkekar for kyrne.

Praktisk hjelp til skulane

Som så mange gonger før, er Jordbruksskolenes Venner med på ein praktisk innsats på ein av skulane i form at dugnad. Fagkunnskapane frå nordmenn som reiser ut til ulike oppdrag, vert spreidde til gassiske medarbeidarar, slik at dei kan føre kunnskapane vidare. Det er altså ikkje berre ei praktisk hjelp, men og ei overføring av kunnskap.

Kjell Dale frå JV har også vore ei veke på Tombontsoa i byrjinga av november i år, for å samordne arbeidet i det såkalla Okseprosjektet som tek sikte på å utvikle betre åk og reiskapar for trekkoksar. Han har vore i kontakt med ein reiskapsprodusent på Antsirabe, som kan lage betre plogar og andre reiskapar framover. Pensjonist og tidlegare lærar på Tombontsoa, og kjend for mange som elev på Tomb jordbruksskule i si tid, Rakotonoely Desire, er med Kjell Dale i dette arbeidet lokalt.

Det elektriske anlegget på Tombontsoa

Reinhert Vassbø frå Bjerkreim, pensjonist og tidligere leiar i Dalane E-verk, var med Rolf Moi til Tombontsoa for og sjå på dei elektriske innstallasjonane på skulen. Etter 52 år for storparten av desse, trengs det nok ei utskifting og forbetring slik det i 2016 vart gjort med heile vassleidningsanlegget på skulen og gardsbruket, då det vart lagt ned ikkje mindre enn 2,6 km med nye røyr og koblingar. Det vart utført av ein dugnadsgjeng frå Jæren og Sandnes, saman med gassiske medarbeidarar.

Rektor Hoby, Reinhert Vassbø og Rolf Moi ved den nye brønnen

Griser og andre husdyr treng mykje vatn

Som kjent for lesarane av heimesida til JV, så har Tombontsoa og Fihaonana ikkje lenger pengar frå Norad til å drive skulen med, frå komande skuleår. Fihaonana sende ein hastesøknad til Jordbruksskolenes Venner om støtte til nytt skuleår. Søknaden behandla JV på eit styremøte 3. september 2015.

Støtte dei første 6 månadene av skuleåret

JV bevilga 287.000 kr. til dei første 6 månadene av skuleåret som etter planen skulle kome i gang nå i november. På grunn av stor usikkerhet med finansieringa av komande skuleår, har skulen bestemt at skuleåret først tek til i januar 2016, med rekruttering av elevane nå i november. Normalt har Fihaonana følgd vekstsesongen med undervisninga, så dette blir seinare enn det dei har gjort tidlegare. Det er og snakk om eit litt mindre elevkull dette året på grunn av den økonomiske situasjonen. Men alternativet var å la undervisninga vente eitt år.

Ny søknad om støtte

Både Tombontsoa og Fihaonana vil sende søknad til Digni (Norad) om støtte frå og med skuleåret 2016-17, for undervisningsdelen på skulen. Gardsbruket på Fihaonana går godt, med eit fint årleg overskott på drifta. Nå produserer dei ost av mjølka som ikkje vert seld. Og det er stor etterspørsel for tida. Dei kan ikkje levere nok ost slik etterspørselen er nå. Det er store grisekull i grisehuset med oppforing av alt til slakt. Dei køyrer store slaktegriser til Antananarivo for slakt. Skulen har eigen lastebil som vert brukt til dette.

Ei ny retning for støtten frå JV

Med at JV på denne måten støttar undervisninga direkte på Fihaonana med dei første 6 månadene av det nye skuleåret, tek hjelpa til skulane ei ny retning enn tidligare. Før har vi konsentrert oss om tiltak og byggeverksemd i gardsbruket. Det har alltid vore viktig for JV å setje elevane i fokus med god praksisopplæring. Nå er dette blitt svært konkret med direkte støtte til undervisninga av elevane, og lærarlønningar. På Fihaonana er det 12 lærarar (inklusivt rektor) og instruktørar som saman med opplæringa, også har ansvaret for dei praktiske avdelingane i gardsbruket.

Takk til dykk som støttar arbeidet som jordbruksskolens Venner har i gang på Madagaskar, på dei to jordbruksskulane Tombontsoa og Fihaonana!

Lærer Rabemanantsoa Yony Mamihariniaina har ansvar for opplæringa i hagebruk

Elevene har egen grønnsakåker som ledd i opplæringa

Elev har praksis i grisehuset

Det er i dag mulig og få tak i kyllinger av verperaser eller slaktekyllinger på Madagaskar. Flere firmaer har startet opp med dette de senere år. Noen av disse har kontrakt med oppdrettere av slaktekyllinger, og kan også levere kraftfor til produksjonen. Oppgjøret kommer når kyllingene slaktes etter 32 dager. Hoteller og restauranter er avtakere av slaktekyllingene. På Fihaonana har de hatt slaktekyllinger som de selger like før påske, da er det god pris og folk vil gjerne ha dette til påskehøgtiden. Folk sier det er bedre smak av kjøttet til den gassiske rasen, så det er faktisk noen som også driver med oppdrett av slaktekyllinger av den tradisjonelle rasen.

Gode verpehøner

Like før påske i år hentet skolen kyllinger i Antananarivo fra et firma som importerte daggamle kyllinger fra Frankrike med fly. Disse måtte hentes og fraktes til Fihaonana, en 67 mil lang reise. Ved tidligere transporter har dette gått greitt, men denne gang var det stor dødeliget på de 1050 kyllingene de første dagene. Skolen har kontaktet leverandøren, om det kunne være noe de hadde med seg fra Frankrike. Men det er lang transport for daggamle kyllinger, først fra Frankrike til Madagaskar, og så en reise til østkysten. Kyllingene for eggproduksjon er hybrider, dvs. de er foredlet fram som gode verpedyr, men de er sterile. Skal en ha produksjon av verpedyr for salg av egg til ruging, må en ta andre raser som er tilpasset for dette. Fihaonana leverer egg til byene Manakara og Farafangana, og har hatt god inntekt av dette de senere årene. Kraftforet produserer de selv.

Bildet: Gode verpehøner gir bra inntekt i gårdsbruket

Fihaonana jordbruksskole ligger på Østkysten av Madagaskar, nær byen Vohipeno. Skolen har rundt 10 avlspurker av Yorkshirerasen. Noe av smågrisene selger de til andre oppdrettere. Men det er tabu med svineavl i Vohipenoområdet, så mesteparten av smågrisene blir foret opp til slakt. Lenger sør, i Farafangana, og ellers langs østkysten der elevene kommer fra, er det derimot mye svineavl. I noen år har jordbruksskolen kjørt de store slaktegrisene til hovedstaden Antananarivo, der det er stor mangel på svinekjøtt for den godt 2 millioner store befolkningen i byen. Rektor fortalte nylig at skolen hadde 67 slakteferdige griser på 100-120 kg som de ville transportere til hovedstaden for slakting der. Like over påske kjørte de derfor til Antananarivo med 30 griser på lasteplanet. Det er en tur på rundt 65 mil, og de måtte stanse langs elver på vegen for å skvette vatn på grisene underveis. Nå er regn- og varmetida på hell, så det er begynt å bli kjøligere nattestid. Det hadde gått fint på turen, og de var veldig fornøyde med prisen på grisene. Det er ikke enkelt å drive effektivt husdyrhold på Madagaskar, og store utfordringer har de. Skolen gjør en stor innsats for å få avsetning på produktene i gårdsbruket, både melk, egg og kjøtt.

Fihaonana har en fin besetning av Yorkshire