Haldstudenter i praksis på Fihaonana jordbruksskole

I november i fjor traff jeg på Fihaonana to unge jenter fra Norge. Hanna Nysæter fra Skien og Guro Kalstveit fra Skjold, begge 19 år, er studenter på Hald Internasjonale Senter i Mandal. Siden oktober i fjor har de vært på Fihaonana jordbruksskole i Vohipeno.

Seks måneders praksisopphold i utlandet

De går på det ettårige fagskoletilbudet Tverrkulturell forståelse og internasjonalt arbeid på Hald. Praksistiden på 5 måneder på Fihaonana etter en måned med språkstudium i Antsirabe først, har gitt dem mye allerede. Som de selv sier: – Her på Fihaonana deltar vi mye i det praktiske arbeidet på gården, i tillegg til å blant annet være med på sport og å arrangere aktiviteter for barn. Nå i januar skal vi også starte opp med engelskundervisning for både elever og ansatte, noe som har vært sterkt etterspurt og som vi ser veldig fram til! Sier disse ivrige jentene fra Norge, Guro som er oppvokst på gård, og Hanna uten landbrukserfaring fra før.

Stort utbytte for dem og skolen

De to jentene har hatt stort utbytte av oppholdet på Fihaonana, denne flotte skolen på Øst-Madagaskar, der rektor og de ansatte arbeider i et godt inkluderende team. Gjennom tidene har det vært både norske og amerikanske ettåringer i praksis på Fihaonana, men dette er første gangen noen fra Hald kommer til skolen.

– Fihaonana er en skole med mange dedikerte og hyggelige mennesker som vi trives veldig godt med og lærer masse av. Når har vi kun to måneder igjen av praksisoppholdet vårt, men de skal nytes til det fulle på den lille jordbruksskolen i det idylliske grønne landskapet sørøst på Madagaskar.

Og vi kan ønske Hanna og Guro fortsatt lykke til med de to siste månedene! Takk også til Fihaonana for måten de inkluderer de unge som kommer slik, i all deres virksomhet på skolen!

 

Hanna i grisebingen

 

Guro sorterer egg som skal selges

 

Guro og Hanna i graset som skal slås til kuene

 

Ny skolebygning på Tombontsoa

Tombontsoa har i dag et stort elev- og studentkull, det største i skolens historie. Med så mange elever og studenter, så mangler skolen gode klasserom. De har en tid brukt stua i et bolighus til en klasse, men det har ikke vært tilfredsstillende.

Nybygg av teglstein

Rektor Rasoloson Lala forteller at de har bygget et skolebygg for alle de tre klassene i Lycee Agricole og det 10 mnd. kurset for bønder. Materialet har de tatt fra leira de har fått fra utgravinga av en stor fiskedam de holder på å grave ut. En spesialist i produksjon av murstein har stått for laginga av murstein til bygget som nå er omtrent ferdig utvendig. Innvendig arbeid gjenstår.

Nettoen fra oppdrett av kyllinger

Som kjent har Tombontsoa et par år holdt på med oppdrett av 16 ukers kyllinger av verpehøner. I år har de solgt 45.000 kyllinger til eggprodusenter i hovedstaden. Nettoen av denne produksjonen har de brukt til å bygge dette nye skolebygget. Det er slik skolen kan bygges ut på en god måte. Gratulerer med nybygget!

 

Rektor Rasoloson Lala foran det nye skolebygget
Foto Arne Dragsund 

 

Oppdrett av kyllinger har gitt god inntekt til skolen
Foto: Arne Dragsund 

Stor framgang i okseprosjektet

Som kjent for våre lesere, er Jordbruksskolene Venner i gang med et prosjekt vi har kalt Okseprosjektet. Det går ut på å lage gode åk og vogner for trekkokser, samt gode redskaper tilpasset oksene, siden oksetrekkraft fortsatt er en viktig del av gårdsdrifta for bøndene i Innlandet, og på kystene.

Dugnadsarbeid

Kjell Dale og Kolbjørn Lerstøl fra styret i JV var på Tombontsoa i oktober- november i år for å utvikle nye redskaper for oksetrekkraft. Vi har tidligere skrevet om dette arbeidet på heimesida.

Ny harv for bøndene i området

En smed like ved Tombontsoa har laget en ny fjørharv etter modell fra dette prosjektet. De 4 bønder som er med i dette prosjektet som utprøvere av utstyret og aktive bønder selv, har fått gode åk, firehjulsvogner og ploger med plastskjær. Nå har en av disse prøvd den nye harva nå som våronna er i gang. De har også fått en ny såmaskin for mais som fungerer godt.

Skjær av plast

Laterittjorda i innlandet har lett for å klebe seg til stålskjæret på plogene, enten det er plog for traktor eller for okser. Bøndene må ofte stanse arbeidet for å skrape rene veltefjølene. Kjell og Kolbjørn har hatt med seg nylonskjær fra Kvernelands fabrikker som de har montert på gamle hesteploger på Tombontsoa, og disse brukes nå til oksene. For noen år siden sendte JV ut en 4 skjærs vendeplog til Tombontsoa for traktordrift, og denne brukes til å pløye opp det store arealet for maisdyrking på skolen.

 

Nykonstruert harv for oksetrekkraft

Foto: Kolbjørn Lerstøl

 

God mekanisme på harva

Foto Kolbjørn Lerstøl

 

Nye ploger for bøndene, med skjær av plast

Foto: Kolbjørn Lerstøl

Det elektriske anlegget på Tombontsoa

Vi har tidlegare på heimesida skrive om utskifting og fornying av det elektriske anlegget på Tombontsoa. Vi har også oppmoda om å støtte at Tombontsoa får eit solcelleanlegg på skulen.

Arbeidet med straumanlegget nesten ferdig

Reinert Vassbø og Rolf Arild Nuland var på Tombontsoa i godt ei veke i november i år for å sjå over det arbeidet som eit gassisk firma hadde gjort med å legge nye kablar over heile Tombontsoa, og innstallere skap for sikringar ute på skuleområdet og i gardsbruket. Kjell Dale og Kolbjørn Lerstøl, samt mekanikar Lalaina var og med på dette arbeidet denne veka.

Nye straummålarar og sikringsskap

Dei som reiste på dugnad til Tombontsoa, hadde med seg ut eit stort antal straummålarar og anna utstyr som vart installerte på Tombontsoa. Mekanikar Lalaina som har vore med heile tida, held nå på med sluttføring av det elektriske arbeidet før alt er ferdig.

Solceller på fjøstaket

Det er nå installert solceller på fjøstaket. Dette bidrar med straum til heile skuleområdet som nå har fått gode kablar og ledningar rundt om. Rektor Rasoloson Lala seier dei merkar ein god nedgang i strumfakturaen frå E-verket etter at dette kom på plass.

Mekanikar Lalaina i gong med monteringsarbeidet.

Foto: Kolbjørn Lerstøl 

 

Lalaina i gang med montering av straummålarar.
Foto: Arne Dragsund.

Solceller montert på fjøstaket
Foto: Arne Dragsund 

Utviding på Fihaonana jordbruksskule

Fihaonana har vore i gong sidan 1983 med eit 10 månaders kurs for ungdom på austkysten og frå andre stader på Madagaskar. Dei har og i mange år i tillegg hatt 3 månaders kurs for dei som vil ha opplæring i for eksempel hønseavl, bieavl, svineavl eller planteproduksjonar som vaniljedyrking og grønsakdyrking.

Centre Incubateur Fihaonana

Den gassiske stat har spurt om skulen kunne ha kurs for arbeidslause akademikarar frå heile Madagaskar i entreprenørskap. Staten bygde opp skulebygningar og internat for desse 40 studentane dei har i året, og det er bygt vasstårn, toalett og dusjar. Kurset starta opp i fjor haust, og 37 gjekk ut nå i oktober. Rektor Randrianarijao Hobiharisoa fortel at alle saman nå har starta si eiga bedrift eller produksjon i landbruket. Staten har gitt dei eit startstipend for å kome i gong med produksjonen.

Nytenkning på skulen

Det som nå er i gong av opplæring på mange plan, viser at personalet på skulen, med rektor i spissen, tenker nytt om korleis skulen skal drivast framover. Dei er og opptekne av korleis dei kan auke inntekta frå gardsbruket og fiskeoppdrettet for å kunne bidra meir med pengar til drifta av det eitt årige kurset dei har hatt sidan starten.

 

Kurssenteret for entreprenører

Foto Arne Dragsund

 

  Staten har bygget nye bygninger

 

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa i det nye klasserommet for studentene i
kurset for entreprenører

Avslutning på Tombontsoa

Tombontsoa jordbruksskule har mange kurs gåande. Eitt av desse er det eittårige agronomkurset FPQ Formation professionnelle qualifiante. Dette kurset har vore med frå starten på skulen i 1965, som ei viktig utdanning av unge bønder.

Avslutning av det 54. kullet for gutar og 32. kullet for jenter

30. august var det stor avslutning av dette skuleåret. Elevane hadde sjølv valt ordet Mendrika som tyder Verdig, som namn på dette kullet. 72 elevar gjekk ut nå, med 44 gutar og 28 jenter. Skulen tok til 15. november 2018. Generalsekretæren i FLM, presidenten og fleire frå SPAM synoden var til stades. I tillegg prefeten i Antsirabe og representantar frå den gassiske Presidenten og jordbruksdepartementet og undervisningsdepartementet. Forsknings- og utviklingsprosjektet Fifamanor var og representert og kommunen Ambano som Tombontsoa høyrer til. Andre statlege myndigheter deltok også sidan det var utdeling av medaljer til tilsette på skulen.

Undervisninga

I alt får dei i dette kurset 660 timar teori og 700 timar praksis i dei praktiske avdelingane i gardsbruket. Faga er jordbruk, husdyrbruk, økonomi og rekneskap, sosiologi, helse og kroppsøving og kristendomskunnskap. I tillegg kan elevane vere med i bibelgrupper, gruppe for idrettsfag og gruppe for å halde taler. I år var det 15 elevar som vart konfirmerte i Mandrososoa kyrkje som skulen høyrer til.

Elevar frå heile landet

Skulen har 24 plassar over heile Madagaskar kor elevane har opptaksprøve, både teoretisk og praktisk. For dette kurset var det heile 142 som gjekk gjennom opptaksprøven, og 78 vart tekne opp.

Utdeling av utmerkingar

Under avslutningsfesten fekk fleire tilsette på skulen utmerkingar frå Den gassiske stat, mellom andre rektor Rasoloson Lala som fekk Chevalier de l’Ordre National Malgache (Ridder av den gassiske nasjonalorden). Gratulerer!

 

Elevane på avslutningsfesten

 

Tilsette fekk utmerkingar frå Den gassiske stat

 

Rektor Rasoloson Lala vart utnemd til riddar av Den gassiske nasjonalorden

 

Samlinger for hyrder i Den gassisk lutherske kirke

I de såkalte tobyene (omsorgssentra) i FLM tar hyrdene seg av psykisk syke mennesker. Noen blir der et par måneder, men noen også lenger før de kan reise hjem friske. En hyrde er en kvinne eller mann som har fått opplæring i 2 år før han eller hun blir innviet til hyrde for tjeneste i kirken.

Grønn Diakoniprogrammet

Kirken president, Rakotonirina David, og leder for organisasjonen Plant et Tre i Norge, Jørgen Lollike, har skrevet under på en kontrakt om at Plant et Tre skal finansiere opplæring og oppfølging av hyrdene fra tobyene i grønnsakdyrking, frukttreplanting og skogplanting. Opplæringa foregår på Tombontsoa og Fihaonana. De får med seg tilbake til tobyen utstyr, såfrø og småplanter som en den del av programmet. Skolene skal også følge opp arbeidet i tobyene senere. Hyrdene tar med seg de syke ut i åkrene og lærer dem enkle teknikker i grønnsakdyrking, bruk av gjødsel og kompost mv. Det viktigste er at de får arbeidstrening mens de er syke.

Kunnskaper med seg tilbake til landsbyen

Når de syke er blitt friske igjen, får de med seg noen poser med grønnsakfrø hjem til landsbyen, og kan der fortsette med dyrkinga av grønnsaker. Oppholdet i tobyen er altså både arbeidsterapi og opplæring i grønnsakdyrking, frukttreplanting og skogplanting. Kunnskapene vil de kunne gi videre til andre når de kommer tilbake til sine landsbyer.

Samling i toby Ambohimahazo på Antsirabe og på Fihaonana jordbruksskole

16. juli og 19. juli var det samling for rundt 85 hyrder og prester som deltar i dette programmet. Hyrdene kommer fra 7 tobyer eller omsorgssentra i innlandet og på østkysten. Her fikk de enkelte tobyene fortelle om erfaringer i arbeidet så langt, og det ble gode samtaler om hvordan arbeidet skal drives framover. Rektorene Rasoloson Lala og Randrianarijao Hobiharisoa fra Tombontsoa og Fihaonana ledet samlingene. Fra Plant et Tre i Norge var Zewenghiel Ketem og Arne Dragsund.

Noen av hyrdene samlet på Fihaonana

Foto Arne Dragsund

Hyrdene og rektor Rasoloson Lala ute i grønnsakåkeren under samlingen i Ambohimahazo

Foto Arne Dragsund

Zewenghiel Ketem og tolken under samlingen i Ambohimahazo

Foto Arne Dragsund

Dyrkinga av grønnsaker i tørketida er så vidt begynt i Ambohimahazo
Foto Arne Dragsund
Hyrden Randria, Mme Lalao i Diakonia FLM og leder for hyrdebevegelsen i kirken, pastor Gaston
Foto Arne Dragsund

Stor søkning til høgskuletilbodet på Tombontsoa

Tombontsoa jordbruksskule har både eittårig kurs i jord- og husdyrbruk, treårig vidaregåande skule (lycee agricole) og eit høgskuletilbod i jordbruk, husdyrbruk og miljøkunnskap.

Stor søkning dette året

Det nye kurset som nyleg tok til med det første året har 95 studentar. Bakgrunnen deira er avslutta vidaregåande skule med studiekompetanse. Nokre av dei har starta høgare utdanning med andre fag, men valde dette kurset i staden. Andre har teke det eittårige kurset på Tombontsoa først.

God etterspurnad etter ferdige kandidatar

Etter at det 3 årige kurset er ferdig, og dei har fått sin bachelor-grad i jordbruk, husdyrbruk eller miljøkunnskap, har kandidatane frå Tombontsoa lettare for å få seg jobb enn kandidatar frå andre tilsvarande studiestader. Årsaka til dette, seiest det, ligg i at på Tombontsoa har dei eit stort gardsbruk, og studentane brukar dette aktivt i sin praksis. Dette ser arbeidsgjevarar på som ein stor fordel, fordi dei gjennom si studietid har arbeidt i fjøset og dei andre husdyravdelingane, eller ute i jordbruket. Så dei kjenner til korleis ei god drift skal vere. Oppgåver om økonomiske analysar, dekningsbidragskalkylar og økonomisk planlegging er enkelt å få til i dei gode produksjonane som fins på skulen. Dei ferdige kandidatane får gjerne arbeid i private organisasjonar, i sta.

Rektor Rasoloson Lala på Tombontsoa er glad for stor søkning til høgskuletilbodet
Foto Arne Dragsund

De 95 studentane i det første året har tre fine år framfor seg

Foto Arne Dragsund

 

Ein glad studentflokk

Foto Arne Dragsund

 

Stor utbygging på Fihaonana

Den gassiske stat spurte i 2018 Fihaonana jordbruksskole om de kunne begynne med et kurs for nyetablerere, folk med høyere utdanning uten jobb. Kurset kalles PEJAA (Promotion de l’Entreprenariat de Jeunes en Agriculture et Agro-Industrie). Styret for skolen gikk inn for dette i oktober 2018.

Fihaonana en av 3 steder

Staten har avtale med en institusjon i Toamasina og Fifamanor i nærheten av Antsirabe og Fihaonana jordbruksskole om dette kurset. Avtalen gjelder for 3 år, men kan forlenges om det går bra med dette første kullet på 37 studenter, derav 12 kvinner. ITA (Institut Tropical d’Agriculture), et afrikansk institutt, evaluerer kurset underveis, siden det er penger fra utlandet som finansierer kurset. Fihaonana har så langt fått meget god tilbakemelding. Studentene i dette kurset bruker gårdsbruket aktivt i sin opplæring. Her får de være med på dyrkinga av alle vekster på Fihaonana, og drifta av flere husdyrproduksjoner som er basis for de bedrifter de skal sette i gang med senere. Igjen et eksempel på hvor viktig gårdsbruket er på de to skolene som kirken driver.

Nye bygninger

Staten bygger nå nye bygninger på Fihaonana, med vanntårn, internat, klasserom og kantine, samt toaletter og dusjanlegg. De har og fått penger til å ordne fotballbanen og kjøpe en pumpe drevet av solceller til den nye brønnen som ble gravd ut i fjor høst. Det er også i 2019-20 bevilget penger fra staten til nytt kontorbygg, bibliotek og kjøkkenavdeling med fryserom og kjølerom, samt penger til kontorutstyr og bord og stoler til klasseromma.

Flere lærere og andre tilsatte

For å greie dette nye kurset i tillegg til elever i det ettårige kurset og kortkurselever, har Fihaonana nå tilsatt 11 nye medarbeidere, blant andre 2 i administrasjonsavdelingen og regnskapet, 1 dyrlege og 2 sivilagronomer i tillegg til 2 praksislærere for å ta seg av undervisninga. Det er også tilsatt flere vaktmenn og sjåfør til administrasjonsbilen og traktorene. I alt er det nå 30 ansatte på Fihaona

 


En stolt rektor forteller om utbyggingen av skolen

Foto Arne Dragsund

 

Nytt vanntårn på skolen

Foto Arne Dragsund

 

Nye bygninger tar form

Foto Arne Dragsund