Godt vedlikehold av utstyret på Fihaonana

0

I 2010 fikk skolen en brukt MF 135 traktor fra en bonde på Varhaug. Den ble sendt ut i en kontainer sammen med annet utstyr. Tidligere måtte elevene spa opp all jord til for eksempel dyrking av mais. Da rakk de en avling i året. Etter at traktoren kom dit, kan de bruke den til å pløye opp jorda, og så tar elevene gjødsling og såing av maisen. Fordi det er noe nedbør gjennom hele året på østkysten, kan de ta 3 avlinger av mais når de får pløyd opp jorda på denne måten.

Traktoren er pusset opp

I april i år ble traktoren pusset ned og malt på nytt i de originale fargene. Rektor Hoby og lærer Yony sto for dette arbeidet. Startmotoren og dynamoen fungerte dårlig det siste året, så disse er kommet nye fra Norge i år. En gave fra han på Varhaug som ga traktoren i sin tid.

Traktor eller oksetrekkraft

På Fihaonana har JV finansiert et oksesenter for temming og trening av ungokser som trekkdyr. Skolen kjøper inn ungokser av Zeburasen som elevene lærer å temme og bruke. Det er så lite bruk av oksetrekkraft i landbruket på østkysten, at skolen vil selge de ferdig temte oksene med plog og en vogn til interesserte bønder. På Fihaonana er det ikke et spørsmål om mekanisering eller bruk av okser, men heller et både og. Med bruk av traktoren til pløying og transport, har opplæringa på skolen blitt bedre. Nå får elevene mer tid til andre oppgaver. De bruker også okser til jordarbeiding og noe transport.

Traktoren er pusset ned og nymalt

 

Traktoren ferdig montert igjen

Vellykket tur til Fihaonana jordbruksskole

0

Som nevnt tidligere på JV sin hjemmeside, skulle to av lærerne på Øya vgs., Hjalmar Hugdal og Håvard Lien, på besøk til Fihaonana i april-18. Besøket fant sted 17. og 18. april med omvisning på skolen og gårdsbruket, og samvær med elevene på skolen. Arne Dragsund var med som reiseleder og tolk.

Godt drevet gårdsbruk

Rektor Hoby viste rundt på deler av det 300 dekar store gårdsbruket, og husdyrbruket med kyr, griser og høner, biogassanlegg og andre ting. Det er alltid ryddig og velstelt på Fihaonana, noe skolens rektor og personale legger stor vekt på. Gården er en modell for elevene, og noe å strekke seg etter. All praksis for elevene foregår i husdyravdelingene og ute i de enkelte kulturer.

Møte med styret for skolen

Hjalmar Hugdal og Håvard Lien hadde en flott presentasjon av Øya vgs. med orientering, bilder av bygninger, elever og noe undervisning. Bildene viste også en skole i vinterdrakt med snødekte jorder og skolen sommers dag. Styrets medlemmer var veldig interesserte i det som foregår på Øya, og hvordan en eventuelt kan samarbeide framover. Det var gode samtaler med rektor og lærerne, og en kveld var det elevkveld med sang og gassisk folkedans, der også de fra Øya bidro med en lek som var ny for elevene.

Innom regnskogen i Ranomafana

På turen til kysten var vi innom Valbio, en amerikansk finansiert forskningsstasjon som ble opprettet for godt 20 år siden. Her kan studenter fra hele verden komme og studere regnskogen og det store mangfoldet av planter og dyr, ikke minst alle lemurartene. Planen er at elever og lærere fra Øya skal gå til fots inn til den primære regnskogen, som de sier, der de skal overnatte i telt en natt og se flere lemurarter, slanger og andre dyr, samt de viktige treslagene som rosentre, palisander og andre sjeldne treslag.

Samvær med elevene og deltaking i undervisninga

Dersom det blir noe av vennskapsforbindelsen, er det meningen at elevene fra Øya skal ha en uke sammen med elevene på Fihaonana, i deres opplæringssituasjon ute i praksis. Og det blir mye god kontakt og kulturutveksling mellom elevene. For Øya-elevene må det være flott å se naturen og det rike mangfoldet av planter og dyr som en ellers bare kan lese om eksisterer i regnskogene rundt om i verden. Og kontakten med det virkelige livet for bøndene på Madagaskar, samt hvordan landbruksundervisninga blir lagt opp på Fihaonana.

Samarbeidsavtale

Øya vgs. er i gang med en prosess om de skal inngå en samarbeidsavtale med Fihaonana jordbruksskole. Vi håper det blir en vennskapsforbindelse mellom en videregående skole i Norge med studieretning for Naturbruk og en jordbruksskole på Øst- Madagaskar. Som den eneste jordbruksskolen på hele østkysten av Madagaskar.

Håvard Lien, Hjalmar Hugdal, Solveig Hugdal og Felicite (tidl. rektor)

Rektor Hoby og de fra Øya vgs. på omvisning i gårdsbruket

Gode lærebøker på Madagaskar

0

Mangel på lærebøker for elevene i landbruksfag og miljøkunnskap har vært et problem i undervisningen ved Tombontsoa og Fihaonana. Noen norske misjonærer har skrevet hefter eller bøker i enkelte fagfelt den tiden de var på Tombontsoa jordbruksskole, slik som Sverre Utne, Arne Dragsund, Jakob Vea og Thor Ringsbu. I de senere år har Thor Ringsbu vært koordinator for et lærebokprosjekt for skolene og de ansatte i veilednings- og bygdeutviklingsprosjekter i Den gassisk lutherske kirke, innen landbruk, økonomi, miljø, jord- og naturvern, helse, kosthold.

Mange års erfaring fra Madagaskar

Klarfrid og Thor Ringsbu var misjonærer i 14 år på Madagaskar, blant annet 5 ½ år på Tombontsoa og 3 år i veiledningsprosjektet FaFaFi. De siste 1 ½ årene arbeidet Thor med bokprosjektet. Han hadde i starten med seg en bokkomite, og flere gassiske fagfolk har vært med og skrevet noen av bøkene og gjennomgått stoffet. I tiden 2012 til 2017 har han vært ute i kortere perioder i dette bokarbeidet.

Ny serie ”Grønt liv” med 7 bøker så langt

I alt er det nå kommet ut 7 bøker som i dag brukes i skolene og i de andre landbruksprosjektene i kirken. Den siste boka ble utgitt i desember 2017. Disse bøkene er kommet ut:

1. Dyrking av maniok (Voly mangahazo). Skrevet av Rakotonoely Desire, Razafoimahatratra Rajorosaona, Randriamampianina Noelson, Raharilalao Maholitiana Lovasoa.

2. Organisk landbruk (Famokarana ara-pomba organika). Oversatt til gassisk av Rakotondrazafy Zanoarisoa Lalaina og Anne Fløgstad Smeland.

3. Foring av husdyr (Ny sakafon’ny biby fiompy). Skrevet av Arne Dragsund.

4. Kosthold på landsbygda (Ny sakafon’ny tantsaha). Skrevet av Ramiharimanana Felicite, tidligere rektor på Fihaonana.

5. Økonomi for bønder (Ekonomia ho an’ny tantsaha). Skrevet av Thor Ringsbu.

6. Temming og opplæring av trekkokser (Ny famolahana omby miasa). Skrevet av Kjell Dale.

7. Bærekraftig landbruk (Fambolena mitsinjo lavitra). Oversatt til gassisk av Andriamendrihaja R. Edouard og Thor Ringsbu. Medforfattere: Thor Ringsbu, Rakotonoely Desire og Raharilalao M. Lovasoa.

Utgivelsen av bøkene

Bøkene er trykket på kirkens trykkeri i Antananarivo. Norad ga støtte til utgivelsen av bøkene i 2010 og 2011. Senere har private gaver gjort det mulig å fortsette å trykke bøkene. Høsten 2017 fikk en igjen god støtte fra NMS. Mangelfull finansiering har nok gått litt ut over standarden på bøkene og opplagstallene. Men bøkene er et viktig bidrag til å spre god kunnskap til elevene på skolene og til de som arbeider i de andre prosjektene.

 

En bukett lærebøker til bruk på jordbruksskolene og andre prosjekter.

Foto: Thor Ringsbu.

 

Thor Ringsbu med den siste boka i serien “Grønt liv”.

Foto: Klarfrid Ringsbu.

For til mjølkekyrne på Tombontsoa

0

Mais vert mykje brukt som surfor til storfe i Danmark og sør i Europa. På jordbruksskulen Tombontsoa er maissurfor det dominerande foret i kalde- og turketida. Det er velsmakande og har stort næringsinnhald.

Hausting med forhaustar for mais

På Tombontsoa har Jordbruksskolenes Venner for nokre år sidan investert i ein god haustar for mais. Denne vert brukt til hausting av rundt 500 dekar med mais som vert køyrt i ein plansilo med plast og dekke av jord over. Maisen skal haustast til silo når kolben er det vi kallar mjølkeaktige. Då har maisen under eitt det største næringsinnhaldet i kolbe, blad og stengel.

Ikkje syretilsetting

På grunn av det høge innhaldet av karbohydratar i maisen, er det ikkje nødvendig med tilsetting av syre eller anna konserveringsmiddel. Mjølkesyrebakteriane har den næring dei treng for å danne god gjæring. I plansiloen vert massen pakka saman med traktor. Som det alltid er når ein skal lage godt surfor, det er viktig med god tildekking av plast for å hindre lufttilgang når siloen er lagd.

Mask får bryggeriet

Heilt sidan 1974 har Tombontsoa fått mask frå ølbryggeriet i Antsirabe, byen som ligg 4 km frå jordbruksskulen. På den tida fekk ein dette gratis eit par gonger i veka. Nå er det noko sjeldnare fordi dette er eit ettertrakta for til storfe, og skulen må betale for det. Men det er eit verdifullt for, både til mjølkekyrne og ungdyra.

Eige produsert kraftfor

Tombontsoa produserer sitt eige kraftfor til storfe, gris og høner. Tidlegare var det stort sal frå mølla av kraftfor til bøndene, ikkje minst då skulen var den einaste som produserte kraftfor i Antsiarbeområdet. Nå er det mange som produserer dette i Antsirabe og elles på Madagaskar. Råvarene er mais, riskli og maniok som karbohydrat, og tørka fisk eller oljekake av jordnøtter som proteinkjelde. Det vert tilsett konsentrert mineral- og vitaminblanding.

Ikkje ut på beite

Maissurfor er det einaste grovforet på Tombontsoa i turketida. Dei minste kalvane får noko høy. I sommarhalvåret frå november til april vert det hausta gras til dyra. Dyra går ikkje på beite, men går i store innhengningar heile året. Det er mykje flått i området, noko som er hovedgrunnen til at dyra ikkje er ute på beite. Flåtten overfører sjukdommen piroplasmose . Skulle dyra gå ute på beite, måtte dei dusjast med gift ein gong i veka for å drepe flåtten.

 

Hausting av mais.

Foto: Arne Dragsund

 

Godt for til mjølkekyrne i turketida

Foto: Arne Dragsund

 

Mask frå bryggeriet er godt for

Foto: Arne Dragsund

 

Utvikling av gode matvekster

0

På Jordbruksskulen Fihaonana driv dei aktivt med foredling av gode planter for å auke avlinga, og betre innhald av næring i vekstene. Lærar Noely er drivkrafta bak dette. Han har fått tak i gode sortar av mellom anna søtpotet som dei dyrkar på Fihaonana, og som dei og har spreidd til store deler av Vohipeno- området der skulen ligg.

Meir karoten

Karoten er provitaminet til vitamin A og er veldig viktig for vekst hos menneske og husdyr. A vitaminet er og avgjerande for godt syn hos menneske. Nye sortar som i si tid vart importerte frå Mexico gjennom det startlege jordbruksprosjektet Fifamanor i Antsirabe, har og kome til Fihaonana for rundt tre år sidan. Nå dyrkar dei her fleire sortar av søtpotet med høgt karoten innhald. Når elevane er ferdige med skulen, får dei med seg nokre stiklingar av desse gode sortane heim til sine landsbyar, og kan slik fortsette dyrkinga heime hos seg sjølve.

Stor auke i maniokavlinga

Maniok er ei rotfrukt som vert nytta til mat på Madagaskar, spesielt på aust- og vestkysten. Den inneheld omtrent berre rein stivelse, slik at det er nødvendig med proteinrik mat ved sida av. Bladene på manioken vert nytta som mat, og den innheld mykje protein og mineraler og vitaminar.

Lærar Noely har eksperimentert med å dyrke maniok i såkalla basket-compost. Dei grev groper på ein meter i firkant og 20 cm djupe, der dei har kompost og litt husdyrgjødsel nedi før dei har litt jord over. Her stikk dei ein stengelbit av maniok nedi. Planten veks i dette og røtene spreier seg fint utover.

2 kg maniok på ei plante i tradisjonell dyrking. 30 kg med ny metode

På Fihaonana har dei testa kor mykje dei kan få av denne rotfrukta. Ved tradisjonell dyrking får bøndene opp til 2 kg på ei plante. Med den nye dyrkingsteknikken kan dei får opp mot 30 kg på ei plante. Kvaliteten på manioken er den same, men for ein skilnad på avlinga! Elevane på skulen lærer korleis dei kan dyrke maniok på denne måten. Og dei tek med seg kunnskapen tilbake til sine landsbyar når skulen er slutt.

Rektor Hoby viser ei plante etter tradisjonell dyrking.

Foto: Arne Dragsund

 

Rektor Hoby og lærar Yony viser ei plante etter ny dyrkingsmetode.

Foto: Arne Dragsund

 

Mange forskjellige sortar av søtpotet. Røde og gule har mest karoten.

Foto: Randriamahaleo Bary

Drivkrefter i utviklingsarbeidet

0

Jordbruksskolenes Venner har arbeidet sammen med Fihaonana Jordbruksskole siden 2008. Tidligere misjonærer i jordbruksarbeidet på Madagaskar har siden skolen kom i gang i 1983, vært i kontakt med skolen på mange områder. Og menigheter i Norge, som for eksempel Borgestad menighet i Skien og Sørumsand menighet, samt KG i Oslo, har støttet skolen økonomisk i mange år, i tillegg til NMS og NORAD. Det har også vært mange besøk på skolen fra disse samarbeidspartnerne i Norge.

To rektorer

Sivilagronom Ramiharimanana Felicite ble tilsatt som den første rektor på Fihaonana i 1983. Hun er utdannet ved universitetet i Antananarivo. Hun var etter studiet stipendiat fra Den gassiske stat i Nord-Korea for å studere dyrking av silkeormer, men fikk et spesielt kall til å arbeide i Den gassisk lutherske kirke, den første tiden som medarbeider i SaFaFi, kirkens jordbruksdepartement, før hun ble rektor på skolen i Vohipeno. Felicite var en banebryter i arbeidet på jordbruksskolen på mange måter. Ikke bare at hun er kvinne med en slik viktig jobb, men også at hun er fra Antananarivo og skulle ha et viktig arbeide i en annen kant av landet. Hun gikk også foran i å skape kontakt mellom skolen og ulike grupper i Norge som nevnt ovenfor. Hun satte tidlig av et fond på skolen som skulle brukes til å videreutdanne medarbeidere, og da spesielt på studieopphold i Norge. Flere av lærerne på Fihaonana har vært på studieopphold i Norge.

Randrianarijao Hobiharisoa er utdannet sivilagronom fra universitetet i Antananarivo, med husdyrfag som fagområde. Han arbeidet som lærer ved skolen i 7 år før han overtok som rektor i slutten av 2014. Han har ført videre det fine arbeidet som Felicite begynte på skolen, og har ikke minst arbeidet for at skolen og staten skulle ha et bedre samarbeid i utviklingen av skolen. Han hadde studieopphold på blant annet Tomb jordbruksskole noen år før han begynte som rektor.

Mivavaka miasa- be og arbeid

Det står et stort skilt på vanntårnet på skolen med ordene Be og arbeid. Mottoet på skolen kommer opprinnelig fra Tomb jordbruksskole i Råde. Tombontsoa jordbruksskole overtok dette da grunnsteinen på Tombontsoa ble lagt ned i 1962. Senere kom veiledningsprosjektet FaFaFi i Manakara i gang i 1979, og der var også dette mottoet med. Og da Fihaonana ble bygget i 1982. Så har disse ordene mivavaka miasa vært bærebjelkene i arbeidet på Fihaonana siden starten. De ansatte møtes hver morgen til bønn, og de arbeider sammen når viktige oppgaver skal gjøres. Som han sier rektor Hoby: – Jeg må gå foran med et godt eksempel. Han er ikke redd for å gå foran i det praktiske arbeidet på skolen, enten det er sløying av fisk fra oppdrettsanlegget for å vise hvordan det skal gjøres, eller i hektiske nattetimer for å gjøre ferdig søknader eller rapporter som skal sendes.

Gode medarbeidere

JV har ikke fått utrettet noe på Madagaskar dersom det ikke har vært et så godt samarbeid som det er mellom oss i Norge og de ansatte på skolene Tombontsoa og Fihaonana. Så er rektorene og medarbeiderne på disse skolene drivkrefter i utviklingen av skolene. Og vi som er med i JV arbeidet kan uttrykke: Takk for at vi kan få være med på dette fine arbeidet på Madagaskar!

 

Tv. Tidligere rektor Ramiharimanana Felicite og nåværende rektor Randrianarijao Hobiharisoa

 

 

Skiltet ved veien inntil Fihaonana

 

Høgtidsstund da nasjonalsangen ble sunget ved 30 års jubileet i 2013

 

Stort besøk på Tombontsoa

0

Den gassisk lutherske kirke er 150 år i år. Selve jubileet i kirken ble utsatt til midt i desember på grunn av utbrudd av pest i deler av innlandet, blant annet i hovedstaden Antananarivo. Men Det norske misjonsselskap hadde feiring av at det er 150 år siden de første misjonærer kom til Betafo og begynte arbeidet der.

Feiring på Antsirabe

Lørdag 28. og søndag 29.oktober var det flere samlinger på Antsirabe. Lørdag med festkveld og tale av visegeneralsekretær i FN, Erik Solheim og den norske ambassadøren for Madagaskar, som bor i Pretoria i Sør-Afrika, Trine Skymoen. Generalsekretær Jeffrey Huseby i NMS hadde også hilsen på festkvelden. Kvelden ble ledet av Siri Nyen, som arbeider på kultursenteret Lovasoa (tidligere den norske skolen). Søndag var det gudstjeneste på Lovasoa, der også den gassiske kirkeledelsen deltok.

Tur til Tombontsoa jordbruksskole

I forbindelse med jubileet var det kommet godt 100 norske deltakere og 30 danske som skulle være med på jubileet i kirken. Plussreiser hadde arrangert mange turer til Madagaskar i denne tiden. Gruppene skulle andre steder på Madagaskar, enten før jubileet eller etter. Alle møttes på Antsirabe. De utenlandske deltakerne fikk tilbud om en tur til Tombontsoa på formiddagen 27.oktober, med omvisning på skolen og gårdsbruket og piknic på den store plenen på skolen etter omvisningen. Rakotonoely Desire, som mangeårig lærer på Tombontsoa etter studier på Tomb jordbruksskole, viste rundt en gruppe. Undertegnede fikk spørsmål om å vise rundt en annen gruppe. De som kunne engelsk, tok rektor seg av. Rektor Rasoloson Lala ønsket den store forsamlingen velkommen til skolen, og fortalte litt om skolen slik den er i dag, 52 år etter starten i 1965. – Det er nå rundt 400 elever og studenter på skolen, og det er ny rekord, sa rektor i sin hilsningstale.

Stor interesse blant turdeltakerne

Det var stor interesse blant turdeltakerne for det som skjer på Tombontsoa. Det var spesielt å se NRF dyr i fjøset, som den ledende melkerasen på Madagaskar. I tillegg til fjøset var vi innom maskinverkstedet, Fanantenana (= Håpet), en gård tilpasset gassiske forhold, og vi besøkte fabrikken for PCCM, et firma som leier et rom i mølla for produksjon av bygningsblokker av brukt isopor og sement.

 

I fjøset på Tombontsoa

 

Demonstrasjon av pløying med okser

 

I maskinverkstedet

 

Nye toaletter på Tombontsoa

0

Med det store antallet elever og studenter som det er på Tombontsoa i dag, og en stor lærerstab og mange besøkende, var det nødvendig med nye toaletter på skolen.

Varhaug kristelige ungdomslag

Ungdomslaget på Varhaug tok på seg kostnaden med å bygge de nye toalettene. De hadde møter, samlinger, amerikansk auksjon og andre tiltak for å få inn disse pengene. Flere ungdommer fra ungdomslaget har i flere omganger vært med på dugnadsinnsats på Tombontsoa, sist i 2015 for å skifte ut hele vannledningssystemet på skolen og gårdsbruket. Også dette var de med og finansierte. Skolen hadde et meget dårlig vannledningssystem tidligere, med mye lekkasjer og til tider rasjonering av vannet fordi det ikke var trykk på vannet, ikke minst i tørketiden. Det ble lagt ned 2,6 km med nye vannledninger i fjor, en stor dugnadsinnsats, samt gravd en ny brønn. Mæland Rør på Vigrestad på Jæren ga alle koblingene til dette nye anlegget.

Innsatsen viser igjen på Tombontsoa og Fihaonana

Gjennom de siste 10 år har JV gjort en stor innsats på Tombontsoa. Venner av jordbruksskolene på Madagaskar over hele landet har gitt pengebidrag, utstyr og redskaper, brukt eller nytt, bedrifter har gitt utstyr og for eksempel jern til støyping av den store gjødselkummen i 2012 til sterkt redusert pris. Elever på Tomb, som har reist til Madagaskar en gang i året, har tatt med seg mange kofferter med utstyr og reservedeler til skolene. Og skolen har også bidratt med penger fra Vårløpet og Operasjon Dagsverk. Pengene er blant annet brukt til oppussing av det store grisehuset på Tombontsoa. Nå framstår Tombontsoa som en flott skole, med restaurert fjøs og nytt melkeanlegg, nyoppusset grisehus, vedlikehold av maskinene som har gitt en brukbar maskinpark med blant annet en ny traktor, 4 skjærs vendeplog med plastskjær og maissåmaskin, maishøster og gjødselvogner for å nevne noe. Også på Fihaonana er det tydelige spor etter samarbeidet med JV. Nytt fjøs, grisehus og hønehus, ny kraftformølle, oppdyrking av 80 dekar jord, brukt traktor og redskaper/tilhenger, fiskedam, senter for temming av trekkokser og okseredskaper for salg til bønder i området der oksetrekkraft ikke er i bruk.

Takk for at du er med!

Styret i JV vil takke deg som er giver til Jordbruksskolenes Venner. Pengene som er gitt gjennom mange år, har gitt store resultater på skolene. Begge skolene står i dag fram som foregangsskoler, som staten nå virkelig ønsker å samarbeide med. Takk også til deg som har vært med på dugnader i mange sammenhenger. Innsatsen har gitt store virkninger, ikke bare med å få gjort arbeidet, men også som del av en opplæring av gassiske medarbeidere som skal drive arbeidet videre. Selv om JV har fått utrettet mye disse årene, står det ennå mange ting igjen. Støtte til selve skoledriften er noe av det vi må regne med de nærmeste årene. Så gir samarbeidet så mye tilbake av glede og vennskap. Vi er med i et flott arbeid på Madagaskar. Utdanning av unge gassere til å bli dugende bønder er vel noe av det beste vi kan gjøre i ett av de fattigste landene i verden i dag.

 

De nye toalettene på Tombontsoa

 

Fra ett av rommene

 

Mekanikar Lalaina i arbeid med ei form til støyping av ny brønn på Tombontsoa

Fihaonana jordbruksskole- historisk tilbakeblikk

0

Fihaonana jordbruksskole i Vohipeno er den andre jordbruksskolen i Den gassisk lutherske kirke, startet opp i 1983. Tombontsoa jordbruksskole i Antsirabe kom i gang i 1965. Mange tusen agronomer er utdannet ved disse skolene siden den gang. Landbruksdepartementet og Departementet for teknisk utdanning har et nært samarbeid med skolene. De signerer blant annet diplomene for avgangselevene sammen med skolen.

Synodepresident Soamila Felix

I 1981 signerte synodepresident Soamila Felix søknaden til NORAD om ny jordbruksskole på Øst-Madagaskar, sammen med daværende leder for veiledningsprosjektet FaFaFi i Manakara, Arne Dragsund som hadde utarbeidet søknaden. Søknaden gikk videre til Det norske misjonsselskap og deretter NORAD. I dag er Soamila Felix 91 år, men fremdeles frisk og i fin form. Han er en av de som virkelig brenner for utbredelsen av evangeliet på Madagaskar, og utviklingsarbeidet generelt, og jordbruksskolen Fihaonana sin framtid spesielt. Han satt lenge som leder for styret for Fihaonana da skolen ble bygget opp fra 1982 og framover til skolestart i 1983. For sin store innsats for kirken og land og folk, er han en av landets fremst dekorerte personer, Grand chancelier.

Fihaonana sin utvikling

Sivilagronom Ramiharimanana Felicite ble tilsatt som rektor på Fihaonana i 1982. Hun var den første innfødte som noen gang ble tilsatt som leder av et så stort NORAD- prosjekt fra starten av. NMS støttet prosjektet med 20 % som egenandel, og NORAD finansierte 80 % av investeringer og drift en tid framover. Jordbruksutdanning var ukjent i denne delen av Madagaskar, og det var få elever i det første kullet, og bare gutter. Senere kom også jentene inn som elever på skolen. Styret for skolen i oppbyggingsfasen og den første tiden var styret for veiledningsprosjektet FaFaFi i Manakara, der sivilagronom Tormod Ådnøy var direktør. Han var en god støtte for Felicite den første tiden som rektor. Hun bodde i en misjonærbolig i Vohipeno før rektorboligen på Fihaonana ble klar noe senere.

Elevtallet har variert noe i det 10 måneders lange kurset, fra 40 til 80 ordinære elever i året. I tillegg kursdeltakere i kortkurser i samarbeid med staten de to siste årene. Nåværende rektor, Randrianarijao Hobiharisoa, sier at det blir 150 elever på skolen som begynner i januar 2018, både ordinære elever og kortkurselever. Skolen følger driftsåret på østkysten, derfor starter de opp undervisninga i januar, noe senere enn tidligere år da de begynte skolen i oktober.

Samarbeidspartnere i Norge

I tillegg til NMS og NORAD, har skolen hatt mange samarbeidspartnere gjennom årene. Blant andre Danmisjon i Danmark, Borgestad menighet i Skien, Sørumsand menighet, Kristelig Gymnasium i Oslo og siden 2008 Jordbruksskolenes Venner. Rektor og flere lærere har hatt studieopphold i Norge, på Tomb videregående skole, Gjennestad videregående skole og Lyngdal videregående skole. Og de har arbeidet på gårdsbruk i Rogaland, besøkt gårdsbruk i regi av landbruksavdelingen i Vestfold blant andre. En av lærerne hadde også praksis hos veterinær Freddy Helgesen og hos osteprodusent Hans Voll på Jæren og praksis i pressing av eplejus hos Knut Skårland på Tau. JV har gjennom årene hatt mange dugnadsgjenger på Fihaonana, i forskjellige omganger med reparering av utstyr, opplæring i bruk av okser som trekkdyr og nå sist med graving av en ny brønn for godt vann i tørketida. Den blir ferdig bygget i begynnelsen av desember i år.

 

Soamila Felix på 30 års jubileet på Fihaonana i 2013. Tv. Aild Bakke og Anne Karin Kristensen. Th. Ole Moi og Sverre Barland

 

Besøk i Farafangana. F.v. Ramiharimanana Felicite, Soamila Felix og Arne Dragsund

Fiskeoppdrett på Fihaonana

0

Skulen har dei to siste åra hatt fiskeoppdrett, av Tilapia. Dei har grave ut ein stor fiskedam, og har fått pengar frå JV til å grave ut endå ein ny dam i nokre rismarker som ikkje ga den avlinga dei ønskte. Dei vil bruke arealet til fiskeoppdrett i staden.

God avsetning på fisken

Det er god pris på fisken i restaurantar og hotell i byane Farafangana og Manakara, og det blir eit godt overskot på denne produksjonen. I begge desse byane er det godt med fisk frå havet, men folk set pris på ferskvassfisk også.

Kjøp av yngel i Toamasina

Dei kjøper yngel i eit fiskeanlegg i byen Toamasina på nordaustkysten, så det blir lang transport med bil for å skaffe ny yngel, men det løner seg godt likevel.

Dei brukar kraftfor til foringa av fisken, som vert ferdig på 4-5 månader.

Vatnet vert pumpa ut av dammen

 

Tilapia, ein god matfisk

 

Det er skuleferie. Rektor Hoby (i blå skjorte) og medarbeidarar sløyer fisken