Brønngraving på Fihaonana

0

Fihaonana jordbruksskule har hatt problem med å få nok vatn i tørketida, spesielt det siste året då dei måtte køyre vatn frå elva i Vohipeno til dyra. Vatnet var ikkje godt, så det blei litt magesjuke på grisene. Dei har eit par borehol og ein brønn frå før, men det var ikkje nok. Skulen søkte JV om hjelp til å bygge ein ny brønn, med godt 50.000 kr.

Dugnadsinnsats frå JV

Også i dette tilfelle tok JV utfordringa med ein dugnadsinnsats. Rolf Moi reiste til Madagaskar 17.oktober-17 for å stå for gravinga og støypinga av ny brønn. Forskaling og noko utstyr hadde han med seg frå Tombontsoa, der han var med på bygginga av ein ny brønn i 2016. Mekanikar Lalaina frå Tombontsoa og to arbeidarar som var med på gravinga i fjor, var og med han til Fihaonana. Som han sa rektor Lala på Tombontsoa som sende mekanikaren til Fihaonana: – Vi må hjelpe kvarandre!

Stort behov for vatn

Det er ein stor elevflokk på Fihaonana i skuleåret som kjem i gong i byrjinga av januar 2018. Rektor tek sikte på 150 elevar, halvparten av desse på 3 månaders kurs i for eksempel hønseavl, risdyrking, biavl, grønsakdyrking mm. Dei andre ordinære elevar i det eitt årige kurset som dei har hatt sidan skulen starta i 1983.

I gardsbruket er det og stort behov for vatn med både storfe, gris og høner. I det nye grisehuset dei har fått bygd med støtte frå JV, er det lagt inn drikkeniplar som er importerte frå Norge. Det fungerer godt. I fjøset er det og ei innreiing som vart send i 2012 frå ein fjøs på Varhaug, med gode drikkekar for kyrne.

Praktisk hjelp til skulane

Som så mange gonger før, er Jordbruksskolenes Venner med på ein praktisk innsats på ein av skulane i form at dugnad. Fagkunnskapane frå nordmenn som reiser ut til ulike oppdrag, vert spreidde til gassiske medarbeidarar, slik at dei kan føre kunnskapane vidare. Det er altså ikkje berre ei praktisk hjelp, men og ei overføring av kunnskap.

Kjell Dale frå JV har også vore ei veke på Tombontsoa i byrjinga av november i år, for å samordne arbeidet i det såkalla Okseprosjektet som tek sikte på å utvikle betre åk og reiskapar for trekkoksar. Han har vore i kontakt med ein reiskapsprodusent på Antsirabe, som kan lage betre plogar og andre reiskapar framover. Pensjonist og tidlegare lærar på Tombontsoa, og kjend for mange som elev på Tomb jordbruksskule i si tid, Rakotonoely Desire, er med Kjell Dale i dette arbeidet lokalt.

Det elektriske anlegget på Tombontsoa

Reinhert Vassbø frå Bjerkreim, pensjonist og tidligere leiar i Dalane E-verk, var med Rolf Moi til Tombontsoa for og sjå på dei elektriske innstallasjonane på skulen. Etter 52 år for storparten av desse, trengs det nok ei utskifting og forbetring slik det i 2016 vart gjort med heile vassleidningsanlegget på skulen og gardsbruket, då det vart lagt ned ikkje mindre enn 2,6 km med nye røyr og koblingar. Det vart utført av ein dugnadsgjeng frå Jæren og Sandnes, saman med gassiske medarbeidarar.

Rektor Hoby, Reinhert Vassbø og Rolf Moi ved den nye brønnen

Griser og andre husdyr treng mykje vatn

Vellykket seminar i Antsirabe

0

Seminaret i Antsirabe som Den gassiske lutherske kirke arrangerte i tiden 17.-19.oktober-17, var meget vellykket. Hensikten med seminaret var å drøfte hvordan jordbruksskolene Tombontsoa og Fihaonana kunne bli mer økonomisk selvstendige fremover, med redusert støtte utenfra til selve skoledriften. Arne Dragsund representerte JV og NMS på seminaret i Antsirabe.

Aktive departementer

Landbruksdepartementet og Departementet for teknisk utdanning møtte med noen av sine ledere. Statssekretær i landbruksdepartementet ga uttrykk for stor samarbeidsvilje med de to viktige landbruksskolene. Gjennom utdanningsavdelingen Formaprod har de allerede et godt samarbeid med Fihaonana, der staten har bedt skolen om å holde 3 måneders kurser for ungdom som ønsker å spesialisere seg i for eksempel hønseavl, risdyrking eller andre produksjoner. Innværende år var det ikke mindre enn 50 slike kursdeltakere på skolen, med støtte fra staten. I 2018 tar skolen sikte på 100 kursdeltakere som staten betaler for.

Satsingsområder i staten

Regjeringen har vedtatt 5 viktige satsingsområder i årene framover:

  • Landbruksutvikling
  • Turisme
  • Bygningsteknologi og veiutbygging
  • Informasjonsteknologi
  • Tekstilindustri

Nå er altså landbruket kommet på topp i satsingsområder. Det er meget gledelig. Her har skolene Tombontsoa og Fihaonana er særstilling blant utdanningsinstitusjonene innen landbruket på Madagaskar. I henholdsvis 52 og 34 år har disse skolene gitt ungdom den beste utdanning. Skolene er såkalt Ecoles Agrees, dvs. at de er godkjente som fagskoler i staten sin regi. Myndighetene er med og lager eksamensoppgaver for elever, og de er også med og retter besvarelsene og signerer vitnemålene.

Kirkens ansvar for skolene

Hele lederskapet i den lutherske kirken var til stede på seminaret. De ga uttrykk for takknemlighet for samarbeidet med NMS og JV gjennom mange år, for NMS sitt vedkommende helt fra starten på skolevirksomheten for Tombontsoa i 1965 og Fihaonana i 1983. Kirken eier skolene, men har ikke støttet skolene økonomisk. JV har støttet en fornying og oppbygging av gårdsbrukene på skolene siden 2007, de to siste årene også noe til skoledriften. Takket være alle giverne til Jordbruksskolenes Venner.

Skolene mer selvstendige framover

Nå fremstår gårdsbrukene som godt utbygget og klare for å produsere godt i årene framover. På seminaret kom det fram at skolene kan, om gårdsbrukene blir godt drevet, skaffe penger til noe av selve skoledriften. Og kirken kan også bidra med å vise noe større eierskap og ta ansvar om det skulle knipe litt for skolene. Å ilegge skolepenger for det ettårige agronomkurset er kanskje en løsning for Tombontsoa, men ikke for Fihaonana der befolkningen er blant de fattigste på hele Madagaskar. Men skolene og kirken må i større grad samarbeide med staten som er villige til å satse på disse to skolene framover med støtte til opplæringstiltak og veiledning for tidligere elever fra skolene. Samlet sett et viktig seminar for å avklare viktige forhold for Tombontsoa og Fihaonana og deres evne til å videreutvikle seg i takt med det som skjer i det gassiske samfunnet.

 

Seminardeltakerne

 

Kirkepresident pastor Dr. Rakotonirina David tv. og Visepresident pastor Andrianjafy Octave Benil.

 

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa fra Fihaonana holder innlegg. Tv.Rektor Rasoloson Lala fra Tombontsoa og Arne Dragsund.

 

Seminar om jordbrukskulane si framtid

0

Den Gassisk Lutherske Kyrkja arrangerer eit seminar på Antsirabe i tida 18. til 20.oktober, der temaet er korleis jordbruksskulane Tombontsoa og Fihaonana skal drivast framover. Gassiske myndigheter, både sentralt og lokalt, blir representerte på seminaret.

NMS og JV vil delta

Jordbruksskolenes Venner har fått invitasjon til seminaret. Arne Dragsund er bedt om å delta på vegne av JV. Han vil og representere NMS på seminaret.

Finansiering av skulane

Eit viktig tema på møtet blir korleis skulane kan bli meir sjølvberande når det gjeld skuledrifta. Både Tombontsoa og Fihaonana har gardsbruk, Tombontsoa eit stort på godt 1000 dekar med mekanisert drift. Fihaonana har eit mindre gardsbruk med bruk av traktor for ein del, eller oksetrekkraft. Med gode prisar på mjølk, egg og kjøt på austkysten, skaffar Fihaonana ein del overskott frå gardsdrifta til drifta av sjølve skulen. På Tombontsoa er dei i gang med å få til ei auke i mellom anna mjølkeproduksjonen og produksjon av gris, både smågris og slaktegris i det nyoppussa grisehuset på skulen.

JV sitt ansvar for drifta av skulane

I 2017 har JV dekka halvparten av driftsbudsjettet på dei to skulane. NMS tek den andre halvparten. Tidlegare gjevarar som Norad og UD gjev ikkje lenger støtte til drifta gjennom det grønne programmet i Den gassisk lutherske kyrkja. Dette vart stansa for 3 år sidan,som ei støtte frå UD i Norge. JV har gjennom dei 10 siste åra støtta skulane med reiskapar, traktorar og anna maskinelt utstyr, samt at JV folk har vore på dugnadsoppdrag på skulane. Mange kontainarar er og sende frå Norge med godt utstyr til gardsbruka. Fjøset og grisehuset er restaurerte på Tombontsoa, og det er grave nye brønnar og lagt nye røyr for vatnet på heile skuleområdet. Fihaonana har fått nytt hønsehus, fjøs og grisehus og ei ny kraftformølle. Det er og dyrka opp rundt 100 dekar jord samt laga ein stor fiskedam for produksjon av Tilapia-fisk for salg til restaurantar i Manakara.

Greier skulane seg utan støtte frå Norge?

Dette er eit stort spørsmål som seminaret i Antsirabe forhåpentlegvis vil gje svar på. Sjølv om skulane har vore i drift lenge, sidan 1965 og 1983, med utdanning av mange tusen agronomar, så slit dei nok med å greie seg utan hjelp frå Norge. Vi vonar at Den gassiske stat vil kome sterkare på banen etter kvart. Dei har begynt med eit godt samarbeid allereie, men det er ønskjeleg at dei kan dekke t.d. ein del av lærarlønningane. JV vil sjølvsagt vere med vidare så langt vi kan. Å sikre at gassisk ungdom får god landbruksutdanning i eit land kor 80 % av befolkingen er bønder, må vel vere den beste investering vi kan gjere framover.

 

IMG_1535

Fin grønsakåker på Fihaonana som ein del av undervisninga.

 

IMG_6811

Traktordrift er nødvendig på det store gardsbruket på Tombontsoa.

Takk fra Fihaonana jordbruksskole

0

Rektor ved Fihaonana jordbruksskole, Randrianarijao Hobiharisoa, har sendt et brev til Jordbruksskolenes Venner (JV) med takk for alt det skolen har fått gjennom de siste 10 årene.

Rådgivning, støtte og opplæring

Rektor uttrykker stor takknemlighet for all støtte og rådgivning de ansatte på skolen har fått fra folk fra JV som har besøkt skolen, gjerne flere ganger om året. JV har kommet med forslag til forbedring av drifta på skolen og gårdsbruket. Og det har flere ganger vært dugnad i gårdsbruket, ikke minst da 4 ungdommer fra Varhaug og andre fra JV reparerte traktoren som var i ustand. Folk fra JV har også satt i stand redskaper og vogner for transport med oksetrekkraft, og undervist i hvordan okser kan dresseres på en god måte.

Utbygging på Fihaonana

Hoby som rektor kalles til daglig, takker også JV for all den investering som er foretatt de senere år med hjelp fra JV. Han nevner oppdyrking av mer enn 50 dekar jord, landkumme, gjødselgrop, nytt grisehus, nytt hønehus for 1200 høner, nytt fjøs med gårdskontor, litt av salgshuset i Vohipeno, bygging av betongbru for å knytte sammen eiendommen, installering av solcellepanel som gir 19 kwh per dag, bygging av kraftformølle og bolighus for arbeiderne i mølla, traktor, traktorgrav og vaskeplass for renhold av traktor og biler, trykkluftaggregat, utstyr og verktøy, klær og regntøy for elever og ansatte og 5 bærbare PC til bruk på skolen. Og mye mer, for eksempel hjelp til fattige elever som ikke kan betale det beskjedne beløpet elevene må betale i skolepenger.

Drift av skolen og undervisninga

JV har også gitt penger til drift av selve skolen. For skoleåret 2015-16 og for skoleåret 2016-17 har JV støttet Fihaonana økonomisk, siste året med halvparten av driftsutgiftene i budsjettet for Fihaonana. Den andre halvparten har NMS gitt tilsagn om.

Stor takk til Jordbruksskolenes Venner i hele landet

Med det som rektor Hoby på Fihaonana her sier, retter han samtidig en varm takk til alle venner av jordbruksskolen som slik har støttet Fihaonana gjennom mange år. Skolen fremstår i dag som en flott skole med stor aktivitet. All hjelp og samarbeid har også gitt de ansatte en sterk tro på framtida, og rektor og hans medarbeidere mener at jordbruksskolenes venner i Norge har en stor del i den framgangen skolen i dag opplever. JV vil på vår side takke Hoby og hans medarbeidere for den store innsatsen de gjør på Fihaonana, og det gode samarbeidet. På Fihaonana blir pengene og det som JV har bidratt med, brukt på en fornuftig og god måte.

815

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa på kontoret

Produksjon av bygningstein og pukk

0

På Madagaskar foregår produksjonen av bygningstein og pukk til bygging av hus eller støyping av golv med handemakt. Dette foregår med hammer og meisel, eller slegge. De som holder på med dette, er eksperter i å finne ganger i steinen som de kløyver etter.

Stort behov for stein

Det foregår mye bygging på Madagaskar, og det trengs stein til grunnmurer som en såle for enten betongblokker eller brent murstein. Derfor er behovet for stein veldig stort. Langs veien fra Innlandet ned mot Østkysten ser vi stein som er klar for henting med lastebil, fra steinbrudda nær veien. Hogging av stein er en viktig næring for folk som enten har egen stein de hogger, eller de reiser rundt på oppdrag fra andre.

Bygging på Fihaonana

Med støtte fra Jordbruksskolenes Venner holder skolen på med bygging av det andre grisehuset av to grisehus som er planlagt bygget. Produksjon av smågris og slaktegris er en god inntektskilde for skolen, og er med og bidrar til at de kan dekke noe av skoleutgiftene til elevene med inntekta fra gårdsbruket.

Leier folk til å hogge stein

Skolen hyrer folk til å hogge ut stein som finnes på skolens område. Dette foregår som sagt ovenfor med enkle hjelpemidler. Både kvinner og menn deltar i dette, og resultatet blir både store blokker og småstein som pukk til golvene. Og det er god inntekt for de som hogger ut steinen, i tillegg til den dyrkinga av ris de ellers lever av.

DSC_0109

Meisel og hammer. Filadelfia sykelandsby

 

DSC_0315

Produksjon av pukk. Fihaonana jordbruksskole

 

DSC_0318

En familie er sammen om arbeidet. Fihaonana

 

Silohøsting på Tombontsoa jordbruksskole

0

Det er nødvendig å høste grovfor til storfeet i Innlandet på Madagaskar, til bruk i tørketida som varer fra mai til oktober. I denne tiden kommer det lite eller ikke regn, og temperaturen synker mye, faktisk ned mot null enkelte netter.

Mais som surfor

Maisplanten er ypperlig som for i melkeproduksjonen. Hele planten høstes og legges i silo, enten i en gropsilo i bakken, med plast og dekke over. Eller som silo direkte på bakken med plast og noe press over. Beste tidspunktet for å høste maisen til silo, er når kolben er på det såkalte melkestadiet, dvs. at en klemmer på frøene og det tyter ut melk. Da vil det være maksimalt med næring i både kolber, blader og stengler. Det er høyt innhold av karbohydrater i maisen, og det er ikke nødvendig med syretilsetning når en legger mais i silo. Det blir god melkesyregjæring i siloen, og kvaliteten på surforet er god. Selvsagt må siloen tildekkes for å hindre lufttilgang.

Siloen på Tombontsoa

Dette er en stor silo med støypte kanter på 3 sider, med betonggolv. Skolen har en maishøster som de bruker i åkeren, og kjører den knuste maisen inn i siloen med tilhengere. Maisen blir pakket ved at de kjører en traktor fram og tilbake etter hvert som de fyller i siloen. Siloen dekkes med plast og de legger jord over.

Ypperlig for til melkekuene

Surfor av mais er godt for i melkeproduksjonen. På Tombontsoa, der dyra går i store innhengninger ute, blir surforet kjørt til med trillebårer av elevene. Kalvene og ungdyra får også maissurfor, og noe høy i tillegg. I tillegg fores det med kraftfor og noe mask fra et bryggeri i Antsirabe, som er et avfallsprodukt fra ølproduksjonen.

DSC_0633

Silohøsting på Tombontsoa jordbruksskole

IMG_6796

Fra melkestallen på Tombontsoa

IMG_1159

Fra fjøset på Tombontsoa

055

Lastebilen fra bryggeriet kommer med mast

Ugraskampen på Fihaonana

0

Jordbruksskolen Fihaonana på Øst-Madagaskar driver økologisk. De bruker husdyrgjødsel og kompost i dyrking av grønnsaker, maniokk, mais og gras til kuene.

Ikke kunstgjødsel

Det er noen år siden skolen brukte kunstgjødsel i gårdsbruket. Så langt har de greid seg med gjødsel fra fjøset, grisehuset og hønehuset. De komposterer også mye gras og avfall. Det hender at de bruker litt Urea for å spe på med nitrogen, men ellers greier de seg med husdyrgjødsel og kompost. En kanal med land fra fjøset renner ned i en oppsamlingskumme. Skulle det være noe overskytende av dette, renner det ned i grønnsakåkeren for elevene.

Biogassanleggene bruker husdyrgjødsel

Skolen bygget for to år siden 5 biogassanlegg, for gass til koking i skolekantinen og i bolighusa for de ansatte. Disse biogasstankene må hele tiden få tilførsel av ny grisegjødsel eller kugjødsel. Etter at gjæringsprosessen i gjødsla er ferdig, er det ikke tilsvarende mengde gjødsel som kan ta ut og brukes i åkrene. Siden biogassanleggene kom i gang, blir det for lite naturgjødsel til grønnsakåkrene. Alt landet fra fjøset og grisehuset blir tatt vare på og brukt i jordbruket eller i grønnsakåkrene.

Ugraskamp og elevarbeid

Når det er mye gras på åkrene før de skal sås til igjen med mais eller andre vekster, slik at det er vanskelig med pløyinga, rydder elevene dette med en skarp spade og lager kompost av det. Så kommer traktoren etter med pløyinga. Dette skjer også dersom enga for gras til storfeet, skal fornyes og sås til igjen. Det går fort å rydde et areal med 60 elever og skarpe spader. Bruk av for eksempel Rundoup for å svi ned graset, er ikke aktuelt. Er usikker på om det finnes å få kjøpt.

DSC_0701

Elevene rydder åkeren for gras. Jorda pløyes etter det.

DSC_0713

Arne Dragsund fra JV i samtale med en elev.

Grøn diakoniprosjektet i Den Gassisk Lutherske Kyrkje (FLM)

0

Dette er eit nytt program i FLM som kom i gang i 2016. Jordbruksskulane Tombontsoa og Fihaonana er sentrale i dette opplegget.

Hyrdar og deira funksjon

Kvinner og menn får opplæring i 2 år før dei blir innvigde til hyrdar i kyrkja. Etter det har dei ansvar for ei viktig diakonal side ved kyrkja sitt arbeid, å be for sjuke menneske og delta i utdriving av vonde ånder. I dag er det rundt 20.000 slike hyrdar i FLM spreidd over heile Madagaskar.

Sjukelandsbyar (tobyar)

Kyrkja tek seg av mentalt sjuke menneske i såkalla tobyar eller sjukelandsbyar. Her kjem det menneske som treng hjelp og omsorg. Mange blir friske igjen etter kort tid, andre blir verande i tobyen nokre månader eller år. Hyrdane steller dei og gir dei mat og omsorg den tida dei er der.

Staten har to sjukehus for mentalt sjuke menneske, men elles er det toyane i den lutherske kyrkja som tek seg av desse sjuke.

Opplæring i grønsakdyrking og skogplanting

Dei to jordbruksskulane har hatt undervisning for 10 hyrdar frå 4 tobyar i 2016-17. Kursa varte i 14 dagar med ei oppfølgjing av hyrdane då dei kom tilbake til sine sjukelandsbyar. Tema som grønsakdyrking, potetdyrking, laging av kompost, bruk av husdyrgjødsel og skogplanting var med i programmet.

Dei sjuke med i praksis

Grøn diakoniprosjektet går ut på at hyrdane, som har fått grundig opplæring i hagebruk og skogplanting, tek dei sjuke med seg ut på åkeren og dyrkar mange forskjellige vekster. Dette er for det første god terapi for dei sjuke som kan arbeide med hendene i staden for å sitje passive heile dagen utanfor husa sine. Nå deltek dei i arbeidet på åkeren saman med hyrdane, og dei kan dyrke litt av den maten dei treng til dagleg. Tidlegare låg jorda i tobyane som oftast brakk, og derfor er dette prosjektet også viktig med tanke på dyrking av mat for dei sjuke og hyrdane som steller dei.

Fleire tobyar dette året

Organisasjonen Plant eit Tre i Norge har gitt pengar til jordbruksskulane for at dei skal delta i dette opplegget med grøn diakoni. I år skal 4 nye tobyar få hjelp i tellegg til at dei 4 som har vore med så langt, skal følgjast opp i 2 år framover. Dette arbeidet har stor betydning for behandlinga av dei mentalt sjuke som kjem til tobyane. Når dei er friske igjen, får dei med seg nokre posar med grønnsakfrø heim til landsbyen, og kan såleis dyrke sine eigne grønsaker når dei kjem heim igjen. Dei har lært dette i tobyen, og tek med seg lærdomen heim til landsbyen.

DSC_0180

Ein som spar jord rundt potene. Hyrden til høgre rettleier

DSC_0189

Ein av pasientane vatnar grønsakene.

Toalettanlegget på Tombontsoa. God framdrift

0

Bygginga har gått føre seg sidan 12. desember-16. Eit arbeidslag murarar og andre fagfolk er i gang med avslutningsfasen av sjølve husa. Bygginga går heilt etter planen.

Stor elev- og studenflokk på Tombontsoa

Det nærmar seg 400 elevar og studentar på Tombontsoa i år. Saman med lærarstaben for alle dei kursa dei har, er dette nye toalettanlegget svært kjærkome og nødvendig. Det kjem og inn mange besøkande utanfrå som treng toalett.

PolyConcrete Madagascar som byggherre

Firmaet PCCM som leiger fabrikk i mølla på Tombontsoa, har ansvaret for bygginga av dette nye anlegget. Det er god framgang i arbeidet, og dei reknar med at dei skal halde seg innan for 45 dagar for ferdigstilling av dei to bygga, levert ferdige.

Takksemd til Varhaug Kristelege Ungdomslag

Ungdomslaget på Varhaug på Jæren finansierer i sin heilhet dette nye anlegget på Tombontsoa. Pengane til ungdsomslaget kjem frå flaskesamling, amerikansk auksjon på møtene, og andre tiltak som skaffar pengar til ungdomslaget sitt engasjement på Madagaskar. Presidenten i synoden i Den gassisk lutherske kyrkja, der Tombontsoa høyrer til, har gjennom rektor Lala på Tombontsoa sendt ei varm helsing til Varhaug Kristelege Ungdomslag og til andre venner i Norge som har bidratt med så mykje utbygging av Tombontsoa. Det viser igjen!

thumbnail_IMG_0313

Husa er reist

 

thumbnail_IMG_0314

Dyktige fagfolk i ferd med å fullføre det eine huset

Skulestart på Tombontsoa og Fihaonana

0

Det har vore litt usikkert med finansieringa av det eittårige kurset både på Tombontsoa og Fihaonana. NMS og Jordbruksskolenes Venner har lovd finansiering av dette kurset, med halvdelen kvar av det som trengs for å drive skulane i 2017.

Fihaonana jordbruksskule

På Fihaonana har det vore opptaksprøve med 74 elevar i det eittårige kurset. Dei reknar med at 45 kjem til nytt skuleår 4. januar 2017. Då vil elevane fylgje driftsåret i jordbruket. I ein samarbeidsavtale med den gassiske stat, har Fihaonana eit opplegg for og følgje opp dei tidlegare elevane frå Fihaonana. Rundt 1500 elevar har gått ut frå Fihaonana sidan starten i 1983. 600 av desse skal vere med i eit opplegg som staten støttar om å gi eit startgrunnlag for dei som vil satse på og kome i gang med eit skikkeleg opplegg i jordbruk/hagebruk eller husdyrhald. Skulen skal følgje opp elevane og det arbeidet dei gjer.

Suksess med fiskedammen og oppdyrking av jorda

På Fihaonana laga dei ein stor fiskedam for oppdrett av Tilapia. Dette var ein stor suksess. Dei hausta fisken og selde den til restaurantar, hotell og andre i byen Manakara og andre stader. Oppdyrkinga av den jorda som har lege brakk lenge, har JV støtta økonomisk. Nå er oppdyrkinga ferdig med flotte terrassar, der dei m.a. dyrkar maniok og andre vekster.

Tombontsoa jordbruksskule

På Tombontsoa blir det rundt 60 elevar i det eittårige kurset som vil kome i gang så snart det er klart med overføring av pengar frå NMS. Lycee Agricole har 22 elevar i det første året, og 54 elevar i det andre året. I høgskuletilbodet IPSATA er det 110 studentar i det 1.året, 77 studentar i det 2.året og 38 studentar i det 3.året. I alt blir det 360 elevar og studentar på Tombontsa dette skuleåret. Elevar i Lycee Agricole og studentar i IPSATA betalar skulepengar som er tilstrekkeleg til å betale det studiet kostar. For det eittårige kurset FPQ, er skulepengane låge for å kunne nå dei frå landsbygda som har liten betalingsevne. Derfor er dette kurset støtta utanfrå.

776

Fiskedam og terrasser på Fihaonana

 

181

Tombontsoa med stort elev-og studentkull i år