Tombontsoa med Lycee Agricole

Jordbruksskolen Tombontsoa på Madagaskar går nye veier. I 50 år har det ettårige kurset vært grunnbjelken i undervisninga. 105 elever gikk ut i jubileumsåret i juli 2015. Siden starten i 1965 har skolen utdannet 3580 unge til bønder. Det var det primære, selv om mange har studert videre eller har fått seg arbeid i veiledningstjeneste eller andre yrker. Norad har avsluttet støtten til selve undervisninga på skolen fra og med nytt skoleår.

Lycee Agricole

På jubileet på Tombontsoa i juli, annonserte synodepresidenten at skolen skulle i gang med et nytt kurs, nemlig Lycee Agricole. Dette kan kalles et grønt gymnas, dvs. elevene får studiekompetanse og samtidig er det lagt inn jordbruksfag i opplæringa. De skal ha 20-25 % praksis i skolens praktiske avdelinger. De skal gå 3 år på Lycee Agricole, og kan siden søke om opptak i skolens tilbud for høgskoleutdanning i jord- og plantefag eller husdyr, IPSATA. Dette er også 3 årig.

Mulighet for det ettårige kurset

Dersom det blir mulighet for å gjeninnføre det ettårige kurset, vil skolen gjerne det, i følge rektor Rasoloson Lala. Men da må det ekstern finansiering til. I Lycee Agricole vil elevene betale skolepenger som skal dekke lærerlønningene. De kan også leie hybel i skolens internat til en fastsatt pris for opphold og mat.

Ny epoke for skolen

Med denne omlegginga er den første epoken på 50 år over. Det ettårige kurset er ikke lenger med i kursplanene, og tanken om å nå de som vil bli bønder, har blitt sterkt redusert med denne omlegginga. Men rektor og styret for skolen har blitt nødt til å tenke nytt for å beholde driften av skolen. Så får vi håpe at dette kan være et viktig bidrag til videre drift av Tombontsoa, og at det ettårige kurset igjen kunne finne sin plass blant skolens kurstilbud. Lykke til med Lycee Agricole!

IMG_6662

Oksetransport er vanlig i Innlandet

IMG_6564

Bøndene trenger opplæring i planteproduksjon og husdyrhold.

Feiring 50 års jubileum på Tombontsoa jordbruksskole

Skolen feiret sitt 50 års jubileum i tiden 10.-12.juli. Fredag 10.juli var den viktigste markeringen, der sentrale og lokale myndigheter, ledere fra Den gassiske lutherske kirke (FLM) og NMS samt innbudte gjester fra Norge, var til stede. Generalsekretær Samoela Georges talte under en kort gudstjeneste som det første i programmet. Historien til Tombontsoa ble lest opp av Rakotonoely Desire. Det var hilsener fra departementet som skolen hører inn under, lokale myndigheter, samarbeidspartnere lokalt og gjester fra utlandet. NMS sin representant, Arild Bakke, kom med en hilsen fra Misjonsselskapet. Rektor Astrid Langmoen Olsen hilste på vegne av Tomb videregående og Arne Dragsund fra Jordbruksskolenes Venner. Vangy, som er datter av tidligere rektor på Tombontsoa i 28 år, Razafimandimby, kom med en hilsen fra seg og sine søsken.

Gaver til skolen

Det ble overrakt mange gaver til skolen i anledning jubileet, fra tidligere norske misjonærer og fra kirken og kirkens institusjoner i Antsirabe. Tomb jordbruksskole hadde med et maleri av Tomb, og Jordbruksskolenes Venner hadde pusset opp fjøset og montert ny melkestall som JV sin gave. Oddbjørg og Ola Foss har opprettet et fond i NMS som skal brukes årlig så lenge det varer til støtte for opplæring på Tombontsoa og Fihaonana, eller innkjøp av nødvendig utstyr på skolene.

Avslutning for det 50.kullet

Samtidig med jubileumsfeiringa ble det 50.kullet på Tombontsoa ferdig med sin skolegang. 105 elever fikk sine vitnemål på denne viktige markeringsdagen. I alt har 3.540 elever gått ut fra Tombontsoa siden starten i 1965. Disse finner vi igjen som foregangsmenn og kvinner ute i landsbyene. Noen arbeider som veiledere i staten eller i frivillige organisasjoner, og noen har studert videre. Opplæringa på Tombontsoa viser igjen i det gassiske samfunnet!

088

Flaggheising og sang av nasjonalsangen.

118

Avgangselevene 50.kullet.

123

Gen.sekretær i departementet med hilsen.

226

Astrid Langmoen Olsen fikk en gave fra synodepresidenten.

115

Arne Dragsund overrakte gaver fra tidligere misjonærer til rektor Rasoloson Lala

Tombontsoa og Fihaonana

Ikke mer tøtte fra Norad til Tombontsoa og Fihaonana

Vi har tidligere meldt om at skolene i noen år har hatt støtte fra Norad til drifta av selve skolen og undervisninga. Nå er dette slutt fra august 2015. Investering i at unge gassere får sin jordbruksutdanning ved disse to skolene, som drives av Den gassisk lutherske kirke, har gitt store frukter.

Mange tusen agronomer utdannet

Siden Tombontsoa kom i gang i 1965 og Fihaonana i 1983, har disse to skolene utdannet mange tusen agronomer i det ettårige kurset. Noen av disse ble veiledere i staten eller i private organisasjoner, og noen har studert videre. Men de fleste har reist tilbake til sine landsbyer for å bli bønder. For en ressurs for utvikling av det gassiske landbruket! Det er disse med utdanning som har gått i bresjen for nye dyrkingsmåter og en annen måte å drive melkeproduksjon, svineproduksjon eller eggproduksjon på, og vi finner dem igjen som foregangsmenn og kvinner ute i landsbyene.

Vanskelig for skolene

Fra og med nytt skoleår 2015-16 er det altså ikke lenger støtte fra Norad til selve skoledriften på Tombontsoa og Fihaonana. Jordbruksskolenes Venner, og Det norske misjonsselskap har et stort ansvar for at skolene skal kunne fungere også i framtiden til beste for den gassiske ungdommen som ønsker jordbruksutdanning. Landet hvor 85 % av befolkningen er bønder, er avhengig av denne type utdanning. Det er i landbruket en må begynne dersom en ønsker utvikling for land og folk. Når det i dag importeres 350.000 tonn med ris hvert år, er dette en pekepinn på at det må gjøres noe med situasjonen for bøndene. Det mangler ikke på vilje til å produsere mer, men det finnes ikke gjødsel og godt såfrø og få tak i. Og der dette finnes, har ikke bøndene råd til å kjøpe det.

Jordbruksskolenes Venner fortsatt med

JV holder fortsatt koken! Utfordringene våre har hele tiden vært å støtte utvikling og fornying av gårdsbrukene på skolene. Vi har gjort mye de senere år på begge skolene, med nytt fjøs og nytt grisehus på Fihaonana, ny kraftformølle for produksjon av kraftfor, ny landkumme og oppsamlingsplass for grisegjødsel, og oppdyrking av jord som har ligget brakk. På Tombontsoa er fjøset restaurert, med nytt tak på store deler av fjøset, samt ny melkestall. For to år siden kom også en stor landkumme på plass for å fange opp alt land fra fjøs og grisehus. Og de fikk en ny traktor i år. Men den nye situasjonen som nå er kommet, med ikke støtte fra offentlige myndigheter i Norge, må JV være med videre med støtte til selve skoledrifta, slik at de unge er sikret utdanning framover. Derfor kjære medarbeidere i JV systemet, og til dere som gir til JV: Takk for alt dere har gitt så langt! Utfordringene er meget store framover. Vi vil ikke at skolene skal måtte legge ned eller redusere mulighetene for unge gassere til å få sin utdanning på Tombontsoa og Fihaonana. Så takk for all støtte framover- i et krafttak for å bevare skolene som viktige utdanningsinstitusjoner på Madagaskar!

IMG_6305

Elev på Fihaonana i gang med dyrking av grønnsaker.

Den nye traktoren i funksjon

De ansatte på Tombontsoa er veldig glade og takknemlige for den nye traktoren de fikk av Jordbruksskolenes Venner nylig. Den er nå i funksjon i de ulike arbeidsoppgavene i gårdsbruket. Nå har de avsluttet høstinga av mais for silolegging for i år. Ensilert mais blir brukt som for til dyra i fjøset i tørketida som begynner om en måneds tid. Tørketida varer fram til oktober-november, og da er det nødvendig med silofor til dyra. Det blir også brukt noe høy til kalvene, ellers er grovforet ensilert mais. Et ypperlig for i melkeproduksjonen.

Støtte fra NORAD

Jordbruksskolene Tombontsoa og Fihaonana har fått økonomisk hjelp fra NORAD/UD til drift av selve skolene, dvs. betaling av lærerlønninger og mat for elevene på internatet, samt noe til administrasjon. De senere år har dette skjedd via det såkalte ProVert-programmet, som var et program for støtte til de grønne skolene på Madagaskar via Den norske ambassaden på Madagaskar, som ble flyttet til Sør-Afrika for et par år siden.

Mampiaty

Dette er det nye programmet som avløste ProVert som ble lagt ned fra januar 2015. Nå er det igjen søkt NORAD om støtte til jordbruksskolene via dette programmet. NORAD har svart at de skal få støtte slik de har søkt om i 2015, men at det må forhandlinger i gang dette året med tanke på senere støtte.

Marginaliserte elever

NORAD ønsker nå å prioritere opplæring av marginaliserte elever, dvs. elever med særskilte behov, for eksempel døve og blinde elever, elever med fysiske og psykiske handicap og elever som ikke har evne til å betale skolegang. Til den siste gruppe hører de fleste av elevene på Fihaonana til. Svært mange av de som hvert år blir tatt opp på skolen, har ikke penger til å reise til skolen, og betale den svært beskjedne summen for opphold og mat. Av godt 100 elever som skulle ha begynt på Fihaonana inneværende skoleår, kom bare 68 på grunn av at foreldrene ikke hadde penger til å sende dem til skolen.

Gårdsbrukene

Det er lenge siden Tombontsoa og Fihaonana har fått hjelp til driften av gårdsbrukene. Da Jordbruksskolenes Venner (JV) ble etablert for noen år siden, ble det igjen tatt tak i det tekniske utstyret på Tombontsoa og hjelp til viktige tiltak på Fihaonana. I mange år har Fihaonana hatt så god inntekt av gårdsbruket at de har kunnet legge noe til sides. De har med overskuddet på drifta, kjøpt for eksempel motorsykler for å komme seg rundt til landsbyene for å besøke tidligere elever. Jordbruksskolenes Venner har gitt penger til Fihaonana for å dyrke opp rundt 100 da jord som lå udyrket på grunn av mangel på penger. På Tombontsoa har det vært viktig å sette maskinparken i stand, og de har fått penger til restaurering av fjøset og ny melkestall i fjor, samt ny landkumme for å samle opp land fra fjøs og grisehus i 2013, for å nevne noe. JV sitt mål er hele tiden å gjøre gårdsbrukene sterke og bærekraftige, slik at skolene kan gi elevene den beste opplæringa i den praktiske undervisninga.

Håp om støtte framover

Vi håper at NORAD fremdeles vil støtte drifta av selve undervisninga på de to skolene. Å gi god opplæring i jordbruk og husdyrbruk til ungdom på Madagaskar må være noe av det mest verdifulle som NORAD kan være med på. Dette er investering for framtida i et land hvor 85 % av befolkningen er bønder!

 

Nye kyllinger til Fihaonana

Det er i dag mulig og få tak i kyllinger av verperaser eller slaktekyllinger på Madagaskar. Flere firmaer har startet opp med dette de senere år. Noen av disse har kontrakt med oppdrettere av slaktekyllinger, og kan også levere kraftfor til produksjonen. Oppgjøret kommer når kyllingene slaktes etter 32 dager. Hoteller og restauranter er avtakere av slaktekyllingene. På Fihaonana har de hatt slaktekyllinger som de selger like før påske, da er det god pris og folk vil gjerne ha dette til påskehøgtiden. Folk sier det er bedre smak av kjøttet til den gassiske rasen, så det er faktisk noen som også driver med oppdrett av slaktekyllinger av den tradisjonelle rasen.

Gode verpehøner

Like før påske i år hentet skolen kyllinger i Antananarivo fra et firma som importerte daggamle kyllinger fra Frankrike med fly. Disse måtte hentes og fraktes til Fihaonana, en 67 mil lang reise. Ved tidligere transporter har dette gått greitt, men denne gang var det stor dødeliget på de 1050 kyllingene de første dagene. Skolen har kontaktet leverandøren, om det kunne være noe de hadde med seg fra Frankrike. Men det er lang transport for daggamle kyllinger, først fra Frankrike til Madagaskar, og så en reise til østkysten. Kyllingene for eggproduksjon er hybrider, dvs. de er foredlet fram som gode verpedyr, men de er sterile. Skal en ha produksjon av verpedyr for salg av egg til ruging, må en ta andre raser som er tilpasset for dette. Fihaonana leverer egg til byene Manakara og Farafangana, og har hatt god inntekt av dette de senere årene. Kraftforet produserer de selv.

SAM_0592

Bildet: Gode verpehøner gir bra inntekt i gårdsbruket

Fihaonana står på

Fihaonana jordbruksskole ligger på Østkysten av Madagaskar, nær byen Vohipeno. Skolen har rundt 10 avlspurker av Yorkshirerasen. Noe av smågrisene selger de til andre oppdrettere. Men det er tabu med svineavl i Vohipenoområdet, så mesteparten av smågrisene blir foret opp til slakt. Lenger sør, i Farafangana, og ellers langs østkysten der elevene kommer fra, er det derimot mye svineavl. I noen år har jordbruksskolen kjørt de store slaktegrisene til hovedstaden Antananarivo, der det er stor mangel på svinekjøtt for den godt 2 millioner store befolkningen i byen. Rektor fortalte nylig at skolen hadde 67 slakteferdige griser på 100-120 kg som de ville transportere til hovedstaden for slakting der. Like over påske kjørte de derfor til Antananarivo med 30 griser på lasteplanet. Det er en tur på rundt 65 mil, og de måtte stanse langs elver på vegen for å skvette vatn på grisene underveis. Nå er regn- og varmetida på hell, så det er begynt å bli kjøligere nattestid. Det hadde gått fint på turen, og de var veldig fornøyde med prisen på grisene. Det er ikke enkelt å drive effektivt husdyrhold på Madagaskar, og store utfordringer har de. Skolen gjør en stor innsats for å få avsetning på produktene i gårdsbruket, både melk, egg og kjøtt.

IMG_1539

Fihaonana har en fin besetning av Yorkshire

Tombontsoa ny traktor

Tombontsoa jordbruksskole på Madagaskar trenger sårt en ny traktor. Jordbruksskolenes Venner har nå i gang en kampanje for innsamling til denne traktoren. Traktoren kjøpes på Madagaskar. Takk for at du vil være med og bidra til at skolen kan få en ny traktor til det store gårdsbruket! Send pengene til en egen traktorkonto v/Ole Moi, Snipevegen 10, 4360 Varhaug. Kontonummeret er:  3335.50.64323.

 


Tombontsoa jordbruksskole 50 år

Jordbruksskolen Tombontsoa i Antsirabe er 50 år i 2015. To norske sivilagronomer sto for oppbygginga av denne skolen i Madagaskars innland, nemlig trønderen Ola Foss og østfoldingen Sverre Utne. Ola Foss var lærer på Tomb jordbruksskole i Råde, og reiste til Madagaskar for å lede oppbygginga av skolen. Han ble skolens første rektor. Sverre Utne hadde mye med de praktiske avdelingene og gjøre, samt mølleprosjektet. Han var sentral i importen av de første NRF kvigene fra Norge til Tombontsoa i 1966. Det statlige Norad finansierte prosjektet, Fifamanor, importerte kvigekalver og oksekalver til Madagaskar i 1973. NRF er i dag den nye melkerasen på Madagaskar, med flere tusen reinrasa og krysningsdyr over store deler av innlandet og noe på øst- og vestkysten. Det første kullet elever startet opp i 1965, slik at det 50.kullet elever går ut av skolen i juli i år. Jubileet skal feires i tiden 10.-12. juli 2015.

 

IMG_1151

Rektor Rasoloson Lala fremfor ett av internatbyggene.

IMG_1160

NRF er den nye melkerasen på Madagaskar.

IMG_2454

4 skjærs vendeplog med plastskjær er god på laterittjorda

Landbruk og miljø- turen til Madagaskar

Landbruk og miljø- turen til Madagaskar

Jordbruksskolenes Venner arrangerte sammen med Ravinala Reiser en tur til Madagaskar i tiden 6.-21.november i år. 20 deltakere var med inklusivt reiselederne Brit Sissel Fagerjord og Arne Dragsund.

Viktige temaer

Mange viktige temaer ble tatt opp under turen: Dyrking av ris, mais, maniok og frukt og andre vekster, samt bruk av trekkdyr og mekanisering av drifta i jordbruket. Husdyr med særlig vekt på NRF som rase på Madagaskar og den store utbredelsen disse dyra har hatt, samt omsetning av melk og melkeprodukter var også med i opplegget.

Regnskogen

Madagaskar har en rikholdig natur med regnskoger og et unikt plante- og dyreliv, hvor 80 % av dette finnes bare på Madagaskar. På turen i regnskogen i Ranomafana ned mot østkysten en formiddag, var det mulig og se lemurer i bambusskogen, og se trær som palisander og andre vekster.

Misjon og kirkeliv

Deltakerne fikk også innblikk i et rikt kirkeliv på Madagaskar. Det hevdes at det av 22 mill. mennesker er det nå rundt 10 mill. kristne av alle kirkesamfunn. Det norske misjonsselskap kom til Madagaskar i 1867, til misjonsstasjonen Betafo som også ble besøkt på turen.

 

Jordbruksskolene

Besøk på skolene Tombontsoa og Fihaonana var en viktig del av programmet. Det er kjekt at driften av skolene går godt, med Tombontsoa som har 115 elever i det ettårige kurset og godt 150 studenter i Høgskoletilbudet. På Fihaonana er det 68 elever i det ettårige kurset. Det statlige jordbruksprosjektet Fifamanor med melkeproduksjon og forsøksvirksomhet, ble også besøkt. Prosjektet ble startet opp av NORAD i 1973. Opplæringa ved skolene har vært viktig med tanke på den utvikling som landbruket på Madagaskar har hatt siden skolene kom i gang, for Tombontsoa sitt vedkommende hele 50 år neste år, og for Fihaonana 32 år siden.

 

Fornøyde turdeltakere

Turdeltakerne ga uttrykk for at turen hadde vært interessant og lærerik på mange områder. Varmen lå rundt 30 grader på østkysten, og noe mindre i innlandet. En dukkert i Det indiske hav i Manakara og en prat med fiskerne som skulle ut gjennom brenningene tidlig en morgen, er også med på og gi turen en rikholdig bredde av opplevelser.

IMG_5672

 

Rektor orienterer om grønsakdyrking på Tombontsoa

 

IMG_5788

 

Tur i regnskogen

IMG_5609

Trikinundersøkelse på gris

IMG_5604

 

Oksetorget i Antsirabe.

IMG_5555

I bussen