Ny skolebygning på Tombontsoa
Tombontsoa har i dag et stort elev- og studentkull, det største i skolens historie. Med så mange elever og studenter, så mangler skolen gode klasserom. De har en tid brukt stua i et bolighus til en klasse, men det har ikke vært tilfredsstillende.
Nybygg av teglstein
Rektor Rasoloson Lala forteller at de har bygget et skolebygg for alle de tre klassene i Lycee Agricole og det 10 mnd. kurset for bønder. Materialet har de tatt fra leira de har fått fra utgravinga av en stor fiskedam de holder på å grave ut. En spesialist i produksjon av murstein har stått for laginga av murstein til bygget som nå er omtrent ferdig utvendig. Innvendig arbeid gjenstår.
Nettoen fra oppdrett av kyllinger
Som kjent har Tombontsoa et par år holdt på med oppdrett av 16 ukers kyllinger av verpehøner. I år har de solgt 45.000 kyllinger til eggprodusenter i hovedstaden. Nettoen av denne produksjonen har de brukt til å bygge dette nye skolebygget. Det er slik skolen kan bygges ut på en god måte. Gratulerer med nybygget!
Rektor Rasoloson Lala foran det nye skolebygget
Foto Arne Dragsund
Oppdrett av kyllinger har gitt god inntekt til skolen
Foto: Arne Dragsund
Stor framgang i okseprosjektet
Som kjent for våre lesere, er Jordbruksskolene Venner i gang med et prosjekt vi har kalt Okseprosjektet. Det går ut på å lage gode åk og vogner for trekkokser, samt gode redskaper tilpasset oksene, siden oksetrekkraft fortsatt er en viktig del av gårdsdrifta for bøndene i Innlandet, og på kystene.
Dugnadsarbeid
Kjell Dale og Kolbjørn Lerstøl fra styret i JV var på Tombontsoa i oktober- november i år for å utvikle nye redskaper for oksetrekkraft. Vi har tidligere skrevet om dette arbeidet på heimesida.
Ny harv for bøndene i området
En smed like ved Tombontsoa har laget en ny fjørharv etter modell fra dette prosjektet. De 4 bønder som er med i dette prosjektet som utprøvere av utstyret og aktive bønder selv, har fått gode åk, firehjulsvogner og ploger med plastskjær. Nå har en av disse prøvd den nye harva nå som våronna er i gang. De har også fått en ny såmaskin for mais som fungerer godt.
Skjær av plast
Laterittjorda i innlandet har lett for å klebe seg til stålskjæret på plogene, enten det er plog for traktor eller for okser. Bøndene må ofte stanse arbeidet for å skrape rene veltefjølene. Kjell og Kolbjørn har hatt med seg nylonskjær fra Kvernelands fabrikker som de har montert på gamle hesteploger på Tombontsoa, og disse brukes nå til oksene. For noen år siden sendte JV ut en 4 skjærs vendeplog til Tombontsoa for traktordrift, og denne brukes til å pløye opp det store arealet for maisdyrking på skolen.
Nykonstruert harv for oksetrekkraft
Foto: Kolbjørn Lerstøl
God mekanisme på harva
Foto Kolbjørn Lerstøl
Nye ploger for bøndene, med skjær av plast
Foto: Kolbjørn Lerstøl
Det elektriske anlegget på Tombontsoa
Vi har tidlegare på heimesida skrive om utskifting og fornying av det elektriske anlegget på Tombontsoa. Vi har også oppmoda om å støtte at Tombontsoa får eit solcelleanlegg på skulen.
Arbeidet med straumanlegget nesten ferdig
Reinert Vassbø og Rolf Arild Nuland var på Tombontsoa i godt ei veke i november i år for å sjå over det arbeidet som eit gassisk firma hadde gjort med å legge nye kablar over heile Tombontsoa, og innstallere skap for sikringar ute på skuleområdet og i gardsbruket. Kjell Dale og Kolbjørn Lerstøl, samt mekanikar Lalaina var og med på dette arbeidet denne veka.
Nye straummålarar og sikringsskap
Dei som reiste på dugnad til Tombontsoa, hadde med seg ut eit stort antal straummålarar og anna utstyr som vart installerte på Tombontsoa. Mekanikar Lalaina som har vore med heile tida, held nå på med sluttføring av det elektriske arbeidet før alt er ferdig.
Solceller på fjøstaket
Det er nå installert solceller på fjøstaket. Dette bidrar med straum til heile skuleområdet som nå har fått gode kablar og ledningar rundt om. Rektor Rasoloson Lala seier dei merkar ein god nedgang i strumfakturaen frå E-verket etter at dette kom på plass.
Mekanikar Lalaina i gong med monteringsarbeidet.
Foto: Kolbjørn Lerstøl
Lalaina i gang med montering av straummålarar.
Foto: Arne Dragsund.
Solceller montert på fjøstaket
Foto: Arne Dragsund
Utviding på Fihaonana jordbruksskule
Fihaonana har vore i gong sidan 1983 med eit 10 månaders kurs for ungdom på austkysten og frå andre stader på Madagaskar. Dei har og i mange år i tillegg hatt 3 månaders kurs for dei som vil ha opplæring i for eksempel hønseavl, bieavl, svineavl eller planteproduksjonar som vaniljedyrking og grønsakdyrking.
Centre Incubateur Fihaonana
Den gassiske stat har spurt om skulen kunne ha kurs for arbeidslause akademikarar frå heile Madagaskar i entreprenørskap. Staten bygde opp skulebygningar og internat for desse 40 studentane dei har i året, og det er bygt vasstårn, toalett og dusjar. Kurset starta opp i fjor haust, og 37 gjekk ut nå i oktober. Rektor Randrianarijao Hobiharisoa fortel at alle saman nå har starta si eiga bedrift eller produksjon i landbruket. Staten har gitt dei eit startstipend for å kome i gong med produksjonen.
Nytenkning på skulen
Det som nå er i gong av opplæring på mange plan, viser at personalet på skulen, med rektor i spissen, tenker nytt om korleis skulen skal drivast framover. Dei er og opptekne av korleis dei kan auke inntekta frå gardsbruket og fiskeoppdrettet for å kunne bidra meir med pengar til drifta av det eitt årige kurset dei har hatt sidan starten.
Kurssenteret for entreprenører
Foto Arne Dragsund
Staten har bygget nye bygninger
Rektor Randrianarijao Hobiharisoa i det nye klasserommet for studentene i
kurset for entreprenører
Avslutning på Tombontsoa
Tombontsoa jordbruksskule har mange kurs gåande. Eitt av desse er det eittårige agronomkurset FPQ Formation professionnelle qualifiante. Dette kurset har vore med frå starten på skulen i 1965, som ei viktig utdanning av unge bønder.
Avslutning av det 54. kullet for gutar og 32. kullet for jenter
30. august var det stor avslutning av dette skuleåret. Elevane hadde sjølv valt ordet Mendrika som tyder Verdig, som namn på dette kullet. 72 elevar gjekk ut nå, med 44 gutar og 28 jenter. Skulen tok til 15. november 2018. Generalsekretæren i FLM, presidenten og fleire frå SPAM synoden var til stades. I tillegg prefeten i Antsirabe og representantar frå den gassiske Presidenten og jordbruksdepartementet og undervisningsdepartementet. Forsknings- og utviklingsprosjektet Fifamanor var og representert og kommunen Ambano som Tombontsoa høyrer til. Andre statlege myndigheter deltok også sidan det var utdeling av medaljer til tilsette på skulen.
Undervisninga
I alt får dei i dette kurset 660 timar teori og 700 timar praksis i dei praktiske avdelingane i gardsbruket. Faga er jordbruk, husdyrbruk, økonomi og rekneskap, sosiologi, helse og kroppsøving og kristendomskunnskap. I tillegg kan elevane vere med i bibelgrupper, gruppe for idrettsfag og gruppe for å halde taler. I år var det 15 elevar som vart konfirmerte i Mandrososoa kyrkje som skulen høyrer til.
Elevar frå heile landet
Skulen har 24 plassar over heile Madagaskar kor elevane har opptaksprøve, både teoretisk og praktisk. For dette kurset var det heile 142 som gjekk gjennom opptaksprøven, og 78 vart tekne opp.
Utdeling av utmerkingar
Under avslutningsfesten fekk fleire tilsette på skulen utmerkingar frå Den gassiske stat, mellom andre rektor Rasoloson Lala som fekk Chevalier de l’Ordre National Malgache (Ridder av den gassiske nasjonalorden). Gratulerer!
Elevane på avslutningsfesten
Tilsette fekk utmerkingar frå Den gassiske stat
Rektor Rasoloson Lala vart utnemd til riddar av Den gassiske nasjonalorden
Samlinger for hyrder i Den gassisk lutherske kirke
I de såkalte tobyene (omsorgssentra) i FLM tar hyrdene seg av psykisk syke mennesker. Noen blir der et par måneder, men noen også lenger før de kan reise hjem friske. En hyrde er en kvinne eller mann som har fått opplæring i 2 år før han eller hun blir innviet til hyrde for tjeneste i kirken.
Grønn Diakoniprogrammet
Kirken president, Rakotonirina David, og leder for organisasjonen Plant et Tre i Norge, Jørgen Lollike, har skrevet under på en kontrakt om at Plant et Tre skal finansiere opplæring og oppfølging av hyrdene fra tobyene i grønnsakdyrking, frukttreplanting og skogplanting. Opplæringa foregår på Tombontsoa og Fihaonana. De får med seg tilbake til tobyen utstyr, såfrø og småplanter som en den del av programmet. Skolene skal også følge opp arbeidet i tobyene senere. Hyrdene tar med seg de syke ut i åkrene og lærer dem enkle teknikker i grønnsakdyrking, bruk av gjødsel og kompost mv. Det viktigste er at de får arbeidstrening mens de er syke.
Kunnskaper med seg tilbake til landsbyen
Når de syke er blitt friske igjen, får de med seg noen poser med grønnsakfrø hjem til landsbyen, og kan der fortsette med dyrkinga av grønnsaker. Oppholdet i tobyen er altså både arbeidsterapi og opplæring i grønnsakdyrking, frukttreplanting og skogplanting. Kunnskapene vil de kunne gi videre til andre når de kommer tilbake til sine landsbyer.
Samling i toby Ambohimahazo på Antsirabe og på Fihaonana jordbruksskole
16. juli og 19. juli var det samling for rundt 85 hyrder og prester som deltar i dette programmet. Hyrdene kommer fra 7 tobyer eller omsorgssentra i innlandet og på østkysten. Her fikk de enkelte tobyene fortelle om erfaringer i arbeidet så langt, og det ble gode samtaler om hvordan arbeidet skal drives framover. Rektorene Rasoloson Lala og Randrianarijao Hobiharisoa fra Tombontsoa og Fihaonana ledet samlingene. Fra Plant et Tre i Norge var Zewenghiel Ketem og Arne Dragsund.
Noen av hyrdene samlet på Fihaonana
Foto Arne Dragsund
Hyrdene og rektor Rasoloson Lala ute i grønnsakåkeren under samlingen i Ambohimahazo
Foto Arne Dragsund
Zewenghiel Ketem og tolken under samlingen i Ambohimahazo
Foto Arne Dragsund
Stor søkning til høgskuletilbodet på Tombontsoa
Tombontsoa jordbruksskule har både eittårig kurs i jord- og husdyrbruk, treårig vidaregåande skule (lycee agricole) og eit høgskuletilbod i jordbruk, husdyrbruk og miljøkunnskap.
Stor søkning dette året
Det nye kurset som nyleg tok til med det første året har 95 studentar. Bakgrunnen deira er avslutta vidaregåande skule med studiekompetanse. Nokre av dei har starta høgare utdanning med andre fag, men valde dette kurset i staden. Andre har teke det eittårige kurset på Tombontsoa først.
God etterspurnad etter ferdige kandidatar
Etter at det 3 årige kurset er ferdig, og dei har fått sin bachelor-grad i jordbruk, husdyrbruk eller miljøkunnskap, har kandidatane frå Tombontsoa lettare for å få seg jobb enn kandidatar frå andre tilsvarande studiestader. Årsaka til dette, seiest det, ligg i at på Tombontsoa har dei eit stort gardsbruk, og studentane brukar dette aktivt i sin praksis. Dette ser arbeidsgjevarar på som ein stor fordel, fordi dei gjennom si studietid har arbeidt i fjøset og dei andre husdyravdelingane, eller ute i jordbruket. Så dei kjenner til korleis ei god drift skal vere. Oppgåver om økonomiske analysar, dekningsbidragskalkylar og økonomisk planlegging er enkelt å få til i dei gode produksjonane som fins på skulen. Dei ferdige kandidatane får gjerne arbeid i private organisasjonar, i sta.
De 95 studentane i det første året har tre fine år framfor seg
Foto Arne Dragsund
Ein glad studentflokk
Foto Arne Dragsund
Stor utbygging på Fihaonana
Den gassiske stat spurte i 2018 Fihaonana jordbruksskole om de kunne begynne med et kurs for nyetablerere, folk med høyere utdanning uten jobb. Kurset kalles PEJAA (Promotion de l’Entreprenariat de Jeunes en Agriculture et Agro-Industrie). Styret for skolen gikk inn for dette i oktober 2018.
Fihaonana en av 3 steder
Staten har avtale med en institusjon i Toamasina og Fifamanor i nærheten av Antsirabe og Fihaonana jordbruksskole om dette kurset. Avtalen gjelder for 3 år, men kan forlenges om det går bra med dette første kullet på 37 studenter, derav 12 kvinner. ITA (Institut Tropical d’Agriculture), et afrikansk institutt, evaluerer kurset underveis, siden det er penger fra utlandet som finansierer kurset. Fihaonana har så langt fått meget god tilbakemelding. Studentene i dette kurset bruker gårdsbruket aktivt i sin opplæring. Her får de være med på dyrkinga av alle vekster på Fihaonana, og drifta av flere husdyrproduksjoner som er basis for de bedrifter de skal sette i gang med senere. Igjen et eksempel på hvor viktig gårdsbruket er på de to skolene som kirken driver.
Nye bygninger
Staten bygger nå nye bygninger på Fihaonana, med vanntårn, internat, klasserom og kantine, samt toaletter og dusjanlegg. De har og fått penger til å ordne fotballbanen og kjøpe en pumpe drevet av solceller til den nye brønnen som ble gravd ut i fjor høst. Det er også i 2019-20 bevilget penger fra staten til nytt kontorbygg, bibliotek og kjøkkenavdeling med fryserom og kjølerom, samt penger til kontorutstyr og bord og stoler til klasseromma.
Flere lærere og andre tilsatte
For å greie dette nye kurset i tillegg til elever i det ettårige kurset og kortkurselever, har Fihaonana nå tilsatt 11 nye medarbeidere, blant andre 2 i administrasjonsavdelingen og regnskapet, 1 dyrlege og 2 sivilagronomer i tillegg til 2 praksislærere for å ta seg av undervisninga. Det er også tilsatt flere vaktmenn og sjåfør til administrasjonsbilen og traktorene. I alt er det nå 30 ansatte på Fihaona
En stolt rektor forteller om utbyggingen av skolen
Foto Arne Dragsund
Nytt vanntårn på skolen
Foto Arne Dragsund
Nye bygninger tar form
Foto Arne Dragsund
Solcellestraum til Tombontsoa
Tombontsoa jordbruksskule på Madagaskar brukar rundt 200.000 kr. i straum i året. Straumen som kjem via det statlege elektrisitetsverket Jirama, er veldig dyr. Prisen steig nesten 100 % siste året. Noko av straumen på Madagaskar vert produsert med vannkraft, men det meste utover landet produserast med dieselaggregat.
Solcellestraum
Tombontsoa har teke kontakt med JV om å innstallere solcellestraum på skulen, i driftsbygningane og bolighusa. Jordbruksskolenes Venner har sendt ut pengar til skulen for å skifte alle elektriske kablar og innstallasjonar i bygningane, som var modne for utskifting etter godt 50 års drift. Eit gassisk firma er i gong med dette nå, sjå tidlegare artikkel. Fihaonana fekk for eit par år sidan innstallert solcellestraum som i dag dekker rundt 35 % av straumbehovet. Vi må heller ikkje gløyme miljøeffekten av å kunne ha solcellestraum i eit land der det er nok sol, og der alteranativet er bruk av dieselaggregat frå E-verket.
Økonomisk bærekraft
Det er godt 400 elevar og studentar på skulen i dag. NMS og JV dekker halvparten kvar av driftskostnadene til det eittårige jordbrukskurset dei har for inneverande år. Eigenandelen til skulen i driftsbudsjettet burde vore høgare enn den er i dag. Med solcellestraum og innsparing i straumkostnadene, er det mogeleg å auke denne betrakteleg.
Ekstra løft for å skaffe pengar til dette
Styret i JV vil med dette oppmode deg som les denne artikkelen om å gje eit bidrag til at Tombontsoa kan få montert solcellepanel på skulebygningane og driftsbygningane. Eit firma på Madagaskar vil kunne montere dette anlegget når pengane er klare. Du finn kontonummeret og Vippsnummer på heimesida. Takk for det du vil gje til dette tiltaket!
Rektor Rasoloson Lala har eit sterkt ønskje om å få solcellestraum på Tombontsoa
Aktuelt å montere solcellepanel på fjøstaket