Mye har skjedd på Tombontsoa og Fihaonana jordbruksskoler i 2014, med støtte fra Jordbruksskolenes Venner. Dette er samlet i årsmeldinga som nå er klar. Gå inn på denne for å lese mer om hva som skjer på Tombontsoa og Fihaonana, og de planer JV har for samarbeidet i 2015.
Link: Årsmeldinga
Syklonen som gikk over Madagaskar nylig, har gjort store
skader på østkysten. Rektor på Fihaonana jordbruksskole melder om at det er lite skade på bygninger på skolen. Men de har et salgshus i byen Vohipeno like ved, og der sto vannet en meter opp i huset som ligger i en skråning. Hele byen var oversvømmet. Avlingene ute hos bøndene i de flateste områdene er ødelagte. Skolen har sammen med den katolske misjonen i nærheten, at de vil få tak i såkorn av hurtigris som de vil dele ut til bøndene, slik at de kan begynne med dyrkinga igjen. Det er ofte bøndene som lider mest i slike situasjoner, men de skal jo også skaffe ris og andre produkter til den øvrige befolkningen. Så alle har det vanskelig etter en slik syklon som fører med seg mye nedbør og dermed oversvømmelser. Husa de bor i er i mange tilfeller også ødelagte og må repareres eller bygges opp igjen.
Landbruk og miljø- turen til Madagaskar
Jordbruksskolenes Venner arrangerte sammen med Ravinala Reiser en tur til Madagaskar i tiden 6.-21.november i år. 20 deltakere var med inklusivt reiselederne Brit Sissel Fagerjord og Arne Dragsund.
Viktige temaer
Mange viktige temaer ble tatt opp under turen: Dyrking av ris, mais, maniok og frukt og andre vekster, samt bruk av trekkdyr og mekanisering av drifta i jordbruket. Husdyr med særlig vekt på NRF som rase på Madagaskar og den store utbredelsen disse dyra har hatt, samt omsetning av melk og melkeprodukter var også med i opplegget.
Regnskogen
Madagaskar har en rikholdig natur med regnskoger og et unikt plante- og dyreliv, hvor 80 % av dette finnes bare på Madagaskar. På turen i regnskogen i Ranomafana ned mot østkysten en formiddag, var det mulig og se lemurer i bambusskogen, og se trær som palisander og andre vekster.
Misjon og kirkeliv
Deltakerne fikk også innblikk i et rikt kirkeliv på Madagaskar. Det hevdes at det av 22 mill. mennesker er det nå rundt 10 mill. kristne av alle kirkesamfunn. Det norske misjonsselskap kom til Madagaskar i 1867, til misjonsstasjonen Betafo som også ble besøkt på turen.
Jordbruksskolene
Besøk på skolene Tombontsoa og Fihaonana var en viktig del av programmet. Det er kjekt at driften av skolene går godt, med Tombontsoa som har 115 elever i det ettårige kurset og godt 150 studenter i Høgskoletilbudet. På Fihaonana er det 68 elever i det ettårige kurset. Det statlige jordbruksprosjektet Fifamanor med melkeproduksjon og forsøksvirksomhet, ble også besøkt. Prosjektet ble startet opp av NORAD i 1973. Opplæringa ved skolene har vært viktig med tanke på den utvikling som landbruket på Madagaskar har hatt siden skolene kom i gang, for Tombontsoa sitt vedkommende hele 50 år neste år, og for Fihaonana 32 år siden.
Fornøyde turdeltakere
Turdeltakerne ga uttrykk for at turen hadde vært interessant og lærerik på mange områder. Varmen lå rundt 30 grader på østkysten, og noe mindre i innlandet. En dukkert i Det indiske hav i Manakara og en prat med fiskerne som skulle ut gjennom brenningene tidlig en morgen, er også med på og gi turen en rikholdig bredde av opplevelser.
Rektor orienterer om grønsakdyrking på Tombontsoa
Tur i regnskogen
Trikinundersøkelse på gris
Oksetorget i Antsirabe.
I bussen
Den gassisk lutherske kirke har et program gående for bygging av biogassanlegg rundt flere steder på Madagaskar. Ledere for dette er tidligere rektor på Fihaonana jordbruksskole, Ramiharimanana Felicite og dansk misjonær, Stine Hedeager Pedersen. Det er i løpet av dette siste halvåret bygget et stort antall biogassanlegg hos private folk med tilknytning til landbruket. Det brukes både kugjødsel og grisegjødsel i slike anlegg. På Tombontsoa jordbruksskole er det bygget et stort anlegg like ved fjøset og grisehuset. Dette kan levere gass til både koking og til å drive et aggregat. Meningen er å knytte dette til kjøkkenet på skolen, men avstanden fra fjøset er kanskje i lengste laget. På Fihaonana er de i skrivende stund i ferd med å bygge 4 anlegg, ett stort like ved fjøset som skal levere gass til koking av mat for elevene. Ett anlegg bygges like ved vaktmannens bolig, og to anlegg like ved boligene til andre av skolens tilsatte. På denne måten har skolene også demonstrasjonsanlegg som kan brukes i undervisninga, og de får nytte av gassen til matlaging og andre ting. Dette er viktig med tanke på å redusere bruken av ved og trekull til koking av mat.
Utgraving der den store tanken skal bygges på Fihaonana. Elevene er med på utgravinga.
Det tekniske rommet for biogass på Tombontsoa. Tv. Rektor Rasoloson Lala og ansvarlig for anlegget, mekanikeren Lalaina.
Kjell Dale og Peder Idland har nylig vært på Fihaonana og Tombontsoa jordbruksskoler på dugnad. Martha Dale og Signe Idland var også med på turen til skolene. Dugnadsgjengen hadde vedlikehold på traktoren på Fihaonana, undervisning for snekkeren og han som har med temming og kjøring av okser å gjøre. De viste hvordan gode åk til okser kan lages, og de monterte en landkum på en vogn for uttransport av land på jorda. Såmaskin for mais, oksekjerrer og en vendeplog til okser ble reparert. Skolen har et par trekkokser av NRF som blir brukt i opplæringa av elevene. Hvert år bruker skolen å kjøpe inn nye trekkokser av Zeburasen som blir temmet og brukt av elevene i forskjellige arbeidsoperasjoner. På Tombontsoa hadde de en gjennomgang av utstyret for oksedrift og en oppfølging av arbeidet sammen med de ansvarlige for dette på skolen. Blant annet slåmaskin, plog og andre redskaper.
Kjell Dale og Peder Idland viser hva de har gjort med en såmaskin på Tombontsoa.
Kjell Dale og Peder Idland i gang med vedlikehold av traktoren på Fihaonana. T.v. Kjellaug Varhaug og Terje Vignes.
Dugnadsgjengen på 6 fra Varhaug under ledelse av leder i styret for Jordbruksskolenes Venner, Ole Moi, kom nylig hjem igjen fra Madagaskar etter en vellykket innsats på Tombontsoa jordbruksskole med montering av det nye melkeanlegget. Nå er den nye melkegrava tatt i bruk, og anlegget fungerer fint. De som reiste ut for å gjøre en jobb sammen med skolens folk, melder om at arbeidet gikk veldig fint. Anlegget ble sendt ut i 2012, og nå hadde de med deler som ble skiftet ut, og reservedeler. Slike dugnader er en del av JV sin strategi, å reise til Tombontsoa og Fihaonana for kortere eller lengre tid for å gjøre en praktisk jobb på skolene. Rektor og andre tilsatte på Tombontsoa ga også uttrykk for at det var fantastisk å få et slikt anlegg montert i fjøset i den nye melkegrava. Det er kjekt at JV har kunnet finansiere arbeidet med utsending av anlegget, kjøp av deler og fornying av anlegget. Dette ble for noen år siden demontert hos en bonde på Jæren. De som reiste betalte reisa si selv, mens Tombontsoa sørget for oppholdet på skolen. Dugnadsgjengen reiste også til Fihaonana en tur for å se denne skolen og få en orientering av rektor og skolens lærere.
Dugnadsgjengen i gang på Tombontsoa med nytt melkeanlegg
Montering av anlegget
Fihaonana jordbruksskole har startet bygginga av et hus for produksjon av kraftfor. I løpet av godt 30 år har de fraktet kraftfor til dyra fra Tombontsoa jordbruksskole i Antsirabe. Det tar både tid og koster penger å frakte dette rundt 50 mil til Vohipeno. Skolen har derfor bestemt at de selv vil produsere kraftforet til storfe, gris og høner. Produksjonen av råvarer foregår også på østkysten, der Fihaonana ligger, for eksempel mais, maniokk og riskli. OIjekake av jordnøtter for å tilføre protein til kraftforet, må de få fra Innlandet, mens fisk som også er en proteinkilde, kan skaffes på kysten. Mineral og vitamintilsetning må kjøpes i hovedstaden. Med dette har Fihaonana kommet langt med å være selvforsynt med det som trengs for å produsere melk, kjøtt og egg. Jordbruksskolenes Venner har bevilget penger til dette bygget, samt til maskiner og utstyr som trengs for knusing og blanding av kraftforet. Så kan også salg av kraftfor til andre som driver med husdyr, være en god inntektskilde for skolen i årene framover.
Bygginga av huset er i gang
Pastor Samoela Georges er generalsekretær i Den gassiske lutherske kirke, en stilling han har hatt siden 2004. Etter 6 års teologistudier på Madagaskar, studerte han 4 år ved University College of Education at Winneba i Ghana med forskjellige fag innen musikk, utviklingsstudier, psykologi og menneskerettigheter i tillegg til engelskstudier. Han er i dag den øverste ansvarlige for alt utviklingsarbeid i Den gassisk lutherske kirke, noe som omfatter landbruk, helse, undervisning, miljø og klima og andre områder for utvikling som kirken er engasjert i. Den gassisk lutherske kirke omfatter i dag 21 synoder på Madagaskar, og 1 synode i Europa. Generalsekretæren er stadig på farten for å besøke synodene og prosjektene som er i gang på hele øya. Vi vet at han har et stort engasjement for de to jordbruksskolene, Tombontsoa og Fihaonana, at de må være viktige utdanningssentra for den gassiske ungdommen. Er det noe Madagaskar trenger i dag, når 85 % av befolkningen er bønder, så er det solid og framtidsrettet opplæring i jordbruk, husdyrbruk, miljøspørsmål og bevaring av det unike naturgrunnlaget over hele Madagaskar. Vi ønsker pastor Samoela Georges lykke til i en stor og viktig oppgave som generalsekretær!
Bilde: Generalsekretær Samoela Georges t.v. sammen med Ramiharimanana Felicite og Randrianarijao Hobiharisoa
Det treårige høgskoletilbudet på Tombontsoa går godt. Det er nå 68 studenter første året, 62 studenter 2.året og 28 studenter det 3.året, i alt 158 studenter som får en treårig utdannelse i jordbruk og husdyrbruk. Skolen har med dette en stor elevmasse med 115 elever på det ordinære ettårige kurset og 158 studenter i høgskolekurset. Studentene betaler skolepenger for å gå på dette kurset, mens elevene i det ordinære kurset betaler bare en liten del av kostpengene. Foreleserne på dette høgskolekurset er skolens egne folk og lærere fra universitetet i Antananarivo og det katolske universitetet i Antsirabe. Fra Ungdomslaget på Varhaug har Tombontsoa fått rundt 50 bærbare PC for bruk til studentene, og det er nå lagt inn internett på skolen for bruk i undervisningen. Det store gårdsbruket på Tombontsoa brukes også aktivt i undervisninga på kurset, med praksis i fjøs og grisehus og den tekniske avdelingen, og planlegging i de forskjellige produksjoner i jordbruket og husdyrbruket. Tombontsoa er således en ideell plass for slik undervisning. Det er nødvendig at de teoretiske kunnskapene er forankret i den praktiske drifta i gårdsbruket, og slik kan komme det gassiske landbruket til gode når studentene skal ut i veiledningsprosjekter i det offentlige eller private etter endt utdanning.
Bildet: Rektor Dr. Rasoloson Lala på Tombontsoa
48 elever avsluttet skoleåret på Fihaonana jordbruksskole i Vohipeno i slutten av august-14. Representanter fra departementet for teknisk utdanning var med på avslutningsfesten sammen med regionsjefen i Manakara. Det er viktig for skolen med god kontakt med sentrale og lokale myndigheter. Eksamensoppgaver blir sendt fra departementet, og sammen med skolens rektor blir vitnemålene signert av statlige myndigheter. Dette gir en viss tyngde for elevene, at den gassiske stat på denne måten godkjenner Fihaonana som en skole for landbruket på østkysten av Madagaskar, og ønsker å være med i et samarbeid om en viktig opplæring for land og folk. Skolen er nå i gang med rekruttering av nye elever som begynner midt i november. Det er stor pågang dette året, med ikke mindre enn rundt 160 søkere. Rektor melder om at de planlegger å ta inn 100 nye elever til det kommende kurset. Lykke til med nytt skoleår!
Bildet: Rektor Randrianarijao Hobiharisoa på Fihaonana