Ein stor dugnadsgjeng frå Jordbruksskolenes Venner reiser nå til Madagaskar for og gjere ein jobb på jordbruksskulane Tombontsoa og Fihaonana. På Tombontsoa skal taket på det store grisehuset reparerast med sveising av berekonstruksjonane og nye takplater. Så skal heile leidningsnettet for vatn skiftast på skuleområdet inntil alle bolighus og skulen, samt bygningane i gardsbruket. Dette er eit stort arbeid. Gassiske medarbeidarar skal vere med å grave opp grøftene. På Fihaonana skal dei gå over traktoren og mellom anna skifte bremseklossar og anna vedlikehald.

7 personar reiser ut

Kolbjørn Lerstøl og Rolf Moi reiser ut 4.november og kjem heim att 9.desember-15. Ole Moi, Rune Moi, Bjørn Skrettingland, Sven Auestad og Sondre Varhaug reiser ut 5.november og heim 28.november-15. Rune Moi kjem heim etter 14 dagar på Tombontsoa. Alle dei som reiser betalar sjølv reisa til Madagaskar.

Koplingar og anna utstyr frå Norge

Eit firma på Varhaug har gitt alle koplingane som trengst til dette arbeidet, så det blir tunge koffertar denne gongen. Alle røyr som trengst vert kjøpte der ute. Jordbruksskolenes Venner har bevilga pengar til dette store arbeidet på Tombontsoa. Etter 50 års drift på skulen, er leidningsnettet så dårleg med lekkasjer mange stader, at eit skifte av dette er heilt nødvendig. Spesielt i turketida er det mangel på vatn til boligane og drifta i gardsbruket.

Endå eit krafttak frå Jordbruksskolenes Venner

Det har gjennom dei siste åra vore mange krafttak på gardsbruka på dei to skulane, mellom anna ny traktor på Tombontsoa og reparasjon av dei gamle, ny maissåmaskin, ny landkum, nytt mjølkeanlegg og mange andre ting. På Fihaonana oppdyrking av jord, nytt fjøs, grisehus og hønehus og nytt bygg for kraftforproduksjon for å nemne noko. JV ser behovet på skulane, og gjer noko med dei søknadene som skulane sender om støtte til dei mange gode tiltak. JV sitt mål er og gjere gardsbruka berekraftige slik at dei er sjølvdrivne og kan vere med og bidra til drift av sjølve skulen og undervisninga av elevane. Takk til dykk som støttar Jordbruksskolenes Venner! Vi tek nå endå eit nytt krafttak med denne dugnaden på skulane!

F.v. Ole Moi, Kolbjørn Lerstøl og Rolf Moi fra styret i JV klar for dugnad
på Madagaskar

Koplinger til det nye anlegget tas med fra Norge.

I sommer og høst har elevene på Tombontsoa og Fihaonana avsluttet sitt skoleår i det ettårige kurset. De har denne tiden hatt husdyrfag, jordbruk og hagebruk, økonomi og noe tekniske fag, i tillegg andre viktig fag. Praksis i skolenes gårdsbruk har utgjort godt 50 % av opplæringa.

Tradisjonelt jordbruk

De aller fleste av elevene skal tilbake til sine landsbyer og begynne å praktisere det de har lært gjennom 10 måneder på skolen. Gamle tradisjoner og dyrkingsmåter er det ikke lett å endre på for elevene som vil prøve noe nytt. Ofte støter de på fordommer mot å begynne med noe nytt, og nye sorter av ris, mais og søtpoteter er ikke alltid like lett å introdusere for sine foreldre eller de eldste i familien.

Grønnsakfrø med seg hjem

På Fihaonana har de en tradisjon for å sende med elevene hjem noen poser med grønnsakfrø eller en god sort av ris. Dette kan de så på en egen parsell som kan være en demonstrasjon for familien. Litt etter litt vil foreldrene og de andre i storfamilien se at dette ga bedre avling enn tradisjonelle sorter. Grønnsakdyrking er omtrent ukjent i mange av de landsbyene elevene kommer fra på østkysten, så her kommer elevene med noe nytt.

Jordbruksskolenes Venner gir støtte til utdanning av bønder

Foreningen Jordbruksskolenes Venner har i flere år gitt støtte til skolene for innkjøp av maskiner og utstyr, eller det er sendt med container fra Norge. Det er også bygget nytt fjøs og grisehus på Fihaonana, samt oppdyrking av mye jord som lå brakk. Nå har skolen også fått en bygning for produksjon av kraftfor til folk som driver med husdyrhold på østkysten. På Tombontsoa er hele det store fjøset restaurert, og de har fått ny melkestall i fjøset. Ny traktor er også kommet på plass dette året. Alt dette er viktig for en god utdanning av de som vil bli bønder etter endt skolegang. Det er også viktig at vi ber for elevene mens de er på skolene, og ikke minst når de kommer hjem til sine egne etter at skolen er ferdig. Det er disse som er Madagaskars framtid, et land som er avhengig av at landbruket prioriteres for å få en god utvikling for land og folk.

Oppdrett av gris med i læreplanen.

Rektor Hoby på Fihaonana i grønnsakåkeren for elevene.

Flotte unghøner for eggproduksjon.

Fredag 21.august slutta det 52 elevar på det eitt årige kurset på Fihaonana jordbruksskule. Dette var det 32. kullet elevar sidan starten i 1983. Endå eit år med undervisning for ungdom i eit dei fattigaste strøka på Madagaskar er nå ferdig.

Grønsakfrø med heim til landsbyane

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa fortel at elevane som vanleg fekk med seg nokre posar med grønsakfrø heim til sine landsbyar. Skulen har satsa mykje på og spreie dyrkinga av grønsaker og gode rissortar på austkysten av Madagaskar, og elevane har lært nye teknikkar gjennom skuleåret. Dei har hatt kvar sine parsellar som dei har dyrka dei forskjellege grønsakene på. Dermed har teori vorte sett ut i praksis, kunnskapar dei tek med seg nå når skuleåret er slutt.

Usikker framtid for ei svært viktig opplæring

Norad har tidlegare støtta denne opplæringa økonomisk, men med dette skuleåret er denne støtta slutt. Nå arbeidest det med å skaffe andre finansieringskjelder. Mellom andre er Jordbruksskolenes Venner (JV) veldig viktig som samarbeidspartnar. Ei oppfordring til alle dykk som les heimesida til JV. Ver med og gjer det mogeleg at ungdom på austkysten av Madagaskar framleis kan få si utdanning på denne viktige skulen. JV vil bidra med økonomisk støtte til denne framtidsretta opplæringa på Fihaonana. Kontonummeret er 8220.02.85030, merka prosjektnummer 723653. Takk for alle bidrag!

Rektor ved sida av elevane som fikk sine vitnemål på avslutninga.

Firmaet Polybo As i Sandnes har fra 1.juli 2015 startet opp en ny bedrift på Madagaskar, under navnet PolyConcrete Madagascar. Firmaet har utviklet en ny metode for å produsere murblokker på, med bruk av brukt isopor i stedet for sand. Det tilsettes sement og vann.

Tilsatte i firmaet

Direktør for firmaet på Madagaskar er Rasolonomenjanahary Jaofera Mignon og administrasjonsleder/regnskapsfører er Rakotoarivelo Lala Rojovola. Fabrikksjef er Rasoanaivo Antoine. Det skal tilsettes fabrikkarbeidere og vaktmenn senere. Kontoret for virksomheten er sentralt i Antsirabe, i leid lokale.

Tombontsoa med i samarbeidet

Tombontsoa jordbruksskole har et stort møllebygg, der produksjonen av kraftfor nå ligger på det de trenger til sin egen husdyrproduksjon. Derfor er store ledige lokaler disponible, og PolyConcrete leier lokale til fabrikken sin på Tombontsoa.

 Fabrikk-Skole

Elevene på Tombontsoa skal være med i praksis på fabrikken, i produksjonen av murblokker. Denne praksisen går inn som en del av studiet på samme måte som praksis i avdelingene i gårdsbruket. Det kan bli aktuelt å ta inn teoretiske fag som har med byggteknikk å gjøre, for elevene i ordinære kurs eller som egen linje.

Åpning av fabrikken

Etter noen dager med opplæring for fabrikkarbeiderne, skal fabrikken offisielt åpnes onsdag 7.oktober-15. I mellomtiden skal det samles inn isopor, lages former og få alt på plass til at produksjonen kan begynne. Utstyret importeres fra Italia. Det er veldig stor interesse for murblokkene til byggevirksomhet i Antsirabe og andre steder på Madagaskar. Det minker på leire for produksjon av murstein, og det er dårlig med sand og trematerialer. Så er det et viktig miljøaspekt i dette- at isoporen samles inn og brukes i stedet for å bli brent slik det gjøres blant annet i hovedstaden.

Utenfor mølla. Tv. Rasolonomenjanahary Jaofera Mignon, rektor Rasoloson Lala, Rakotoarivelo Lala Rojovola og Arne Dragsund fra Polybo AS

På Fihaonana jordbruksskole har en av lærerne, Mampianina Noely, hatt forsøk med dyrking av rotfrukten maniok de siste årene. Han har utviklet det som kalles ”basket compost”, der han har gravd ut groper på 1,0×1,0 meter og 20 cm dype. Der har han fylt kompost og litt husdyrgjødsel med jord øverst og så stukket en stikling av maniok i dette. Etter ett år har resultatet vært forbløffende. Ved vanlig dyrking på tradisjonelt vis, får bøndene rundt 2,5 kg maniok på en plante. Dyrkinga på Fihaonana gir avlinger på 25 kg pr. plante, en enorm forskjell. Kvaliteten er like god som det som er dyrket tradisjonelt.

Elevene tar med seg kunnskapen hjem

Skolens elever tar med seg kunnskapene hjem til sine landsbyer. Når avlingsforskjellen er så stor, er det klart at dette kan få stor virkningen på mattilførselen til folk. Elevene har lært hvordan de skal lage en god kompost, og husdyrgjødsel finnes det om de bare tar vare på den. Den nye teknikken er begynt å spre seg på østkysten, takket være den innsatsen som Fihaonana har gjort. Her går de foran med nye måter å dyrke på!

T.v.elev med vanlig maniok, rektor Hoby og lærer Yony viser maniok dyrket på en ny måte

Jordbruksskolenes Venner har nå kjøpt en ny traktor MF 480 til Tombontsoa. Den er produsert i Brasil og er godt tilpasset forholdene på Madagaskar. Firmaet Materauto i hovedstaden har levert traktoren. Det er stor glede på Tombontsoa over denne nye traktoren. Rektor har sendt takkebrev til JV der han uttrykker stor begeistring for denne gaven midt i jubileumsåret for Tombontsoa. Det har etter hvert blitt mye reparasjoner på de gamle traktorene, så dette er en god investering for skolen. Traktoren vi har kjøpt er ikke fullfinansiert ennå, men JV valgte å kjøpe traktoren nå etter et godt tilbud fra dette firmaet. Så det er ennå anledning til å sende penger for å dekke det som er forskuttert hittil. Takk til alle dere som har bidratt med gaver til traktorkjøpet! Det viser igjen på Tombontsoa!

Syklonen som gikk over Madagaskar nylig, har gjort store skader på østkysten. Rektor på Fihaonana jordbruksskole melder om at det er lite skade på bygninger på skolen. Men de har et salgshus i byen Vohipeno like ved, og der sto vannet en meter opp i huset som ligger i en skråning. Hele byen var oversvømmet. Avlingene ute hos bøndene i de flateste områdene er ødelagte. Skolen har sammen med den katolske misjonen i nærheten, at de vil få tak i såkorn av hurtigris som de vil dele ut til bøndene, slik at de kan begynne med dyrkinga igjen. Det er ofte bøndene som lider mest i slike situasjoner, men de skal jo også skaffe ris og andre produkter til den øvrige befolkningen. Så alle har det vanskelig etter en slik syklon som fører med seg mye nedbør og dermed oversvømmelser. Husa de bor i er i mange tilfeller også ødelagte og må repareres eller bygges opp igjen.

Pastor Samoela Georges er generalsekretær i Den gassiske lutherske kirke, en stilling han har hatt siden 2004. Etter 6 års teologistudier på Madagaskar, studerte han 4 år ved University College of Education at Winneba i Ghana med forskjellige fag innen musikk, utviklingsstudier, psykologi og menneskerettigheter i tillegg til engelskstudier. Han er i dag den øverste ansvarlige for alt utviklingsarbeid i Den gassisk lutherske kirke, noe som omfatter landbruk, helse, undervisning, miljø og klima og andre områder for utvikling som kirken er engasjert i. Den gassisk lutherske kirke omfatter i dag 21 synoder på Madagaskar, og 1 synode i Europa. Generalsekretæren er stadig på farten for å besøke synodene og prosjektene som er i gang på hele øya. Vi vet at han har et stort engasjement for de to jordbruksskolene, Tombontsoa og Fihaonana, at de må være viktige utdanningssentra for den gassiske ungdommen. Er det noe Madagaskar trenger i dag, når 85 % av befolkningen er bønder, så er det solid og framtidsrettet opplæring i jordbruk, husdyrbruk, miljøspørsmål og bevaring av det unike naturgrunnlaget over hele Madagaskar. Vi ønsker pastor Samoela Georges lykke til i en stor og viktig oppgave som generalsekretær!

Bilde: Generalsekretær Samoela Georges t.v. sammen med Ramiharimanana Felicite og Randrianarijao Hobiharisoa