Støtte fra NORAD

0

Jordbruksskolene Tombontsoa og Fihaonana har fått økonomisk hjelp fra NORAD/UD til drift av selve skolene, dvs. betaling av lærerlønninger og mat for elevene på internatet, samt noe til administrasjon. De senere år har dette skjedd via det såkalte ProVert-programmet, som var et program for støtte til de grønne skolene på Madagaskar via Den norske ambassaden på Madagaskar, som ble flyttet til Sør-Afrika for et par år siden.

Mampiaty

Dette er det nye programmet som avløste ProVert som ble lagt ned fra januar 2015. Nå er det igjen søkt NORAD om støtte til jordbruksskolene via dette programmet. NORAD har svart at de skal få støtte slik de har søkt om i 2015, men at det må forhandlinger i gang dette året med tanke på senere støtte.

Marginaliserte elever

NORAD ønsker nå å prioritere opplæring av marginaliserte elever, dvs. elever med særskilte behov, for eksempel døve og blinde elever, elever med fysiske og psykiske handicap og elever som ikke har evne til å betale skolegang. Til den siste gruppe hører de fleste av elevene på Fihaonana til. Svært mange av de som hvert år blir tatt opp på skolen, har ikke penger til å reise til skolen, og betale den svært beskjedne summen for opphold og mat. Av godt 100 elever som skulle ha begynt på Fihaonana inneværende skoleår, kom bare 68 på grunn av at foreldrene ikke hadde penger til å sende dem til skolen.

Gårdsbrukene

Det er lenge siden Tombontsoa og Fihaonana har fått hjelp til driften av gårdsbrukene. Da Jordbruksskolenes Venner (JV) ble etablert for noen år siden, ble det igjen tatt tak i det tekniske utstyret på Tombontsoa og hjelp til viktige tiltak på Fihaonana. I mange år har Fihaonana hatt så god inntekt av gårdsbruket at de har kunnet legge noe til sides. De har med overskuddet på drifta, kjøpt for eksempel motorsykler for å komme seg rundt til landsbyene for å besøke tidligere elever. Jordbruksskolenes Venner har gitt penger til Fihaonana for å dyrke opp rundt 100 da jord som lå udyrket på grunn av mangel på penger. På Tombontsoa har det vært viktig å sette maskinparken i stand, og de har fått penger til restaurering av fjøset og ny melkestall i fjor, samt ny landkumme for å samle opp land fra fjøs og grisehus i 2013, for å nevne noe. JV sitt mål er hele tiden å gjøre gårdsbrukene sterke og bærekraftige, slik at skolene kan gi elevene den beste opplæringa i den praktiske undervisninga.

Håp om støtte framover

Vi håper at NORAD fremdeles vil støtte drifta av selve undervisninga på de to skolene. Å gi god opplæring i jordbruk og husdyrbruk til ungdom på Madagaskar må være noe av det mest verdifulle som NORAD kan være med på. Dette er investering for framtida i et land hvor 85 % av befolkningen er bønder!

 

Tombontsoa ny traktor

0

Tombontsoa jordbruksskole på Madagaskar trenger sårt en ny traktor. Jordbruksskolenes Venner har nå i gang en kampanje for innsamling til denne traktoren. Traktoren kjøpes på Madagaskar. Takk for at du vil være med og bidra til at skolen kan få en ny traktor til det store gårdsbruket! Send pengene til en egen traktorkonto v/Ole Moi, Snipevegen 10, 4360 Varhaug. Kontonummeret er:  3335.50.64323.

 


Tombontsoa jordbruksskole 50 år

0

Jordbruksskolen Tombontsoa i Antsirabe er 50 år i 2015. To norske sivilagronomer sto for oppbygginga av denne skolen i Madagaskars innland, nemlig trønderen Ola Foss og østfoldingen Sverre Utne. Ola Foss var lærer på Tomb jordbruksskole i Råde, og reiste til Madagaskar for å lede oppbygginga av skolen. Han ble skolens første rektor. Sverre Utne hadde mye med de praktiske avdelingene og gjøre, samt mølleprosjektet. Han var sentral i importen av de første NRF kvigene fra Norge til Tombontsoa i 1966. Det statlige Norad finansierte prosjektet, Fifamanor, importerte kvigekalver og oksekalver til Madagaskar i 1973. NRF er i dag den nye melkerasen på Madagaskar, med flere tusen reinrasa og krysningsdyr over store deler av innlandet og noe på øst- og vestkysten. Det første kullet elever startet opp i 1965, slik at det 50.kullet elever går ut av skolen i juli i år. Jubileet skal feires i tiden 10.-12. juli 2015.

 

IMG_1151

Rektor Rasoloson Lala fremfor ett av internatbyggene.

IMG_1160

NRF er den nye melkerasen på Madagaskar.

IMG_2454

4 skjærs vendeplog med plastskjær er god på laterittjorda

Det nye melkeanlegget på plass

0

Dugnadsgjengen på 6 fra Varhaug under ledelse av leder i styret for Jordbruksskolenes Venner, Ole Moi, kom nylig hjem igjen fra Madagaskar etter en vellykket innsats på Tombontsoa jordbruksskole med montering av det nye melkeanlegget. Nå er den nye melkegrava tatt i bruk, og anlegget fungerer fint. De som reiste ut for å gjøre en jobb sammen med skolens folk, melder om at arbeidet gikk veldig fint. Anlegget ble sendt ut i 2012, og nå hadde de med deler som ble skiftet ut, og reservedeler. Slike dugnader er en del av JV sin strategi, å reise til Tombontsoa og Fihaonana for kortere eller lengre tid for å gjøre en praktisk jobb på skolene. Rektor og andre tilsatte på Tombontsoa ga også uttrykk for at det var fantastisk å få et slikt anlegg montert i fjøset i den nye melkegrava. Det er kjekt at JV har kunnet finansiere arbeidet med utsending av anlegget, kjøp av deler og fornying av anlegget. Dette ble for noen år siden demontert hos en bonde på Jæren. De som reiste betalte reisa si selv, mens Tombontsoa sørget for oppholdet på skolen. Dugnadsgjengen reiste også til Fihaonana en tur for å se denne skolen og få en orientering av rektor og skolens lærere. 

IMG_0473

Dugnadsgjengen i gang på Tombontsoa med nytt melkeanlegg

IMG_0506

 

Montering av anlegget

Høgskoletilbudet på Tombontsoa

0

Det treårige høgskoletilbudet på Tombontsoa går godt. Det er nå 68 studenter første året, 62 studenter 2.året og 28 studenter det 3.året, i alt 158 studenter som får en treårig utdannelse i jordbruk og husdyrbruk. Skolen har med dette en stor elevmasse med 115 elever på det ordinære ettårige kurset og 158 studenter i høgskolekurset. Studentene betaler skolepenger for å gå på dette kurset, mens elevene i det ordinære kurset betaler bare en liten del av kostpengene. Foreleserne på dette høgskolekurset er skolens egne folk og lærere fra universitetet i Antananarivo og det katolske universitetet i Antsirabe. Fra Ungdomslaget på Varhaug har Tombontsoa fått rundt 50 bærbare PC for bruk til studentene, og det er nå lagt inn internett på skolen for bruk i undervisningen. Det store gårdsbruket på Tombontsoa brukes også aktivt i undervisninga på kurset, med praksis i fjøs og grisehus og den tekniske avdelingen, og planlegging i de forskjellige produksjoner i jordbruket og husdyrbruket. Tombontsoa er således en ideell plass for slik undervisning. Det er nødvendig at de teoretiske kunnskapene er forankret i den praktiske drifta i gårdsbruket, og slik kan komme det gassiske landbruket til gode når studentene skal ut i veiledningsprosjekter i det offentlige eller private etter endt utdanning. 

IMG_1146

 

Bildet: Rektor Dr. Rasoloson Lala på Tombontsoa

Kurs i fjørfe på Tombontsoa jordbruksskole

0

Tombontsoa jordbruksskole har sammen med firmaet Avitech, som selger kyllinger til oppdrettere, satt i gang med intensiv opplæring i fjørfeproduksjoner. Kurset startet 14.juli og avsluttet 3.september- 14.  I alt fikk 34 personer sin opplæring denne tiden. Kurset var både teoretisk og praktisk opplagt, med temaer som foring og stell, eggkvalitet, sykdommer med bekjempelse og forebygging av disse, avl og andre viktige områder. De fleste av de som tok kurset, var tidligere elever fra det ettårige kurset på Tombontsoa. Nå skal disse satse på fjørfeproduksjoner. Generalsekretæren i departementet for teknisk utdanning delte ut vitnemålene for avsluttet kurs, sammen med en representant fra husdyrdepartementet. Dette kurset er det første i sitt slag på Madagaskar. Også her har Tombontsoa jordbruksskole gått i bresjen for å være i front av utviklingen på viktige områder. Vi gratulerer skolen med dette!  

DSCF0935

Deltakere på fjørfekurset på Tombontsoa

 

Restaurering av fjøsbygningen på Tombontsoa

0
Bildet: NRF dyra går i store innhengninger ute

Jordbruksskolenes Venner har sendt ut penger for en total restaurering av fjøsbygningen på Tombontsoa. Dette arbeidet skal være ferdig til 50 års jubileet i 2015. Et stort arbeid ligger foran, med blant annet å skifte hele taket på bygningen. Noe av taket ble tatt nå når den nye melkegrava ble bygget, men styret i JV ønsker at hele taket skal fornyes. Store deler av taket er fra 1964, da fjøset ble bygget, senere også noen tilbygg med nyere tak. Alt skal nå fornyes. Fjøset er viktig for opplæringa av elevene. Det er her de får være med på foringa av dyra, rengjøring, kalvestellet, melkinga og behandling av melka. Selv om det er ikke er håndmelking i dette store fjøset, vil melkemaskinen komme litt etter litt også på Madagaskar, slik vi ser er tilfelle noen steder ute hos bøndene. Elevene steller dyra også på en mindre gård som er tenkt å være en demonstrasjonsgård hvor de kan ta med seg kunnskapene sine, blant annet håndmelking og melkehygiene, tilbake til sine egne landsbyer.

 

Dugnad i september 2014

0

Bildet: Nødvendig med ny mjølkegrav for dei rundt 70 NRF –kyrne på Tombontsoa

Ole Moi og fem andre frå Varhaug reiser på dugnad til Tombontsoa 20. september for å montere mjølkeanlegget som vart sendt ut for eit par år sidan. Den nye mjølkegrava vart gjort ferdig tidlegare i år då Rolf Moi og Ole Moi var ute for og setje i gang dette arbeidet. Dyktige handverkarar har nå gjort alt klart til det store arbeidet som skal skje i september. Dei har flytta vegger og murt nye, lagt fliser og malt der det er planlagt. Med dette vil Tombontsoa jordbruksskule få ein heilt ny mjølkestall og betre mjølking og handsaming av mjølka. Det gamle mjølkeanlegget er frå 80-talet, så det er på tide og skifte det ut. Eit godt mjølkeanlegg er avgjerande for rask og god mjølking, men og med tanke på god jurhelse hos dyra.

Bygging av ny melkestall på Tombontsoa

0

Rolf Moi reiste sammen med sin kone, Anne Marie, til Tombontsoa i slutten av januar for å være sammen med gassiske medarbeidere om bygginga av en ny melkestall i det store fjøset på skolen. Ole Moi reiser også dit i begynnelsen av mars for å delta i dette arbeidet. Et par vegger måtte rives, bærende støtter måtte flyttes og nye vegger mures opp. Planen er å få melkestallen ferdig innen sommeren for å kunne montere melkeanlegget i høst. Dette anlegget ble sendt til Tombontsoa i en container sommeren 2012. Flere dugnadsfolk fra Norge vil være med på monteringa av anlegget, blant annet en installatør som kjenner denne typen anlegg fra sitt arbeid på Jæren. Tombontsoa har også fått penger fra Jordbruksskolenes Venner til en full restaurering av fjøset. Restaureringa skal være ferdig til skolens 50 års jubileum i 2015.

IMG_4210-2    

      

 

 

 

 

 

 

 

   

     Bildet: Rolf Moi sammen med en fornøyd arbeidsgjeng.oa

Opplæring i bruk av okser som trekkdyr

0

Kjell Dale i styret for JV var på dugnad på Tombontsoa sommeren 2012. Han hadde kurs for folk fra Tombontsoa og Fihaonana i temming og bruk av okser som trekkdyr for jordarbeiding og transport. Mekanisering av jordbruket på Madagaskar er ikke kommet særlig langt. De senere år har noen bønder fått traktor eller tohjulstraktor, for pløying og harving av jorda, og til transport. I det store risdyrkingsområdet rundt Lac Alaotra, har de lenge brukt mekanisert drift med traktor for jordarbeiding. For den vanlige bonde ellers er oksetrekkraft det viktigste. Det er ennå mange som spar opp jorda for hånd på de relativt små rismarkene de har, det er det vanligste. Derfor er det viktig at de to skolene lærer elevene opp i å bruke okser som trekkdyr. Så vil traktoren og jordarbeidingsredskaper komme etter hvert. Men de viktige ressurser som gode trekkokser er, bør brukes fullt ut innen mer mekanisering setter sitt preg på dyrkinga utover landet.

291

Demonstrasjon av redskaper brukt av oksene for ansatte og bønder rundt Tombontsoa.

 

205

Hoby roer ned dyret han trener.

 

249

Fra venstre Los, Hery, Hoby og Davida.

 

241

Fra venstre Davida og Los har satt åk på dyret.